Arytmi - hjerterytmeforstyrrelser

Arytmier eller hjerterytmeforstyrrelser er samlebegrepet for en rekke problem som alle har det til felles at hjertet ikke slår som det skal. Rytmeforstyrrelser kan være alt fra normale og ufarlige, til livstruende symptom på alvorlig hjertesykdom. Årsaken er elektrisk kaos i hjertet. Visse typer av akutte forstyrrelser kan stoppes ved hjelp av bruk av en defibrillator, defibrillering.
Arytmier er avvik i mønster og hastighet i forhold til den normale hjerterytmen. Ellers kjent som hjerterytmeforstyrrelser.
En hjerterytmeforstyrrelse eller arytmi vil si at impulsene ikke følger den fastlagte ruten på vanlig måte. Impulsene kan oppstå et annet sted enn i sinusknuten. De kan ta en annen vei og kan stoppe opp i AV-knuten eller muskelcellene kan bli stimulerte i alt for rask rekkefølge.

Nettsteder om Arytmi:

Hjerteforeningen - Arytmi
Leksikon. Arytmi er en forstyrrelse af hjerterytmen, og hjertet slår uregelmæssigt. Arytmi er årsag til, at hjertet ikke pumper tilstrækkeligt effektivt.

Arytmi
Arytmier eller hjerterytmeforstyrrelser er samlebegrepet for en rekke problem som alle har det til felles at hjertet ikke slår som det skal.

Hjerterytmeforstyrrelser (Arytmier)

Ved hjerterytmeforstyrrelse (arytmi), er den elektriske aktiviteten i hjertet forstyrret, så den normale, såkalte sinusrytme, er påvirket, og hjertet slår unormalt. Det kan være tale om en unormalt rask hjerterytme (takykardi), langsom hjerterytme (bradykardi og hjerteblokk) eller andre rytmeforstyrrelser, f.eks. ekstraslag (ekstrasystoler).

Hyppighet
Alle har opplevd kortvarig hjerterytmeforstyrrelse i form av en følelse av at hjertet "hopper et slag over" eller "løper for sterkt", og hjerterytmeforstyrrelser forekommer slik som et normalt fysiologisk fenomen uten sunnhetsmessig betydning.

Hyppigheten av mer konstant og symptomgivende hjerterytmeforstyrrelse kjennes ikke, men behandlingskrevende hjerterytmeforstyrrelse sees hos ca. 5 % av alle over 60 år. En rekke hjerterytmeforstyrrelser forekommer hyppig i relasjon til annen hjertesykdom. F.eks. sees såkalt atrieflim (forkammerflimmer) hos opp mot 10 % av alle over 75 år, mens over 2.000 dansker i alle aldrer hver år får innsatt en pacemaker.

Årsak
Hjerterytmeforstyrrelse forekommer som nevnt hyppigst i forbindelse med en hjertesykdom, hvor hjertemuskelen er skadet eller belastet, f.eks. vet kranspulsåreforkalkning , hjerteinfarkt , forhøye blodtrykk , hjertesvikter , hjerteklapplidelse , medfødt hjertesykdom eller hjertemuskelsykdom.

Hjerterytmeforstyrrelse kan også opptre, når hjertet er belastet i relasjon til f.eks. lungelidelser (f.eks. kronisk bronkitt), forhøye stoffskifte , blodmangel eller etter et slagtilfelle. Det finnes også sjelden medfødte hjerterytmeforstyrrelser, hvor det f.eks. er en ekstra "ledningvei" i hjertet, liksom hjerterytmeforstyrrelse noen ganger kan framkalles av ytre påvirkninger, f.eks. elektrisk støt eller et kraftig slag på brystet.

Rask hjerterytme sees også i stressreaksjoner (f.eks. i relasjon til operasjon, sjokk, angstanfall og raseri) og vis raske rytmeforstyrrelser kan dessuten framkalles av kjemiske stoff (f.eks. koffein, nikotin, alkohol og kokain. Hjerterytmeforstyrrelse kan også i sjeldnere tilfeller være framkalte av legemidler.

Symptomer
Symptomene på hjerterytmeforstyrrelse varierer mye. Enkelte personer har stort ubehag av bare et enkelt ekstraslag, mens andre ikke merker noe til en permanent rytmeforstyrrelse eller hyppige episoder med rytmeskift. Ofte er det tale om en fornemmelse av anfallvisst hjertebanken (palpitation), med ubehagelig følelse av uregelmessig hjerterytme, flere ekstraslag i trekk eller fornemmelse av pauser mellom hjerteslagene.

I forbindelse med mer rask hjerterytme eller løp av mange ekstraslag er det ofte svimmelhet eller tilløp til besvimelse, hvor det føles som at blodet løper fra hodet.

Som varer lenger og/eller mer rask hjerterytme (f.eks. over 150 slag i minuttet), kan medføre brystsmerter, hjertesvikter med vann i lungene eller besvimelse, akkurat som ondartede rytmeforstyrrelser i verste tilfeller medfører hjertestanser.

Anfall av for langsom hjerterytme og lengre pauser i hjerterytmen kan medføre svimmelhet, sortne for øynene eller besvimelse. Som varer lenger perioder med for langsom hjerterytme kan dessuten gi tretthet og evt. hjertesvikter.

Faresignal
Sjenere eller gjentatt tilfeller med hjertebanken, svimmelhet eller besvimelser bør alltid føre til legekontakt, spesiellt hvis man i forveien er hjertesyk og får medisin.

Hva kan man selv gjøre?
For å sette ned belastningen på hjertet, er det alltid hensiktsmessig å følge en hjerteriktig livsstil, dvs.:

* Stopp røyking
* Tap deg, hvis du er overvektig
* Dyrk mosjon
* Spis hjerteriktig
* Evt.. sukkersyke eller blodtrykksforhøyelse skal være under kontroll
* Få målt dine kolesteroltallene ved en blodprøve
* Begrens alkoholinntaket, hvis det ligger over 3 (menn) eller 2 (kvinner) gjenstander om dagen
* Følg legens råd
* Overvei sammen med familien å ta et kurs i gjenoppliving

Da rask hjerterytme og ekstraslag kan skyldes uttalt stress og uregelmessig livsførsel, samt f.eks. koffein, nikotin, alkohol og kokain, bør disse belastningene unngås.

Mange personer med rytmeforstyrrelser (f.eks. såkalt atrieflimmer) får blodfortynnende medisin, og man bør da bl.a. være påpasselig med at ens kost ikke har et stort eller sterkt vekslende innhold av vitamin K (grøntbladde grønnsaker, f.eks. grønnkåler, rosenkåler, spinat og brokkolier), samt opplyse om medisinen ved tannlegebehandling og legebesøk. Mineraler som kalium, magnesium og kalsium spiller en avgjørende rolle for hjertets elektriske aktivitet, og man skal derfor være oppmerksom på at man får kalium fra f.eks. frukter og grønnsaker, magnesium fra f.eks. nøtter, bønner, kli og fisker. Vær også oppmerksom på at kroppens depoter av kalium og magnesium forminskes ved overforbruk av salt, vanndrivende medisin eller avføringsmiddel. Ved vis livstruende rytmeforstyrrelser må førerkortet inndras midlertidig eller permanent.

Undersøkelse
Et elektrokardiogram (ekg) viser hjerterytmeforstyrels, forutsatt at rytmeforstyrrelsen er tilstede under ekg-undersøkelsen. For å provosere et anfall av rytmeforstyrrelse (utløste av anstrengelse) anvendes ofte en sykkeltest (arbeids-ekg).
Man kan også foreta langtids ekg-registrering (såkalt Holter-overvåking), hvor pasienten utstyres med en bærbar båndopptager, som tar opp hjertets elektriske aktivitet døgnet rundt (f.eks. i 48 timer).

I vis tilfeller er det nødvendig med en elektrofysiologisk undersøkelse, hvor tynne elektrodekateter under lokalbedøvelse føres inn i hjertet for å registrere de elektriske impulsene. Man kan dermed tegne opp et elektrisk "kart" over impulsenes opprinnelsessted, retning og fart, hvorved legen kan bedømme rytmeforstyrrelsen og mulighetene for behandling.

Ultralydskanning av hjertet (ekkokardiografi) er ofte nødvendig, bl.a. for å undersøke hjertets pumpefunksjon og utelukke sykdom i f.eks. hjerteklappene. Det kan dessuten være behov for en kontrastundersøkelse av kranspulsår (koronararteriografi) for å vurdere evt. kranspulsåreforkalkning.

Forløp
Prognosen avhenger av hjertesrytmeforstyrrelsens karakter, årsak og behandlingsmulighet. Hvis rytmesforstyrrelsen er mild og ufarlig og ikke relaterer seg til en regulær hjertelidelse, kan problemet ofte gå i ro av seg selv. Det kan også være tale om enkeltstående anfall med års intervall, uten at det er behov for mellomliggende behandling.

I andre tilfeller er det behov for medisin og evt. andre behandlingsformer (se nedenfor). Hvis rytmeforstyrrelsen skyldes "sekundær" belastning av hjertet (f.eks. pga. kranspulsåreforkalkning, klappsykdom, forhøye stoffskifte eller blodmangel), og hjertemuskelen for øvrig ikke har tatt skade, kan behandling med f.eks. bypassoperasjon eller ballongbehandling, klappoperasjon, regulering av stoffskifte eller blodprosent ofte føre til kontroll av hjerterytmen.

I verste tilfeller er hjerterytmeforstyrrelser livstruende og forløpet preges for øvrig generell av den tilgrunnligge hjertesykdommen.

Behandling
Som ledet kan vis hjertesrytmeforstyrrelser (f.eks. ekstrasslag) være helt banale og uten behandlingssbehov, bortsett fra f.eks. livsstilsoppstramning, mosjon, meditasjon eller annen avspenningsteknikk.

Medisinsk behandling
I andre tilfeller er det behov for medisin, som legen velger ut fra typen av rytmesforstyrrelse, sykehistorie og evt. annen hjertelidelse. Medisin med mer spesifikk virkning imot hjerterytmeforstyrrelse kalles antiarytmikaog disse midlene er ofte kraftige, med en viss risiko for alvorlige bivirkninger.

Ved som varer lenger tilfeller av hjerteflimmer er det ofte behov for blodfortynnende
medisin (AK-behandling) for å motvirke blodproppdannelse. Forkammerflimmer (atrieflim) kan for øvrig ofte være permanent uten å gi vesentlige problemer.

Elektrisk behandling
Bruk av et elektrisk støt (såkalt DC-støt/konvertering) kan komme på tale for å bryte en rytmeforstyrrelse og gjenopprette sinusrytmen, f.eks. ved hjerteflimmer eller i kritiske situasjoner med voldsomt rask hjerterytme eller hjertestanser. Vis former for hjerterytmeforstyrrelse kan behandles med såkalt radiofrekvens ablation. Her anvendes tynne kateter, som kan utsende høyfrekvente radiobølger, til å varme opp og dermed ødelegge like presist det ganske mindre området i hjertet, som er ansvarlig for rytmeforstyrrelsen. Denne behandling kan ofte én gang for alle "slukke" for
hjerterytmeforstyrrelsen.

Andre hjerterytmeforstyrrelser krever innoperering av en mindre elektrisk enhet, for å oppnå en mer konstant kontroll med hjerterytmen. Ved symptomgivende langsom hjerterytme (hjerteblok-bradykardi) kreves det en pacemaker, som innopereres under kragebeinet i lokalbedøvelse. Pacemakeren sender små elektriske impulser til hjertemuskelen for å opprettholde en passende hjerterytme.
Hvis det er karakteristisk risiko for livstruende rask hjerterytmeforstyrrelse (såkalt ventrikulær takykardi eller ventrikkelflimmer, dvs. egentlig hjertestans) kan man overveie innoperering av en såkalt implanterbar cardioverter-defibrillator (ICD) - enhet, som automatisk gir et elektrisk støt, hvis behovet skulle oppstå.

Man kan leve et helt normalt liv med disse elektriske enhetene, og når hjertet ved livets avslutning er slitt opp av alderdom (eller pga. en tilgrunnligge hjertesykdom), vil det opphøre med å reagere på de elektriske impulsene, og man dør på samme måte som personer, som ikke har pacemaker.

For øvrig retter behandlingen av hjerterytmeforstyrrelse seg generell imot den tilgrunnligge hjertesykdommen, og hvis det f.eks. svinger seg om kranspulsåreforkalkning, kan det være behov for en bypassoperasjon eller ballongbehandling.

Annonser: