Crohns sykdom

En kronisk betennelsestilstand som i perioder gir magesmerter, diaré og vekttap, avløst av perioder med få eller ingen symptomer. Sykdommen forekommer typisk i det siste stykket av tynntarmen (ileum) og/eller tykktarmen, men kan forekomme langs hele magetarmkanalen.
Crohns sykdom er en kronisk betennelsessykdom i fordøyelseskanalen som særlig angriper overgangen mellom nedre del av tynntarmen og første del av tykktarmen. Betennelser og arrforandringer kan skape trange partier i tarmen, noe som kan gi kraftige magesmerter. Siden de betente områdene ikke fungerer normalt, fører det ofte til diaré. Pasienter med Crohns sykdom er dessuten ofte plaget med betennelser og sprekkdannelser i og rundt endetarmsåpningen.
Symptomene arter seg høyst forskjellig. Det avhenger av hvor, og hvor mye av tarmen som er angrepet.
Røykestopp er viktig ved Crohns sykdom. Dersom du røyker, er risikoen for oppblussing av sykdommen klart høyere enn blant dem som ikke røyker. Effekten av røykestopp overstiger langt effekten av noen kjent medisinsk forebyggende behandling.
Sykdomsforløpet varierer. Mange er helt symptomfrie i lange perioder, men nesten alle får tilbakefall. Barn som utvikler Crohns sykdom, har ofte et mer alvorlig forløp enn voksne. Som nevnt blir over halvparten av pasienter med Crohns operert en eller flere ganger.
De fleste pasienter har et normalt liv med arbeid, familie og full aktivitet.

Crohns sykdom (Morbus crohn)

Crohns sykdom, eller på latin Morbus Crohn, har sitt navnet etter den amerikanske legen, dr. B. Crohn, som i 1932 beskrev sykdommen. Sykdommen har uten tvil eksistert før, det kan man se av legelitteraturen, man har bare ikke oppfattet den som en selvstendig sykdom.
Det svinger seg om en enda uforklart betennelsestilstand i en eller flere deler av mage-tarm-kanalen. Sykdommen kalles også, sammen med colitis ulcerosa, kronisk inflammatorisk tarmsykdom.

Hyppighet
Ca. 250 mennesker her i Danmark får hver år stilt diagnosen Crohns sykdom for første gang. Det svarer til ca. 5 nye tilfeller pr. 100.000 innbyggere pr. år, og sykdommen har de siste 30 årene vært i konstant stigning.

Halvdelen av pasientene er under 30 år, når sykdommen starter. Den bryter ofte ut i ungdommen, men kan oppstå både i barndommen og langt opp i alderdommen. Sykdommen er ca. 40 % hyppigere hos kvinner enn hos menn.

Sykdommen er kronisk, og man regner med at det i dag er ca. 5000 menneske med Crohns sykdom her i landet.

Årsak
Man kjenner ikke årsaken eller årsakene til Crohns sykdom, men man vet at det er et visst arvelig moment. Hos en mindre del av pasientene, ca. 10 %, er det flere tilfeller i familien. I vis familier kan det være atskillige med enten Crohns sykdom eller colitis ulcerosa, da de to inflammatoriske tarmsykdommene ikke sjelden opptrer i samme familie

Fra undersøkelser av tvillinger vet man, at blant eneggede tvillinger, hvor den ene har Crohns sykdom, er sannsynligheten for at den annen også har det ca. 50 %. Sannsynligheten for at tveeggede tvillinger begge sauer sykdommen er derimot ikke større enn for at 2 vanlige søsken begge sauer sykdom. Det vil si, noen få prosent.

Det må dessuten være en eller flere ytre miljøfaktorer av betydning for at Crohns sykdom oppstår. Hva disse miljøfaktorene er, vet man enda ikke. Sykdommen er ikke smittsom, men det er likevel gjort store anstrengelser for å finne en mulig infeksiøs årsak til sykdommen. Det er til dato ikke lykkes å påvise en bakterie, et virus eller en annen parasitt som årsak til Crohns sykdom.

Også andre miljøfaktorer i vi omgivelsene eller i kosten har vært undersøkt, uten at det er lykkes å finne noen sammenheng med sykdommen.

Symptomer
De vanligste tidlige symptomene på sykdommen er:

* smerter i magen og diare
* vekttap og dårlig trivsel, hvis det svinger seg om et barn
* feber
* leddsmerter
* knuterosen

Store ømme knuter på beina (knuterosen) i forbindelse med magesmerter og diare, kan være uttrykk for Crohns sykdom i en særlig akutt form.
En særlig form av Crohns sykdom kan medføre at det utvikler seg byller og såkalte fistler ved endetarmsåpningen.

Hva kan man selv gjøre?

* søke lege ved konstant diare og/eller magesmerter
* sørge for å være i regelmessig kontroll og behandling, hvis det er konstatert Crohns sykdom.

Undersøkelser
Sykdommen kan sitte overalt i mage-tarm-kanalen, fra munnen til endetarmsåpningen. Hyppigst er den nederste delen av tynntarmen og den øverst delen av tykktarmen angrepet ved Crohns sykdom.

Endoskopi, dvs. kikkerundersøkelse av mage-tarm-kanalens indre overflate, er den best undersøkelsesmetoden vi har. Det heter gastroskopi, når magesekken og tolvfingertarmen undersøkes, kolosskopi, når tykktarmen undersøkes og rektoskopi når bare endetarmen undersøkes.

Enda kan man ikke undersøke hele tynntarmen med kikkertrør, men den nederste delen kan ofte undersøkes med kolosskopp i forbindelse med kolosskopi. Under kikkertundersøkelsen tas biopsier, dvs. små vevsprøver av slimhinnen, som kan undersøkes i mikroskop. Slik kan slimhinnens oppbygning og betennelsen nøye beskrives.

En helt ny undersøkelsesmetode består i at man sluker en mindre kapsel, som inneholder et ganske mindre videokamera. Underveis ned gjennom tynntarmen tar kameraet bilder av tarmen innefra. Hvis denne undersøkelsen viser seg å stå mål med forventningene, betyr det at man kan få bilder av hele mage-tarm-kanalens indre overflate, dels med kikkertrør i tykktarm og magesekk, dels med denne kapselen i tynntarmen. Inntil nå har man bare kunnet undersøke tynntarmen enten med røntgen eller med en skanning (MR-skanning).

Avføringen undersøkes med dyrking og mikroskopi for bakterier og parasitter. Attpåtil kan avføringen undersøkes for fet, hvorved man kan vurdere tynntarmens evne til å ta opp føden.

Forløp
Crohns sykdom er kronisk, men det betyr ikke at det alltid vil være symptomer. Det er laget undersøkelser, som viser at til enhver tid vil ca. halvdelen av personer med Crohns sykdom være uten gener fra sykdommen.

Det kommer imidlertid perioder med oppblusse, uten at man kan finne noen utløsende årsak. Noen personer med Crohns sykdom har symptomer på dem sykdommen flere ganger hver år, mens andre kan ha årelange frie perioder. Det er også personer, som alltid har symptomer fra sykdommen.

Behandling
Behandlingen har til formål dels å dempe betennelsen, når den er i utbrudd, og dels å sette ned risikoen for nye utbrudd, når betennelsen er i ro.

Når sykdommen er i utbrudd, er personens immunforsvar overaktivt. Den medisinske behandlingen går derfor ut på å dempe immunforsvaret.

Det raskeste og kraftigt virkende middel vi har til dette er binyrebarkhormon. Det kan gis i form av tabletter eller innsprøyting direkte i blodet. Det kan også gis lokalt i form av innhelning, hvis sykdommen er lokalisert nedadtil i tykktarm og endetarm.

Denne behandling vil ofte bringe symptomene under kontroll i løpet av noen dager til uker, hvoretter dose kan reduseres gradvis over 2-4 måneder. Kortvarig behandling med Prednisolon gir ikke blivende bivirkninger, men kan medføre søvnproblem, humørsvingning, glupende appetitt og vektøkning.

Disse plager avtar rask, når dose reduseres. Bivirkningene ved behandling med binyrebarkhormon er betydelige, hvis behandlingen gis over lengre tid, idet det kan komme en avkalking av knoklene, og dermed en økte risiko for sammenfall og bruder, særlig i rygg og hofter. Huden påvirkes også i uheldig retning av behandlingen. Det kan oppstå bristinger i underhuden og i blodkapillærer, så det kommer "blå merker" for selv ganske små støt.

Et binyrebarkhormon-preparat, budesonid, har færre bivirkninger enn prednisolon, men dette stoffet virker bare lokalt, i den nederste delen av tynntarmen, hvis det gis i tablettform og har derfor bare bruk hvis sykdommen er lokalisert det, og bare det. Budesonid har, akkurat som Prednisolon for øvrig, ikke effekt som forebyggelse mot nye utbrudd av Crohns sykdom.

Er det nødvendig med langvarig behandling, må man finne andre stoff til å dempe immunsystemet. Det viktigste stoffet vi har til dette i dag er azathioprin. I motsetning til prednisolon, hvem sin virkning innsetter øyeblikkelig, varer det 2-3 måneder før azathioprin fulle virkning kan forventes.

Man starter derfor ofte med denne behandlingen sammen med prednisolon, og azathioprin kan så overta effekten etter at prednisolon er trappet av. Azathioprin har vesentlig færre bivirkninger enn prednisolon, men det er nødvendig å kontrollere blodprøver med 2-3 måneders mellomrom, fordi stoffet i sjeldne tilfeller kan hemme dannelsen av hvite blodlegemer, hvilket kan være farlig.

Azathioprin kan også ha andre bivirkninger sånn som

* kvalme
* magesmerter
* bukspyttkjertelbetennelse
* leverpåvirkning

Disse symptomer kommer vanligvis rask etter at behandlingen er begynt på og vil medføre at behandlingen må stoppes.

Det finnes også andre immundempende preparater i dag, nemlig infliximabog methotrexate. Bruken av dem er en spesialoppgave, som samles få steder i landet, for å øke erfaringen, og bringe risikoen ved behandling.

5-aminosalicylsyre preparaderer blitt brukt i mange år som forebyggelse mot oppblusse i Crohns sykdom, i likhet med behandling ved en annen kroniske inflammatoriskeste tarmsykdom colitis ulcerosa. Nyere undersøkelser tyder imidlertid på at virkningen ved Crohns sykdom er vesentlig mindre enn ved colitis og, at stoffet hos noen pasienter slett ikke har den ønsket virkningen.

Nettsteder om Crohns sykdom:

Crohns sykdom er en kronisk tarmbetennelse
Betennelsen går dypt og omfatter både slimhinnen og underliggende tarmvegg. Hvis du har Crohns sykdom er diare vanlig, men den er ikke nødvendigvis blodig.

Crohns sykdom
Crohns sykdom har et meget individuelt varierende forløp. har vi samlet informasjonen om Crohns sykdom og ulcerøs kolitt i en brosjyre.

Pasientinformasjon om Crohns sykdom
Utarbeidet av spesialist i fordøyelsessykdommer i samarbeid med. Crohns sykdom er en kronisk tarmbetennelse som årlig påvises hos over 300 personer i Norge.

www.topratedmall.com/crohns/morbus-crohns.php
Crohns sykdom er en kronisk betennelssykdom som affiserer. koordinator morbus Crohn - Crohns sykdom morpholine - morfolin, dietylenimid-oksyd.