Det å innta preparater eller annet tilskudd som kan påvirke kroppen er aldri helt bra for kroppen. Det er vanskelig og si hvor skadelig og hvordan din eller andres kropp vil reagere på inntak av dopingmidler. Det er det stor individuelle forskjeller på.
Som med andre ulovlige legemidler er det stort sett smuglere og svartebørshaier som står for innførselen av de fleste dopingmidlene til Norge, men narkotikahandlere kan også være involvert. Dette fører med seg et ekstra fareelement, fordi dopingmidlene – som kan være livsfarlige i seg selv – i tillegg kan være blandet ut med andre giftige stoffer.
Vi har midler som egentlig ikke regnes som doping ved vanlig bruk hos mennesker som ikke driver idrett. Astmamedisin er et eksempel på det. Når norske langrennsløpere bruker astmamedisiner så sier mange at det grenser til doping, og at det påvirker prestasjonene positivt. Mens når samme astmamedisin brukes av ikke-utøvere så er det ikke doping, bare et hjelpemiddel i hverdagen.
Det er ikke slik at alle får alle bivirkninger, noen kan få mange, noen får kanskje ingen og noen kan få bivirkninger med en gang. Grunnen til at det er så store forskjeller er fordi det også er store forskjeller i hvordan man bruker steroidene, og fordi alle kropper er forskjellige og det er derfor forskjell på hvor mye kroppen kan ta i mot av steroidene før det kommer reaksjoner.