Alopecia areata – hårutfall

Alopecia areata (eller flekkvis hårutfall) er en hudsykdom der en person helt plutselig får hårløse hudflekker. Sykdommen er ikke sjelden, den kan ramme enhver (ca. 1% av befolkningen) og i alle levealdre, men oftest unge mennesker.
Alopecia areata er navnet på en tilstand karakterisert ved flekkvist hårtap som kan oppstå i alle aldre. Vanligvis affiseres hodebunnen, men alle hårbevokste områder kan rammes.

Behandling
Personer som utvikler alopecia areata bør kontakte sin fastlege eller søke hjelp hos hudlege. Det er begrenset hva legen kan bidra med utover å forklare mekanismer og informere om at tilstanden i de aller fleste tilfeller går over av seg selv. Svært mange oppfatter hårtapet som dramatisk, og det kan være av stor verdi og få god informasjon om alopecia areata. Det finnes også en forening, Landsforeningen Alopecia Areata.

Er alopecia areata en autoimmun sykdom?
Årsaken til alopecia areata er ukjent, og patogenesen er ikke klarlagt. Både miljøfaktorer (bl.a. infeksjoner) og psykisk stress har vært foreslått som utløsende faktorer hos genetisk disponerte personer. Det foreligger en rekke anekdotiske rapporter om utbrudd av alopecia areata i tilknytning til traumatiske begivenheter, men kontrollerte studier har ikke vist noen klar sammenheng.
enetisk disposisjon er antakelig avgjørende for utvikling av alopecia areata (8). Epidemiologiske data viser økt familiær forekomst av alopecia areata, særlig ved tidlig debut, høy konkordans hos eneggede tvillinger, økt forekomst av alopecia areata ved Downs syndrom og assosiasjon til autoimmune sykdommer, bl.a. diabetes, vitiligo og thyreoideaforstyrrelser. Det er også påvist assosiasjon med visse HLA-typer, særlig klasse II, økt ekspresjon av klasse I- og klasse II-HLA-antigener i hårfolliklene i alopecia areata-flekker, og økt forekomst av autoantistoffer mot follikulært keratin hos personer med alopecia areata. Forløpet er korrelert til samtidig atopisk sykdom. Immunsuppressive medikamenter som prednisolon, ciklosporin og visse cytostatika kan gi forbigående gjenvekst av hår ved alopecia areata.

Litteratur

1. Mørk C. Hårtap. Årsak, diagnostikk, klinikk og behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 3103 – 6.
2. Gjersvik PJ. Mannlig skallethet Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 1120.
3. Madani S, Shapiro J. Alopecia areata update. J Am Acad Dermatol 2000; 42: 549 – 70.
4. Randall VA. Is alopecia areata an autoimmune disease? Lancet 2001; 358: 1922 – 4.
5. Picardi A, Abeni D. Stressful life events and skin disease: disentangling evidence from myth. Psychother Psychosom 2001; 70: 118 – 36.
6. Toyoda M, Makino T, Kagoura M, Morohashi M. Expression of neuropeptide-degrading enzymes in alopecia areata: an histochemical study. Br J Dermatol 2001; 144: 46 – 54.
7. Rossi R, del Bianco E, Isolani D, Baccari MC, Cappugi P. Possible involvement of neuropeptidergic sensory nerves in alopecia areata. Neuroreport 1997; 8: 1135 – 8.
8. Duvic M, Nelson A, de Andrade M. The genetics of alopecia areata. Clin Dermatol 2001; 19: 135 – 9.
9. Gilhar A, Landau M, Assy B, Shalaginov R, Serafimovich S, Kalish RS. Melanocyte-associated T cell epitopes can function as autoantigens for transfer of alopecia areata to human scalp explants on prkdcscid mice. J Invest Dermatol 2001; 117: 1357 – 62.
10. Bjerke JR. Huden som immunologisk organ Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 793 – 6.

 

Nettsteder om Alopecia areata:

LAA – Landsforeningen alopecia areata. Landsdekkede forening.
Webside for Landsforeningen Alopecia Areata.
www.laa.no/

Alopecia areata – helsenett.no
Alopecia areata er navnet på en tilstand karakterisert ved flekkvist hårtap som kan oppstå i alle aldre. Vanligvis affiseres hodebunnen.
www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&Itemid=62&id=1065

Alopecia på norsk
«Alopecia areata (AA) er en ikke arrdannende, inflammatorisk, hårtapssykdom som rammer menn, kvinner og barn. Forholdene som fører til alopecia areatas
www.geocities.com/pamawa.geo/alopnor.htm

Rikshospitalet
I en åpen prospektiv studie ble 17 pasienter med alopecia areata/totalis/universalis behandlet med Etanercept ( Enbrel®) 50 mg 2 ganger ukentlig.
avd.rikshospitalet.no/hps/forlegen/nyheter/juni05.asp

Alopecia areata er navnet på en tilstand karakterisert ved flekkvist hårtap som kan oppstå i alle aldre. Vanligvis affiseres hodebunnen, men alle hårbevokste områder kan rammes.
Alopecia areata oppfattes som en autoimmun tilstand; en tilstand forårsaket av eget immunsystem. Litt forenklet kan man si at immunapparatet får beskjed om å lage et immunsvar rettet mot et inntrengende fremmedstoff som virus eller bakterier, og at immunsvaret ”bommer litt” og skader eget vev.
Personer som utvikler alopecia areata bør kontakte sin fastlege eller søke hjelp hos hudlege. Det er begrenset hva legen kan bidra med utover å forklare mekanismer og informere om at tilstanden i de aller fleste tilfeller går over av seg selv. Svært mange oppfatter hårtapet som dramatisk, og det kan være av stor verdi og få god informasjon om alopecia areata. Det finnes også en forening, Landsforeningen Alopecia Areata , som kan gi ytterligere informasjon.
Hos mange opptrer spontan bedring eller fullstendig helbredelse etter en tid, hos rundt 90 % av pasientene er symptomene forsvunnet etter to år. Når hårene begynner å vokse igjen kan de være uten pigmenter den første tiden.
Alopecia areata er ikke farlig men har fremfor alt kosmetiske følger, noe som kan representere store psykiske belastninger for pasienten. Noen ganger blir derfor bruk av parykk anbefalt. Også informasjon hjelper ved psykisk belastning.

Annonser:

Legg igjen en kommentar