Demens

Demens er betegnelsen på en rekke symptomer på sviktende hjernefunksjon. Kjernesymptomet er en svekkelse av hukommelsen som fører til nedsatt evne til å fungere i hverdagen. Men svekkelse av vurderingsevne, dømmekraft og personlighetsendringer hører også med til sykdomsbilde. I begynnelsen er symptomene ofte vage og det kan være vanskelig å skille mellom en "normal" og en sykelig glemsomhet. Etter hvert som sykdommen utvikler seg mister man evnen til å dra omsorg for seg selv og man blir avhengig av andre.
Demens er en kronisk og ofte gradvis forverrende sykdom eller skade i hjernen som fører til tap av intellektuelle funksjoner. Hvis tilstanden inntrer i høy alder, brukes betegnelsen aldersdemens.
Hva forårsaker demens?
Det finnes mange årsaker til demens. Noen former for demens, blant annet Alzheimer, skyldes degenerasjon (endret utseende og funksjon) av hjernevevet av ulike årsaker.
Flere sykdommer kan gi demenssymptomer, og noen av disse kan behandles effektivt. Det er derfor viktig å bli undersøkt for disse sykdommene.
Hensikten med behandlingen er å skape trygghet for pasient og pårørende. Foreligger det årsaker til demens som det er mulig å behandle, vil dette også gjøres. Det gjelder da tilstander som for eksempel stoffskiftesykdom eller mangelsykdommer. Det er viktig at den syke forsøker å trene og vedlikeholde intellektuelle funksjoner i den grad dette er mulig. Man bør også unngå isolasjon og passivitet.
Utviklingen av Alzheimers sykdom kan hos noen pasienter bremses. Dette skjer ved hjelp av medikamenter som øker konsentrasjonen i hjernen av en av signalstoffene som har betydning for hukommelsesfunksjonene, acetylkolin. I Norge er to medikamenter registrert, donepezil og rivastigmin.

Demens

Ved demens forstås svekkelse av hjernens intellektuelle funksjon, som følge av sykdom i hjernen. Før man bruker betegnelsen "demens", skal personen ha en svekkelse av hukommelsen og av andre intellektuelle funksjoner. Personen skal også ha satt ned funksjonsnivå, hva angår de daglige aktivitetene i hjemmet eller på arbeidet.

Hyppighet
Demens kan oppstå hos voksen i alle aldrer, men er hyppigst hos eldre. Hyppigheten av demens i den eldre delen av befolkningen (alder over 65 år) er 6-8 %. Man regner med at det er omkring 5-10.000 yngre demente. I alt er det ca. 80.000 demente i Danmark, og hver år oppstår det ca. 15-20.000 nye tilfeller av demens.

Årsak
Demens er betegnelsen for en rekke symptomer på svekkelse av hjernens intellektuelle funksjon, og er ikke en sykdom i seg selv. Mer enn 100 forskjellige sykdommer kan medføre demens.

Den hyppigste årsaken til demens er Alzheimers sykdom. Ved denne sykdommen går hjernens celler gradvis til grunne. Pandelaps-demens (frontalslapp-demens), og særlige varianter av Parkinsons sykdom, er andre degenerative sykdommer, som medfører demens.

Blant de øvrige årsakene til demens kan nevnes hjerneblodpropper, alkoholmisbruk, hjerneskade etter ulykkestilfelle, følger etter infeksjonssykdommer i hjernen, hjernesvulster, hjerneblødninger, og forstyrrelser i hjernens veskesirkulasjon.

Symptomer
Symptomene vil være forskjellige avhengig av hvilken sykdom, det er årsak til demenstilstanden. Ved noen demenssykdommer oppstår symptomene plutselig, fra den ene dagen til den annen. Ved andre sykdommer kommer symptomene snikende, og det kan gå lang tid, før man blir oppmerksom på at det er noe galt.

Iblant kan symptomene veksle fra dag til dag, og det kan være dager, hvor alt synes å være normalt. Felles for alle demenstilstander er en svekkelse av hukommelsen. Det blir vanskelig å huske avtaler, å huske fra dag til dag og å huske innholdet av en avisartikkel eller et TV program, som man nettopp har sett.

Iblant kan det være problemer med å huske ord, og med å formulere seg. Det kan være problemer med orientering i tid og sted, eller med å finne rundt. Ofte er humøret også påvirket, og det kan være tristhet og angst. Personligheten kan forandre seg gradvis, og det kan være som om den demente er "i en annen verden" og helt initiativløs.

Noen demente har en pinefull erkjennelse av at hukommelsen svikter, mens andre oppfatter seg selv som helt normalt fungerende.

Faresignal
Man skal søke lege hvis:

* hukommelsen svikter alvorlig gjennom lengre tid
* det er problemer med å formulere seg eller orientere seg i omgivelsene
* det er uforklarlige endringer i atferd eller humør
* det er problemer med å greie seg i hverdagen

Mer ofte er disse symptomene slett ikke uttrykk for en demenssykdom, men for andre tilstander som kan behandles. For eksempel kan symptomene ved en depresjon minne om symptomene ved en begynnende demenssykdom. Det er derfor viktig å søke lege tidligere.

Hva kan man selv gjøre?
Noen demenssykdommer kan forebygges. Det gjelder for eksempel blodproppsdemens. En god og sunn livsstil forebygger hjerneblodpropper. dvs., at man skal mosjonere, spise sunn kost og unngå røyking og alkoholmisbruk.

Noen mennesker har bruk for å ta medisin, for å forebygge hjerneblodpropper.
Det kan f.eks. være nødvendig, hvis man har for høyt blodtrykk, sukkersyke, for høyt fettinnhold i blodet, forstyrrelser i hjerterytmen og, hvis det tidligere har vært blodpropper.

Hjerneskade, som følge av ulykkestilfelle, kan til en viss grad forebygges ved å bruke sikkerhetssele i bil og sykkelhjelm på sykkelen. Det finnes ingen mulighet for å forebygge Alzheimers sykdom.

Undersøkelse
Har man noen av symptomene på demens anbefales det at man henvender seg til sin praktiserende legen. Hvis man mistenker, at en av likt nærmeste har begynnende demens, kan man hjelpe vedkommende med å henvende seg til legen. Det er viktig å bli undersøkt fordi:

* Årsaken til hukommelsesvekkelse ikke alltid er en alvorlig demenssykdom. Ofte er hukommelsessvekkelsen kommet som følge av en annen tilstand, som kan behandles. Det kan for eksempel være depresjon, feil bruk av medisin, medisinsbivirkninger, søvnsmangel og stress, forvirringstilstand, stoffskiftessykdom (for høy eller for lavt stoffskifte) eller vitaminmangel.
* Hvis det svinger seg om en begynnende demenssykdom er det viktig at diagnosen stilles tidlig, at det kan tilbys hjelp, rådgivning og eventuelt medisinsk behandling allerede tidligere i forløpet.
* Uansett årsaken, kan det alltid tilbys hjelp og rådgivning.

Hos legen vil man bli tilbudt en samtale, eventuelt sammen med en pårørende. Det vil ofte bli tatt noen blodprøver, for å undersøke for ovennevnte tilstander. Legen vil iblant utføre en kort test av hukommelsen. Legen vil beslutte om det er nødvendig å henvise til en spesialist på et sykehusspolyklinikk (nevrologisk, psykiatrisk eller geriatrisk avdeling) eller til en praktiserende spesialist (i nevrologi eller psykiatri) for en nersmer undersøkelse.

Noen steder er det mulighet for å henvise til en demenssklinikk (eller hukommelsesklinikk). Andre steder er det mulighet for å henvise til et gerontopsykiatrisk team, som foretar et hjemmebesøk.

Legen kjenner mulighetene i fylket. Hvis man blir henvist til en spesialist, vil det ofte være med henblikk på nersmer undersøkelse av årsaken til symptomene og behandlingsmulighetene. Disse undersøkelser kan omfatte en eller flere samtaler med spesialisten, en utvidet undersøkelse av hukommelsen (en nevrospsykologisk undersøkelse) og eventuelt en skanning (bilder) av hjernen.

Forløp
Forløpet avhenger av hvilken sykdom det er årsak til demenstilstanden. Noen sykdommer kan behandles og helbredes, mens andre er kroniske, fremadskridende eller stasjonære.

Behandling
Det er mange mulige årsaker til demens som f.eks. Alzheimers sykdom. Derfor er behandlingsmulighetene også forskjellige. De retter seg først og fremst mot den sykdommen som er årsaken. Nettopp derfor er det viktig med en nersmer undersøkelse.

Nettsteder om Demens:

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=6054

Hva er demens? - Lommelegen.no
Demens er ikke bare Alzheimer, men en samlebetegnelse for tilstander hvor hjernen er skadet slik at de mentale evnene svekkes. Spesielt svekkes evner
www.lommelegen.no/art/art1670.asp

Alzheimer demens
Demens defineres som en varig svikt innen flere kognitive funksjoner, blant annet hukommelse, som er av en slik grad at tilstanden har negativ innvirkning
www.pfizer.no/templates/treatment____568.aspx

Demens
Å bli dement er en tragedie både for de mange tusen som hvert år rammes - og for deres pårørende. Sykdommen som begynner nesten umerkelig og forverre
www.helsenytt.no/artikler/demens.htm

Demens/Alzheimer - Legemiddelsiden
Oppdatert informasjon om alle godkjente legemidler i Norge.
www.legemiddelsiden.no/default.aspx?PageID=307

Mozon - Østrogen beskytter ikke mot demens
Østrogenbehandling av eldre kvinner ser ikke ut til å hjelpe mot demens. I en studie ser behandlingen ut til å gjøre mer skade enn nytte.
www.mozon.no/kvinnehelse/kvinneplager/
%F8strogen+beskytter+ikke+mot+demens/art348710.html

Demens
av Hilmar Streibrandt

Demens og paranoia ser ut til å gå hand i hand. Bare prøv å forestille deg hvor frustrerende og skremmende det må være å leve i en verden hvor ting er i konstant forandring, der hvor andre kontrollerer pengene dine, der hvor samtaler ikke alltid er til å forstå og der du våkner opp på et ukjent sted hver eneste dag. Dette er en verden hvor en person med demens lever. Er det noe rart at mistenksomhet og paranoia ofte følger med demente pasienter?

Tre år etter at "Anne" ble dement kan hun fortsatt kjenne igjen hjemmet sitt, men hun forveksler stadig virkeligheten med det hun ser på tv. Som et resultat av det er hun redd for at det foregår nattlige slag og oppgjør mellom gjenger på utsiden av huset hennes. Hun gjemmer verdisakene sine, men glemmer stadig hvor hun har gjemt dem. Når hun ikke finner dem er hun overbevist om at tyver har vært inne i huset og stjålet dem i løpet av natten.

"Jon" hadde ansvaret for, og oversikten over familiens økonomi helt siden han giftet seg for 50 år siden. Jon vet ikke om det, men han har demens og kona har tatt over det økonomiske ansvaret. Helt til hun fikk ordnet en postboks gikk Jon i gjennom posten, flyttet, kastet og mistet viktig post. Jon har mistet interessen nå, men lenge var han sint på postmannen for at han rotet bort posten deres.

Er det virkelig noe rart at mennesker med demens og alzheimers sykdom blir paranoide og mister tilliten til omgivelsene og menneskene som er glade i dem?

Dette kan hjelpe:

Ikke krangle - Å krangle med en forvirret person med demens kan bare forårsake sinne og mere krangel og kan føre til uforutsette hendelser. I stedet for å krangle kan man si: Jeg vet det er skremmende når du ikke kan finne din_____, men jeg skal hjelpe deg å lete etter det.

Lag en liste over favorittgjemmesteder - Ikke kast søpla før man har sjekket for gjemte gjenstander.

Prøv å distrahere - En ny aktivitet i et nytt rom kan hjelpe. Det vil sjelden hjelpe hvis følelsene har utartet.

Ha ekstragjenstander - Hvis visse gjenstander forsvinner gang på gang kan man ha et ekstra sett tilgjengelig og bruke det inntil man finner igjen den "forsvunnede" gjenstanden. Kjøp i par eller tre om mulig.

Prøv å bruke de samme pleiere og kontaktpersoner - Nye ansikter kan være gjenstand for mistenksomhet og det er vanskelig å forklare gang på gang at det er nye hjelpere.

Unngå å si ifra unødvendig om møtetidspunker og begivenheter - Hvis en person med demens bekymrer seg for å glemme en avtale, vent med å si ifra til det er på tide å gå.

Fjern unødvendige ting og gjenstander - Fjern overflødige gjenstander fra skap kommoder og lign. "Stjålne" gjenstander er lettere å finne igjen i et par sko enn i fem par.

Fjern eller lås inn verdisaker - Dette vil beskytte slektniger og andre mot mistanke.

Gi råd til familien og pleiere om typisk oppførsel - La dem få vite at om de blir beskyldt av en person med demens så må de ikke ta det personlig.

Ta en medisinsk gjennomgang - Utelukk andre medisinske og psykiske problemene som kan oppstå på grunn av bieffekter av medisinen personen med demens får. I noen tilfeller hvor paranoia er fremtredende kan tilleggsmedisinering være nødvendig.

Lytt!! - Hvis den eldre med demens har en ny oppførsel eller en ny bekymring så lytt. Noen ganger kan ting faktisk være stjålet. Mishandling kan også forekomme.

Denne artikkelen om demens er ikke ment som medisinsk råd. Bare følg rådene i denne artikkelen etter å ha snakket med legen din. Denne artikelen er bare ment til å belyse problemet.