Epilepsi

Har du epilepsi er det viktig at du forsøker å leve et mest mulig regelmessig liv uten våkenetter, alkohol og fasteperioder. Du bør også forsøke å unngå aktiviteter hvor et anfall kan gjøre situasjonen farlig. Videre bør flimrende lys, på for eksempel diskoteker, unngås da dette kan utløse et anfall hos enkelte.
Årsaken til epilepsi varierer fra person til person, og kan være nær sagt enhver form for sykdom i, eller skade på, hjernen. Narkotiske stoffer og alkohol kan også forårsake epilepsi.
Det er ikke alltid påkrevd å behandle epilepsi, særlig ikke hvis anfallene er sjeldne eller bare oppstår ved svært høy feber. Når epilepsi behandles vil hensikten alltid være å stabilisere den elektriske aktiviteten i hjernen, for slik å kunne forebygge fremtidige anfall. Det finnes en rekke ulike preparater som brukes i behandlingen av sykdommen. Egnet medikament og dosering kommer man fram til ved hjelp av blodprøver, og da gjerne etter en periode med prøving og feiling.
Epilepsi er en samlebetegnelse for ulike typer anfall som skyldes forstyrret elektrisk aktivitet i hjernen. Det er vanlig å dele anfallene inn i generaliserte anfall, hvor hele hjernen er involvert, og partielle anfall, hvor kun deler av hjernen er involvert.

Epilepsi er en lidelse, som viser seg ved gjentatt anfall utløst av unormale elektriske impulser i hjernen.

For å forstå, noe som skjer, må man forestille seg at hjernen fungerer som en datamaskin via noen komplisert elektriske kretsløp. Forutsetningen for at vi tenker og handler, er aktivering av noen svake strømmer, som løper i dette kretsløpet. De elektriske signalene er underlagt viljen, og de handlingene som de gir anledning til er som regel hensiktsmessige.

Ved epilepsi medfører den elektriske aktiviteten noen symptomer, som ikke i seg selv har noen mening. Man kan si at datamaskinen/hjernen får sitt egen livet.

Årsaker

Det finnes over hundre forskjellige årsaker til epilepsi, men i mange tilfeller gir undersøkelsene av personen ingen forklaring.

De mer vanlige årsakene er:

* Blodpropp i hjernen eller hjerneblødning
* Arvelige faktorer
* Følger av oksygenmangel f.eks. fødselsskade, hjertestanser, drukingsulykker
* Alkohol- eller narkomisbruk
* Kraniebrudd
* Følger av betennelse i hjernen f.eks. hjernehinnebetennelse eller hjernebetennelse
* Svulster i hjernen

Ikke alle kramper skyldes epilepsi

Kramper kan oppstå i en lang rekke situasjoner, hvor hjernen blir sjenert eller irritert. Det kan f.eks. være i forbindelse med for lavt blodtrykk, kraftige slag imot hodet eller ved mer høye temperaturer. Krampene, som oppstår i forbindelse med disse mange tilstandene, kan minne om epileptiske anfall, men har intet med epilepsi å gjøre.

Hvis alle, som fikk kramper, ble satt i behandling for epilepsi, ville resultatet bli, at det er flere mennesker i behandling for epilepsi, enn det faktisk har lidelsen. Og sannsynligheten taler for at det faktisk er tilfellet. Gjentatt undersøkelser, både her i landet og i utlandet, har vist at ca. hver 5. person i behandling for epilepsi slett ikke har epilepsi.

Eksempel på lidelser, som kan mistolkes som epilepsi:

* Hjertesykdommer
* For lavt blodtrykk
* Problemer med blodsukkeret
* Misbruk av alkohol eller narkotikaer
* Migrene
* Blodpropp i hjernen
* Søvnforstyrrelser
* Bevegeforstyrrelser
* Psykiske lidelser
* Tilfeller med hyperventilasjon - forløp med mer rask og overfladisk åndedrett
* Panikk-anfall

Epilepsi kan være arvelig

Epilepsi er til en viss grad arveligt, avhengigt av hvilken type epilepsi, det er tale om. Generell kan man forutsi at:

* Risikoen for alle i befolkningen for å utvikle epilepsi er ca. 1 %.
* Hvis 1 av foreldrene har epilepsi, stiger risikoen til ca. 4-10 %.
* Har en tveeggede tvillingen epilepsi, er risikoen omkring 10-20 %.
* Hvis begge ens foreldre har epilepsi, er risikoen omkring 20-30 %.
* Med en enegget tvilling med epilepsi, er risikoen opp mot 80 %.

Symptomer

De epileptiske anfallene splittes i to typer:

1.
Partielle anfall
2.
Generaliserte anfall

Partielle epileptiske anfall

Partielle epileptiske anfall utgår fra et helt avgrenset sted i hjernen. Symptomene kan fortelle legen noe om, hvor i hjernen anfallene kommer fra. Personer, som har partielle anfall, kan få:

* En plutselig sugende fornemmelse i magen, og en fornemmelse av noe som stiger oppover bak brystbeinet.
* Opplevelsen av en særlig smak, lukt, lys eller lyd.
* Et plutselig utbrudd av kvalme, svimmelhet og svette på pannen.
* Trekninger eller snurren i arm, bein, hånd eller finger.
* En intens fornemmelsen av å ha vært i den samme situasjonen før ("deja utsikt").
* En plutselig stirring, munnbevegelser, uforståelige lyd.
* Formålsløse bevegelser, eller hvor man vandrer hvileløst omkring.

Generaliserte epileptiske anfall

Generaliserte epileptiske anfall begynner dypt i hjernen, og sprer seg rask til hele hjernen. Personer, som har generaliserte anfall, kan få:

* Kortvarig åndsfraværelse (absence - petit mal).
* Trekninger i armer og bein, bevisstløshet, blå lepper, skum om munnen (grand mal).
* En plutselig slapphet av alle kroppens muskler, som medfører at personen faller om (atonisk anfall).
* Typen av epilepsi har stor betydning for legens valg av behandling, de undersøkelsene som legen setter i verk, samt hvordan det vil gå fremover.

Undersøkelse

Undersøkelse hos legen

Det er først og fremst på bakgrunn av de anfallene, personen eller de pårørende observerer, at legen finner ut av om det svinger seg om epilepsi.

Ytterligere opplysninger som legen kan bruke:

* Eventuelle arvelige faktorer, dvs. om det er epilepsi i den nærmeste familien.
* Om man ble født ved en komplisert eller for tidlig fødsel.
* Om man har hatt feberkramper av timers varighet.
* Om det har vært hjerne-infeksjoner eller kraftige hodeskader.

Avhengig av de foreligge opplysningene, vil legen som regel supplere med noen undersøkelser av hjernen. Det vil typisk være tale om en måling av hjernens elektriske aktivitet og en eller flere hjerne-skanninger.

Supplerende undersøkelser

* Elektro-Encephalo-Grafi - forkortet eeg - som direkte oversatt betyr at man skriver ned hjernens elektriske impulser. Undersøkelsen foregår som regel ved at 16-20 elektroder klistres direkte på hodebunnen eller settes fast med små nåler.
* Røntgenundersøkelse av hjernen, kalt Computer Tomografi - i daglig tale forkortet CT-skanning. Undersøkelsen foregår ved at det tas en lang rekke røntgenbilder forskjellige steder i hjernen, hvoretter bildene stykkes sammen av en datamaskin.
* Magnetisk Resonans skanning - i daglig tale forkortet til MR-skanning. Bildene dannes ved hjelp av radiobølger og en kraftig magnet. Undersøkelsen viser flere detaljer enn CT-skanningen.
* SPECT-skanning er en forkortelse av Single Positron Emissions Computer Tomografi og viser hjernens blodgjennomstrømning på et gitt tidspunkt. Ved epilepsi er blodgjennomstrømningen i det epileptiske området satt ned utenfor anfall og økt under anfall.
* PET-skanning - forkortelse for Positron Emissions Tomografi- viser hjernens stoffskifte. Stoffskiftet er ofte satt ned i den området hvor epilepsien utgår fra men økes under anfall.

Behandling

Behandlingen av epilepsi består i at man forebygger anfallene med medisin, eller vet at man fjerner årsaken til anfallene med en operasjon.

Medisinsk behandling

Formålet med den medisinske behandlingen er, at personen skal bli fri for sine anfallene med et minimum av bivirkninger og på den måten får et så godt liv som mulig.

I øyeblikket er det 15-20 forskjellige midler til rådighet og det er flere nye preparater på vei. Legens valg av medisin avhenger av epilepsi-typen, medisins virkning og dens bivirkningene på den enkelte personen. Hvis epilepsien ikke kan behandles godt nok med en slags medisin, kan det bli nødvendig å gi to slags eller kanskje flere.

Operasjon

Omkring en femdel med epilepsi kan ikke behandles tilfredsstillende med medisin. Enten fordi det er for mange anfall, eller fordi bivirkningene av behandlingen er for store. Noen få av disse kan hjelpes med en operasjon.

De første operasjonene for epilepsi i nyere tid ble foretatt i London i 1886 - og i Danmark i 1930. Siden 1960 er det foretatt mer enn 400 operasjoner i Danmark.

Epilepsi-operasjoner på danske personer foretas i dag på Rigshospitalet eller i utlandet.

Ca. 2/3 av de opererte i Danmark blir fri for anfall etter operasjonen, og bivirkningene er som regel få og forutsigbare.

Epilepsi og førerkort

Personer med epilepsi med god kontroll av anfallene må gjerne kjøre personbil. Kravene for næringslivkjøring og person-transport er betydelig strengere. For å kunne ta førerkort, skal man normalt være uten anfall i mer enn 2 år.

Under normale omstendigheter medfører et uforklarlig anfall karantene for bilkjøring i 3 måneder. Men ikke nødvendigvis.

Man får ikke kjøringsforbud hvis:

* Anfallene alltid opptrer om natta ut av søvnen.
* Anfallene har en karakter, som ikke forhindrer personen i å kjøre bilen sikkert.
* Det alltid er forvarsel i forbindelse med anfallet, som garanterer at man kan nå å kjøre inn til siden i god tid.

Følger man ikke legens forskrifter, er det legens plikt å anmelde saken til distriktslegen, som vil sørge for at førerkortet blir inndratt i en periode.

Fordommer om epilepsi

Epilepsi hører til de "skjult" sykdommene, hvilket vil si, at de som har lidelsen, som regel ikke taler høyt om den. Det skyldes først og fremst de negative forestillingene, som finnes i samfunnet om epilepsi.

Den mer vanlige fordommen er, at personer med epilepsi ikke er så begavede som andre. Men det er ikke sant.

Personer med epilepsi er like forskjellige som andre mennesker, og det er årsaken til anfallene, som er mer avgjørende for hvordan man fungerer - ikke anfallene i seg selv.

Forklaringen på fordommen er nok, at det er de dårligste av personene med epilepsi, som er mer synlige. Det er ikke noen, som oppdager at de best fungerende har epilepsi, og de gjør sjelden selv oppmerksom på det.

En annen årsak til diskrimineringen av personer med epilepsi er, at anfallene ofte gjør andre mennesker usikre. Det er fordi de ikke vet hvordan de skal handle eller hjelpe. Avstandstaken er en vanlig reaksjon på usikkerhet.

Nettsteder om Epilepsi:

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=7026

Epilepsi-Norge : Epilepsi. til ei 13 år gammel jente med epilepsi, som gjerne vil ha et forum for. Add Epilepsi-Norge to your personalized My Yahoo! page What's This? Message History.

Epilepsi. for mennesker med epilepsi, eller som har barn med epilepsi - en mulighet for. Epilepsi. Regional Settings. Preferred Language: Norwegian. MSN Site.

Kvinner og epilepsi
Kvinner med epilepsi opplever en rekke spesielle problemer knyttet til sin sykdom, både når det gjelder pubertet, menstruasjon, seksualitet, prevensjon.
www.helsenytt.no/artikler/kvinner_epilepsi.htm

Epilepsi
Det kan også oppstå generaliserte anfall; Hele hjernen er da epileptisk SOS-kapsel; Epileptikere bærer ofte SOS-kapsel; Den kan inneholde epilepsi-merke.
home.online.no/~kneshei/epilepsi.htm

Om Epilepsi - basert på en undersøkelse i USA.
av Hilmar Streibrandt

Flere enn 2.7 millioner nord-amerikanere har blitt utsatt for epilepsi. Det betyr at 9 av 1000 nord-amerikanere har sykdommen.Selv om statistikkene viser at flere menn enn kvinner har epilepsi har alle en risiko for å få det. Det kan skje med enhver rase, kvinne eller mann, enhver alder. Noen mennesker er mere disponert for å få epilepsi enn andre. I det tyvende århundret forbød noen stater at visse mennesker giftet seg, dette fordi staten var redd for at sykdommen skulle spres til barna. Noen mennesker måtte til og med sterilisere seg for å hindre reproduksjon. Dette skjedde fordi man trodde at epilepsi kun var 100% arvelig. Denne praksisen stoppet når "the dissabilities act" kom.

Men vi ser nå at selv om epilepsi ikke altid er arvelig betinget, at familiemedlemmer til en person med epilepsi har større sjanse for å utvikle sykdommen enn andre. Søsknene til et barn med epilepsi, for eksempel, er mere disponert for sydommen. Det er ikke fordi epilepsi er smittsomt, men er resultatet av en genetisk betinget fare for å få sykdommen. Har et barn ofte anfall er dets søsken enda mere utsatt. I 4-10% av disse tilfellene vil søsknene utvikle epilepsi. Men det er avhengig av typen epilepsi og antallet av andre familiemedlemmer som har sykdommen.

I tillegg har barn av foreldre med epilepsi en større sjanse enn andre til å utvikle det. Opptil 5 % av disse barna utvikler epilepsi. Risikoen for å at barna får epilepsi er noe høyere i familier hvor faren har sykdommen enn i familier hvor moren har den. Risikoen er selvsagt høyere hvis begge foreldrene har epilepsi. Selv om genetiske faktorer er til stede og kan være avgjørende for om en person får epilepsi så er risikoen relativt lav og man skal ikke slå alarm av den grunn. Og selv om et av barna skulle utvikle epilepsi så vil de fleste av dem vokse fra sykdommen før de er voksne. Fremskrittene i moderne medisin gjør det mulig å kontrollere anfallene.

Alder er en faktor når det gjelder om man utvikler epilepsi. Epilepsi kan ramme i alle aldre, men barn og tenåringer er mest utsatt. faktisk så er det slik at femti prosent av alle som får epilepsi får det før de er ti år gamle. Tretti prosent får det i alderen ti til nitten år. Selv om barn har størst sjanse til å få epilepsi så ser man at det er de også som har størst sjanse til å bli frisk. Da særlig før de når voksen alder. Mange blir helt friske.

I tillegg til alder og genetiske faktorer så ser man at mennesker med spesielle medisinske tilstander har støre sjanse enn andre til å utvikle epilepsi. Studier viser at hele 5 % av verdens befolkning opplever minst et enkelt anfall i løpet av livet. Halvparten av de som har hatt et anfall vil oppleve å få et nytt innen det har gått seks måneder. har man hatt to anfall er det 80% sjanse for at man har epilepsi. Selv om det er vanskelig å bestemme nøyaktig hva som fører til at noen får epilepsi så vet man at visse tilstander er risikofylte.

Slike risikofaktorer inkluderer blandt annet:

Nyfødte som får anfall innen en måned etter at det er født.
Småbarn med abnormale benstrukturer.
Småbarn som er små for alderen.
Hjerneskade
Mangel på oksygen til hjernen
Hjernesvulster
Mentale sykdommer
Slag
Alzheimer
Narkotikamisbruk

Selv om det er nesten umulig å finne årsaken til epilepsi så kan man prøve å unngå anfallstriggere som alkohol, vitaminmangel, stress, lite søvn, narkotiamisbruk og feil medisinering.

Denne artikkelen er ikke ment som medisinsk råd. Bare følg rådene i denne artikkelen etter å ha snakket med legen din. Denne artikelen er bare ment til å belyse problemet.

Annonser: