Beinbrudd

Selv om bein normalt er svært sterke så kan de brekke eller sprekke hvis de får et slag mot seg eller de blir vridd.
Tilstanden beinbrudd (latin: fraktura) oppstår når et bein i kroppen brekker. De fleste beinene i kroppen kan brekke, men noen vanlige bruddskader er lårhalsbrudd (Fraktura Colli Femoris «brudd hals lårbein») og underarmsbrudd (Fraktura radii, av «os.radius» som er det ene av to lange ben i underarmen).
En av de eldste metodene ved bruddbehandling er å bruke strekk slik at benet holdes rett ved at det strekkes i to retninger, gjerne med tunge lodd festet i senga.
Det kan være vanskelig å skille mellom bein-, ledd- og muskelskade uten røntgen, så hvis du er i tvil, behandle skaden som om det er et brukket bein.
* Til spjelking av underarmen kan du bruke ukeblad eller aviser. Lag også en slynge over skulderen og ha et bånd rundt slyngen slik at det holder albuen i ro
* Til spjelking av nedre del av leggen kan det være fornuftig å plassere hele leggen mellom to beinskinner. Hvis du ikke har tilgang til beinskinner eller spjelkemateriale, kan den friske leggen brukes som "beinskinne" for å redusere bevegelsene i den brekte leggen
* Er lårbeinet brukket, må hofteleddet immobiliseres ved at den skadede forsiktig flyttes over på en fast overflate som en bordflate eller en dør

Vanligvis gror et beinbrudd på ca.6 uker. Ofte må det legges gips slik at det ikke er bevegelse i leddene på begge ender av benet som er brukket. Ved noen brudd kan det være hensiktsmessig å stabilisere bruddet med en eller flere plater langs benet, med skruer som fester delene av benet til platene.

Beinbrudd

Når en knokkel utsettes for en kraft, som er større, enn den kan greie, brekker den. Det kalles også å frakturere. Det finnes flere former for beinbrudd.

Hyppighet

I Danmark opptrer ca. 110.000 beinsbrudd hver år.

Årsak

Beinbrudd skyldes enten en direkte kraftpåvirkning f.eks. ved fall eller indirekte ved en vridning. Knokler er ikke like sterke, er det sykdom i knokkelen, skal det mindre kraft til, før den brekker. Det skal også større kraft til å brekke en lårbeinsknokkel enn f.eks. et ribbein. Når en knokkel brekker, påvirkes de omgivende bløtdelene.
Beinbrudd kan inndeles etter dem hovedårsaken

Et klemmingsbrud..

* Vanlig brud skjer ved at man blir utsatt for en stor kraft. Dette betegnes også som en lavenergifraktur. Skaden på det omgivende vevet er mer mindre.
* Høyenergi bruder skjer ved at man blir utsatt for en strre kraft f.eks. en trafikkulykke. Dette betegnes også som en højenergifraktur. Ved høyenergi bruder blir det omgivende vevet klemt, og skaden vil da være betydelig større i området enn ved et vanlig brud.
* Tretthetsbrudd skjer ved at det opptrer gjentatt små støt, så knokkelen blir utrettet. Dette blir også betegnet som en marsjfraktur. Tretthetsbruddet sees typisk hos soldater etter lengre marsjer. Her sitter bruden ofte i knoklene i mellomfoten. Ved tretthetsbrudd er det ikke noen erkjennelse av slag eller dreininger mot knokkelen, den brekker bare.
* Sykdomsbruder skjer ved sykdom i knokkelen og betegnet også som patologisk fraktur. Ved sykdomsbruder skal det mindre eller ingen kraft til, før knokkelen brekker. Knokkelmengden vil typisk være forminsket, jo mindre beinvev, jo mindre styrke har knokkelen.

Beinbrudd inndelt etter skadens karakter

Beinbrudd kan også inndeles etter skadens karakter. Man skjelner mellom forskjellige typer av bruder, fordi de viser seg forskjellig på røntgenbildet og derfor ikke krever den samme behandlingen.

Tverrbrudd

kofang.
oppstår etter et direkte slag, f.eks. hvis et underben treffes av en bil - støtfangerlesjon.

Skråbruder skjer typisk, vet at man faller.

Et spiralbruder skjer, hvis bruden oppstår under en svingende bevegelse, f.eks. hvis man vrir om på ankelen.

Sammenfallsbruder sees typisk i ryggvirvlene som følge av avskalking i knoklene (beinskjørhet). Dette er nok den hyppigste brudtype.

barnebrudd

Det er også forskjell på barne- og voksenbruder. Når man behandler eller undersøker barn, er det viktig å huske at barn ikke er små voksen, men at barnebruder kan oppføre seg på sin helt egen måten. Utover de ovenfornævnt brudtyp kan det hos barn sees:

* Pilekvistbruddet (greenstick fracturen)
* Bruder, som involverer vekstlinjen (epifysiolys)

barneknokler inneholder mindre kalk og mer bindevev (organisk materiale) enn voksne knokler. Dessuten er knokkelhinden mer tykkere og dermed sterkere enn hos voksen. Det betyr at barneknokler kan "bøyes" og ikke brekker helt over så lett som voksen knokler gjør.

barneknokler kan sammenlignes med en vårgrønn pilkvist - herav navnet greenstick. Når man brekker den, vil barken typisk bevares hel. Den er vanskeligere å brekke helt over - motsatt en tørr nedsfallen høstsgrein, som knekker med et smell. Pilkvistbruden kan være vanskelig å konstatere, da smerter kan være det eneste symptomet. Typisk vil barna i den situasjonen klage over smerter, når de kommer i seng og vil ha vanskelig ved å finne ro.

90 % av barnebruder er bruder på underarmen (egne tall). Her er de fleste fredelige brudene, som heler opp i løpet av 3 uker og uten men.

Bruder, som involverer vekstlinjen, har sine problemene. Barnets vekstlinjer finnes ved endene av rørknoklene (epifys). Det er her knokkelens lengdevekst skjer. Kommer det et brud, som involverer vekstlinjen, kan det skade denne, med etterfølgende påvirkning av knokkelens lengdevekst. I de tilfellene hvor vekstlinjen er involvert, kreves rask "på plasssetning" av vekstlinjen. Det kan være nødvendig å bore et stykke ståltråd på tvers av vekstlinjen for å holde stillingen.

Symptomer

Typiske symptomer ved beinbrudd er:

* Plutselig oppståtte smerter både vet direkte og indirekte trykk
* Det brukket fungerer dårlig eller slett ikke
* Det kan være hevelse samt feilstilling
* Alle symptomer trenger ikke å være tilstede
* Smerter og dårlig funksjon vil som regel forekomme

Hva kan man selv gjøre?

Er det mistanke om beinbrudd, bør lege oppsøkes. Det vil typisk være kontakt til akuttmottak eller egen lege. Kan man holde smertene ut, kan man godt vente litt med å søke lege - timer. Hvis symptomene avtar rask, Hvis det er tale om en forstuing, kan en tur på akuttmottaket kanskje spares.
Det kan også være en fordel å legge noe kaldt på det verkende området. Det vil minske hevelsen og smerten. Dessuten vil man automatisk holde den verkende delen i ro. Er det sterke smerter og snurrende fornemmelser ut i f.eks. en arm, skal du kontakte lege rask.

For å få bruden til å hele, kan du selv sørge for at du får en varierte kost. Kosten skal være kalkholdig. Det er normalt ikke behov for ekstra kalktilskudd i tablettform, men melkeprodukter alene kan være tilstrekkelig.

Man skal være oppmerksom på at ikke alle med beinbrudd må kjøre bil. Hvis man forulykker og f.eks. har undersbengips på, vil man få pålagt skylden.

Følgende tilstander påvirker hellingen av et brud:

* Alder - jo yngre jo rask
* Aktivitetssnivå - sørg for å bevege deg, det fremmer helling
* Kost - varierte og kalkholdig, fremmer helling
* Sykdommer som kan forsinke hellingen er: sukkersyke, hjertesykdom, lungesykdom, blodmangel og vitaminmangel - A, C, K og særlig D, som øker kroppens opptak av kalk
* Røyking forsinker hellingen
* Alkohol forsinker hellingen

Faresignal

Ved bruder skal man være særlig oppmerksom på følgende:

* Innen behandling: Er det sterke smerter og snurrende fornemmelser nedenfor bruden, skal lege kontaktes.
* Ettersbehandling: Stiger smertene plutselig, kommer det feber eller dunkende smerter, skal legen kontaktes.

Undersøkelse

de fleste beinbruddene konstateres ved en vanlig røntgensundersøkelse. Av og til kan det være nødvendig å supplere med en CT-skanning. Enkelte brudtyp kan være vanskelige å konstatere, f.eks. bruder på en av de små håndsrotknoklene. Her gjentar man røntgenbildet etter typisk 12 dager. Så vil bruden bli synlig.

Forløp

90-95 % av alle bruder heler opp innenfor den forsventet tiden. de fleste med få eller ingen komplikasjoner. barnebruder heler rask og lett opp enn voksenbruder.

Bruder, hvor bruddlinjen går inn i et ledd, har en større risiko for utvikling av slitgikt sent.

Knokkelen vil først være hela helt opp etter typisk 1 år.

Ikke alle brudd heler like rask, ca. 5 % har forsinket helling, hvilket forsinker hele forløpet.

Behandling

Behandlingen avhenger av bruddstedet, røntgenbildet, om bruden er åpent (med sår over bruden) eller lukket, samt om det er et barn eller en voksen.

Noen brudtyp krever som regel ingen behandling, f.eks. bruder på ribbein, sammenfall av ryggvirvler og bruder på tåknogl.

Brudbehandlingsprincipp er som i figur 1, de 3 RER: Repositio, Retensio, og Rehabilisatio eller oversatt til dansk:

* Sette bruden sammen - re + positio, positio kjenner man fra posisjon
* Holde det på plass - retensio
* Gjenopptrening - rehabilitering

Gipsbehandling

de fleste brudene i Danmark behandles med "gipsing". Ved gipsing danner man en skinne, som holder bruden på plass, i den tiden det tar bruden å vokse sammen. "Gips" brukes mange steder, da det er det mer miljøvennlige. Ulempen er, at det ikke er så sterkt, at det er tungt, og at det tar 24 timer, før det er tørt.

Gips har også den problemet at den ofte knekker/smuldrer i behandlingperioden og derfor må gjenanlegges eller repareres. Derfor brukes det i stigende grad andre materialer av "plastikk", som tørker etter 10 minutter, ikke veier så mye, og er sterkt. Ulempen er, at de har skarpe kanter, som kan skjære i huden, hvis ikke man tar høyde for det. Dessuten er det litt vanskeligere å anlegge. Personalet som anlegger dem, kan risikere å få allergi av materialet, den risikoen er likevel bare tilstede, når materialet er vått.

Operasjon

Av andre behandlingsmetoder er de operative, hvor det åpnes inn til bruden. Bruden settes sammen, og deretter fikseres stillingen med en eller annen form for materiale. Det er typisk skinner og skruer. Det er utviklet mange metoder til operativt å holde bruden på plass. Det kan være ståltråd, spiker i mange størrelser (f.eks. opp til 30-40 cm, hvis det skal sitte i en lårbeinsknokkel.) Det er også eksperimentert med kullfiberpinner og plastikkbånd - dem man bruker til å lukke store plastikkposer med.

Etter endte operasjon eller "gipsing", skal man etter legens anvisning trene de omkringliggende leddene. Hvis man f.eks. har et underarmsbrud behandlet med gips, er det viktig å trene albue, skulder og fingre. Dette er for å forebygge og behandle hevelse. Det hjelper også med gjensopptreningen etter endte behandling.

Når den ansgitt behandlingstiden er ferdig, vil knokkelen ikke ha den styrken den hadde innen bruden. Det betyr at man skal holde seg fra vis sportssgrenene. Man skal spørre legen om når man må belaste bruden lett, hardt og maksimalt. Har man eksempelvis et underbenbrud, frarådes lett sport i 6 uker, kraftigere sport i 12 uker og kontaktsport i 6 måneder. Disse tidsangivelser kan variere, spør derfor legen.

Gjenopptrening

Gjenopptrening er like viktig som selve behandlingen. Hvis man f.eks. har hatt gips på etter et håndleddsbrud, opplever man at håndleddet etter 5 uker i gips er blitt helt stivt. I begynnelsen kan det være smerter, når leddet skal trenes opp. Alle strukturer omkring leddet vil være skrumpet som følge av den manglende bevegelsen.

Gjensopptrening tar tid og skal utføres hver dag, etter legens/fysioterapeutens anvisninger. Typisk 2x10 minutter hver dag - bruk et eggesklokke! Prøv hele tiden å nå lengre i bevegelsen. Ved gjensopptrening øker du både bevegelsen og muskelstyrken.

Vær oppmerksom på at gjensopptrening tar tid. Har man hatt gips på, tar det typisk like lang tid å gjensopptrene, som den tiden man har hatt gipsen på.

Nettsteder om Beinbrudd:

Allergi mot mennesker
Etter operasjonen vil katten være bevisstløs i opptil et halvt døgn. o.l. Et mislykket forsøk på å hoppe opp dit kan i verste fall føre til beinbrudd.

AquaProtect
AquaProtect holder gips og bandasje tørr!. AquaProtect gipsbekytter er fremstilt av hudvennlig polyuretan. Det finnes totalt 8 modeller (størrelse liten og.

Beinbrudd - Wikipedia
Tilstanden beinbrudd (latin: fraktura) oppstår når et bein i kroppen brekker. Hentet fra "http://no.wikipedia.org/wiki/Beinbrudd"