Atrieflimmer

Hva er atrieflimmer og atrieflutter?
Ved atrieflimmer og atrieflutter utløses impulser mye raskere enn normalt. Forkamrene, atriene, trekker seg da sammen mye raskere enn normalt. Ved atrieflimmer trekker forkamrene seg sammen hurtigere enn ved atrieflutter.
AV-knuten fanger opp de elektriske impulsene som brer seg ut i atriemuskulaturen, og den sender impulsene videre ned til ventriklene.
Tilstanden oppleves ofte som hjertebank, pustevansker, brystsmerter, utmattelse og svimmelhet. Man kan ofte merke at pulsen er ujevn. Tilstanden er mest sjenerende idet rytmeforstyrrelsen starter. Noen kan over en tid merke at tilstanden "slår seg av eller på". Har man hatt denne hjertesykdommen lenge, vil symptomene gjerne bli mindre tydelige.
Atrieflimmer er sjelden før 60-årsalderen, men finnes hos 6-8% i 70-årsalderen, og hos 10% av 80-åringene.
Atrieflimmer kan ofte komme og gå litt, før den blir permanent. Diagnosen stilles ofte tilfeldig ved en rutineundersøkelse. Dersom man har permanent atrieflimmer er risiko for å få hjerneslag ca 5% per år, så fremt man ikke bruker blodfortynnende behandling.
Tilstanden oppleves ofte som hjertebank, pustevansker, brystsmerter, utmattelse og svimmelhet. Man kan ofte merke at pulsen er ujevn. Tilstanden er mest sjenerende idet rytmeforstyrrelsen starter. Noen kan over en tid merke at tilstanden "slår seg av eller på". Har man hatt denne hjertesykdommen lenge, vil symptomene gjerne bli mindre tydelige.

Aterieflimmer og atrieflagring

Aterieflimmer og flagring er en tilstand, hvor den normale hjerterytmen er avløst av en uregelmessig hjerterytme, som både kan være for rask og for langsom.

Hyppighet
Hyppigheten tiltar med alderen. Aterieflimmer og flagring sees sjelden hos yngre, men finnes hos 1 % av alle over 60 år.

Årsak
de fleste tilfellene med aterieflimmer skyldes andre former for hjertesykdom. Det kan være:

* blodpropp i hjertet
* hjertesvikter
* hjerteklappsykdom
* hjertemuskelsykdommer
* forhøye blodtrykk

I noen relativ få tilfeller er det ingen annen hjertesykdom enn aterieflimmer og flagring. Et forhøye stoffskifte kan også føre til aterieflimmer.

Normalt pumper hjertet ved at det sendes en elektronisk impuls fra "sinusknuten", et mindre impulssenter i høyre forkammer, videre gjennom forkamra til overgangen mellom forkammer og hjertekammer. Dette sted som kalles AV-knuten, forsinker impulsen ganske kortvarigt, før den går videre til hjertekamrene. Det betyr at impulsen først får forkamra til å trekke seg sammen og pumpe blod over i hjertekamrene, og deretter trekke seg sammen og pumpe blodet videre ut i kretsløpet.

Ved aterieflimmer utløses den elektriske impulsen tilfeldige steder i forkamra. Impulser "kjører" rundt i forkamra, hvilket betyr at de ikke trekker seg skikkelig sammen men bare står og "flimrer". Det kommer nå altfor mange impulser til AV-knuten, som skal sortere impulsene, før de går videre til hjertekamrene. Det betyr, dels at impulsene blir uregelmessige og gir uregelmessig hjerterytme, dels at impulsene kan komme enten for rask eller for langsomt til hjertekamrene, så pulsen blir enten for rask eller for langsom.

Ved atrieflagr kommer impulsen i forkamra fra et annen sted enn simusknud. Impulsene er regelmessige men kommer rask, opp til 300 ganger i minuttet. Hvis ikke AV-knuten bremser noen av impulsene, får pasientene altfor rask puls.

Symptomer
Det vanligste symptomet er hjertebanken, som i vanskelige tilfeller kan føre til hjertesvikter med åndenød og i verste tilfeller til besvimelse.

Mindre hyppig er langsom puls, som enten kan merkes som langsom og uregelmessig puls eller føre til svimmelhet.

I noen tilfeller merker pasientene dårlig ingen symptomer, men aterieflimmer eller - flagring blir tilfeldigt oppdaget ved opptak av et elektrokardiogram.

Aterieflimmer og flagring kan medføre at det dannes blodpropper i forkamra. Blodproppene kan bli sendt videre ut fra hjertet og i verste tilfeller føre til blodpropp i hjernen.

Faresignal
Hvis man merker symptomer fra hjertet, hjertebanken, trykken for brystet, åndenød er det nesten alltid grunn til å gå til legen - aterieflimmer kan gi mange forskjellige plager som kan forveksles med andre sykdommer.

Forløp
Forløpet avhenger helt av årsaken. Hvis årsaken er en annen hjertesykdom, vil aterieflimmer eller - flagring i regelen fortsette og kreve fortsatt regulering. Hvis det ikke er noen annen hjertesykdom, vil normalisering av hjerterytmen ofte vare ved.

Undersøkelser
Så vid mulig skal man finne årsaken til aterieflimmer eller - flagring. I mange tilfeller kjenner legen pasientens hjertesykdom i forveien, men ellers er ekkokardiografi den viktigste undersøkelsen.

Ekkoskardiografi er en ultralydsundersøkelse av hjertet, hvor legen med et "lydhode", et apparat som måler 3-4- cm i størrelse, som føres rundt på brystkassen over hjertet, får dannet et bilde av hjertet, som kan sees på en skjerm.

Hos pasienter med ateriesflimmer bør stoffskiftet måles med en blodprøve.

Behandling
Hvis det er en grunnleggende hjertesykdom, bør den behandles, liksom et forhøye stoffskifte skal behandles.

Behandlingene har to formål, dels å forebygge komplikasjoner som blodpropp i hjernen, dels å regulere hjerterytmen.

En fullstendig normalisering av hjerterytmen er nesten aldri mulig, hvis det ligger andre hjertesykdommer til grunn for ateriesflimmer eller - flagring. Normalisering kan forsøkes med medisinsk behandling som propaffnon, flecainid eller sotalol, men i regelen velges DC konvertering eller rytmeregulerende medisin.

I andre tilfeller anvendes DC konvertering, dvs. at pasienten bedøves kortvarigt, hvoretter hjertet gis et elektrisk støt. DC konvertering krever innleggelse i 1-2 døgn. Man skal være fastende i minst 6 timer, heretter får men bedøvende medisin i en kanyle i hånda og men man sover gis et støt til hjertet via 2 metallheller som legen holder mot brystkassen. Etter få minutter våkner man og her mer rask helt frisk.

Hvis det oppnås normalisering av hjerterytmen, vil man i en del tilfeller velge å forsætte med den medisinske behandlingen som nevnt ovenfor. Regulering av hjerterytmen kan gjøres med medisin som digoxin, verapamil, betablokkerer eller amiodarone.

I vanskelige tilfeller hvor symptomene fortsatt er sjenere tross medisinsk behandling, kan man foreta "ablation". Dette betyr at man med et kateter, en slagne som føres fra en blodåre i beinet, opp til høyre hjerteshalvdel, kan "oversbrenne" ledningsbaner i hjertet som gjør at atria flimrer. Denne behandling er helt ny og utføres bare i begrenset antall på de 5 hjertesentrene. En ny utvikling er en egentlig hjerteoperasjon hvor man gjennom et mindre hull i brystkassen kan innføre utstyr til å foreta overbranding.

Forebyggelse av blodpropper kan være nødvendig. I noen tilfeller vil man derfor velge en behandling med blodfortynnende medisin, marevan. I de øvrige tilfellene kan man behandle med acetylsalisylsyre.

Nettsteder om Atrieflimmer:

Antitrombotisk behandling av atrieflimmer i sykehus
Atrieflimmer anbefales peroral antiko- agulasjon for pasienter over 65 år eller. kronisk atrieflimmer fikk acetylsalisyl- syre, mens 16 (12%) brukte ikke-anti.

Astrolit nr. 3 2005 - Atrieflimmer - AstraZeneca
Et viktig prinsipp i behandlingen av atrieflimmer er konvertering til og vedlikeholdelse av sinusrytme. eller paroksystisk atrieflimmer, ikke alvorlig.

Tidsskriftet - Antikoagulasjonsbehandling ved forbigående atrieflimmer
like høy ved forbigående (paroksystisk) atrieflimmer som ved permanent flimmer. Pasienter med atrieflimmer som konverterer spontant eller etter medikamentell.

Håndtering av atrieflimmer - Utposten Nr 2 2004 - av Tor Ivar Stakkevold
legesekretær før konsultasjon viste atrieflimmer. verifisert et anfall med atrieflimmer. således åpenbart utviklet en paroksystisk atrieflimmer.

Annonser: