IP-Kamera, bilder på avveie. Hva nå?

Får man private bilder spredt kan det gå hardt ut over den mentale helsen til offeret. En gang i blant ser man overskrifter som forteller at en eller annen kjendis har tatt noen «uheldige» bilder som er kommet på avveie, og som oftest er unnskyldningen at kjendisenes datamaskiner er blitt hacket. Sannheten i mange av disse tilfellene er nok heller at det i utgangspunktet dreier seg om lemfeldig omgang med sikkerheten, og sannsynligvis alt for lett passord eller kanskje ikke noe i det hele tatt.

Selvfølgelig er det kjedelig når bilder kommer på avveie, spesielt hvis de så også er av en slik karakter at de ikke er tiltenkt offentliggjøring, men som oftest er det kun noen få enkle grep som skal til for å forebygge at dette kan skje, og her som alle andre steder gjelder bedre føre var enn etter snar prinsippet.

Det samme gjelder ved bruk av IP-kameraer. Er de ikke passordbeskyttet eller på annen måte sikret med et trygt passord, vil man før eller siden oppleve at noen forsøker å skaffe seg tilgang til dem, og da kan de være ute etter alt fra å overta kontrollen over dem med kriminelle hensikter eller noen kan være ute etter opptakene.

I de aller fleste tilfellene er ikke dette noen stor katastrofe for dem det gjelder, men ved opptak som viser mennesker skal det av personvernhensyn alltid innhentes tillatelse til offentliggjøring, med mindre opptakene er av offentlig interesse rent pressemessig. Da kan en redaktør velge å offentliggjøre opptak, men med eventuell anonymisering (sladding) eller annen redigering. Privatpersoner har ikke denne muligheten, og er underlagt et betraktelig strengere regelverk enn pressen.

Uansett vil det føles ubehagelig, og til og med føre til depresjon eller andre mentale lidelser, å vite at ens private opptak er på avveie, og er det for eksempel opptak fra overvåking kan det faktisk også være straffbart å ikke ha sikret dem på en slik måte at de vil kunne misbrukes. Er man underlagt konsesjon fra Datatilsynet kan man i tillegg miste denne samtidig som man kan bli erstatningsansvarlig for eventuelle ulemper et potensielt misbruk kan påføre andre.

Typisk oppdager man et eventuelt misbruk ved at noen gjør oppmerksom på at de har sett private opptak på en eller annen nettside, eller man får en henvendelse fra «tyven» som ber om penger for å fjerne dem, eller for å la vær å offentliggjøre dem. Er det opptak gjort med Wifi/IP-kameraet i garasjen er det vel lite aktuelt å gjøre noe med det, men er det opptak fra soverommet kan det fort bli pinlig.

Uansett hva som er filmet eller fotografert, og man oppdager eller mistenker at det er stjålet, bør man likevel anmelde det til politiet. Om ikke annet så for å få det registrert, for hvis politiet på et senere tidspunkt løser en annen tilsvarende sak er det ikke umulig de kan knyttes sammen og det vil få en direkte konsekvens for straffeutmålingen. Det kan også være godt for helsen å få snakket med profesjonelle om det som har skjedd.

Oppdager man egne opptak på norske eller skandinaviske nettsider kan man først og fremst henvende seg til innehaveren av nettsidene. Hvis dette ikke fører frem kan man så henvende seg til leverandøren av serveren, eventuelt domenet. Norid kan være behjelpelig med dette, andre steder i verden kan enten politiet eller Datatilsynet bidra med informasjon om hvor man skal innhente nødvendig informasjon.