ektefelle-partner-utro

Avslør utroskap hos partner og ektefelle

Slik kan du avsløre om mannen eller kona di er utro.

Advarselstegn

Overalt hvor vi ferdes finnes et utall av advarselstegn som konstant minner oss om at vi skal være oppmerksomme på ett eller annet. Det samme gjelder utroskap. Det er en rekke – imidlertid usynlige – advarselstegn som alle kan indikere at det er noe galt. Her viser vi deg hva du skal være oppmerksom på.

Samtidig skal du være oppmerksom på hva din «sjette sans» sier deg – vi er utstyrt med den for at den skal brukes. Hvis du fornemmer at det er noe galt, så er det kanskje ett eller annet som ikke er som det skal være.

Sexlivet

Når sexlivet går i stå er det som regel et tegn på at det er noe galt i parforholdet. Hvis negativt avvik fra normalt sexliv betyr at den ene parten er utro så skulle man tro at en stigning i seksuell aktivitet ikke er et advarselstegn. Slik er det ikke alltid!

Ethvert avvik fra det som for det enkelte paret er normalt, kan ses som et advarselstegn. I starten av en affære, når den ene parten begynner å interessere seg for en annen person, viser det seg ofte at han/hun blir mer seksuelt aktiv hjemme. Derfor skal enhver plutselig stigning i lysten på sex også ses som et advarselstegn.

Når affæren så får et visst omfang vil den seksuelle aktiviteten falle til langt under normalen, eller stoppe helt opp.

For mye tid borte fra hjemmet

For å kunne opprettholde en affære må partneren din nødvendigvis være borte fra deg i lengre tid av gangen. Partneren din kan bruke utallige unnskyldninger; fra overtidsarbeid, besøk hos venner, syke familiemedlemmer, ny sport, trafikkorker, innkjøp osv. Mulighetene er utallige.

Du må bruk sunn fornuft for å vurdere om din partners forklaringer og unnskyldninger er «gode nok».

Uvanlige forretningsreiser eller kursopphold

Forretningsreiser eller kursopphold er perfekte unnskyldningene din utro partner kan bruke, for å være borte fra deg i en eller flere dager, og spesielt netter.

Du har spesielt god grunn til å være på vakt hvis partneren din ringer hjem den siste reisedagen og meddeler at reisen av en eller annen årsak trekker ut og at han/hun er nødt til å ta et par ekstra overnattinger.

Du kan selvfølgelig sjekke riktigheten av den påståtte forretningsreisen eller det påståtte kursoppholdet ved å kontakte din partners firma eller arbeidskolleger. Gjør du det bør du være meget forsiktig, og er det bare den minste sjansen for at partneren din kan få kjennskap til forespørselen din bør du absolutt la være.

Det gjelder for øvrig alltid når du vil søke opplysninger om din partners ferdsel, at du skal velge ut kildene dine med stor omhu. Hører partneren din, via tredje part, at du er mistenksom, vil han/hun straks endre adferd for ikke å bli oppdaget. Og oppgaven din med å avsløre blir mye vanskeligere.

Partneren din forsnakker seg

Partneren din avslører seg kanskje ubevisst ved ofte å snakke om den andre personen, og du fatter umiddelbart ingen mistanke. Dette forsnakkings-fenomenet er mest utpreget i starten av en affære, og ofte før affæren starter opp.

Av menn og kvinner er det kvinnene som har den største tilbøyeligheten til å «fortelle» alt. Når affæren blir mer omfattende så forteller partneren din ikke mer om den andre personen av frykt for å bli oppdaget. Hvis du har havnet i den situasjonen hvor du mistenker partneren eller ektefellen din for å være utro, så tenk tilbake på dengang dere enda snakket godt sammen. Snakket partneren din da mye om en bestemt person, kan det være et spor du bør følge?

Mystiske telefonsamtaler

Tidligere var feiloppringing på fasttelefonen et advarselstegn. I dag har mobiltelefonen og SMS`er stort sett tatt over og er det absolutt foretrukne kommunikasjonsmidlet.

Det er ingen ferdig oppskrift på hva du skal legge merke til. Generelt vil all aktivitet som er utover det normale på din partners mobiltelefon være et advarselstegn. Vi har alle sammen rutiner som vi ubevisst følger, det kan f.eks. være at mobiltelefonen alltid settes til lading på kjøkkenet, at mobiltelefonen har en bestemt ringetone når det kommer en SMS, at vi alltid fører samtaler i andres nærvær osv. osv.

Det som plutselig avviker fra det normale for din partners mobiltelefonrutiner vil være et advarselstegn du kan være oppmerksom på.

Statistikker viser at de aller fleste utro forhold blir oppdaget pga. mistanke gitt av SMS beskjeder.

Utro partner eller ektefelle ønsker å se bra ut

Enhver endring i din partners garderobe bør du tenke over. Den som vil gjøre inntrykk på en annen person gjør alltid litt ekstra ut av seg selv.

Legg til merke hvis partneren din plutselig begynner å kjøpe nye klær ut over det normale. Kanskje i andre butikker enn der hvor partneren din vanligvis handler.

Igjen gjelder det at det som plutselig avviker fra det normale for partneren din, er et advarseltegn du ikke må overse.

Din partners nye interesser og vaner

Har partneren din plutselig fått helt nye interesser eller vaner, kan det stå en person av det andre kjønn bak. Partneren din har kanskje aldri interessert seg for musikk og nå lytter han/hun hele tiden til den samme cd`en.

Uansett hvilke endringer som skjer i din partners interesser og vaner, bør du legge godt merke til dem alle. Uansett hva det enn måtte være.

Naturligvis er det ikke ensbetydende med at partneren din er utro bare fordi han/hun endrer seg litt, men sammenholdt med andre tegn på utroskap bør nye vaner og interesser ikke neglisjeres.

Store humørsvingninger

Store humørsvingninger trenger i seg selv ikke bety at partneren din har en affære. Det kommer an på hvordan og når humørsvingningene kommer til uttrykk.

Kanskje har partneren din aldri lyst til å gjøre noe som helst sammen med deg og familien. Og når dere endelig gjør noe sammen, føles det som om partneren din egentlig ikke gidder. Det er et typisk advarselstegn på at partneren din kan ha andre «interesser»!

Er partneren din glad og velopplagt hver gang han/hun skal på arbeid eller på annen måte være sammen med noen bestemte mennesker, og konstant sur og tverr når han/hun kommer hjem og skal være sammen med deg og familien så er det helt sikkert noe galt.

Trusler

Hvis vi har noe «å falle tilbake på», er bekymringene våre ofte ikke så store. Har du f.eks. fått tilbud om en ny godt betalt jobb befinner du deg i en helt annen posisjon overfor din nåværende sjef, hvis du skal forhandle lønn. Du kan stå hardere på kravene dine og du kan fremføre argumentet at du sier opp hvis kravene dine ikke innvilges. Det kan du fordi du har en annen jobb i bakhånd.

En parallell kan overføres til parforholdet. Hvis partneren din har en elsker eller elskerinne vil han/hun i en diskusjon lett kunne slynge ut at de ikke gidder mer og vil ha skilsmisse. Den typen uttalelser er imidlertid ingen garanti for at partneren din er utro. Men de kan, sammen med andre tegn på utroskap peke i den retningen.

Kommer partneren din nyvasket hjem fra fest

Kommer partneren din nyvasket hjem fra fest er det et meget stort advarselstegn!

Du skal også – istedenfor bare å lete etter tegn fra en annen person som f.eks. leppestift på skjorten eller parfyme fra en annen mann – være oppmerksom på om partneren din kommer usedvanlig ren og nyvasket hjem fra overtidsarbeid eller fest.

I iveren etter å skjule avslørende tegn har partneren din muligens tatt et bad, og du bør være oppmerksom på duft fra såpe og sjampo.

Et annet avslørende tegn er også hvis partneren din, straks etter å ha gått inn i huset kl. 03:00 om natten, tar seg et bad. (Med mindre dette alltid har vært naturlig for ham eller henne.)

Du må her dømme ut fra hvilke rutiner partneren/ektefellen din normalt følger. Ethvert avvik fra de normale rutinene kan være et tegn på utroskap.

helse-mental-ip-wifi-kamera

IP-Kamera, bilder på avveie. Hva nå?

Får man private bilder spredt kan det gå hardt ut over den mentale helsen til offeret. En gang i blant ser man overskrifter som forteller at en eller annen kjendis har tatt noen «uheldige» bilder som er kommet på avveie, og som oftest er unnskyldningen at kjendisenes datamaskiner er blitt hacket. Sannheten i mange av disse tilfellene er nok heller at det i utgangspunktet dreier seg om lemfeldig omgang med sikkerheten, og sannsynligvis alt for lett passord eller kanskje ikke noe i det hele tatt.

Selvfølgelig er det kjedelig når bilder kommer på avveie, spesielt hvis de så også er av en slik karakter at de ikke er tiltenkt offentliggjøring, men som oftest er det kun noen få enkle grep som skal til for å forebygge at dette kan skje, og her som alle andre steder gjelder bedre føre var enn etter snar prinsippet.

Det samme gjelder ved bruk av IP-kameraer. Er de ikke passordbeskyttet eller på annen måte sikret med et trygt passord, vil man før eller siden oppleve at noen forsøker å skaffe seg tilgang til dem, og da kan de være ute etter alt fra å overta kontrollen over dem med kriminelle hensikter eller noen kan være ute etter opptakene.

I de aller fleste tilfellene er ikke dette noen stor katastrofe for dem det gjelder, men ved opptak som viser mennesker skal det av personvernhensyn alltid innhentes tillatelse til offentliggjøring, med mindre opptakene er av offentlig interesse rent pressemessig. Da kan en redaktør velge å offentliggjøre opptak, men med eventuell anonymisering (sladding) eller annen redigering. Privatpersoner har ikke denne muligheten, og er underlagt et betraktelig strengere regelverk enn pressen.

Uansett vil det føles ubehagelig, og til og med føre til depresjon eller andre mentale lidelser, å vite at ens private opptak er på avveie, og er det for eksempel opptak fra overvåking kan det faktisk også være straffbart å ikke ha sikret dem på en slik måte at de vil kunne misbrukes. Er man underlagt konsesjon fra Datatilsynet kan man i tillegg miste denne samtidig som man kan bli erstatningsansvarlig for eventuelle ulemper et potensielt misbruk kan påføre andre.

Typisk oppdager man et eventuelt misbruk ved at noen gjør oppmerksom på at de har sett private opptak på en eller annen nettside, eller man får en henvendelse fra «tyven» som ber om penger for å fjerne dem, eller for å la vær å offentliggjøre dem. Er det opptak gjort med Wifi/IP-kameraet i garasjen er det vel lite aktuelt å gjøre noe med det, men er det opptak fra soverommet kan det fort bli pinlig.

Uansett hva som er filmet eller fotografert, og man oppdager eller mistenker at det er stjålet, bør man likevel anmelde det til politiet. Om ikke annet så for å få det registrert, for hvis politiet på et senere tidspunkt løser en annen tilsvarende sak er det ikke umulig de kan knyttes sammen og det vil få en direkte konsekvens for straffeutmålingen. Det kan også være godt for helsen å få snakket med profesjonelle om det som har skjedd.

Oppdager man egne opptak på norske eller skandinaviske nettsider kan man først og fremst henvende seg til innehaveren av nettsidene. Hvis dette ikke fører frem kan man så henvende seg til leverandøren av serveren, eventuelt domenet. Norid kan være behjelpelig med dette, andre steder i verden kan enten politiet eller Datatilsynet bidra med informasjon om hvor man skal innhente nødvendig informasjon.

fotball-trening

På tide å røre litt på seg- hva med en fotballtur

For det er ikke så mye som skal til. Har jeg hørt da. Dessverre for oss gutta blir det alt for lite trening og mosjon og det merker man jo når sofaen blir stadig mer fristende i takt med alderen og bilringene sniker seg på fortere enn man rekker å følge med. Hvordan det er med dere jentene er jeg ikke sikker på, så denne artikkelen får bli for og om oss gutta.

Det er liksom ikke til å komme fra at tiltakslyst til å trene og mosjonere er stadig på nedadgående for en del av oss. Første januar er dagen hvor vi har de gode intensjonene for å ta oss sammen, og gjerne også bestiller medlemskort på det lokale treningsstudioet. Men det er et faktum at du kommer ikke i bedre form av å kjøpe medlemskap, du må faktisk ta det i bruk også. Og heller ikke er det å se sport på fjernsynet det samme som å mosjonere selv.

Ikke så mye som skal til

Men egentlig er det ikke så mye som skal til. Man trenger ikke å bruke budsjettet på å kjøpe siste skrik i treningstøy og joggesko. Lag deg heller en vane med å gå en halvtimestur hver kveld. I løpet av et par uker vil du merke forskjell.

Eller ta med deg soppkurven, eller bærbøtta, og ta deg en tur i naturen. Mye bøying og tøying når man høster av naturens skattekammer. Eller hva med fotoapparatet og ta fine naturbilder i all slags vær. Det føles godt i ettertid, gir deg bedre kondisjon og du merker ikke en gang at du har gitt kroppen en gave. Men det har du.

Gjenoppliv gamle interesser

For den gang vi var unge så hadde de fleste av oss interesser og hobbyer. Men hverdagens tjas og mas satte stopper for disse en eller gang på reisen. Hvilken hobby det var, kan være så forskjellig, men nevner i fleng, fiske, fotball, orientering, fotografering eller hva det ellers måtte være.

Og nå da vi har blitt eldre hvorfor ikke gjenopplive noen av disse. For du trenger jo ikke nødvendigvis å ta det til samme nivå som den gangen. Ta fotball for eksempel, dersom det var en av dine greier da. Hvorfor ikke samle noen av de gamle gutta og spille litt ball en gang i uka eller to. Bare på gøy. Finne en gresslette og kose seg med en ball et par timer. Kjempegod trening og ikke minst veldig sosialt.

Det sosiale er nemlig også veldig viktig. Bare treffe gutta igjen for litt seriøs juging og historiefortelling. Gå ut og spise litt etter en trening. Fine greier.

Eller hvorfor ikke ta en fotballtur utenlands som belønning for god treningsinnsats gjennom året. Det må da vel være vel fortjent. Og helsa tåler nok det skal du se – psykisk sett er det kanskje en motivasjon å ha en eller to slike turer i året? Og motivasjonen har nok mye mer å si enn hva vi som regel tenker over. Våre to tips til destinasjoner er Spania for de som ønsker litt varmere vær i tillegg, og England for de som har lyst til å se tradisjonsrike klubber barke sammen (og alle har vel dessuten et gammelt favorittlag her?).

sopp-bar-gps

Lønnsom trening

Vi mennesker er ganske snåle. I begynnelsen av januar hvert år så skal vi komme i bedre form. Ingen tvil om det. Pengene vi fikk til jul, fra de som ikke visste helt hva de skulle kjøpe til oss, blir investert i medlemskort på helsestudio, nye joggesko, og treningstøy i freshe farger. Vekten skal ned og kondisjonen opp. Noen som kjenner seg igjen. I hvert fall er det sånn for meg.

Og litt ut i februar gjør jeg opp status. Og en stor overraskelse, når jeg går på vekten, er at det eneste som har blitt lettere er lommeboka. Det er da det går opp for meg at medlemskort på helsestudio ikke gjør meg noe slankere. Man må faktisk ta det i bruk også. Det flotte treningstøyet må også svettes til for å redusere vekt. Nye nederlag i kampen mot kiloene, og nok en gang nyttårsforsetter som ikke ble oppnådd.

For her ligger jo mye av grunnen til at jeg nettopp er rund i fasongen og får høy puls. Jeg hater å trene. Hater å løpe gatelangs med tunga ut av munnen og gjennomsvett. Hater å løfte vekter på treningsstudio. Hater å bytte ut sofatid med treningstid. Og etter hvert som kiloene drar seg på, så er det enda lettere å hate det.

Men så kom ideen. Hva med å finne ut hva jeg liker å gjøre først, og så se hva som kan legges inn i det av mosjon.

Tv-titting og bilturer, neppe.

Men naturen har jeg alltid hatt sansen for når jeg tenker meg om. Mat og matlaging er jeg glad i, fotografering er morsomt.

Plukk sopp og bær

Og kanskje det ikke er en så dum ide. Skogen bugner av sopp og bær på høsten. Hvorfor ikke ta med seg ett spann eller en kurv og rusle litt i skogen. I skogen tilpasser man tempoet selv, og det er mye bøying og tøying når man høster av naturens skattekammer. Frisk luft hjelper på nattesøvnen og skryt når du kommer hjem med kurven full av ferske kantareller er heller ikke å forakte.

Og lite er vel bedre enn stekte kantareller til biffen på lørdagskvelden.  Og etter som formen din stiger så skal du se at størrelsen på fangsten øker også. Kanskje naboene vil kjøpe litt. Krever bare en vekt og litt duft av nystekt sopp i gangen. Og kiloprisen er høy. Plutselig kan mosjoneringen bli lønnsom i tillegg og det ikke bare helsemessig.

Og hvis du har dårlig stedsans, men vil tilbake til samme sted neste år så kan du ta med deg en GPS slik at du kan notere ned posisjonen.

Mange muligheter

Sopp og bær var bare ment som eksempler. For det finnes så mye annet du kan høste der ute i naturen. Jakt og fiske for å bare nevne et par andre ting. Eller ta med fotoapparatet og ta fantastiske bilder. Motivene står i kø. Finn alt du trenger til juledekorasjonen selv. Nyt stillheten og freden mens du kjenner at kondisjonen øker for hver tur.

Faremomenter

Men, selv om naturen er en god kilde til bedre helse, så er det også noen faremomenter der ute. Og jeg vet at mange har litt angst for å møte elg, hoggorm, falle utenfor bergskrenter og alle andre uhell som ikke er noe særlig ok, spesielt ikke når man er alene.

Så noen forholdsregler bør man ta. For eksempel å avtale med familien hvor man har tenkt seg, og når man har tenkt å være hjemme igjen (og ikke minst holde dette). Legg opp turen etter form og helse. Kart og kompass kan også være lurt, eller holde seg i nærheten av merkede løyper. I dag finnes det også hendige GPS-trackere på markedet, som passer for familier, enslige og demente på tur. Dette er såkalte sporings-trackere slik at de hjemme når som helst kan se på et via mobiltelefonen sin hvor du befinner deg. De er ofte også utstyrt med en SOS-knapp som sender en tekstmelding dersom du trenger hjelp.

Uansett, så er det veldig sjelden noe alvorlig skjer når man beveger seg i naturen, bare man bruker sunn fornuft. Så kos deg med naturen og kom i form nesten uten å vite om det.

Løping kan skje både organisert og uorganisert

Høsttid er treningstid

Høsten er i ferd med å synke inn over landet, og grillen og annet sommerutstyr kan settes bort til trærne begynner å blomstre igjen. I år har vi hatt en veldig fin sensommer i Norge, og kanskje har du i den forbindelse lagt på deg et par kilo for mye som du nå ønsker å forbrenne?

Overvekt regnes som en av de mest vanlige folkesykdommene i Norge, men du kan selv ta enkle grep i hverdagen for å unngå å havne i den dystre statistikken. Regnestykket i den forbindelse er således ganske enkelt, det handler om å forbrenne mer kalorier enn du får i deg i løpet av dagen.

Løping og sykling forbrenner kalorier

Overvekt er noe som ofte rammer personer i 30- og 40-årene. Når man først runder 30, reduserer kroppen forbrenningen, og da oppdager man raskt at sene byturer kombinert med en rusletur i ny og ne ikke er nok til å hindre at kroppen eser ut. Det er derfor viktig at du lager en plan og holder deg til denne. Sett gjerne av 2-3 dager i uka hvor du bestemmer deg for å løpe eller sykle en bestemt distanse eller i et bestemt antall minutter. Dette betyr også at du får en mye bedre samvittighet, slik at du kan kose deg med mer avslappende aktiviteter som spill på nettet. Husk også at du kan sykle til jobben. Her oppnår du en trippelgevinst ved at du sparer miljøet og penger, samt kommer deg i bedre form.

Løping kan skje både organisert og uorganisert
Løping kan skje både organisert og uorganisert

Bilde: Gerry Brady

Få med deg venner og kolleger

En faktor som gjør at mange personer faller fra, er at man ikke ønsker å trene alene. Dette kan du enkelt løse ved å spørre venner og kolleger om de har lyst til å opprette en treningsgruppe med deg. Vi kan nesten garantere at du kommer til å bli forbauset over hvor mange som tenker akkurat det samme som deg. Trening er derfor også en utmerket anledning til å bli bedre kjent med kolleger og utvide vennekretsen din. Hvis du ønsker å investere litt penger, kan du også registrere deg hos et treningsstudio. Her har du også anledning til å skaffe deg en personlig trener, som kan gi deg tips om trening og kosthold

Vær nøye med hva du spiser

Her er vi på mange måter ved kjernen til problemene mange opplever i dagens samfunn. Det spises for mye usunn mat som man ikke rekker å forbrenne. Du kan ikke forvente å gå ned i vekt ved å løpe to ganger i uken hvis du ikke legger om kostvanene dine. Kutt ut potetgullet i helgene og spis grønnsaker som snacks. Når du skal til butikken for å kjøpe dem, anbefaler vi at du går, framfor å sette deg i bilen. Hvis du bare må kjøpe snacks så sørg for å veie det på en vekt, og notèr ned vekten på snackset før du spiser det, det blir plutselig mye mindre appetitelig da. Du kommer raskt til å oppdage at kiloene faller av og at helsetilstanden din blir bedre. Dette gjør at du kommer i bedre humør og opplever økt livskvalitet. Disse tingene går nemlig hånd i hånd, men det kreves en viss egeninnsats og tålmodighet fra din side for at resultatet skal bli best mulig.

forkjola

Derfor blir du forkjølet om vinteren

Forkjølet har vel alle vært. Men årsaken til forkjølelse har det lenge vært mange myter rundt. De fleste av oss har fått høre at vi må kle oss godt slik at vi ikke fryser. Da kan vi nemlig bli forkjølte. ”Ta på deg skjerf”! ”Du er altfor tynnkledd!” Men de lærde har vært like uenige om hvorfor vi blir forkjølte, som det finnes kjerringråd og myter for å unngå halsbetennelse. Så hva er sant?

Dett i desa…

Til tross for alle advarslene mot å bli kald og nedkjølt; det er ikke kulda i seg selv som gjør oss forkjølt. Nedkjølingen er riktig nok en medvirkende årsak, men det er virus som gjør oss syke. Kulda gjør på sin side det lettere for viruset å få overtaket.
Viruset som er årsaken til forkjølelsen kommer inn i kroppen gjennom munnen eller nesen. Når vi blir nedkjølt, fører det til mindre antistoffer og immunceller i slimhinnene. Dermed trenger viruset forbi de naturlige ”grensevaktene” våre. I det perspektivet er det derfor viktig å kle seg varmt og godt. Gode ullgensere, et komfortabelt Acne skjerf rundt halsen og en vindtett jakke gjør susen.

De mange mytene

Det er kanskje ikke lett å godta at det ikke er kulda som står bak en kraftig forkjølelse. Forskerne har imidlertid fakta på sin side. Blant annet kan de vise til at mennesker som bor i Alaska eller i andre nordlige strøk, ikke er mer forkjølt enn folk som lever i mildere områder på kloden.

Det er litt av den samme forklaringen som tidligere fantes i områder med sump og fuktig klima. Man trodde det var selve luften som forårsaket malaria. Nå vet vi at det er malariamyggen som lever i det samme klimaet som er synderen.

Det er altså en sammenheng mellom kulde og forkjølelse, men sammenhengen er mer komplisert enn å fortelle barna at de ikke må ”fryse på seg” en forkjølelse eller lungebetennelse.

Kulda stimulerer immunforsvaret vårt

Bekymrede mødre og fedre vil nok bli forferdet om de hører at det beste botemidlet er å gå ut i kulda uten jakke! Men studier viser at å utsette seg for akutt kulde stimulerer immunforsvaret. Dette kommer av at hormonet norepinephrine øker sin produksjon. Hormonet virker som en naturlig bekjemper av forkjølelsesviruset.

En god fjelltur i ny og ne kommer til å forbedre livskvaliteten din dramatisk.

Bevegelse forbedrer livskvaliteten

Sitter du mye stille i hverdagen? Føler du at du mangler overskudd? Da er det kun én ting som hjelper. Komme seg i bevegelse. Ja, vi vet at markedet flommer over av allslags mirakelprodukter som lover å gjøre deg slank, men til syvende og sist er det bare god gammeldags trening som hjelper deg med å komme i bedre form.

Mulighetene og inspirasjonene du kan hente for å komme deg i trening er utallige. Hvis du trenger en dytt for å komme i gang, frister det kanskje å bli medlem på et treningsstudio? Trening kan også være en sosial ting, og det frister kanskje å melde seg på en aktivitet som innebærer sportsspill sammen med andre. Dette kan være alt fra uformelle treninger til mer lagorienterte idretter som håndball, fotball og volleyball. Få derfor med deg noen kolleger eller venner og begynn å bevege dere i dag.

Få mer overskudd i hverdagen

Den fysiske aktiviteten kan grovt deles inn i lett, moderat og høy. Hvis du er fullstendig utrent og ganske enkelt trenger en kickstart i hverdagen, sier det seg selv at du bør begynne med lett trening. Dette innebærer ganske enkelt enhver aktivitet hvor musklene og kroppen brukes, som igjen fører til at energiforbruket og forbrenningen kommer i gang. Dette kan således være en kort gåtur på maks. 30 minutter. Kjører du den korte veien til butikken? Da bør du kanskje vurdere å ta beina fatt neste gang.

Etter et par uker med lett gåing frister det kanskje å ta steget over i de moderates rekker. Ved moderat trening øker pusten og hjertefrekvensen til 65-70 prosent av det maksimale. For å oppnå dette kreves det allikevel en viss egeninnsats. En lett joggetur med intervaller øker garantert forbrenningen, og gjør at du får mer overskudd i hverdagen. Et annet alternativ er å legge ut på fjellturer, noe som både er gratis og en flott opplevelse i den nydelige norske naturen. Vær allikevel sikker på at du har nok krefter til å gjennomføre fjellturen, og sørg for at du går sammen med andre, iallfall i begynnelsen.

En god fjelltur i ny og ne kommer til å forbedre livskvaliteten din dramatisk.
En god fjelltur i ny og ne kommer til å forbedre livskvaliteten din dramatisk.

Bilde: Jeff Turner

Bekjemp folkesykdommene

Det er allment kjent at fysisk aktivitet bekjemper vanlige folkesykdommer som hjerte- karsykdommer, diabetes og kreft. Fysisk aktivitet bidrar blant annet til å redusere blodtrykket, noe som betraktelig reduserer faren for hjerte- og karsykdommer. I dagens sukkerrike samfunn sliter stadig flere voksne personer med diabetes. Hvis du derimot beveger deg en halvtime daglig, reduseres faren med å få sukkersyke med opptil 50 prosent. Det er allikevel viktig at du utvikler gode kostvaner i tillegg, og således unngår produkter med for mye sukker. Kutt derfor ut brusen det meste av uka og drikk mye vann fra springen. Dette er hundre ganger sunnere og i tillegg gratis.

Flere studier har også vist at jevnlig fysisk aktivitet hjelper deg med å unngå livstruende kreftsykdommer i bryst og tarm. Vi anbefaler derfor at du finner fram joggeskoene og kommer deg i aktivitet så raskt som mulig. I tillegg er sommeren her for fullt, og du kan derfor ikke skylde på dårlig vær.

Lykke til!

demens-gps

GPS for demente – ja i Danmark, nei i Norge

Helsedirektoratet i Norge fastslår at tvangstiltak ved hjelp av GPS-tracking ikke er tillatt i forhold til demente, mens i Danmark tillater man nå slik teknologi for å sikre demente.

Helsedirektoratet ble spurt av Fylkesmannen i Aust-Agder om GPS (Global Positioning System) bruk er tillatt etter pasientrettighetslovens paragraf 4 A-4, denne paragrafen hjemler bruk av tvang under særskilte omstendigheter.

Svaret fra Helsedirektoratet ble nei. Bruk av sporings og peilesystemer som GPS omtales ikke direkte i loven. Men Helsedirektoratet tolker den slik at det av personvernhensyn ikke er tillatt å bruke overvåkingsutstyr uten samtykke eller uten en eksplisitt lovhjemmel for det.

Direktoratet påpeker at det ikke tar stilling til bruk av GPS-sporing i tilfeller der den demente pasienten har gitt sitt samtykke til slik overvåkning.

Mens i Danmark er bruken av GPS-utstyr på demente meget utbredt. Lovgivningen her skal nå tilpasses en virkelighet der de fleste kommuner i landet har tatt i bruk slik teknologi.

Ikke tvang, men hjelp

demens-gpsEn politisk prosess er satt igang av den danske velferdsministeren for å få et mer fleksibelt lovverk på dette området. Initiativet kommer fra den danske Alzheimerforeningen (AHF). Bakgrunnen er at flere demente personer i Danmark har gått seg bort og omkommet under tragiske omstendigheter.

Ifølge dagens danske lovgivning er bruken av GPS-tracking fortsatt et tvangstiltak, som må vedtas i det enkelte kommunestyre. Tiltaket for hver pasient skal revurderes hver tredje måned, hvis pasienten selv ikke er i stand til å gi samtykke til fortsatt bruk.

– Vi mener det blir for byråkratisk, når det ikke er nok at de pårørende eller evt. pleiepersonell synes det er passende å montere GPS-utstyr og spore en dement. GPS-utstyr skal oppfattes som en hjelp, ikke som et tvangstiltak man motvillig må godta. Så vi gleder oss over lydhørheten i noen av de politiske partiene, sier direktør i AHF, Nils Peter Nissen.

Alle danske kommuner bruker nå GPS-sporing på demente i noe omfang, ifølge sjefskonsulent i Kommunernes Landsforening, KL ,Tina Jørgensen.

– Vi har lenge gått inn for en lovendring i dette feltet. Loven ligger også på dette området langt etter den teknologiske nyutviklingen, sier Jørgensen.

I debatten i Danmark om omsorgsteknologi blir det ofte framhevet at bruk av GPS og annen sporing eller overvåknong kan bety mye for den enkeltes livskvalitet og verdighet.

sliten-syk-gambler-lite

Hvordan kontrollerer jeg spillingen?

«Den morsomme jenta» er den oversatte tittelen på en kultklassiker fra 1968, med Barbara Streisand i hovedrollen. Hun forelsker seg i en eksentrisk men spilleavhengig mann, som ender opp med å gamble bort både jobben, huset, bilen og ekteskapet deres på toppen av det hele. Men filmen gir oss også et innblikk i hvordan ting har forandret seg gjennom tidene. Når den først ble utgitt var spilleavhengighet nemlig kun ansett som et problem, og noe alle burde klare å løse på egenhånd.

De siste tiårene har det kommet egne psykiatriske diagnoser inn i faglitteraturen for de som lider av spilleavhengighet. Mye av skammen relatert til problemet er borte, hvertfall sammenlignet med tidligere – men det er fortsatt ett «hysj tema» omkring norske middagsbord. Det anslås at ca 100 000 nordmenn har problemer med spilling i en eller annen form, eller står i fare for å få det. Ikke bare er det forbausende høye tall, men det viser også problemer som stikker dypt i samfunnet.

De fleste er likevel ikke avhengige

Vi kjenner følelsen når man vinner. Adrenalinet pumper raskere og det føles som at hodet svever på skuldrene. Det blir nesten som å ta seg en snus, eller kald øl etter lang arbeidsdag. Men vent… er man egentlig spilleavhengig av den grunn?

Svaret er nei, og vi skal forklare akkurat hvorfor. De fleste som spiller pengespill gjør det for underholdningens skyld og håpet om å tjene litt ekstra. Satser man 1 000 kroner på oddsen hos en fotballkamp, er det såklart i håp om at det skal bringe inn en stor gevinst, men det handler også ofte om å teste egne kunnskaper i spill som for eksempel blackjack.

Man kan ikke regnes som spilleavhengig før problemene tar overhånd over livet til spilleren. Vi snakker såklart om de klassiske tingene som tap av hus, bil, hytte, jobb, ekteskap og opparbeidelse av stor gjeld på grunn av spillingen.

Misforstå oss heller ikke, for man kan definitivt være spilleavhengig uten å ha mistet alle disse eiendelene. Grunntanken er likevel at spillingen må skape problemer i livet til spilleren før det kan betegnes som et varseltegn.

Heldigvis finnes det mange effektive måter å unngå spilleavhengighet, og som med alt annet i livet- det gjelder å sette grenser. Her finner du noen tips og triks som hjelper deg kontrollere spillingen fra dag én.

Er du impulsiv?

Impulsive mennesker har en tendens til å ta kjappe beslutninger uten å tenke særlig gjennom innholdet og konsekvensene av det. De er ikke dumme, men som man sier på godt norsk og i forbindelse med gambling så «brenner pengene i lomma», og det blir fort vanskelig å styre seg.

La oss si at du sitter ved blackjack bordet og nettopp har tapt 1 000 kroner til croupieren. Du har igjen 2 000 kroner på hånden og lurer på hva du skal gjøre. En impulsiv spiller vil mest sannsynlig legge hele den gjenværende summen på bordet i håp om å vinne tilbake det tapte. En spiller med bedre kontroll vil heller tenke seg om to ganger, om ikke tre eller fire før han bestemmer seg.

– Hvis du vet at du sliter med impulsivitet, så anbefaler vi deg å ta ut en viss sum med penger hver måned som du tar med til casinoet eller det stedet du spiller hos. Legg igjen bankkortet hjemme, og bruk kun kontanter hele kvelden. For nordmenn flest er det ikke relevant, for det finnes ikke casino i Norge. Reiser man derimot på ferie til utlandet vil de dukke opp som paddehatter omtrent overalt. Vi trenger for eksempel ikke å dra lenger enn til söta bror i øst for å finne roulette, blackjack og alt man måtte trenge, forteller Ingrid Olaussen fra Casinotopplisten.com

Forstå «the gambler’s fallacity»

Hjernen vår er et mesterverk av den sjeldne art, men den kan også trekke logiske slutninger som ikke stemmer med virkeligheten. The gambler’s fallacity er et engelsk utrykk som viser til en kritisk feil som mange gamblere gjør når de spiller. Et klassisk eksempel er den personen som spiller roulette, enten online eller hos et landbasert casino. Svart farge har dukket opp 10 ganger, og personen tenker derfor at rød farge er nødt til å dukke opp igjen snart.

Simulerer vi millioner av roulette spinn over tid vil vi ende opp med ca. 50/50 mellom svart og rød, minus den grønne andelen. Men for 10, 100 eller 1 000 kast for den saks skyld, så har det ingenting å si. Spilleren sier til seg selv at han vil vinne basert på statistikk og logikk, men i realiteten fungerer det ikke. Pass deg så du ikke går i fella! Alle casino har allerede tenkt det samme som deg!

Be nettcasinoet sette en grense for uttak per måned!

Er du glad i å spille online? Da er du ikke alene, for titusenvis av nordmenn legger igjen milliarder hos utenlandske nettcasino hvert bidige år. Da er det heller ikke mulig å sette en grense for kontanter, da man alltid bruker bankkortet sitt for å spille. Og du blir kanskje overrasket over å høre det, men de fleste nettcasino opptrer etisk når det kommer til spillproblematikk.

De fleste online casino tilbyr i dag en pengesperre, hvor du ber om at det ikke trekkes mer penger fra en konto, et kort eller annet betalingsmiddel for en viss periode. Det er måte for deg å regulere din egen spilling. Nettcasinoet vil rett og slett sperre kortet ditt for betaling slik at du ikke spiller bort penger du trenger. Vi anbefaler deg på sterkeste å bruke løsningen hvis du føler at du har et problem eller ønsker å forebygge tap.

Og jada… budsjett må man også ha

sliten-syk-gambler-liteDu hadde sikkert en slitsom tante, onkel eller besteforelder som snakket om dette når du var ung. Viktigheten av å sette opp et budsjett og planlegge inntekter og utgifter i forveien. Å spille casino handler om underholdning, og man skal aldri bruke mer penger enn man har råd til å tape. Men hvor mye har du egentlig råd til å tape? Det er det store spørsmålet.

Du burde sette opp et budsjett fra måned til måned, hvor du inkluderer alle utgiftene dine. Og når vi sier alle, så mener vi ALLE. Legg inn ekstra beløp for uforutsette kostnader, og sett helst penger til side for en ekstra regnværsdag. Har du fortsatt en tusenlapp eller to til overs? Ja, da er det ikke noe problem å kose seg med litt spilling på nett. Men pass deg så du ikke går over grensa.

Handler det fortsatt om å ha det morsomt?

Dette kan virke mer selvinnlysende enn noe annet, men handler det fortsatt om morro? Spiller du for å ha det gøy, eller fordi du trenger penger eller en slags rus fra å se hjulene spinne? Hvordan du føler deg er kjempeviktig, fordi et tidlig tegn på spilleavhengighet kommer fra dette. De som ikke lenger har det morro, men som spiller for å få en slags rusfølelse står i faresonen for å bli avhengige.

Vær helt ærlig med deg selv og spør om du har et problem. Er svaret ja? Da burde du stramme inn på spillingen umiddelbart og gjøre alt du kan for å stoppe.

Religiøst liv

At de kristne skulle følge Kristus har hele tiden vært den viktigste normen for religiøst liv i kristendommen. Dette idealet har vært fulgt opp på mange ulike måter. Det ble ganske tidlig i kristendommens historie skilt ut religiøse eliter som, enten på vegne av eller som forbilder for de andre, skulle ta kristusetterfølgelsen spesielt alvorlig. Disse gruppene ble skilt ut, enten gjennom en egen innvielse (presteskapet) eller ved at den enkelte avga løfter (munker og nonner). Munkene og nonnene skulle gjennom sine løfter forplikte seg til et liv i kristusetterfølgelse. Ett løfte forplikter dem til en lydighet overfor abbeden/abbedissen som svarer til Kristi lydighet overfor Faderen. Et annet løfte forplikter dem til fattigdom, i samsvar med Jesu eiendomsløshet mens han var i verden. Det tredje løftet forplikter dem til en kyskhet som svarer til Kristi kyskhet. Ut fra disse grunnleggende løftene skal de fristilles fra andre krav i verden og virke som en fortropp for kristusetterfølgelse i kirken. ”Kyskhet” blir som oftest forbundet med det å avstå fra seksuell omgang, spesielt utenfor ekteskapet. Uttrykket blir ofte oppfattet som synonymt med jomfruelighet eller avholdenhet fra all seksuell aktivitet.

Kristus ble representert overfor resten av folket av presteskapet og på vegne av folket å utføre de hellige handlingene (liturgien, sakramentene), som brakte kirken nær Kristus og opprettholdt samfunnet med ham. Ved å gjennomgå en opplæring og prestevigselen ble de skolert til denne rollen.

Hver menighet ble ledet av en biskop, som ble assistert av prester og diakoner, i den tidlige kirken. Begrepet “menighet” sikter gjerne til en større gruppe religiøse mennesker. Det kan brukes om et helt trossamfunn med alle dets medlemmer.

Dette kirkelige hierarkiet er bevart i de katolske, ortodokse og anglikanske kirker samt i de lutherske kirkene i Norden. Mens prester og biskoper i katolsk og ortodoks tradisjon er mellommenn, på vegne av kirken, mellom Gud og den enkelte troende, er presten i de protestantiske kirkene først og fremst teolog, dvs. en ekspert på kirkens lære med forkynnelse som viktigste oppgave.

Legfolkets religiøse liv i middelalderen var konsentrert om noen enklere plikter, med nattverds- og botsakramentet i sentrum. I tillegg tok brede lag av folket ofte del i fester og feiringer på lokalt plan. Lokale helgener, lokale prosesjoner og lokale festdager var foranledning for religiøs og kulturell utfoldelse der alle fikk være med. Ved disse anledningene fikk ikke bare de religiøse elitene, men også mange flere komme nær det hellige.

En økt demokratisering av kristusetterfølgelse ble idealet, i løpet av senmiddelalderen. Bredere grupper av folk i Europa prøvde å føre et liv der de selv målbevisst kunne følge Kristus, og spesielt populært ble idealet om å følge Kristus gjennom fattigdom og lidelse. Dette gjaldt ikke bare munke- og nonneordenene, men også andre religiøse grupper. Reformasjonen fulgte opp denne tendensen ved å si nei til skillet mellom en religiøs elite på den ene siden og et alminnelig lekfolk på den andre; idealet for kristusetterfølgelse skal gjelde alle i samme grad.

Norsk-foedeinnovasjon-kan-redde-tusenvis-av-barn

Norsk fødeinnovasjon kan redde tusenvis av barn

Oslo: Laerdal Global Health har laget en hjertefrekvensmåler som kan redde livet til tusenvis av barn under fødsel. Nå er stavangerbedriften nominert til Hedersprisen for god design.

Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) står bak den høythengende prisen som Laerdal Global Health er nominert til sammen med Rokilde sykehjem og møbelprodusenten Vestre. Utdelingen skjer 27. april på Transform 2016 – DOGAs arkitektur- og designdag, som er Norges viktigste møteplass for inspirasjon, nettverksbygging og faglig påfyll.

– Hjertefrekvensmåleren Moyo har potensial til å kunne redusere antall dødfødsler med 40 prosent i ressursfattige deler av verden. Laerdal Global Health løser dermed en global samfunnsutfordring samtidig som de skaper et produkt med en kommersiell forretningsverdi, sier Kia Luise Klavenes, juryens fagekspert på bærekraft.

To millioner dør

Hvert år mister anslagsvis to millioner barn livet i forbindelse med fødsel. 99 prosent av disse dødsfallene skjer i ressursfattige områder. Et norskutviklet fosterlydsapparat som måler hjertefrekvens under fødselen kan bidra til å redde tusenvis av liv.

– Forskning viser oss at fosterlydsovervåking gjennomført etter gjeldende retningslinjer kan redde 30 prosent av de som ellers ville dødd under fødsel, og dessuten redusere antall barn som blir født uten å puste selv med 40 prosent. Vi skjønte at vi her kunne levere en løsning som kunne redde mange liv, sier Tor Inge Garvik, leder for produktutvikling i Laerdal Global Health.

Overarbeidede sykehusansatte

Samtaler med jordmødre ved et sykehus på landsbygda i Tanzania avdekket en rekke behov som det stavangerbaserte selskapet tok med til tegnebordet. Et problem som tidlig ble utpekt var mangel på tid til å følge opp hver pasient, som følge av underbemanning.

– En fødselshjelper kan ofte ha ansvar for opptil 10 fødende kvinner samtidig. Det gjør det vanskelig å identifisere og følge opp risikotilfeller, særlig siden eksisterende utstyr gjerne er upresist, tungvint og tidkrevende å bruke, sier Garvik.

Finner fosterlyd på sekunder

Sammen med søsterselskapet Laerdal Medical har Laerdal Global Health utviklet Moyo, et mer nøyaktig og brukervennlig apparat for å måle hjertefrekvens hos fosteret. Der det med konvensjonelt utstyr kan ta flere minutter å finne fosterets hjertelyd, bruker Moyo bare noen sekunder. Et skjermbilde viser utviklingen i hjertelyd de siste 30 minuttene, og ved avvik fra normalen vil en alarm gå av for å påkalle assistanse.

Magebelte og nakkestropp gjør at mor kan bevege seg fritt med sensoren på seg, og en egen pulsmåler for mor gjør at fødselshjelperen ikke blander sammen mor og barns hjertelyd. Dermed kan mange potensielt fatale inngrep unngås.

Livsviktig brukermedvirkning

Industridesigner Cenk Aytekin i Laerdal Medical gir brukermedvirkning en stor del av æren for at Moyo ble et såpass vellykket produkt.

– Involvering av sluttbrukere, i dette tilfellet fødselshjelpere i Tanzania, er en fantastisk måte å lære på, selv om vi måtte reise 7500 kilometer for å møte dem. Dette er en måte å arbeide på der du prøver og feiler hele tiden, før du til slutt finner den beste løsningen. Jeg mener dette er helt nødvendig for å designe meningsfulle, effektive medisinske løsninger, sier Aytekin.

Moyo ble lansert på senhøsten i fjor, og fikk stor oppmerksomhet på store helsekonferanser som FIGO i Vancouver og Global Maternal Newborn Health i Mexico. Unicef har allerede kjøpt inn og tatt i bruk Moyo i Nepal, og en større forskningsstudie pågår i Tanzania med støtte fra programmet Saving Lives at Birth.

(Pressenytt)

* DOGA-dagen 2016 streames på doga.no fra klokken 09.00 onsdag 27. april. Priser og utmerkelser deles ut på ettermiddagen.

Kontaktpersoner:

* Norsk design- og arkitektursenter, prosjektleder Thea Mehl, mobil 413 09 819

* Norsk design- og arkitektursenter, prosjektkoordinator Ann Kristin Godager, mobil 911 77 879

* Laerdal Global Health, produktutviklingsleder Tor Inge Garvik, mobil 976 84 864

FAKTABOKSER:

Her er de nominerte til Hedersprisen for god design 2016

Hedersprisen for god design er Norges ledende utmerkelse som gis til både bedrifter og designere for innovative designprosjekter. Hensikten er å inspirere næringslivet til å investere i designkompetanse for å øke konkurranseevne og verdiskaping.Juryen nominerer kandidater som utmerker seg spesielt blant årets mottakere av Merket for god design. Blant årets søkere er følgende tre kandidater blitt plukket ut:

Produkt: Moyo – Fetal Heart Rate Monitor
Bedrift: Laerdal Global Health
Design: Laerdal Medical
Kategori: Industridesign

Last ned jurykjennelsen og se video her: http://doga.no/merket/nominerte-til-hedersprisen-for-god-design/moyo-fetal-heart-rate-monitor

Produkt: Trivselsvenn i sykehjem
Bedrift: Rokilde sykehjem
Design: Designit Oslo
Kategori: Tjenestedesign

Last ned jurykjennelsen og se video her: http://doga.no/merket/nominerte-til-hedersprisen-for-god-design/trivselsvenn-i-sykehjem

Produkt: Stripes
Bedrift: Vestre
Design: Lars Tornøe
Kategori: Møbeldesign

Last ned jurykjennelsen og se video her: http://doga.no/merket/nominerte-til-hedersprisen-for-god-design/stripes

Norsk-foedeinnovasjon-kan-redde-tusenvis-av-barn

metalldetektor-scanning-

Er metalldetektorer helseskadelige?

Grunnet terrorister og andre farlige personer har det blitt mer og mer vanlig å bruke metalldetektorer for å scanne mennesker på flyplasser og andre steder hvor mange mennesker samles. De fleste mennesker tenker ikke noe mer over det enn at de blir scannet, men noen mennesker er redde for at det kan få negative helseeffekter å bli scannet av en metalldetektor. (Det er ikke metalldetektorer av den lille hobbytypen vi snakker om nå, men store scannere man går igjennom).

metalldetektor-scanning
Her går mennesker gjennom metalldetektoren for å bli scannet.

Så er metalldetektorer skadelige?
Mengden stråling man får fra en metalldetektor på en flyplass eller lignende er liten sammelignet med bakgrunnsstrålingen man hver dag blir utsatt for bare ved å gå rundt. Den årlige dosen man får er på 3,600 µSv. En banan gir deg 0.098 µSv, og strålingen fra en metalldetektor gir deg .01 µSv. Så man kan si at strålingen er uskadleig, selv om man reiser mye.

Gravide?
Strålingen man får fra slike scannere er mindre enn det man får i det daglige liv. Så ifølge helsemyndigheter er det uskadelig å bli scannet ev en slik maskin. Det er, ifølge myndighetene, ikke fare for at babyflasker, mat, medisiner eller andre ting blir påvirket i en slik grad at det er skadelig. Den eneste gangen en slik scanner kan være farlig er hvis den gravide blir påvirket over lengre tid, så det anbefales ikke å jobbe med slike maskiner hvis man er gravid.

Bruk av pacemaker?
En detektor kan sette i gang en alarm på pacemakeren, men det er den eneste negative effekten man regner med. Før 1998 ble det rapportert ca. 50 hendelser årlig hvor detektoren påvirket en pacemaker, men senere har teknologien utviklet seg. Spør legen din om effekten.

Fortsatt bekymret?
Hvis du absolutt ikke vil bli scannet med en metalldetektor kan du unngå det. Si ifra til vaktpersonalet at du heller ønsker en fysisk sjekk. Da kan personalet sjekke deg manuelt, dvs. ved kroppsvisitasjon.

Falsk sminke kan forårsake helseproblemer

falsk-make-up-1Skjønnhetsbransjen er et yndet sted for mange aktører å prøve å tjene kjappe penger. Med skyhøyt profitt på hvert eneste produkt er det ikke rart at mange griper sjansen og setter opp et eget kosmetikkmerke eller nettbutikk. Og mange lykkes.

For de av oss som har et godt innblikk i bransjen vet man at merkevare og kvalitet er alfa & omega for å lykkes. Det er en grunn til at Nivea, L’Oreal og Yves Rocher har vokst seg så store som de har til tross for at de har en betydelig høyere pris på produktene enn sine konkurrenter.

Nå har det dessverre vokst frem en enorm bransje av falske sminkeprodukter som utgjør en direkte helseskade. Britisk politi har i samarbeid med den engelske tolletaten gått til flere aksjoner mot det de kaller ”farlige skjønnhetsprodukter”. I deres siste aksjon stengte de så mye som 5500 nettbutikker som solgte ikke-sertifisert sminke.

Grunnen til at dette er et problem er ganske enkel: sminken inneholder gift- og avfallsstoffer som er farlige for menneskers helse. Og med ”avfallsstoffer”, så menes nemlig ”avfallsstoffer”. I flere av prøvene ble det funnet menneskelig urin, rotteavføring og det ekstremt farlige giftstoffet Cyanid. Helseeffekten av å få i seg rotte- og menneskeavføring tror jeg de aller fleste er innforstått med.

Cyanid er et stoff som historisk sett primært har blitt brukt som kjemisk våpen i krigføring og som kan forårsake dødsfall. I følge amerikanske helsemyndigheters offisielle nettside (https://www.health.ny.gov/environmental/emergency/chemical_terrorism/cyanide_general.htm) kan også Cyanid være svært skadelig for kroppen i mindre mengder, men faren for dødsfall anslås å være svært liten. Nå er det riktignok et stort mindretall av falske sminkeprodukter som inneholder dette virkestoffet, men du skal i hvert fall være klar over hva du utsetter deg for helsemessig hvis du kjøper falske produkter.

giftig-falsk-make-upEU publiserte en rapport i mars 2015 (https://oami.europa.eu/tunnel-web/secure/webdav/guest/document_library/observatory/resources/research-and-studies/quantification-of-infringement-cosmetics_en.pdf) som viser til at kosmetikkbransjens store aktører taper så mye som 43 milliarder kroner hvert eneste år på falske aktører som selger deres helsefarlige sminke under falskt navn. Det er med andre ord ikke kun forbrukeren som sitter igjen med svarteper og et dårlig resultat etter å ha viket fra de ekte merkevarene.

Her hjemme i Norge har det ikke vært et like stort fokus på falsk sminke. Riktignok er det lettere å kontrollere det ”lille” antallet av nettbutikker som selger sminke til nordmenn, men det er allikevel greit å være påpasselig med hvor man kjøper produktene sine. Kosmetikkportalen har publisert en oversikt over nettbutikker man kan stole på i Norge (http://www.kosmetikkportalen.com/billig-sminke-pa-nett/) og som helt garantert selger ekte sertifisert sminke.

En siste appell: tenk på hvor du kjøper sminken din. Ut over at du står i fare for å bli alvorlig syk av sminkeprodukter vil du også i mange av tilfellene finansiere kriminelle når du velger billige løsninger. Og det å kunne skryte av å bruke et sminkemerke som du egentlig ikke har råd til og på samme tid utsette deg for helserisiko høres vel kanskje ekstra lite smart ut nå som du får det servert svart på hvitt?

50 000 nordmenn lider av spillavhengighet

Spilleavhengighet er tema som stadig får mer fokus her til lands. Et estimat fra 2013 viser at opptil 50.000 nordmenn kan lide av spillegalskap, gruppen unge menn er mest utsatt. Gjennom tidenes løp har det vært gjort en rekke tiltak for å forsøke å få bukt med dette, og det kanskje mest omdiskuterte de siste årene var spilleautomatenes fall. Spilleautomater var et vanlig skue i dagligvarekjeder, sentre, kiosker og bensinstasjoner frem til den 1. juli 2007 i Norge. Automatene var utplassert etter konsesjon og ga en god inntektskilde for både eierne av virksomheten, men ikke minst for humanitære organisasjoner og idrettslag. I 2005 under kontroll av Lotteritilsynet ble det omsatt for 27 milliarder kroner og nettotapet for spillerne var 5,2 milliarder kroner. Utover 1990-tallet økte antallet spilleavhengige og derfor ønsket stadig flere politikere å forby automatene som tilslutt førte til at de ble forbudt.

Nordmenns spiller snart like mye på nett som statlig regulerte spill

Etter spilleautomatenes fall benyttet flere utenlandske spilloperatører muligheten for å tilby spilleautomater på nett. Markedet vokste raskt og med stadig mer aggressiv markedsføring via TV-reklame på «norske» kanaler, som kringkaster fra utlandet. En kunne nå spille Crazy Reels, Mega Joker og Super Nudge, automatene som var fjernet her til lands, i sitt eget hjem. Ikke nok med at automatene var tilgjengelig igjen, tilbakebetalingsprosent var på nærmere 97 % kontra 81 % under Lotteritilsynet. Sider som automatspill.net ble også en del av hverdagen, hvor en finner frem til de beste casinoene og bonusene som de utenlandske kasinoene tilbyr norske spillere. Lotteritilsynet sine prognoser på hva nordmenn bruker på nett var på mellom 11–15 milliarder på spilling på utenlandske spillselskaper (tall fra 2013). Det vil si at 33 % av alle omsetninger på spill i Norge foregår på nett via utenlandske spillselskaper.

Grensesetting på nett

At en stadig større andel av spillomsetningen faller på utenlandske hender, i et uregulert marked, har skapt bekymringer for hva dette har å si for spillavhengighet. Men det som er faktum er at disse casinoene forplikter seg, akkurat på samme måte som Norsk Tipping, til å legge til rette for at du kan begrense din egen tilgang. Ved bruk av minimums innskuddsgrense kan du selv bestemme ditt eget forbruk. Bestemmer du deg for å øke grensen, trer den ikke i kraft før etter en uke. Så føler du deg fristet for å spille mer, får du ikke tilgang til dette umiddelbart. Du kan også stenge ned siden midlertidig hvis du har behov for det.

Norsk Tipping vs nettkasinoene.

De utenlandske spillselskapene har de samme tiltakene mot spilleavhengighet som Norsk Tipping. Grunnet mye høyere gevinster kan flere føle seg fristet til å spille for mer. Det er en økende trend at flere og flere tar til nettet for å gamble. Hovedsaken til det er at spilltilbudet og tilbakebetaling er mye bedre en hva Norsk Tipping kan tilby. Man skulle kanskje tro at dette har bidratt til å øke spillavhengigheten blant nordmenn? Faktisk ikke, en studie som ble publisert av Universitet i Bergen i fjor dokumenterte at økt tilgang til pengespill på nettet ikke har ført til noen økning i spillavhengighet. Det viser at tiltakene som gjøres fungerer.

Lider du av spillegalskap?

Lider du av spilleavhengighet eller kjenner noen som gjør det? Det er viktig å ta kontakt med for eksempel hjelpelinjen.no før problemene eskalerer. Ødelagte familier, depresjoner, underslag og kriminalitet kan bli en indirekte konsekvens som følger av spilleavhengighet. For å få hjelp kan du kontakte noen av nettsidene under.

Økt Helsefokus i Norge

Vi har i de senere årene blitt mye flinkere både i Norge og internasjonalt å tenke helse. Trening, kosthold og tankesett har forandret seg de siste årene. En stadig økende gjennomsnittsalder gjør at vi tenker annerledes og prioritere helse for å få mest mulig ut av et langt liv. Kostholdet har endret seg og vi teller nå karbohydrater, kalorier, fettprosent mens vi blir presentert for lange varedeklarasjoner fra produsentene i matvareindustrien. Vi spiser også mer økologisk mat. Helsekost-butikker som Life dukker stadig opp nye plasser med lovnader om å holde oss friske. Treningssentre sloss om oppmerksomheten vår og stadig flere har fokus på å holde seg i form. Nyere teknologi og mer kompetanse har gjort at vi har større sjanser mot alvorlige sykdommer og en konsekvens av dette er også at vi må tenke nytt innen eldre omsorgen som møter ett økende antall eldre som har behov for assistanse. Et resultat av økende fokus på helse både i Norge og i utlandet, er det økende antallet av helsekonferanser.

Helsekonferanser i vinden

Den stadig økende interessen for helse både i Norge og utlandet har ført til flere og større mangfold av helsekonferanser. Det arrangeres helsekonferanser over hele verden med ulike temaer knyttet til helse. Under finner du noen av de viktigste konferansene som arrangeres i år:

EHMA konferansen, Porto, 14.-16. juni

EHMA konferansen er en årlig begivenhet, som i år finner sted på Universitetet i Porto. Tema for årets konferanse er «Nye metoder av omsorg- gjenoppdaging av helsevesenet». Endringene innenfor helsevesenet har vært betydelig de siste årene og en ny «normal» er i ferd med å etablere seg. Skalaen og kompleksiteten knyttet til disse utfordringene er enorm, og kan ikke løses med å gjøre de samme tingene om igjen. Disse utfordringene vil bli diskutert når verdens ledende eksperter på helse samles i Porto. Ønsker du selv å delta kan du gjøre det ved å registrere deg på nettsiden til EHMA. Kombiner konferansen med opplevelser i Porto, den vakre havnebyen som ligger på vestkysten av Portugal. Her er et besøk til gamlebyen, som står på UNESCO sin verdensarv liste, et absolutt must. Ikke minst er det portugisiske kjøkken en opplevelse, hvor du kan nyte Sangria, og spise Paella og Bacalao.

The European Health Economics Association (EuHEA) konferansen, Hamburg, 13.-16. juli

Hvert annet år organiseres EuHEA konferansen om helse og økonomi. I 2016 avholdes den i Hamburg, som etterfølger Dublin som vertsted. Årets konferanse er lagt til universitetet i Hamburg under temaet «Bli kjent med detaljene – Balansering av kostnader og kvalitet i helsevesenet». Dette er et svært dagsaktuelt tema, og årets konferanse kommer til å samle eksperter på helse fra hele verden. Konferansen har nå åpnet for registrering via EuHEA sine nettsider. Hvis du ikke har vært i Hamburg før vil vi anbefale deg å legge inn tid til å oppleve byen som er en av de største havnebyene i Europa. Hamburg blir ofte referert til som «Venezia i Nord», som skyldes de flotte kanalene og elvene som renner gjennom sentrum av byen. Et av byens kanskje mest berømte landemerker, Reeperbahn er også et must å besøke.

European Public Health (EPH) konferansen, Wien, 9.-12. november

EPH konferansen er i år lagt til Wien, og samler over 1500 eksperter innen helse. Forskere, utdanningsspesialister og representanter fra både nasjonale, internasjonale og europeiske organisasjoner kommer til å delta. Det er 9. gangen konferansen arrangeres, med mål om å bidra til forbedring av det offentlige helsevesen i Europa. Konferansen legger opp til mange debatter, inspirerende foredrag og diskusjoner mellom ekspertene. Med Wien som vertskap får man også muligheten til å oppleve unik arkitektur, og hjemstedet til noen av verdens mest berømte musikere og komponister. For deg som er opptatt av det kulturelle, er det få andre steder enn Wien som har like mye å by på i Europa som det Wien har.

HIMSS 16 konferansen, Las Vegas, 29. februar til 4. mars

Et av årets høydepunkt er HIMSS 16 konferansen og utstillingen som tar for seg IT bruk og systemer i helsesektoren. HIMSS 16 avholdes i Las Vegas 29. februar til 4. mars. Mer en 100 IT-systmer og enheter vil demonstreres og vise samarbeid på tverrfaglig plan innen pleie, akutt og ambulerende helse. Du vil få oppleve hvordan IHE profiler og andre standarder leverer klinisk informasjon til den rette personen til rett tid. Etter demonstrasjonen er det bare å bli sittende i utdanningsteateret for å høre på inspirerende suksess-historier om interoperabilitet. Hovedforedragsholderen er ingen ringere en Michael Dell, styreformann og skaperen av Dell Computers.

HIMSS 16 Konferansen avholdes på det luksuriøse hotellet Venetian i Las Vegas. Hotellet har 4027 rom, 3 badebasseng inne og 2 ute. Du kan nyte en spaopplevelse, benytte deg av deres treningssenter eller innta et måltid i en av deres 20 restauranter. Hotellet er smykket med kunst på veggen og temaet er bygget på Venezia. Her kan du faktisk ta gondol gjennom hotellet. Når du først er i Las Vegas er det verdt å stikke innom kasinoet i første etasje. Her kan du spille poker, Blackjack eller hvis du blir nostalgisk kan du prøve deg på de gamle klassiske spilleautomatene vi hadde før i tiden, og som nå kun finnes på nettsider som crazyreelsonline.com.

HIMSS Europe World of Health IT (WoHIT), Barcelona, 21.-22. November

HIMSS konferansen setter e-helse på dagsordenen. Dette er et fagfelt som har gått gjennom og som fortsatt befinner seg midt i en revolusjon. E-helse kommer til å styre mer og mer av hverdagen til helseinstitusjoner både i Europa og internasjonalt, og under konferansen vil man få muligheten til å lære mer om fagfeltet fra ledende eksperter. Det blir også flere workshops og et interaktivt messeområde som tar deg enda tettere på e-helse. Det er ventet 1500 deltakere på konferansen og registreringen er nå åpen. Barcelona er for øvrig en av de mest populære reisemålene i Europa, så la ikke muligheten gå fra deg med å kombinere konferansen med litt opplevelser. Fra den populære gaten Las Ramblas til førsteklasses restauranter står opplevelsene i kø. Det var her kunstneren Salvador Dali tilbragte mye av tiden sin, og vil du oppleve en av nyere tids største kunstnere kan du se fotballspilleren Lionel Messi spille på det legendariske stadionet Camp Nou.

Tilstander som kan gi deg gratis tannlegebehandling

1. sjelden medisinsk tilstand

2. leppe-kjeve-ganespalte

3. svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrig

4. infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlige medisinske tilstander (organtransplantasjon, ulike krefttilstander, hiv/aids)

5. sykdommer og anomalier i munn og kjeve (tann- og kjevekirurgisk behandling)

6. periodontitt (tannkjøttsykdom)

7. tannutviklingsforstyrrelser (medfødte tilstander)

8. bittanomalier (tannregulering/kjeveortopedi)

9. patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon (alvorlig tannslitasje)

10. hyposalivasjon (munntørrhet)

11. allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer (i munnhule eller på hud)

12. tannskade ved godkjent yrkesskade

13. tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade (fritidsulykker)

14. sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne (tilstand som har vart i mer enn ett år og forårsaket redusert tannhelse)

15. helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven (og ute av stand til å kunne bruke løstsittende protese)

Kilde: Helsedirektoratet

Diabetes type 1 – noen fakta

Skrevet 14. mai 2015

Det er anslått at i underkant av 30.000 nordmenn har diabetes i Norge.

Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt. Kroppens eget forsvarsapparat (immunapparatet) har oppfattet betacellene som fremmedelementer og ødelagt dem.

Behandlingen av type 1-diabetes er krevende. Du må tilføre insulin gjennom sprøyte eller pumpe, gjerne rundt fire til seks ganger daglig. Ved hvert måltid må du bestemme deg for hvor mye insulin du trenger avhengig av hva og hvor mye du spiser, og hvor mye du anstrenger deg fysisk. Tar du feil dose, blir blodsukkeret enten for høyt eller for lavt.

Hvis blodsukkeret blir for lavt, kan du i verste fall bli bevisstløs og få kramper, som i et epileptisk anfall. Som oftest er det nok å spise litt, og vente en halv time på at «følingen» gir seg. I den ventetiden er det vanskelig å jobbe eller gjøre skolearbeid.

Hvis blodsukkeret blir for høyt, føler du deg ofte uvel. Høyt blodsukker over flere år øker risikoen for alvorlige senskader (problemer med øynene, nyrer, nerver, føtter og hjerne og hjerte).

Kilder: Diabetesforbundet og Universitetet i Oslo.

Vaksinasjoner for Gambia

Gambia – Afrika

Malaria og vaksinasjoner Gambia

Det er viktig å ha de riktige vaksinasjonene ved reise til Gambia.

Her finner du reiseinformasjon om hvilke vaksinasjoner en reise til Gambia krever avhengig av, hvor lang tid du er borte.

 

Gambia- Under 4 uker

Ved reise til Gambia Under 4 uker anbefales beskyttelse mot følgende sykdommer

Anbefalte vaksinasjoner Startet
Difteri 1 dag
Gul feber 10 dager
Hepatitis A (smittsom leverbetennelse) 1 uke
HIV – Afrika
Stivkrampe 1 dag
Diaré

V
10 dager
Vaksinasjon startes før avreise:

Gambia – 1 til 5 måneder

Ved reise til Gambia 1 til 5 måneder anbefales beskyttelse mot følgende sykdommer

Anbefalte vaksinasjoner Startet
Difteri 1 dag
Gul feber 10 dager
Hepatitis A (smittsom leverbetennelse) 1 uke
Hepatitis B 3-4 uker
HIV – Afrika
Hjernehinnebetennelse 1 uke
Stivkrampe 1 dag
Diaré

V
3-4 uker
Vaksinasjon startes før avreise:

Gambia – 6 måneder eller lengre

Ved reise til Gambia 6 måneder eller lengre anbefales beskyttelse mot følgende sykdommer

Anbefalte vaksinasjoner Startet
Difteri 1 dag
Tuberkulose 6 uker
Gul feber 10 dager
Hepatitis A (smittsom leverbetennelse) 1 uke
Hepatitis B 3-4 uker
HIV – Afrika
Hjernehinnebetennelse 1 uke
Rabies 4 uker
Stivkrampe 1 dag
Tyfus 1 uke
Diaré

V
6 uker
Vaksinasjon startes før avreise:

Difteri
Difteri er en ondartet halsbetennelse, som smitter gjennom luften fra andre mennesker. Er det ikke vaksinert innen de siste 10 årene, bør det gis en vaksinasjon.
Er man tidligere vaksinert mot difteri, kan man vaksineres helt opp til avreisen.

Tuberkulose
Barn og unge anbefales vaksinasjon, såfremt de ikke tidligere er vaksinerte.
Det gis en injeksjon i huden som gir et lite sår, og vaksinasjonen beskytter ca. 6-8 uker etter at den er gitt.

Gul feber
Gul feber er en alvorlig leverbetennelse, som smitter gjennom myggstikk. Gul feber er et virus, som vaksinasjonen beskytter mot i 10 år.
Land med gul feber kan kreve vaksinasjon mot gul feber. Dette dokumenteres i det gule, internasjonale vaksinasjonskort, og vaksinasjonen skal være gitt senest 10 dager før innreise.

Hepatitis A (smittsom leverbetennelse)

Smittsom leverbetennelse eller hepatitt A smitter gjennom mat og vann. Det finnes to måter å beskytte seg på: 1. Vaksinasjon kan beskytte opp til 1 år etter 1. stikk og i opp til 25 år etter 2. stikk. 2. Gammaglobulin kan beskytte opp til 5 måneder etter et stikk.

Gammaglobulin produseres av blodprodukter, og vaksinasjon bør derfor foretrekkes.
Vaksinasjon beskytter fra det tidspunktet hvor den gis, og kan kombineres med vaksinasjon mot hepatitt B.

Hepatitis B
Hepatitis B smitter gjennom blod, seksuelt og hos små barn gjennom spytt.
Vaksinasjonen består av 2 injeksjoner med ca. 4 ukers mellomrom innen avreisen og en 3. etter 6-12 måneder.
Beskyttelsen er deretter minst 25 år. Kan kombineres med vaksinasjon mot hepatitt A (smittsom leverbetennelse).

HIV – Afrika
Afrika er det kontinentet hvor det er den største utbredelsen av HIV. I gjennomsnitt er ca. 8 % av befolkningen smittet, og i visse risikogrupper, som f.eks. prostituerte, kan opp til 80 % være HIV positive.

Hjernehinnebetennelse
Meningokokk-hjernehinnebetennelse.
Smitte skjer fra menneske til menneske gjennom luften. Vaksinasjon (omfattende A og C typer) skjer med 1 injeksjon som beskytter i 3 år.
I dag bør det brukes en vaksine som dessuten beskytter mot meningokokk type W135.

Rabies
Vaksinasjon består av 3 injeksjoner dag 0, 7 og 28, og skal derfor begynnes på minst 4 uker før avreisen.
Vaksinasjonen beskytter 5 år, dvs. at innen de 5 årene trenger man bare bare 2 såkalte «post-exposure» vaksinasjoner, hvis man blir bitt.

Stivkrampe
Stivkrampe (tetanus) oppstår som komplikasjon til urene sår. Er man vaksinert innen 10 år, trenger man ikke å bli vaksinert ved sårskader under reisen. Vaksinasjonen gis normalt i kombinasjon med difteri vaksine.
Er man tidligere vaksinert mot stivkrampe, kan man vaksineres helt opp til avreisen.

Tyfus
Tyfus er en alvorlig Salmonella infeksjon som overføres gjennom mat og drikkevarer.
Vaksinasjon består av 1 injeksjon som beskytter i 3 år eller 3 kapsler som spises, og beskytter 1 – 5 år alt etter om man utsettes for smitte.
Vaksinasjonen skal være avsluttet ca. 1 uke innen avreisen.

Diaré
Diaré er den hyppigste infeksjonen under en reise. Diaré er vanskelig å forebygge. Reisediaré kan behandles med antibiotika, men det er utbredde problemer med resistens.
Et godt alternativ til behandling av reisediaré med antibitotika er vaksinasjon med Dukoral, som gir en god beskyttelse mot reisediaré, selv om beskyttelsen ikke er fullstendig.

Medisinsk Hudhelse klinikk

Medisinsk Hudhelse klinikk tilbyr klinisk og estetisk hudbehandlinger. Din behandler er sykepleier med spesialisering innen medisinsk estetikk og i tett samarbeid med lege tilbys du hudpleieprogrammer som er langt kraftigere og mer effektive enn det som tilbys i ordinære hudpleiesalonger. Fokuset er først og fremst å oppnå god hudhelse.

Du tilbys veiledning og skreddersydd hudprogram som bidrar til både økt og forbedret hudhelse. Mine verktøy vil være avanserte hudpleieprogram med og uten reseptbelagte ingredienser. Målet er forbedring av ulike hudtilstander som solskadet hud, akne/aknearr, Rosacea, pigmenteringer, og aldrende hud m.m.

Varemerker:

medisinsk-hudhelse-klinikkNeostrata AHA
Green Peel
Dr.Shrammek
Teosyal hyaluronsyre
Vistabell botuliniumtoxid
Excuviance
Asclepion laser
Jet Set Sun

Deres facebookside:
https://www.facebook.com/medisinskhudhelse

Langgata 2
3187 Horten

Åpningstider
man – ons: 09:00 – 16:00
tor: 09:00 – 20:00
fre: 09:00 – 16:00
lør: 10:00 – 16:00

Telefon    954 49 772

Naprapat – Sandefjord helsepark

Naprapati er en manuel medisinsk behandlingsform. Det vil si at behandleren i stor grad bruker hendene for å undersøke og behandle.

Naprapati er en gren innenfor manuel medisin (kiropraktikk), som gjennom helhetstenkning og behandling av muskler og ledd prøver å finne årsaker til smerter. Dette gjøres gennem massasje, triggerpunktsbehandling og manipulasjion.

Mirjam Tørrestad er naprapat og jobber på Sandefjord helsepark.

  • – Massasje
  • – Hodepine
  • – Ryggsmerter
  • – Tennisalbu
  • – Isjas
  • – Nakkesmerter
  • – Vondt i muskler
  • – Kneskade
  • – Prolaps
  • – Lumbago
  • – Hodeverk
  • – Muskelstrekk
  • – Kramper
  • – Treningsverk
Mirjam Tørrestad
mobil: 92898870

Sansepleie.no

Sansepleie.no innebærer både avspenning og aktivitet, for barn og voksen.

Trine Gjestrum Larsen driver Sansepleie og har arbeidet med Rosenmetoden i 12 år og er styremedlem i Norske Rosenterapeuters Forbund.

Trine er godkjent og registrert Rosenterapeut MNRF fra 2003 ved Axelsons Body Work School med Sertifikat fra ”The Rosen Institute” i Berkeley, hvor deler av utdannelsen og etterutdanning har foregått med grunnleggeren av metoden, Marion Rosen, samt godkjent Berøringsterapeut i metoden Taktil ved Dine Sanser, skola for berøring. Dessuten har hun Diplom fra Axelsons Body Work School, Stockholm som Bioenergiterapeut.

trine-sansepleieBesøksadresse: Løkka 4, 3271 Larvik

Kontakt: Trine Gjestrum Larsen

Telefon: 48299239

Mail: trine@sansepleie.no

Malingen i huset kan gi deg allergi

Du kjenner sikkert til dette: Veggene hjemme trenger litt kjærlighet med en pensel og et strøk hvit maling, du suser ned til den nærmeste fargehandelen og kjøper inn 10 liter maling, helst vannbasert.

Men nå viser en ny undersøkelse at du kan få røde flekker i ansikt, på armer og hender, knopper og blærer i ansiktet bare fordi du har vært i et rom malt med vannbasert maling.

Mange av disse malingene er nemlig konservert med det sterkt allergifremkallende stoffet methylisothiazolinone (MI), som sprer seg ut i luften og kan gi deg allergi.

Les om allergisk reaksjon på Nytte.

Forskere har fått en del henvendelser fra personer som har fått kontaktallergi etter de har oppholdt seg i et nymalt rom. Forskere har men sett en tredobling i antallet pasienter med allergi overfor MI på bare to år.

Reaksjon via luften

Glade farger skaper allergi
Glade farger skaper allergi

At spredning av allergifremkallende stoffer kan gi kontaktallergi er en problemstilling man tidligere sjelden opplevde.

Siden man begynte å bruke konserveringsmiddelet MI i blant annet maling i år 2000 ser man plutselig at folk utvikler allergi uten å ha direkte hudkontakt med malingen. Dvs. at den allergiske reaksjonen overfor MI skjer via luften, og det er meget overraskende og bekymrende.

En allergiepidemi er ikke utenkelig! Forskere har undersøkt konsekvensene av å bruke det sterkt allergifremkallende stoffet MI som konserveringsmiddel i vannbasert maling. I mer enn femti prosent av sytten testede malinger fant forskere i undersøkelsene sine at de inneholdt tyve ganger mer enn det som skal til for å gi noen personer allergiske reaksjoner overfor stoffet MI.

Hvis først folk har blitt allergiske overfor MI så skal de både være på vakt hvis det er blitt malt på arbeidsplassen, de må også passe på hudpleieprodukter, vaske- og rengjøringsmidler, lim, hårprodukter og våtservietter, som alle kan være konservert med stoffet, og det gjør altså livet noe vanskeligere.

Aspartam – unngå det for din helses skyld?

I løpet av de siste to tiårene har antallet hjernesvulster økt i flere industrialiserte land, inkludert USA. I denne perioden har National Cancer Institute samlet inn data om svulster fra utvalgte områder som representerer 10 % av den amerikanske befolkningen.

I denne analysen har vi sett nærmere på disse dataene fra 1975 til 1992 og funnet frem til at stigningen i antallet hjernesvulster i USA er skjedd i to distinkte faser: En tidlig, moderat stigning, som muligens avspeiler at man her begynte å få mer en sofistikert diagnostiseringsteknologi til rådighet, og en senere, varig stigning i antallet svulster og spesielt i antallet ondartede svulster.

Sistnevnte kan bare forklares med andre faktorer enn forbedrede diagnostiseringsteknikker. Sammenlignet med andre faktorer, som man mener har forbindelse til hjernesvulster, er det kunstige søtstoffet apartam en sannsynlig forklaring på den stigningen i antallet og vanskelighetsgraden av hjernesvulster, man har kunnet iaktta i de siste årene.

Noen av de vitenskapelige bevisene, som peker ut aspartam som synderen, stammer fra et tidlig dyreforsøk som avslørte et ekstremt høyt antall hjernesvulster blant rotter som fikk aspartam, sammenlignet med en kontrollgruppe, hvor det overhodet ikke forekom hjernesvulster.

Dessuten har man nylig funnet frem til at aspartammolekylet potensielt kan mutere. Med til historien hører også at tidsmessig henger den økte forekomsten av hjernesvulster sammen med at aspartam ble introdusert på det amerikanske mat- og drikkevaremarked noen år i forveien. Vi kan konkludere at det er behov for en revurdering av aspartamens mulige kreftfremkallende virkning.

aspartam
Aspartam

En undersøkelse ville se om det var mulig å fastslå om personer med humørsvingninger var spesielt utsatte for de negative bivirkningen ved aspartam. Selv om forsøksoppsetningen krevde deltakelse av 40 pasienter med unipolær depresjon og et tilsvarende antall kontrollpersoner uten en psykiatrisk historie, ble prosjektet stanset av Institutional Review Board, etter at i alt 13 personer hadde gjennomført det, på grunn av vanskelighetene de depressive pasientene opplevde pga. undersøkelsen.

Forsøket var et kryssingsforsøk, hvor deltakerne fikk enten 30 mg aspartam pr. kg kroppsvekt pr. dag eller placebo i syv dager. På tross av det lave antallet forsøkspersoner var det en betydelig forskjell mellom aspartam og placebo i antallet og omfanget av symptomer for pasienter med tidligere depresjoner, mens det ikke var noen forskjell for personer som ikke tidligere hadde lidd av depresjon. Vi kan konkludere at personer med humørsvingninger er spesielt følsomme overfor dette kunstige søtemiddelet, og bruken for denne typen pasienter bør unngås.

Penicillin – det misbrukte vidundermiddelet

Før penicillinet var lungebetennelse en dødelig sykdom. Halvparten av alle pasienter med lungebetennelse mistet livet på grunn av infeksjonen. I 1920 skyldtes hvert fjerde dødsfall  infeksjonssykdommer som tuberkulose, lungebetennelse og diare.

Men i 1928 fløy en liten soppspore inn vinduet i St. Mary sykehus i London. Den satte seg på en petriskål med stafylokokkbakterier i legen Alexander Flemings laboratorium. Da Fleming var på ferie fikk soppsporen lov til å vokse seg til en muggflekk. Men da han kom tilbake og skulle rydde opp i sine etterlatte bakterieskåler oppdaget han at i en ring omkring muggflekken var bakteriene døde.

Les mer om penicillinens historie her: mirakelet penicillin

En muggsopp
Fleming hadde tidligere forsøkt å finne stoffer som kunne drepe bakterier og han var klar over at her var noe interessant. Han undersøkte soppen nærmere. Det var en muggsopp av typen Penicillium. Den kjenner vi i hverdagen fra mugg på gammelt brød.

Fleming kunne regne ut at soppen hadde et bakteriedrepende stoff, som han døpte penicillin, men det lykkes ham ikke å utvinne stoffet. Han var nødt til å dyrke soppen og så sprøyte en fortynning inn i forsøksdyrene sine. Fleming kunne se at penicillinet ikke skadet dyrene, men han var langt fra å lage en egentlig medisin.

Derfor var oppdagelsen tett på å gå i glemmeboken, men i slutten av 30-årene klarte to andre forskere Howard Florey og Ernst Chain å produsere en liten porsjon rent penicillin.

Penicillin i masseproduktion
Da 2 verdenskrig brøt ut ble penicillinet satt i masseproduksjon. Den nye medisinen kom ut til fronten og reddet tusenvis av allierte soldater fra å dø av infeksjoner fra sårene sine. Noe som i tidligere kriger, hadde drept flere enn krutt og kuler.

Etter krigen gikk forskere og farmasøytisk selskaper på jakt etter muggsopper fra hele verden og testet dem i laboratoriene sine. Mugg fra en amerikansk melon og en sopp fra en kloakk på Sardinia ga de neste penicillintypene. Og fra noen så ekkelt som muggen funnet på apemøkk i Japan laget man en salve til betent hud. Penicillin og alle de andre nye legemidlene fikk fellesbetegnelsen antibiotika, og på 60-tallet hadde man utviklet så mange forskjellige slags antibiotika at man regnet med at infeksjonssykdommenes snart var utryddet. Men slik skulle det ikke gå.

Bakteriene går til motangrep
Bakterier er den eldste livsformen på jorden og i millioner av år har de utviklet seg slik at de kan klare selv de mest ekstreme livsvilkåret. Under normale omstendigheter vil bare en bakterie av en milliard være en mutant – det vil si at det har skjedd en feil i kopieringen av bakteriens arvemateriale når den har delt seg. Men når bakteriene blir stressede så muterer de langt hyppigere. Det har i løpet av bakterienes evolusjon vist seg å være en god strategi, for blant de mange mutantene er det kanskje en ny variant som kan klare de vanskelige livsvilkårene.

Denne eldgamle forsvarsstrategien har bakteriene benyttet som mottrekk til legenes penicillinkurer. Når bakterier blir behandlet med antibiotika muterer de hyppigere og blant mutantene kan det være en enkelt bakterie som overlever. Bakterien er resistent og denne resistente bakterien formerer seg. Sykdommen har fått en ny variant som antibiotika ikke virker på.

Les mer om farene her og her

Resistente mutanter
Det er verre at resistentgenene kan spre seg til andre bakterier. Når bakterier er stressede utveksler de lettere gener med bakterier de bare er fjernt beslektede med. Det tilsvarer at en hest kunne få unger med en katt og på den måten kunne det oppstå en hest som kunne klatre i trær.

Det betyr at hvis en type bakterier utvikler resistens mot penicillin så kan de utveksle de resistente genene med andre bakteriearter.

Og det kan være slik at mutantene er noen misfostere som ikke ville kunne klart seg hvis de var i konkurranse med de andre bakteriene, men det er jo fri bane for dem fordi penicillinet har utryddet alle de ikkeresistente bakteriene.

Tragiske konsekvenser
I de siste 10-15 årene har resistensutviklingen overgått antibiotikaproduksjonen. Det forekommer nå bakterier som er årsak til infeksjoner hos mennesker hvor det ikke finnes et antibiotikum man kan behandle pasientene med. Denne utviklingen har først og fremst årsaken sin i overdrevet forbruk av antibiotika både på sykehus, hos praktiserende leger og i landbruket.

Hvordan lage et lage et HMS-system – enkel veiledning

Dette er de aller viktigste trinnene i utviklingen av et godt system for å følge opp helse, miljø og sikkerhet i bedriften:

  1. Arbeidsgiver har hele ansvaret for HMS og bør ta initiativet til å starte arbeidet, men det er viktig at prosessen skjer i samarbeid med arbeidstakerne. Sett mål for arbeidet med HMS i din bedrift, og skriv ned hvordan bedriften er organisert og hvem som har ansvaret for å følge opp HMS-spørsmålene.
  2. Skaff en oversikt over hvilke lover og forskrifter som er aktuelle for bedriften. Hvilke det er vil avhenge av hva slags arbeid dere utfører i bedriften og hvor risikofylt det er. Kontakt tilsynsmyndighetene hvis du er i tvil.
  3. Skaff oversikt over hvilke sikkerhetsrutiner som allerede finnes i bedriften. Det kan være rutiner for opplæring, brannøvelser, bruk av verneutstyr osv. Disse kan inngå i det interne kontrollsystemet.
  4. Kartlegg bedriften med tanke på risiki. En enkel risikoanalyse kan bestå i stille tre enkle spørsmål: Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å forhindre det? Hvordan kan vi redusere konsekvensene hvis det likevel skulle skje?
  5. Hva slags risiko det er snakk om, vil variere fra bedrift til bedrift. Det kan dreie seg om belastningslidelser, støy, konflikter, kjemikalier, farlige maskiner osv. Kartleggingen gir en oversikt over hva som bør forbedres.
  6. Lag en handlingsplan på bakgrunn av kartleggingen dere har gjort. Planen skal vise hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det og dato det skal være gjort.
  7. Selve gjennomføringen av tiltakene er den viktigste delen av helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet.

I tillegg til den jevnlige oppfølgingen med kartlegginger og tiltak, må bedriften også, minst en gang i året, gjennomgå selve systemet som de har bygget opp og vurdere om det har fungert i praksis eller bør endres.

Hvordan få billig tannlege?

Dersom man har mye gjeldsproblemer så kan et tannlegebesøk virkelig velte hele økonomien. Et tannlegebesøk trenger ikke være så dyrt eller kostbart så lenge man er smart. Her har vi laget noen smarte tips til deg som ønsker å spare penger på tannlege.

  1. 1.       Student-tannlege

Dette er definitivt den billigste måten å få tannbehandling. Ulempen her er at det som oftest tar lang tid å stå på venteliste. Fordelen er at du kun betaler for materialene som brukes i inngrepet. Du finner mer informasjon hos Odontologisk Fakultet.

  1. 2.       HELFO

Dersom du har blitt rammet av noen sykdommer kan du ha krav på støtte fra Helfo til din tannbehandling. Vi anbefaler at du finner en tannlege som er koblet til Helfo slik at du slipper å legge ut for tannbehandlingen. Du kan lese mer om HELFO og tannbehandling her.

  1. 3.       Tannlegebehandling i utlandet

Det kan kanskje virke skummelt å bli behandlet av utenlandske tannleger, men det finnes måter du kan gjøre dette helt trygt på. Det finnes flere klinikker i Norge med filialer i Norge og utlandet. Eksempelvis har Tannlege Budapest klinikk i Oslo og en klinikk i Budapest. Det betyr at du kan ta den kostbare behandlingen i Budapest og ta oppfølging i Norge. Det eneste som er viktig her er at du velger en seriøs aktør.

  1. 4.       Bruk anbudstjenester

Det finnes i dag flere anbudstjenester som du kan bruke for å hente inn det beste tilbudet på tannbehandling. Det kan være et skikkelig godt verktøy for å innhente å få den beste prisen på tannbehandling. Det vi gjør oppmerksom på er at du ikke bare må se på pris, men også se på referanser og tilbakemeldinger.

Det er også en kjent sak at veldig mange tannleger opererer med flere forskjellige priser og at de kan variere mye. Har du vært på kontroll hos en så er det ingenting i veien for å ta en kontroll hos en annen tannlege eller få et prisanslag hos en annen tannlege for å se om det er noen endringer.

Lasik / laser – alt du trenger å vite

Skrevet på nettet om Lasik:

LASIK kan være løsningen for deg som driver med ekstremsport. 6 klatrere som var LASIK-behandlet testet hva synet var godt for på drøyt 8800 meter i Himalaya.
http://www.lasik.no/

Løsningen er Lasik (laseroperasjon for øye). For dyrt sier du, det koster for mye?
(prislapp i Norge.. kr. 30.000,-). Ematour tilbyr deg nå en slik operasjon for bare…, (hold deg fast…) litt mer en halvparten av norsk pris, og det hos et av verdens fremste hospital for lasik og øye forskning i Istanbul. Ikke nok med det, reise og opphold på 5 stjerners hotell er faktisk inkludert. Er det mulig, tenker du? Svaret er JA.
http://www.i-partner.no/info/778/lasik—laseroperasjon-oeye

Refraktiv kirurgi er kirurgi av brytningsfeil d.v.s nærsynthet, langsynthet, og skjeve hornhinner. Vi benytter siste generasjons laser (Alcon Ladarvision 4000) til behandling av brytningsfeil (PRK, LASIK, LASEK). Den er på flere områder andre lasere helt overlegen.
LASEK (”laser-assisted subepitheial keratomileusis)
Dette er en ny teknikk som tar sikte på å kombinere de beste egenskaper ved PRK og LASIK. Overflatelaget (epitelet) av hornhinnen bløtgjøres med en svak spritløsning slik at dette kan skyves til siden som et flak hvoretter man laserbehandler på samme måte som ved PRK. Deretter legges epitelflaket på plass igjen. Fordelen er at man slipper å lage en lapp som ved LASIK samtidig som pasientene har mindre smerter den første tiden etter operasjonen sammenlignet med PRK. Det kan også se ut som om tendensen til ”haze” (se senere) er mindre enn ved PRK.
PRK/LASEK versus LASIK
Som nevnt er selve laser behandlingen den samme ved alle teknikker, men ved LASIK begynner behandlingen i et dypere nivå i hornhinnen. Ettersom hornhinnens ytterste lag (epitelet) er uskadd unngår man ved LASIK den smerten som er vanlig de første 2-3 dager etter PRK og mindre grad etter LASEK. Med LASIK kan man behandle større brytningsfeil med større treffsikkerhet enn ved PRK/LASEK og med vesentlig mindre risiko for ”haze” (uklare arrforandringer i det behandlede området av hornhinnen). Synsrehabiliteringen skjer også vesentlig raskere og stabiliseres mye tidligere. Ulempen med LASIK er imidlertid at den krever en tykkere hornhinne enn PRK da hornhinnelappen ikke kan forventes å bidra mye til hornhinnens biomekaniske styrke. I tillegg vil lappens størrelse kunne begrense størrelsen på sonen som laserbehandles.
For lave/moderate brytningsfeil er langtidsresultatene minst like gode for PRK/LASEK som for LASIK.
http://www.eyecenter.net/behandling/behandlinger.html

Generelt kan en dele laserbehandling av brytningsfeil inn i 2 hovedgrupper, dybdebehandling eller overflatebehandling.
Ved en dybdebehandling eller LASIK(Laser In-Situ Keratomileusis) omformes hornhinnen under en lapp av hornhinnevev. Ved en overflatebehandling (PRK, Epi-LASIK, eller LASEK) skjer denne omformingen på hornhinnens overflate.
Ved begge metoder kan skreddersydd laserbehandling (Custom Cornea) benyttes.
Ved vår klinikk benyttes LASIK og overflatebehandling omtrent like ofte. Mange pasienter foretrekker LASIK grunnet rask synsbedring, men både PRK og Epi-LASIK gir minst like gode langtidsresultat.
Er du kandidat for laserbehandling?
Personer med nærynthet opp til -7, langsynthet opp til +6 og skjeve hornhinner opp til -6 er som regel gode kandidater for LASIK, Epi-LASIK eller PRK. Ved synsfeil over dette vil vi anbefale ICL som et meget godt alternativ. Etter en grundig forundersøkelse tar vi endelig stilling til hvilken metode som egner seg best for dine øyne.
http://www.ifocus.no/?page_id=12

Ved PRK behandler man overflaten av hornhinnen. Først fjernes det øverste hornhinnelaget (epitelet) ved hjelp av børste (PRK) eller spesialinstrument (Epi-LASIK). Laserbehandlingen er lik som ved LASIK. Etter behandlingen legges en kontaktlinse på, denne skal ligge på øyet i ca 4 dager og virke beskyttende og lindrende de første dagene. Det løsnede cellelaget erstattes gradvis av nye celler, dette tar 3-5 dager.
Epi-LASIK er ny variant av PRK hvor epitelet blir løsnet ved hjelp av separator. Epitelet vil så bli lagt tibake på plass etter laserbehandlingen. Dette virker beskyttende i tilhelningsfasen, og nyere studier viser at man kan oppnå raskere tilhelning og mindre ubehag. Epi-LASIK er idag standard overflatebehandling hos oss.
Etter operasjonen
De to første døgnene vil du oppleve moderat ubehag i form av lysømfindtlighet. Det er i denne perioden svært viktig at man unngår lyspåvirkning. Vi anbefaler derfor at du oppholder deg i et mørkt rom med solbriller på disse dagene. Jo mindre du utsetter øynene for lys de neste dagene jo bedre er det. Du kan forvente tåkesyn av varierende grad de første dagene, men dette bedrer seg raskt.
Hvorfor overflatebehandling?
Hovedfordelen ved Epi-LASIK fremfor LASIK er at man kun behandler overflaten, dermed er muligeten for komplikasjoner mindre. Presisjonen er meget høy ved lave synsfeil og vi foretrekker Epi-LASIK spesiellt ved langsynthet.
http://www.privatsykehuset.no/index.cfm?id=99416

Komplikasjoner som bare gjelder LASIK
* Epitelinnvekst (epitelceller gror på undersiden av lappen)
* Foldedannelse i lappen
* En steril betennelsesreaksjon under lappen (ikke forårsaket av mikroorganismer)
* Tap eller skade av lappen under eller etter behandlingen
* Desentrering av lappen
* Hornhinnesår i forbindelse med en betennelse forårsaket av en mikroorganisme
* Ektasi (progressiv fortynning av hornhinnen)
* Netthinneavløsning kan bli fremprovosert hos de som er spesielt disponert
http://www.synslaser.no/lasik/cms/37

LASIK, som er akronym for LAserassistert in Situ Keratomileusis, er et kirurgisk inngrep på øyets hornhinne for å korrigere synsfeil. Inngrepet utføres ved hjelp av en såkalt excimer laser. Ved hjelp av denne fjerner oftalmologen et ytterst tynt lag av vev fra hornhinnen, typisk noen titalls mikrometer tykt, slik at krummingen på hornhinnen endres. Målet med operasjonen er at pasienten skal oppnå godt syn uten å måtte bruke briller eller kontaktlinser. Denne metoden for synskorrigerende kirurgi foretrekkes ofte fremfor tidligere metoder som PRK og LASEK, ettersom den medfører mindre ubehag for pasienten og en langt raskere rekonvalesens.
http://no.wikipedia.org/wiki/LASIK

Synskorrigering med hjelp av laser (LASIK – Laser In-situ Keratomileusis)
Noen synes det høres litt «skummelt» ut å gjøre slike ting i utlandet. Derfor er det en fordel for deg å vite at du ikke behøver å bestemme deg for noe på forhånd. For de som er interesserte ordner vi gjerne et uforpliktende besøk til klinikken slik at du kan snakke med staben og få et inntrykk av hva det hele dreier seg om. Du vil også få en sjekk av dine øyne slik at de kan vurdere om en operasjon er anbefalt eller ikke. Flere norske øyeleger som har studert noen av våre gjester etter et LASIK-basert inngrep i Phuket har uttrykt stor tilfredshet med resultatet.
http://www.phuketferie.no/Menyvalg/LASIK.htm

Lasik er er den minst kompliserte øyelaserbehandlingen, og er egnet for de aller fleste. Helningstiden er kort – allerede dagen etter har de fleste godt syn og kan jobbe eller kjøre bil. Memira utfører tusenvis av LASIK-operasjoner hvert år.
Denne metoden kombinerer kirurgi og laserbehandling og er en videreutvikling av PRK/LASEK-metoden. Metoden ble lansert i 1995 og er utvilsomt den mest benyttede kirurgiske metoden for behandling av synsfeil. Det gjøres mer enn 1 million behandlinger pr år.
Ved LASIK lages først en «hengslet» lapp ytterst i hornhinnen. Denne hornhinnelappen løftes til side som et lokk. Instrumentet som lager lappen kan gjøre at du kjenner et svakt press mot øyet og synet blir dårlig i ca 10-15 sekunder. Resten av prosedyren er uten ubehag.
http://www.memira.no/memira/entrypage.aspx?t=lasik&containerid=
24049&parentid=5004&objectid=12778&guid=1&lnodeid=9&pageid=5002

Jeg har ikke egen erfaring fra dette, men det finnes utallige sider på nettet som forteller om farene ved nettopp lasik.
Søk selv på google: «Dangers of LASIK»
Det var veldig hyggelig å høre. Hvilken avdeling var du på? Jeg har selv tatt operasjon der for et år sida, på Dunya Goz avd. Atakoy, og er veldig fornøyd med behandling og oppfølging. Jeg tok da litt avansert teknikk kalt Intra-Lasik, litt annen metode enn vanlig lasik.
http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=747034

Er det noen begrensinger i alder?
Du har lov til å ta foreta frivillige operasjoner fra du er 18 år. Minst like viktig er at de fleste har ustabil brillestyrke før denne tiden og må evt utsette behandlingen til brillestyrken er stabil.
Har du hatt endringer i brille- eller linsestyrke de siste årene?
Brillestyrken bør være stabil før man blir behandlet med LASIK. Hvis styrken ikke er stabil risikerer man endringer i styrken også etter LASIK. Når synet er stabilt er individuelt ut fra alder og type synsfeil.
Gjør det vondt?
Selve behandlingen er smertefri fordi du får bedøvende øyedråper. Noen kjenner et mildt press på og rundt øyet (LASIK). Noen opplever en følelse av rusk i øyet og rennende øyne noen timer etter behandlingen. Dette er ikke noe å uroe seg for, og på ettermiddagen samme dag er de aller fleste helt symptomfrie etter LASIK. Ved PRK har enkelte behov for å bruke noe smertestillende i dagene etter. Husk også at alle får tilbud om en beroligende tablett før operasjonen.
Når kan jeg begynne på jobb igjen?
De fleste er på jobb dagen etter behandlingsdagen. Litt avhengig av yrke er det noen som bør være borte fra jobb noen dager. Dette gjelder yrker hvor du er eksponert for infeksjonsrisiko.
Er du gravid eller ammende, har sukkersyke eller bindevevssykdommer?
Gravide og ammende har hormonendringer/svingninger som gjør at LASIK må utsettes til 3 mnd etter siste amming. Ved sukkersyke og bindevevsykdommer kan kroppens evne til å lege seg selv reduseres og LASIK anbefales ikke. Det samme er det med visse medikamenter mot autoimune sykdommer.
http://www.synskirurgi.no/nosy/EntryPage.aspx?guid=1&ObjectID=10368&PageID=5004

Kan begge øynene behandles samme dag?
Vanligvis behandles et øye av gangen. Man venter helst til synet på det første øyet er såpass bra at man kan klare de daglige gjøremål med dette. Vanligvis går det mellom 1 – 3 mndr. mellom de to øynene. Ved LASIK kan man vanligvis om man ønsker det operer begge øyne samme dag.
Hva er LASIK?
LASIK er en metode der man bruker et spesielt kirurgisk instrument til å lage et tynt hengslet lokk av hornhinnens overflate. Dette lokket bretter man til side før man gjør en vanlig laserbehandling, deretter brettes lokket tilbake. Fordelen med LASIK er at man får raskere et klart syn, smerter etter operasjonen er ikke vanlig, mindre sjanse for uklar hornhinne etter operasjonen (haze). Ulempene er at det er et teknisk mer komplisert inngrep enn PRK. Lokket gror ikke helt fast før det har gått ca. et år.
Hornhinnen vil kunne bli noe mer utsatt for skade i forbindelse med slag eller støt mot øyet. Etter 3 måneder er det ingen forskjell i den synsforbedringen man oppnår enten man opereres med LASIK eller PRK.
http://www.klartsyn.no/bodo/svar.html

Selve behandlingen(LASIK):
LASIK er en metode der man bruker et spesielt kirurgisk instrument til å lage et tynt hengslet lokk av hornhinnens overflate. Dette lokket bretter man til side før man gjør en vanlig laserbehandling, deretter brettes lokket tilbake. Fordelen med LASIK er at man får raskere et klart syn, smerter etter operasjonen er ikke vanlig, mindre sjanse for uklar hornhinne etter operasjonen (haze). Ulempene er at det er et teknisk litt mer komplisert inngrep enn PRK. Lokket gror ikke helt fast før det har gått ca. et år.
Hornhinnen vil derfor kunne bli noe mer utsatt for skade i forbindelse med slag eller støt mot øyet.
Etter behandlingen(LASIK):
De fleste merker ingen smerter hverken under eller etter behandlingen. Vanligvis ser man ganske klart allerede dagen etter operasjonen, man kan derfor ta det andre øyet etter kort tid. Om man ønsker det kan begge øyer behandles samme dag. Dersom man ikke oppnår tilfredstillende resultat med en gang kan det være nødvendigg med en «finpussing» med laseren etter noe måneder. Øyedråper brukes kun i en uke etter behandlingen. De fleste kan utføre sine vanlige gjøremål dagen etter behandligen.
http://klartsyn.no/bodo/behandl.html

Jeg har nettopp operert med LASIK (PRK) overflatebehandling. Kan ikke si noe om langtidseffekten siden det bare er 3 dager siden jeg opererte, går nå med beskyttelseslinser, ser skarpt men noe tåkete, pga linsen og fordi det tar litt tid før hornhinna gror ordentlig. Smertene dagene etterpå er minimale, og man får smertestillende dråper og tabletter.
Vil anbefale dem som har planer om å operere å ta LASIK (PRK) og ikke LASEK.
De fleste går nå mer og mer over til denne gamle metoden fordi man har funnet ut at langtidseffekten av LASIK er usikker. Det viser seg at den hornhinnelappen man kutter av og setter på igjen (ved LASIK) aldri gror helt fast igjen. Det betyr at om øyet får hard behandling senere i livet (f.eks. endret trykk i øyet eller slag mot det) så kan denne lappen løsne igjen. Risikoen for komplikasjoner er også litt større ved LASIK.
Jeg mener at den ekstra tiden det tar før synet stabiliserer seg veier opp for minsket risiko ved LASEK/PRK.
Det er mulig at noen klinikker ikke opplyser om dette fordi de tjener lit mer på LASIK (noen har også samme pris på begge typene).
http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=189543

Hva er Lasik
Lasik (Laser in Situ Keratomileusis ) er en den mest sikre og presise metoden for behandling av:
· nærsynthet ( myopia ) ned til -14
· langsynthet ( hyperopia ) opptil +6
· skjeve hornhinner (astigmatisme) mellom -6 og +6
· eller en kombinasjon av disse.
Hva er Wavefront?
Wavefront er en videreutvikling av LASIK og en skreddersydd behandling for pasienten. Målet er å øke kvaliteten på resultatet. 1 av 10 pasienter er ikke egnet for standard Lasik-behandling med mikrokertaome, enten pga for tynn/tykk hornhinnevev eller for store avvik i synsstyrke på venstre og høyre øyet. Wavefront- Computeren finpolerer snittflaten, slik at man unngår ujevn refleksjon av lys. Vitenskapelig sett gir wavefront et bedre nattsyn enn standard LASIK
http://lasiksyn.no/hva.html

Hvorfor LASIK i Tyrkia ?
Flere titusener europeere reiser til Tyrkia for LASIK- operasjon. Årsaken til dette er:
· Kirurgenes høye kompetanse og brede erfaring innefor LASIK-teknologi .
· Klinikkene har det nyeste og beste utstyret.
· Mulighet til å kombinere ferie og operasjon.
· Prisen er ca 50% lavere enn i Norge.
Hvor lenge har LASIK eksistert ?
LASIK- teknologien har eksistert siden 1988. Dette er en godkjent og anerkjent metode som blir brukt verden over. Mer enn 8 millioner mennesker har fått normalt syn gjennom denne metoden.
http://www.lasiksyn.no/faq.html

Generelt kan en dele laserbehandling av brytningsfeil inn i 2 hovedgrupper, dybdebehandling eller overflatebehandling.
Ved en dybdebehandling eller LASIK(Laser In-Situ Keratomileusis) omformes hornhinnen under en lapp av hornhinnevev. Ved en overflatebehandling (PRK, Epi-LASIK, eller LASEK) skjer denne omformingen på hornhinnens overflate.
Ved begge metoder kan skreddersydd laserbehandling (Custom Cornea) benyttes.
Ved vår klinikk benyttes LASIK og overflatebehandling omtrent like ofte. Mange pasienter foretrekker LASIK grunnet rask synsbedring, men både PRK og Epi-LASIK gir minst like gode langtidsresultat.
Er du kandidat for laserbehandling?
Personer med nærynthet opp til -7, langsynthet opp til +6 og skjeve hornhinner opp til -6 er som regel gode kandidater for LASIK, Epi-LASIK eller PRK. Ved synsfeil over dette vil vi anbefale ICL som et meget godt alternativ. Etter en grundig forundersøkelse tar vi endelig stilling til hvilken metode som egner seg best for dine øyne.
http://www.privatsykehuset.no/index.cfm?id=97719

Hvilken teknikk er så best – LASIK eller PRK/LASEK?
For små brytningsfeil er resultatene som oppnås ved de to teknikkene likeverdige men synsrehabiliteringen skjer raskere hos de som er behandlet med LASIK. De pasientene som har vært operert med PRK på et øye og med LASIK på det andre pleier stort sett foretrekke LASIK. Den lett økte risikoen ved LASIK synes klart å oppveies av mindre postoperativ smerte og raskere synsrehabilitering. Ved store brytningsfeil er LASIK bedre enn PRK, dette begrunnet i klart større synsstabilitet og mindre risiko for reflekser og blendingsplager. LASEK som teknikk er relativt ny slik at resultatene ved behandling av større brytningsfeil fortsatt er noe usikre. Vi vil anbefale deg den metoden vi mener egner seg for deg og dine øyne – dette avgjøres ved forundersøkelsen.
LASIK: Her brukes et kirurgisk presisjonsinstrument som kalles et mikrokeratom til å løsne et tynt hengslet lokk i hornhinnen. Lokket legges så til side og den samme laseren som brukes til PRK brukes også her til å endre hornhinnens brytningsevne. Når selve laserbehandlingen er fullført lukkes såret ved å legge hornhinnelokket tilbake igjen. I løpet av kort tid suges lokket fast.
Hvor mye hornhinnevev som fjernes kalkuleres ut fra din brytningsfeil – jo større denne er, jo mer hornhinnevev vil måtte fjernes. Hornhinnenetykkelse og pupillestørrelsen er avgjørende for hvor stor brytningsfeil som kan behandles med disse 2 teknikkene. Vi legger inn en god sikkerhetsmargin for å kunne unngå en utilsiktet fortynning av hornhinnen.
Selve laserbehandlingen er den samme i de to anvendte teknikker, men ved LASIK begynner behandlingen i et dypere nivå i hornhinnen. Ettersom hornhinnens ytterste lag (epithelet) er uskadd unngår du ved LASIK den smerten som er vanlig de første 2-3 dager hos PRK pasienter. Med LASIK kan vi behandle større brytningsfeil med større treffsikkerhet enn ved PRK. Synsrehabiliteringen skjer raskere.
Refraktiv kirurgi er som all annen kirurgi , ikke komplikasjonsfri – dog er risikoen svært lav.
Den peroperative risikoen er noe høyere for LASIK en for PRK – dette skyldes at LASIK er en teknisk mer krevende teknikk.
http://www.abc-sk.no/refraktiv-laserkirurgi.72761.no.html

Trondheim Øyelegesenter bruker to laserbehandlingsmetoder: LASIK og Zyoptix.
LASIK er den vanligste metoden for laserkorreksjon av synsfeil over hele verden.
Med Zyoptix blir laserbehandlingen i tillegg «skreddersydd» for akkurat ditt øye.
Her kan du lese mer om de to lasermetodene. Du får også vite hvorfor vi mener LASIK og Zyoptix er bedre metoder enn «eldre» metoder.
http://www.brillefri.no/brillefri/brillefri.asp?id=3

LASIK er for tiden den mest brukte behandlingsformen. En motorisert presisjonshøvel lager et tynt horisontalt snitt i hornhinnen. Den ytterste delen av snittet løftes opp og legges til side. Laserbehandlingen gjøres så i underliggende vev. Til slutt legges det løse lokket på plass over behandlingsområdet. Operasjonen gir vanligvis ikke smerter. Synet normaliserer seg raskt, og begge øynene kan behandles samme dag.
http://www.oyelaserklinikken.no/cms/publish/page2.shtml

LASIK
Lasik er en metode der man bruker et spesielt kirurgisk instrument til å lage et tynt hengslet lokk av hornhinnens overflate. Dette lokket bretter man til side før man gjør en vanlig laserbehandling, deretter brettes lokket tilbake. Fordelen med LASIK er at man får raskere et klart syn
PRK
Laserbehandling etter PRK metoden innebærer intet inngrep inne i selve øyet. Alt som gjøres er å «polere» bort noen 1000-dels millimeter av hornhinnens ytterste lag. Da behandles først det ene øyet, noen måneder senere tas det andre. Denne metoden brukes på små brytningsfeil og er billigere enn de andre, men mer smertefull. På verdensbasis har nærmere en million øyne blitt behandlet etter PRK metoden.
http://www.hansson.oslo.no/index.php?module=2&prs=
pn%7C20%7Clang%7Cno&idm=15&lang=no

BESKRIVELSE AV LASIK
Ved LASIK benyttes en mikrohøvel(keratom) til å lage en 0,15mm
tykk flapp i hornhinnen. Denne flappen legges til side før selve
laserstrålen virker på øyets overflate i mellom 20-60 sekunder.
Flappen blir så lagt tilbake på plass. Den vil gro fast av seg selv.
Ved lasik opplever pasientene lite ubehag. Selve operasjonen er
helt smertefri. (Der benyttes ingen sprøyter) En forutsetning for
at metoden kan benyttes, er at hornhinnen ikke er for tynn.
En liten risiko ved lasik er at dersom horhinnen blir for tynn kan trykket i øyet forårsake utbuling på hornhinnen. Såkalt keratokonus. Dette skjer imidlertid meget skjeldent (Promille).
BESKRIVELSE AV LASEK:
Ved LASEK benyttes ingen mikrohøvel (keratom). Det ytterste
cellelaget i hornhinnen blir løsnet og skjøvet tilside. Laserstrålen
virker på samme måte som ved lasik. Epitellaget som ble løsnet
blir så lagt tilbake på plass. En linse legges på som beskyttelse.
Denne linsen blir fjernet av optiker eller øyelege 4-5 dager etter
behandlingen.
http://www.klartsynstavanger.no/index.cfm?id=127467

En vanlig bivirkning til refraktiv kirurgi er plagsomme reflekser fra lys i mørke (stjerneeksplosjon og/eller halo). Dette er meget vanligere ved den tidligste korreksjonsmetode med laser (PRK) enn med LASIK, og det sees hyppigst ved høye korreksjoner. I et LASIK-materiale hvor den gjennomsnittlige korreksjon var -10 D angav 8,8 % problemer med kjøring i mørke (4). Til tross for dette rapporterte 97,9 % av pasientene at de var fornøyd med resultatet av operasjonene.
Hyppigst ses problemer med tårefilmen. Det skjer i større eller mindre grad hos opptil halvparten av pasientene. Vanligvis er dette mildt og forbigående, og varer fra noen dager til noen få uker. Tilstanden behandles med hyppig inndrypping av tåresubstitutt. Hos enkelte (ca. 1 %) er tilstanden svært plagsom og kan vare i måneder. I de verste tilfeller i 6 – 12 måneder (6). En sjelden gang kan det bli nødvendig å legge en plugg i tårekanalen. Synet kan være redusert og varierende gjennom døgnet, og fra dag til dag. Tilstanden kalles LASIK-indusert nevrotrofisk epiteliopati (fig 1c). Som navnet indikerer mener man tilstanden skyldes denervering av hornhinnelappen. Det tar mer enn seks måneder innen hornhinnesensibiliteten blir normal etter LASIK-operasjon og dette gir problemer med blunkerefleks og den afferente nevrale refleks fra øyets overflate til tårekjertelen.
http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visseksjon?vp_SEKS_ID=951968

Ved LASIK bruker man en kirurgisk kniv/høvel (et mikrokeratom) til å skjære en lapp på øyets overflate som er ca. 0,15 mm tykk og ca. 8-9 mm i diameter. Under laserbehandlingen er denne lappen brettet midlertidig til side. Etter behandlingen blir så lappen lagt på plass igjen.
LASIK gir en rask og smertefri tilheling, noe som har gjort at metoden har vært og fremdeles er meget populær. Imidlertid oppleves selve LASIK-inngrepet som betydelig mer ubehagelig enn overflate laserbehandling.
Det som er den største svakheten ved LASIK er at hornhinnens struktur forblir permanent svekket og at LASIK-lappen aldri gror ordentlig fast.
Dette fører til en komplikasjonsrisiko som SynsLaser finner uakseptabel for sine pasienter, og vi valgte derfor for to år siden å slutte helt med denne prosedyren.
http://www.synslaser.no/metoderlasik/cms/48

LASIK og LASEK/ELSA er de foretrukne metodene
LASIK og LASEK/ELSA metodene utgjør i dag nesten 100 % av det samlede antallet operasjoner. I løpet av de siste årene er det dukket opp nye generasjoner av LASIK-operasjoner, for eksempel den såkalte Wavefront.
Standard LASIK eller Wavefront ?
Mange klinikker mener at en standard Lasik-behandling er tilstrekkelig, men hos Godt Syn har vi den innstillingen at våre pasienter skal behandles med de beste metodene som finnes på markedet og derfor bruker vi utelukkende Lasik med skreddersøm fordi den gjør operasjonen mer nøyaktig og gir mindre risiko for problemer.
Permanente resultater med LASIK ?
Når du har fått laseroperasjon med LASIK-metoden kan du være sikker på at behandlingen er permanent. Det har flere store internasjonale undersøkelser slått fast.
LASEK/ELSA et bra alternativ
Er du ikke egnet til Lasik av en eller annen grunn, kan vi allikevel hjelpe deg med at få et godt syn. Vi tilbyr nemlig også mulighet for å bli behandlet med LASEK/ELSA.
http://www.godtsyn.no/lasik/

 

Organdonasjon – doner organ – organdonor

Hva er organdonasjon? Hvem kan gi organer? Hvordan bli organdonor?

Vi har syv organer å gi bort; hjerte, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertel.

Personer som dør av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning som kan være donorer. Dødsfallet må inntreffe mens pasienten er innlagt på et av landets donorsykehus. Alle kan være donor, uansett alder. Vær grei, bli donor i dag og gi andre mennesker en sjanse!

Besøk www.organdonasjon.no i dag og skriv ut et organdonasjonskort som du kan oppbevare i lommeboka eller andre steder. Dette donorkortet gir tillatelse til at sykehuset kan bruke dine organer hvis det skulle skje deg noe. Ikke vær gjerrig på organene dine, du har ikke bruk for dem når du er død, men andre kan sette utrolig stor pris på at nettopp du har forlenget livet deres med 10 – 20 – 30 – 40 – 50 – 60 – 70 år. Høres ikke det bra ut?

Du trenger ikke å skrive at du vil bli donor i testamentet ditt, men selv om du ikke har noe om det i testamentet så må du si ifra til pårørende, slik at de kan gi beskjed til sykehus.

Skrevet på nettet om organdonasjon:

http://no.wikipedia.org/wiki/Organdonasjon
Organdonasjon er når en organdonor gir ett eller flere organer til andre. Som oftest skjer dette når donor er død, men en levende person kan også avgi en nyre og en del av leveren.Organet som doneres opereres inn i den pasienten som trenger nytt organ.
Pr. 2005 er det syv organer som kan doneres bort: hjertet, to lunger, to nyrer, leveren og bukspyttkjertelen. Det benyttes imidlertid også vev som hornhinner, hud og blodårer med klaffer. Organ donasjon.
Organdonasjon reguleres i Norge av Lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m.. Ved transplantasjon av organer fra avdød donor, er det i praksis familien som avgjør om det kan skje. Avgjørelsen skal være basert på avdødes ønske eller antatte ønske. Forutsetning for donasjon av vitale organer, er at donor er hjernedød.

En transplantert pasient vil alltid være ekstremt takknemlig overfor dem som har donert det organ som har gjort det mulig for en å leve videre. Dette medfører også at en som transplantert er svært opptatt av at andre skal få denne muligheten. En av måtene å gjøre det på er ved å forklare pårørende til giverne (som alltid vil være anonyme – i Norge vet man hverken hvem som gir eller får) betydningen en slik gave.
http://www.uib.no/People/oodre/Helse/organdonasjon.html

I Tidsskriftet nr. 19/2004 hevder Lars Johan Materstvedt & Johan-Arnt Hegvik (feilaktig) at Kants etikk viser det er moralsk forsvarlig å starte respiratorbehandling av håpløst syke pasienter for senere organdonasjon på bakgrunn av antatt samtykke. Kant sier moralen er grunnlagt i vår felles fornuftsevne og formuleres i det kategoriske imperativ, innbefattet påbudet om å behandle enhver som formål i seg selv.
http://tidsskriftet.no/article/1123033

Viss hjertet eller levera di svikta, ville du då vore villig til å ta imot eit donert organ – eller hadde du heller føretrekt å dø? Ikkje alle får ta dette valet. Det er nemlig stor mangel på organdonatorar, og i 2001 døde 34 pasientar på venteliste for organdonasjon, ifølgje Stifelsen Organdonasjon.
http://blogg.huftis.org/artiklar/organdonasjon/

Noen mennesker er ikke så glad i å snakke om døden. Men det er altså den dødelige konsekvensen av livet, og ingenting er mer sikkert enn at det er den veien vi skal gå alle som en en gang, så vi bør snakke. organdonor.
Tusenvis av mennesker står i donorkø og venter på det organet som skal hjelpe dem videre i livet. Ventelistene for å få ny nyre har økt med 30 prosent, ifølge tall fra Den norske Lægeforening.
http://www.vedal.net/blogg/?p=70

Jeg leste en sterk og trist historie i lørdagsbilaget til Asker og Bærum Budstikke. Sterk fordi den handlet om en familie, der far på 45 år gjerne ville leve, trist fordi han ikke fikk det. Tore Bjørnøy, 45 år, døde i donorkø. Lungene hans klarte ikke mer og han sovnet inn 16. mai i år.
http://voxpopulinor.blogspot.com/2006/06/organdonasjon-redder-liv.html

Ved Selskabets møte i «blått auditorium» på Rikshospitalet i Oslo onsdag 28. februar 2007 kl. 1915-2100 var temaet organdonasjon, belyst fra to forskjellige synsvinkler – fra transplantasjonskirurgens og fra de pårørende til den pasienten transplantasjonsorganet tas fra. Organ donasjon.
Første innleder var overlege dr. med. Aksel Foss, leder for levertransplantasjonsteamet ved Seksjon for transplantasjonskirurgi, Rikshospitalet. Han gikk først kort gjennom transplantasjonskirurgiens historie og viste i den anledning til en nylig publisert oversikt av Erik Thorsby(1),før han gikk over til å fortelle fra sine egne omfattende erfaringer med trasplantasjon.
http://www.dnms.no/print.php?art_id=234

Med organdonasjon menes å gi bort ett eller flere organ for å redde livet til andre mennesker. En donor kan redde flere liv. Vi har alle syv organer å gi bort; hjerte, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertel. De fleste donasjoner skjer fra avdøde givere, men levende personer kan gi bort en av sine to nyrer til et nært familiemedlem. Bli organdonor.
http://www.sykehuset-innlandet.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=37&I=8670

Mange ganger i løpet av et år skjer det alvorlige ulykker der livet ikke står til å redde. Når legene spør de pårørende om avdøde er villig til å donere bort ett eller flere organer, oppstår en situasjon der viktige valg må treffes. Har man snakket gjennom dette på forhånd, kan avgjørelsen til hver enkelt være klargjort før en slik situasjon oppstår.
Det er kun personer som dør av en hjerneskade (ulykke, blodpropp eller blødning) og blir behandlet i respirator på et av landets 28 godkjente donorsykehus som kan være donor. Dessuten må en rekke medisinske krav oppfylles. Organdonasjon er således mulig ved 0,4-0,5% av alle dødsfall.
http://cd.wips.no/wips/428220348/

Vi har ikke noe donorregister i Norge.
Avgjørelsen din skal derfor ikke registreres hos oss eller andre.
Det er dine pårørende som på dine vegne må gi tillatelse til donasjon hvis det skulle bli aktuelt.
http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&Itemid=
99999999&id=1729

Hvert år opplever mange familier at en av de nærmeste blir alvorlig skadet i en ulykke eller blir rammet av hjerneblødning eller blodpropp.
Hvis livet ikke står til å redde kan det bli spørsmål om donasjon. Da vil legen spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon, og be om tillatelse til å bruke hans/hennes organer for å redde andre. Bli organdonor.
Det er de pårørende som må svare på vegne av den avdøde. Derfor er det så viktig at du informerer dine nærmeste om ditt standpunkt mens du lever. Da slipper de å ta avgjørelsen på dine vegne.
http://www.ara.no/forum/showthread.php?t=11

Er det tillatt å donere organer til medisinsk forskning?
De aller fleste rabbinske autoriteter tillater medisinsk forskning på vev og organer som tas fra mennesker, ettersom forskningen medfører at vi finner bedre behandlingsmetoder for ulike sykdommer og gjennom det kan bevare liv. Ved all medisinsk forskning må forskerne i følge norsk lov la universitetets etiske komité granske prosjektet, som bekrefter at forskningen virkelig er medisinsk motivert. Organ donasjon.
I de fleste tilfellene av transplantasjon, kreves det at giveren (donor) er død. Normalt er opphørt ånding og hjertevirksomhet de klassiske halachiske (jødisk lov) kriteriene for død. Nå for tiden tillegger man «umulig gjenopplivning». For at hjertetransplantasjon skal kunne utføres, må hjertet fremdeles slå (hjernedød uten hjertedød) hos donoren, ellers er ikke transplantasjonen mulig.
http://www.dmt.oslo.no/joededommen/livslopet/organdonasjon-i-joededommen.html

 

De 20 vanligste sykdommer

 

Angina pectoris
Angina pectoris eller hjertekrampe skyldes åreforkalkning i de blodårene som fører blod til hjertemuskelen.

Beinskjørhet (osteoporose)
Beinskjørhet (osteoporose) er en sykdom hvor beina mister en del av kalkinnholdet og styrken, slik at det kan oppstå beinbrudd av seg selv eller ved lette påvirkninger som å snuble eller feilløft.

Demens
Demens er betegnelsen på en rekke symptomer på sviktende hjernefunksjon.Kjernesymptomet er en svekkelse av hukommelsen som fører til nedsatt evnetil å fungere i hverdagen.

Diabetes mellitus (sukkersyke)
Diabetes (sukkersyke) er en sykdom hvor blodets innhold av sukker (glukose) er økt.

Epilepsi
Epileptiske anfall skyldes en plutselig unormal synkron elektrisk impulsaktivitet i hjernen. Dette forstyrrer det normale samspillet mellom hjernens forskjellige deler.

Glaukom (Grønn stær)
Dette er en sykdom som angriper synsnerven og andre vev i øyet. Sykdommen gir et misforhold mellom produksjon og avløp av væske fra øyet. Sykdommen er svært ofte ledsaget av forhøyet væsketrykk i øyet.

Hypotyreose (Lavt stoffskifte)
Lavt stoffskifte er det folkelige navnet på syukdommen hypotyreose. Sykdommen skyldes at skjolbruskkjertelen produserer for lite av hormonet tyroksin.

– Hørselstap
Det dominerende symptomet ved hørselstap er at man ikke opplever å høre godt nok i visse eller alle situasjoner. Hørselstap som følge av høy alder er ansett som helt normalt.

– Høyt blodtrykk
Høyt blodtrykk eller hypertensjon betyr høyt trykk i arteriene. Endring av kosthold og livsstil i en sunnere retning kan ofte være god nok behandling for lett forhøyet blodtrykk.

– Høyt kolesterol
Over tid samles kolesterol i blodårene til kolesterolplakk. Kolesterolplakk fører til at arterieveggene blir tykkere og åpningen for blodstrømmen snevrere.

– Hjerterytmeforstyrrelse

Hjertesvikt
Dersom hjertet ikke klarer å pumpe tilstrekkelig med blod eller ikke makter å skape nødvendig drivtrykk, svikter det. Det er det som heter hjertesvikt.

– Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er et samlebegrep for tilstander der kronisk innsnevring eller sammenfall av mindre luftveier er årsak til økt luftveismotstand.

– Leddgikt/andre reumatiske sykdommer
Reumatiske plager/sykdommer spenner fra kronisk autoimmun sykdom som leddgikt (rheumatoid artritt) til slitasjegikt (artrose), urinsyregikt (podagra) og lettere reumatiske plager. Artritt (leddbetennelse) kan opptre i forbindelse med flere leddplager og –sykdommer.

Migrene
Migrene er en kronisk sykdom og den vanligste nevrologiske lidelsen i de fleste land.

Multippel sklerose (MS)
Multippel sklerose (MS) er en kronisk, nevrologisk sykdom som rammer nerveceller i sentralnervesystemet, som består av hjernen og ryggmargen.

Parkinsons sykdom
Parkinsons sykdom rammer noen av de hjernecellene som er med på å kontrollere bevegelsene våre. Nesten alle som får Parkinson er over 50 år og sykdommen rammer menn noe oftere en kvinner.

Psoriasis
Psoriasis er en hudsykdom, vanligvis med tykke skjelldannelser som dekker en sår hudoverflate. Psoriasis er en systemsykdom som skyldes ubalanse i immunsystemet.

Psykisk utviklingshemming
Psykisk utviklingshemming beskrives som en tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som spesielt er kjennetegnet ved hemning av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden, ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivået, for eksempel kognitive, språklige, motoriske og sosiale.

– Slitasjegikt (inkl. hofte og kne)
Slitasjegikt er en skade i brusken i leddene pga. skade fra annen brusk, ben eller forkalkning.

Åreknuter

Åreknuter, varicer, er en vanlig sykdom som innebærer at venene i bena, under huden utvider seg og danner tykkere årer som slynger seg under huden og eventuelt danner små felt som et nøste av blodårer.
Først og fremst er åreknuter en kosmetisk plage, og dette er hovedgrunnen til at folk søker lege. Noen er dessuten bekymret for om tilstanden kan disponere for komplikasjoner – noe som forekommer sjelden.
De kraftige tegningene av fortykkede blodårer kan pasienten føle som kosmetisk skjemmende og det kan hindre pasienten i livsutfoldelse som bading og sport/treningsaktiviteter der kortbukser er det naturlige antrekket.
Åreknuter er utvidete, slyngede blodårer (vener) nær overflaten av huden i bena, særlig omkring ankelen og i leggen. Varicer er fagtermen for tilstanden. Åreknuter anses som en uskyldig medisinsk tilstand som det er liten grunn til å behandle, men tilstanden kan skape bekymring.
Kirurgisk behandling av åreknutene kan være aktuelt hvis du har mye plager eller det er tendens til sårdannelse. Kosmetisk uakseptable åreknuter kan også være en indikasjon for operasjon. Kirurgen fjerner da rett og slett de overflatiske blodårene («stripping»).
Åreknuter er en ufarlig og uskyldig tilstand som i de fleste tilfeller ikke krever noen form for behandling. Tilstanden er harmløs og svært få får leggsår.
Det vanlige tiltaket nå er operasjon det man fjerner de aktuelle blodårene. Det går en stor vene, «Vena Saphena Magna», under huden fra foten, like foran den indre ankelknoken,»mediale malleol», oppover like bak kanten av skinnleggen, like bak innsiden av kneet, før den går oppover ,fremover mot framsiden av låret. Ved operasjon kan hele denne venen fjernes ved å tre igjennom en wire som det festes en liten «kopp» på enden, som trekkes slik at venen blir liggende i «koppen». Andre årer blir fjernet igjennom små sår som skjæres i huden.

Nettsteder om Åreknuter:

Åreknuter – Spør ekspertene – NRK
Kan man gjøre noe selv for å forebygge åreknuter? Om du får reknuter som er plagsomme eller skjemmende kan de i dag med stort hell.

Fritt sykehusvalg Norge
Grafen nedenfor viser utvikling i forventet ventetid for denne institusjonen. Det vil si antall uker institusjonen selv har oppgitt som forventet ventetid.

Åreknuter – Wikipedia
I 83, I 84, I 85, I 86. ICD-9 kode: 454-456, 671. Når vi bruker muskulaturen i bena, for eksempel ved gange, vil ventiler i venene.

NRK.no – utskriftsvennlig
Jeg er ei jente på 20 år som har fått antydninger til åreknuter mange steder. Om du får reknuter som er plagsomme eller skjemmende kan de i dag med stort hell.

Annonser:

Øyelokkbetennelse – Øyelokkskatarr

Blefaritt eller øyelokkskatarr er en betennelse i hår- eller talgkjertler på øyelokkskanten. Øyelokkskanten blir rød og svullen.
Øyelokkbetennelse kan ramme folk i alle aldre. Betennelsen, som noen ganger blir kronisk, oppstår helt nederst på øyevippene og sprer seg til selve øyelokkskanten.
Det er spesielt viktig at øyevippene er helt rene før en påfører salve eller øyedråper. Ved å fjerne all skorpedannelse, reduserer en også sjansen for at infeksjonen skal vende tilbake.
Øyelokkskatarrer går stort sett over av seg selv, men kan være temmelig plagsomme og kosmetisk sjenerende.
Behandling med øyesalver vil vanligvis hjelpe godt, men tilbakefall og behov for nye omganger med behandling er vanlig.

Nettsteder om Øyelokkbetennelse:

ØYENTRØST – Euphrasia officinalis
Utvortes ved øyensykdommer som sti (hordeolum) øyekatarr (konjunktivitt), øyelokkbetennelse (blefaritt), rennende, såre og kløende øyne, øyeskader.
www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/euph_off.htm

Medisinske ord og uttrykk
3 blefaritt, øyelokkbetennelse; «blepharon» gr. øyelokk. Blounts sykdom aseptisk nekrose i den proksimale, mediale tibiaepifyse; forårsaker. «genu varum»
www.home.no/ebratne52/OrdlisteB.htm

Spise
Jeg har fått øyelokkbetennelse og må dryppe dråper i øyet annenhver time, spise antibiotikatabletter 4 ganger daglig og ta salve på øyet om kvelden, hehe!
www.ljseek.com/Spise_s4Zp1.html

Annonser:

Øyelidelser hos hund

Har du mistanke om at hunden din har en øyelidelse bør du få den øyenlyst hos en spesialist. Ta kontakt med din lokale veterinær og be om råd.
Øyelidelser hos hund forekommer i en rekke varianter og kan i verste fall føre til både smerter, blindhet og død dersom de ikke blir behandlet i tide. Mange er også arvelig belastet, men graden av arvelighet kan variere rasene i mellom.
Øyelokkbetennelse (blepharitis) kalles også blefaritt og er en betennelse i øyelokkskanten, som oftest forårsaket av såkalt blepharochalasis, som er overskudd av hud på øvre øyelokk slik at denne henger som en fold nedover øyelokkskanten.
Hunder har lett for å pådra seg det vi kaller øyekatarr, som vanligvis er en betennelse i øyets bindehinner, dvs. innenfor øyelokkene. Disse blir gjerne hissig røde, og det renner fra øyet, gult, grønt eller kanskje brunt med blodtilblanding. En normal bindehinne skal være rosa, dog ikke for blek.
Øyesykdommer og øyeskader er vanlige hos alle våre kjæledyr.
For så langt som mulig å unngå tap av syn eller andre irreversible tilstander er det viktig at slike lidelser blir undersøkt av kompetent veterinær så fort som mulig etter at problemet er oppstått.
For å kunne stille riktige diagnoser vedrørende øyelidelser, trenger man kompetanse og mye spesialutstyr.

Nettsteder om Øyelidelser hos hund:

 

Nyheter om «øyelidelser»
Gi meg tilbake den gamle versjonen! Skift til PROFF-utgaven.Vis kategoriboksen på førstesiden. Vis høyrespalten med børs, valuta etc. Skjul ingresser.

Øyelidelser hos hund – Wikipedia
Øyelidelser hos hund. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Gå til: navigasjon, søk. Øyelidelser hos hund forekommer i en rekke varianter og kan i verste fall føre.

Dyr.no -for dyreelskere
ARVELIGE ØYELIDELSER PÅ HUND OG KATT Ved CEA (collie eye anomaly) foreligger en feilutvikling av netthinnen hos collie-raser. Det finnes flere grader
www.dyr.no/default.asp?MainCatID=6&SubCatID=14&ID=18

AlternatiVet dyreklinikk
Enkelte hunder og katter er belastet med arvelige øyelidelser. Svulster i huden er vanlig hos hund – det kan være både helt ufarlige og veldig aggresive.
www.alternativetdyreklinikk.no/index.php?tmid=150

DyreWebbens faktasider om hund – helse!
Merker du tegn til sykdom hos hunden din bør du alltid kontakte veterinær. Øyelidelser. Rennende øyne; Puss ved øynene; Svekket syn; Blodskutte øyne
www.dyrewebben.no/faktasidene/hund/temaer/helse/

Hund, eller ei?
Storpuddelen er en relativt frisk rase, men øyelidelser, allergi, HD, AA. Her hos oss er det mange som sportsklipper sin springer så det ikke fester
www.canis.no/innlegg.php?iid=523380

Annonser:

Øyelidelse

Verdens helseorganisasjon publiserer en klassifisering av kjente sykdommer og skader, kjent under navnet International Statistical Classification of Diseases og Related Health Problems.
Det kalles «fremmedlegeme i øyet» når man har fått noe i øyet som ikke bør være der. Det kan være et insekt, en sten, grus, sand, jord, maling, en splint av metall eller tre eller andre ting som av en eller annen grunn er havnet i øyet.
Hvordan får man et fremmedlegeme i øyet?
Som regel gjennom luften eller fra hendene når man gir seg i øynene. Når man svømmer, kan man også få noe i øynene.
Hvis et fremmedlegeme i øyet ikke fjernes, kan det risse hornhinnen eller kanskje forårsake øyebetennelse. Ved den perforerende type kan det komme grå stær, netthinneløsning og betennelse inne i øyet.
Ved perforerende fremmedlegeme i øyet skal øyet opereres. Dette gjøres på en øyeavdeling.

Nettsteder om Øyelidelse:

 

Øyelidelse – Wikipedia
Verdens helseorganisasjon publiserer en klassifisering av kjente sykdommer.1 H00-H59 Lidelser i øyet og øyets omgivelser.

Pasientskadenemnda
Pasienten fikk en forsinket behandling av en øyelidelse i 1998. Hun har redusert syn på det høyre øyet, noe som ble vurdert å være en kombinasjon
www.pasientskadenemnda.no/templates/Page.aspx?id=2402

30. september: Den hellige Hieronymus
Da en øyelidelse på slutten av hans liv gjorde det umulig å lese, fortsatte han å skrive og diktere helt til sin død i klosteret i Betlehem den 30.
www.katolsk.no/biografi/hieronim.htm

Årsaken til plagsom øyelidelse kartlagt – Doktor Online
Årsaken til plagsom øyelidelse kartlagt. Årsaken til plagsom øyelidelse kartlagt. Britiske forskere har oppdaget et gen som forårsaker den svært generende
www.doktoronline.no/news/NONAME-1462.html

Tidsskriftet – Klagenemnda for bidrag til behandling i utlandet
Vitelliform maculadystrofi (øyelidelse)Undersøkelse, Manglet norsk kompetanse, ifølge nemnden og uttalelse i saken. Ufrivillig barnløshetElektroejakulasjon
www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=561850

 

Annonser:

Øyekreft

Øyekreft en en sjelden kreftlidelse. Omtrent 50 mennesker i Norge rammes av øyekreft hvert år.
Øyekreft er relativt sjelden, men kan ramme både barn og voksne. Hos barn heter sykdommen Retinoblastom. Det er cirka 6 barn som rammes av dette årlig. Det er viktig at diagnosen stilles tidlig, og de aller fleste barna overlever i dag med bevart syn.
Øyekreft hos voksne utgår som regel fra en ondartet føflekksvulst, malignt melanom.
Øyekreft er relativt sjelden, men kan ramme både barn og voksne. Hos barn heter sykdommen Retinoblastom. Det er cirka 6 barn som rammes av dette årlig. Det er viktig at diagnosen stilles tidlig, og de aller fleste barna overlever i dag med bevart syn.
Øyekreft hos voksne utgår som regel fra en ondartet føflekksvulst, malignt melanom.

Nettsteder om Øyekreft:

Øyekreft – Wikipedia
Omtrent 50 mennesker i Norge rammes av øyekreft hvert år.Øyekreft hos voksne utgår som regel fra en ondartet føflekksvulst, malignt melanom.

 

Retinoblastom – Pasienthåndboka
Retinoblastom – arvelig øyekreft hos barn. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 183-5. Opprettet: 20.02.2004 Sist endret: 07. februar 2007 …
www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=11658

Tidsskriftet – Retinoblastom – arvelig øyekreft hos barn
Retinoblastom – arvelig øyekreft hos barn … Dette har gitt opphav til den mer folkelige betegnelsen «arvelig øyekreft». Tidlig diagnostikk av sykdommen er …
www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=958945

Nettavisen – Øyelege overså øyekreft
Øyelege overså øyekreft. Statens Helsetilsyn gir en øyelege fra Moss en advarsel for å … Først to år senere ble det konstatert at barnet hadde øyekreft. …
pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article1044520.ece

 

Annonser:

Øyekatarr – konjunktivitt

Øyekatarr er en betennelse i øyets skimhinne som både kan skyldes bakterier, virus, allergi eller et fremmedlegeme. Bakterielle infeksjoner er vanlige blant barn og sprer seg raskt i barnehager og på skoler. Infeksjon forårsaket av bakterier, kan også oppstå fordi man får et fremmedlegeme, f.eks. støv, inn i øyet.
Ved alle former for øyekatarr er undersiden av øyelokkene røde og betente. Når katarren skyldes en allergisk reaksjon, kan man i tillegg se små cystedannelser.
Øyekatarr kan skyldes bakterier eller virus. Øyekatarr hos nyfødte kan skyldes chlamydia eller gonoré som barnet er blitt smittet med av moren under fødselen.

Ved øyekatarr forårsaket av et virus som heter adenovirus er det vanlig å få øyekatarr samtidig med bronkitt og eventuelt lungebetennelse.

Ved mistanke om om en vanlig øyekatarr forårsaket av virus, kan barnet gå i barnehage uten behandling. Hvis det er en bakteriell øyekatarr som skal behandles med antibiotika-dråper, kan barnet gå i barnehagen dagen etter at behandlingen startet. Smitterisikoen reduseres ved god håndhygiene i barnehagen.

Nettsteder om Øyekatarr (konjunktivitt):

Akutt rødt øye
Bakteriell øyekatarr begynner ofte med at det ene øyet er gjenklistret om.. Ved mistanke om øyekatarr, uansett årsak, bør du søke lege i løpet av en dag
www.helsenytt.no/artikler/akuttrodtoye.htm

Øyekatarr/-betennelse – Apotek 1
Øyekatarr/-betennelse. Øyebetennelser kan skyldes bl.a virus eller være en allergisk reaksjon, men i de fleste tilfeller er bindehinnen infisert med
www.apotek1.no/helsesenter/oyne/oyekatarr/-betennelse

Unødvendig medisin til barn – Sandefjords Blad
Øyekatarr smitter ofte små barn i barnehager. Tidligere var rutinen at barn med øyekatarr kunne komme tilbake til barnehagen dagen etter påbegynt behandling.
www.sandefjords-blad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070615/NYHETER/106150163/1052/LDIV

Øyekatarr. [Arkiv] – SnartMamma – Møteplassen
Kjedelig med øyekatarr ja…Har sett hvor fort det smitter (har jobbet i barnehage i noen år). håper at det gir seg snart da :klemme: …
www.snartmamma.com/plassen/archive/index.php/t-113593.html

Annonser:

Ørebetennelse

Ørebetennelse (lat. otitt) er en vanlig sykdom som hovedsakelig rammer barn. Den er i utgangspunktet ufarlig, men kan i enkelte tilfeller gi varig hørselstap.
I øregangen kan det samle seg ørevoks, som til sist danner en hel propp. Dette hemmer hørselen, og det gjør kanskje også vondt.
Eksem i øret kan også gi smerter. Hvis du har eksem, skal du være forsiktig med å bruke vattpinne eller andre lignende instrumenter til å pirke i ørene med. Det gjør som regel også vondt verre. Kanskje skal du ha dråper, som kan lindre og hele de irriterte øregangene
Men ellers kommer smerten som regel fra lenger inne. Mellomørebetennelse – med eller uten bakterier – er den vanligste årsaken. På grunn av en trykkforhøyelse i mellomøret, spennes og utspilles trommehinden. Det svekker hørselen og gjør vondt.
Ørebetennelse kan forårsakes av både virus og bakterier. De bakterielle er mer alvorlige, og gir som regel større allmennpåvirkning enn de virale.
Nesedråper, som fås i reseptfrie på apoteket, har til formål å minske hevelse i slimhinnene så det kommer luft gjennom det såkalte eustakiske rør fra nesehulen til mellomøret. Dette letter trykket og smertene forsvinner.
Ørebetennelse kan ramme personer i alle aldre, men barn er spesielt utsatt. Enkelt barn er plaget med hyppige ørebetennelser. Om det er rammet 3 ganger siste 6 måneder eller 4 ganger siste året er det å regne for et ørebarn.

Nettsteder om Ørebetennelse:

 

Ørebetennelse – Wikipedia
otitt) er en vanlig sykdom som hovedsakelig rammer barn. Den er i utgangspunktet ufarlig, men kan i enkelte tilfeller gi varig hørselstap.

Doktor Online – Norges største møteplass om helse og livskvalitet.
Her kan du stille spørsmål til flere av landets fremste legespesialister og annet helsepersonell, dele kunnskap og erfaringer med andre engasjerte brukere.

Ytre ørebetennelse – Wikipedia
Ytre ørebetennelse eller ekstern otitt er en betennelse i det ytre øre og øregang. Sammen med mellomørebetennelse kalles ytre ørebetennelse ofte bare «ørebetennelse».

Hvorfor gråter babyen – Familieprodukter
Gode råd og tips til småbarnsforeldre om kolikk, søvn og rutiner.I løpet av fem år fikk vi fire barn. Først kom Sofie, som var 3 år gammel da hun ble.

 

Annonser:

Zoonose

Zoonose (eller zoonotisk sykdom) er betegnelsen på infeksjonssykdommer som overføres fra mennesker til dyr og omvendt. Smitten overføres direkte, eller via om mat, forurensning, vann eller biologisk vektor (som insekt). Smittestoffene er bakterier, virus, prioner, sopp og parasitter.
I Norge har Veterinærinstituttet ansvar for å overvåke utviklingen av zoonoser her til lands, og rapporterer årlig til EU, gjennom Zoonoserapporten, som lages i samarbeid med Mattilsynet, Folkehelseinstituttet og andre sentrale organer.

Zoonosesenteret er organisert i Avdeling for helseovervåkning ved Veterinærinstituttet.
Zoonosesenteret samler, analyserer og presenterer epidemiologiske data om zoonoser og zoonotiske agens i Norge som grunnlag for å forebygge eventuell smittespredning av zoonoser gjennom fôr, mat, dyr og dyreprodukter. Også koordinering av overvåking av antibiotikaforbruk og -resistens innen veterinærmedisin inngår i dette arbeidet.

Nettsteder om Zoonose:

Artikkel. zoonose, infeksjonssykdom som forekommer både hos dyr og mennesker, f.eks. pest, malaria, innvollsormer. Utskriftsvennlig versjon
www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9341234

Brucellose er en zoonose som skyldes bakterien Brucella. Særlig tre arter er assosiert med sykdom hos menneske: B melitensis, B suis og B abortus.
www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=892845

En zoonose er en sykdom som kan smitte fra animalsk mat til mennesker, for eksempel en salmonallainfeksjon. Norsk Zoonosesenter utgir blant annet en
www.egg.no/IngredientDictionary.aspx?bgstyle=default&mnu1id=4510&TitleCriteria=Z

Annonser:

Zoofobi

Angst for dyr

gr; zoon = dyr, og fobus = frykt, sykelig redsel for dyr.

Nettsteder om Zoofobi:

NOKAs medisinske oppslagsverk : WZ
Zoofobi. gr; zoon = dyr, og fobus = frykt, sykelig redsel for dyr. Zoonose. infeksjonssykdom som forekommer både hos dyr og mennesker, ofte med dyr.
www.nokadietten.no/kurs/medisinsk_ordbok/w-z.html

Just like a shadow: november 2006
Zoofobi: redd for dyr i sin alminnelighet
justlikeashadow.blogspot.com/2006_11_01_archive.html

Annonser:

Ytre ørebetennelse

Ytre ørebetennelse eller ekstern otitt er en betennelse i det ytre øre og øregang. Sammen med mellomørebetennelse kalles ytre ørebetennelse ofte bare «ørebetennelse». Sykdommens hovedkjennetegn er betennelse i huden i øregangen med tilhørende hevelse og smerte, og ved infeksjon kan øregangen tettes helt med opphovnet vev og puss.
Betennelse i det ytre øre er en betennelse eller et eksem i huden i øregangen.
Betennelse i det ytre øret skyldes infeksjon med bakterier eller sopp i huden i øregangen. Årsaken til infeksjonen er ofte at man har mistet de beskyttende fettstoffene som dannes i øret.
Ikke rens øret med vattpinner, kjemiske midler eller lignende. Husk: Ikke noe skal lenger inn i øret enn du kan komme med albuen! Har du hatt ørebetennelse før, bør du starte behandling igjen selv ved de minste symptomer.
Betennelsen kan gi kraftige øresmerter. Den kan bli kronisk og meget vanskelig å helbrede. Det kan oppstå en byll i øregangen som følge av en slik betennelse. Som regel helbredes en betennelse i det ytre øret etter syv til ti dager med riktig behandling.
Det finnes også en sjelden og alvorlig form for ekstern otitt kalt nekrotiserende ekstern otitt, der beinet i kraniet rundt øregangen blir infisert. Selv om navnet på denne tilstanden inneholder ordene «ekstern otitt» er den en veldig annerledes sykdom enn vanlig ytre ørebetennelse, det er en form for osteomyelitt. I stedet for å være en tilstand de fleste står i fare for å få, er nekrotiserende ekstern otitt, også kalt malign otitt, en livtruende sykdom som kun oppstår hos individer med alvorlig diabetes eller sterkt nedsatt immunforsvar.

Nettsteder om Ytre ørebetennelse:

 

Terra-Cortril Polymyxin B
Brukes i forbindelse med øreoperasjoner og ved kronisk ørebetennelse. 2-4 dråper i ytre øregang 3 ganger daglig. Teksten er hentet fra Felleskatalogen.

Ørebetennelse – Wikipedia
2 Ytre ørebetennelse (ekstern otitt) 2.1 Etiologi. Ytre ørebetennelse er en vanlig tilstand, og karakteriseres av en betennelse i den ytre øregangen.

Hvorfor gråter babyen – Familieprodukter
Gode råd og tips til småbarnsforeldre om kolikk, søvn og rutiner. De ytre «blondekantene» må ikke ligge brettet innover – også vanlig årsak til lekkasje.

 

Annonser:

XYY – syndrom

47 XYY syndrom
Underdiagnose av Kjønnskromosomforstyrrelse.
Gutter og menn med diagnosen er uten dysmorfe ansiktstrekk og har ingen hormonelle eller fertilitetsproblemer. De er lange av vekst og har ofte lærevansker og emosjonelle problemer, artikulasjonsvansker, språkvansker og redusert hørselshukommelse. Motorisk utvikling kan være forsinket. IQ er som regel normal.
I en pediatrisk poliklinikk ble syndromet 47,XYY påvist hos fem pasienter i tiårsperioden 1984-95. Henvisningsårsaker var moderate skoleproblemer og sterk lengdevekst, men et barn ble diagnostisert allerede ni dager gammelt. En av pasientene hadde en halvbror med Klinefelters syndrom 47,XXY.
Vårt pasientmateriale er lite og selektert og viser relasjon mellom henvisningsårsak og kromosomanalysesvar. Vi mener at diagnostisering fikk positiv betydning for noen av pasientene.
Påvisning av syndromet 47,XYY stiller store krav til informasjon.

Nettsteder om XYY-syndrom:

 

XYY-syndrom – Wikipedia
XYY-syndrom er en trisomi hvor en mann har en ekstra versjon av Y-kromosomet. og brorparten av individer med XYY-syndrom ikke er klar over deres karotype.

Annonser:

XXY – syndrom

Menn med XYY-syndrom er mer utsatt for lærevansker og utvikler gjerne tale og språk kunnskaper sent. Tidligere ble det også sagt at 47,XYY menn generelt hadde lavere IQ enn sine søsken, dette er senere blitt motbevist. Forekomsten av 47,XYY barn med atferdsproblemer, er ikke høyere enn i resten av befolkningen.
Rundt 1 av 1000 gutter er født med 47,XYY karotype. Hyppigheten av 47,XYY er ikke påvirket av alderen til foreldrene. Syndromet ble først beskrevet i 1961 da en mann fikk sjekket sin karotype siden han fikk en datter med Downs syndrom
XYY-syndrom er en trisomi hvor en mann har en ekstra versjon av Y-kromosomet. Dette er kjent som en 47,XYY karyotype. Betegnelsen syndrom for denne tilstanden er omdiskutert, siden det er en forholdsvis normal kromosomfeil og brorparten av individer med XYY-syndrom ikke er klar over deres karotyp

Klinefelters syndrom
Også kjent som 47 XXY syndrom.
Underdiagnose av Kjønnskromosomforstyrrelse.

Klinefelters syndrom (47 XXY) er en medfødt tilstand hos gutter og den vanligste av kjønnskromosomforstyrrelsene. Tilstanden er svært underdiagnostisert med store individuelle variasjoner av symptomer. Gutter/menn med tilstanden er ofte høyere enn gjennomsnittet med lange rørknokler i bena. De kan ha lese-/skrivevansker og konsentrasjonsproblemer. Fruktbarheten er manglende eller sterkt redusert.
Tilstanden er ikke arvelig. Sannsynligheten for å få mer enn ett barn med KS er svært liten, men familien bør likevel tilbys genetisk veiledning.

 

Nettsteder om XXY-syndrom:

Også kjent som 47 XXY syndrom. Underdiagnose av Kjønnskromosomforstyrrelse. Klinefelters syndrom (47 XXY) er en medfødt tilstand hos gutter og den vanligste
frambuweb.netpoweresolutions.no/modules/diagnoser/diagnose.asp?iDiagnoseId=51

XXY-syndrom. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Sykdommer».
Kategori: Medisin.
freewikimedia.com/no/wiki/Kategori:Sykdommer.html

Annonser:

Wikifobi

Angst for å bruke wikipedia til å finne kilder

Nettsteder om Wikifobi:

 

Liste over fobier – Wikipedia
Aerofobi – Angst for gjennomtrekk eller å svelge luft. Wikifobi – Angst for å bruke wikipedia til å finne kilder. Xanthofobi – Angst for gul farge.

Storalmbloggen
Aerofobi – Angst for gjennomtrekk eller å svelge luft. Wikifobi – Angst for å bruke wikipedia til å finne kilder. Xanthofobi – Angst for gul farge.

 

Annonser:

Warfog

WARFOG er en norsk interesseorganisasjon av og for mennesker med skader primært etter arbeidsinnsats gjort i krigssoner, men også annen skarp offentlig tjeneste.
Organisasjonen har etablert et nettverk som de ønsker skal være en ressurs for alle som på en eller annen måte er berørt av problemstillinger knyttet til mentale skader som posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter slikt arbeid, og å heve kunnskapen om førstehjelp for psykiske traumer.
WARFOG har ingen forpliktelser i forhold til Forsvaret eller andre statlige etater/organisasjoner, og dermed ingen posisjoner å forsvare, men samarbeider allikevel gjerne med disse.
WARFOG drives på frivillig og non-profit basis. Alt av tilgjengelige ressurser og midler går direkte til å hjelpe skadde veteraner og deres familier.
Warfog.org har ukentlig flere tusen treff på sine nettsider!
Som non-profit organisasjon går alle våre ressurser direkte til støtte for våre skadde veteraner.

Postboks 51
NO-3240 SANDEFJORD
NORWAY

hjelpmeg@warfog.org

 

Nettsteder om Warfog:

Warfog – Wikipedia
WARFOG er en norsk interesseorganisasjon av og for mennesker med skader primært. WARFOG startet sin virksomhet i 2002 som et uformelt frivillig nettverk av og.

Warfog
Interessegruppe for veteraner som opplever senskader. Diskusjonsforum.

Annonser:

Vrangforestilling

Vrangforestillinger er oppfatninger som ikke samsvarer med virkeligheten, er åpenbart urimelige, og som normalt ikke deles av andre. For at en feilaktig oppfatning skal bedømmes som en vrangforestilling, må den representere en nokså fast overbevisning som ikke lar seg korrigere med letthet.
Vrangforestillinger er stemningskongruente hvis de samsvarer med en patologisk stemningstilstand, som for eksempel ubegrunnede skyldforestillinger ved alvorlig depresjon eller storhetsforestillinger ved mani.
Bisarre vrangforestillinger betegner oppfatninger som er fullstendig umulige, og som ikke har noen gjenklang i kulturen som individet lever i. For eksempel vil en forestilling om at man er forfulgt av hemmelige Mossad-agenter være svært usannsynlig, men forsåvidt ikke umulig. Det samme gjelder en oppfatning om at man er Jesus – ut fra en kulturell kontekst er ikke dette umulig, i og med at det er en utbredt tro at Jesus en dag skal returnere.
Forestillinger som at man egentlig er to personer, at en del av kroppen er død, eller at man fjernstyres av en annen person, derimot, er ikke bare åpenbare umuligheter, men også kulturelt sett fullstendig fremmed. Slike bisarre forestillinger finnes først og fremst ved schizofreni.

Vrangforestillinger
Vrangforestillinger er et annet vanlig symptom ved schizofreni, men kan også forekomme ved andre psykotiske tilstander. Med vrangforestillinger mener man oppfatninger eller opplevelser som ikke har sin rot i virkeligheten og ikke deles av andre. Primære vrangforestillinger oppstår ”av seg selv” i den forstand at de ikke skyldes en hallusinasjon. Sekundære vrangforestillinger er det ofte lettere å forstå opphavet til når, dersom man tenker på at personen er hallusinert. Opplevelsen av å høre stemmer, som er en hallusinasjon, kan for eksempel lede til den sekundære vrangforestillingen at noen har implantert en radio i øret eller hodet. Å tro at man er en annen person enn den man er, er en primær vrangforestilling. Av og til kan slike vrangforestillinger gi opphav til, for oss, bisarre og rare oppfatninger hos den syke. For eksempel kan vedkommende være overbevist om at han eller hun er Jesus, eller at jorden er invadert av usynlige skikkelser som styrer oss alle med telepati.

 

Nettsteder om Vrangforestilling:

 

Digg – Tro – Om religion og religiøse folk
En agnostiker sier jo i motseting til ateisten, at han ikke vet om. Det er en slags vrangforestilling dem lever med. Og dem m_ «kjempe» for _ Submitted:.

Annonser:

Von Willebrands sykdom

Von Willebrands sykdom er den mest vanlige arvelige koaguleringssykdommen som er beskrevet for mennesker. Den ble beskrevet første gang av Erik Adolf von Willebrand i 1926. Den kan også forekomme hos hunder.
Von Willebrands sykdom er arvelig. Arvegangen kalles autosomalt dominant. Det vil si at det er 50% sjanse for at et barn til en person med von Willebrands sykdom skal arve sykdommen. Arvestoffet (genet) for produksjon av von Willebrands faktor er knyttet til kromosom 12, et kromosom som ikke har betydning for hvilket kjønn vi blir. Gutter og jenter rammes derfor like hyppig.
Man kan ikke helbrede von Willebrands sykdom. De aller fleste personer med von Willebrands sykdom lever imidlertid et normalt liv og har utsikt til normal livslengde. Det finnes effektive behandlinger å ty til når blødning oppstår.

Tre hovedtyper av von Willebrands sykdom.

Type I er den desidert vanligst forekommende typen og ble tidligere kalt klassisk eller mild form av von Willebrands sykdom. Kroppen produserer en redusert mengde von Willebrands faktor, men den faktor som lages fungerer normalt. Som oftest produseres mellom 20 og 60% av normal mengde. De aller fleste personer med von Willebrands sykdom har denne typen, i Norge 660 av 700 registrerte.

Type II er svært sjelden i Norge, vi kjenner i dag til ca. 20 personer. Disse produserer von Willebrand’s faktor i normal mengde. Men faktoren er feilprodusert, slik at den ikke virker som den skal. Det finnes en rekke undergrupper av type II, avhengig av hvilken produksjonsfeil som foreligger.

Type III kalles også alvorlig form. 16 personer er registrert i Norge. Kroppen produserer en svært liten mengde von Willebrands faktor, som regel bare noen få prosent av det normale. Som en følge av det blir også mengden blodlevringsfaktor VIII redusert (se over). Disse pasientene får derfor blødninger både på grunn av en redusert blodplatefunksjon og på grunn av en redusert blodlevring.

 

Nettsteder om Von Willebrands sykdom:

 

Behandling av blødere
Von Willebrands sykdom type I (dvs redusert produksjon. Regime i forbindelse med fødsel ved moderat von Willebrands sykdom:.

Veileder for bløderbehandling
von Willebrands sykdom inkluderes, mens ervervede tilstander og rene. hele livet, mens gruppen med type I (mild) von Willebrands sykdom ofte kan ha.

Rikshospitalet – Radiumhospitalet HF
. von Willebrands. fleste pasienter med von Willebrands sykdom av en økt. som har en alvorlig form av von Willebrands sykdom (type III).

70.000 kan lide av «ukjent» sykdom – Allekvinner
Von Willebrands sykdom er ukjent for de fleste, men en svensk professor har. Det finnes tre hovedtyper av von Willebrands sykdom.

 

Annonser:

Virulens

(av lat. virus, slim, gift), den sykdomsfremkallende evnen hos et smittestoff.
Virulens angir hvor stor evne mikrober har til å framkalle sykdom. I dagligtale ofte omtalt som deres «hissighet».

Nettsteder om Virulens:

virulens
. af årsager til forskelle mellem virulens af samme virustype/bakterie har givet. af denne sekvens/region ser ud til at være knyttet til virusets virulens.

Annonser: