Organdonasjon

Hva er organdonasjon? Hvem kan gi organer? Hvordan bli organdonor?

Vi har syv organer å gi bort; hjerte, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertel.

Personer som dør av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning som kan være donorer. Dødsfallet må inntreffe mens pasienten er innlagt på et av landets donorsykehus. Alle kan være donor, uansett alder. Vær grei, bli donor i dag og gi andre mennesker en sjanse!

Besøk www.organdonasjon.no i dag og skriv ut et organdonasjonskort som du kan oppbevare i lommeboka eller andre steder. Dette donorkortet gir tillatelse til at sykehuset kan bruke dine organer hvis det skulle skje deg noe. Ikke vær gjerrig på organene dine, du har ikke bruk for dem når du er død, men andre kan sette utrolig stor pris på at nettopp du har forlenget livet deres med 10 - 20 - 30 - 40 - 50 - 60 - 70 år. Høres ikke det bra ut?

Skrevet på nettet om organdonasjon:

http://no.wikipedia.org/wiki/Organdonasjon
Organdonasjon er når en organdonor gir ett eller flere organer til andre. Som oftest skjer dette når donor er død, men en levende person kan også avgi en nyre og en del av leveren.Organet som doneres opereres inn i den pasienten som trenger nytt organ.
Pr. 2005 er det syv organer som kan doneres bort: hjertet, to lunger, to nyrer, leveren og bukspyttkjertelen. Det benyttes imidlertid også vev som hornhinner, hud og blodårer med klaffer. Organ donasjon.
Organdonasjon reguleres i Norge av Lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m.. Ved transplantasjon av organer fra avdød donor, er det i praksis familien som avgjør om det kan skje. Avgjørelsen skal være basert på avdødes ønske eller antatte ønske. Forutsetning for donasjon av vitale organer, er at donor er hjernedød.

En transplantert pasient vil alltid være ekstremt takknemlig overfor dem som har donert det organ som har gjort det mulig for en å leve videre. Dette medførerHjerte 3D også at en som transplantert er svært opptatt av at andre skal få denne muligheten. En av måtene å gjøre det på er ved å forklare pårørende til giverne (som alltid vil være anonyme - i Norge vet man hverken hvem som gir eller får) betydningen en slik gave.
http://www.uib.no/People/oodre/Helse/organdonasjon.html

I Tidsskriftet nr. 19/2004 hevder Lars Johan Materstvedt & Johan-Arnt Hegvik (feilaktig) at Kants etikk viser det er moralsk forsvarlig å starte respiratorbehandling av håpløst syke pasienter for senere organdonasjon på bakgrunn av antatt samtykke. Kant sier moralen er grunnlagt i vår felles fornuftsevne og formuleres i det kategoriske imperativ, innbefattet påbudet om å behandle enhver som formål i seg selv.
http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=1123033

Viss hjertet eller levera di svikta, ville du då vore villig til å ta imot eit donert organ – eller hadde du heller føretrekt å dø? Ikkje alle får ta dette valet. Det er nemlig stor mangel på organdonatorar, og i 2001 døde 34 pasientar på venteliste for organdonasjon, ifølgje Stifelsen Organdonasjon.
http://blogg.huftis.org/artiklar/organdonasjon/

Noen mennesker er ikke så glad i å snakke om døden. Men det er altså den dødelige konsekvensen av livet, og ingenting er mer sikkert enn at det er den veien vi skal gå alle som en en gang, så vi bør snakke. organdonor.
Tusenvis av mennesker står i donorkø og venter på det organet som skal hjelpe dem videre i livet. Ventelistene for å få ny nyre har økt med 30 prosent, ifølge tall fra Den norske Lægeforening.
http://www.vedal.net/blogg/?p=70

Jeg leste en sterk og trist historie i lørdagsbilaget til Asker og Bærum Budstikke. Sterk fordi den handlet om en familie, der far på 45 år gjerne ville leve, trist fordi han ikke fikk det. Tore Bjørnøy, 45 år, døde i donorkø. Lungene hans klarte ikke mer og han sovnet inn 16. mai i år.
http://voxpopulinor.blogspot.com/2006/06/organdonasjon-redder-liv.html

Ved Selskabets møte i «blått auditorium» på Rikshospitalet i Oslo onsdag 28. februar 2007 kl. 1915-2100 var temaet organdonasjon, belyst fra to forskjellige synsvinkler – fra transplantasjonskirurgens og fra de pårørende til den pasienten transplantasjonsorganet tas fra. Organ donasjon.
Første innleder var overlege dr. med. Aksel Foss, leder for levertransplantasjonsteamet ved Seksjon for transplantasjonskirurgi, Rikshospitalet. Han gikk først kort gjennom transplantasjonskirurgiens historie og viste i den anledning til en nylig publisert oversikt av Erik Thorsby(1),før han gikk over til å fortelle fra sine egne omfattende erfaringer med trasplantasjon.
http://www.dnms.no/print.php?art_id=234

Med organdonasjon menes å gi bort ett eller flere organ for å redde livet til andre mennesker. En donor kan redde flere liv. Vi har alle syv organer å gi bort; hjerte, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertel. De fleste donasjoner skjer fra avdøde givere, men levende personer kan gi bort en av sine to nyrer til et nært familiemedlem. Bli organdonor.
http://www.sykehuset-innlandet.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=37&I=8670

Mange ganger i løpet av et år skjer det alvorlige ulykker der livet ikke står til å redde. Når legene spør de pårørende om avdøde er villig til å donere bort ett eller flere organer, oppstår en situasjon der viktige valg må treffes. Har man snakket gjennom dette på forhånd, kan avgjørelsen til hver enkelt være klargjort før en slik situasjon oppstår.
Det er kun personer som dør av en hjerneskade (ulykke, blodpropp eller blødning) og blir behandlet i respirator på et av landets 28 godkjente donorsykehus som kan være donor. Dessuten må en rekke medisinske krav oppfylles. Organdonasjon er således mulig ved 0,4-0,5% av alle dødsfall.
http://cd.wips.no/wips/428220348/

Vi har ikke noe donorregister i Norge.
Avgjørelsen din skal derfor ikke registreres hos oss eller andre.
Det er dine pårørende som på dine vegne må gi tillatelse til donasjon hvis det skulle bli aktuelt.
http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&Itemid=
99999999&id=1729

Hvert år opplever mange familier at en av de nærmeste blir alvorlig skadet i en ulykke eller blir rammet av hjerneblødning eller blodpropp.
Hvis livet ikke står til å redde kan det bli spørsmål om donasjon. Da vil legen spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon, og be om tillatelse til å bruke hans/hennes organer for å redde andre. Bli organdonor.
Det er de pårørende som må svare på vegne av den avdøde. Derfor er det så viktig at du informerer dine nærmeste om ditt standpunkt mens du lever. Da slipper de å ta avgjørelsen på dine vegne.
http://www.ara.no/forum/showthread.php?t=11

Er det tillatt å donere organer til medisinsk forskning?
De aller fleste rabbinske autoriteter tillater medisinsk forskning på vev og organer som tas fra mennesker, ettersom forskningen medfører at vi finner bedre behandlingsmetoder for ulike sykdommer og gjennom det kan bevare liv. Ved all medisinsk forskning må forskerne i følge norsk lov la universitetets etiske komité granske prosjektet, som bekrefter at forskningen virkelig er medisinsk motivert. Organ donasjon.
I de fleste tilfellene av transplantasjon, kreves det at giveren (donor) er død. Normalt er opphørt ånding og hjertevirksomhet de klassiske halachiske (jødisk lov) kriteriene for død. Nå for tiden tillegger man "umulig gjenopplivning". For at hjertetransplantasjon skal kunne utføres, må hjertet fremdeles slå (hjernedød uten hjertedød) hos donoren, ellers er ikke transplantasjonen mulig.
http://www.dmt.oslo.no/joededommen/livslopet/organdonasjon-i-joededommen.html