Fedme

Dagens kulturer som «tillater» fedme i større eller mindre grad, inkluderer afrikanske, arabiske og indiske kulturer samt kulturer i Stillehavet. I vestlige kulturer har fedme kommet til å bli sett mer på som en medisinsk tilstand, og har også blitt et sosialt problem for mange som er rammet av det. Dette har ført til fremveksten av grupper som jobber for aksept av overvektige mennesker.
Fedme utvikles spesielt hos personer med en sterk arvelig disposisjon for fedme, men fedme utvikles kun når bestemte miljøfaktorer er til stede. Det er spesielt fet kost, et uregelmessig måltidsmønster og mangel på daglig fysisk aktivitet som bidrar til at arvelig belastning resulterer i fedmeutvikling.
Fedme er en tilstand hvor de naturlige energireservene, lagret i menneske- og pattedyrkroppen har hvor det kan påvirke helsen. Fedme hos ville dyr er relativt sjeldent, men er vanlig hos husdyr som gris og kjæledyr som kan bli gitt for mye næring og trent for lite. Hos mennesket er fedme generelt ansett å være hovedårsaken til helseproblemer
Fedme er en opphopning av fett i kroppens fettceller i en så stor grad at det vesentlig øker risikoen for følgesykdommer og for tidlig død. Fedmen kan være jevnt fordelt på kroppen eller samlet på magen (epleform) eller på hofter og lår (pæreform). Et godt mål for overvekt og fedme er kroppsmasseindeksen (Body Mass Index, BMI). BMI regnes ut som vekten dividert med kvadratet av høyden (kg/m²). Normalvekt svarer til BMI mellom 18,5 og 25 kg/m², overvekt mellom 25 og 30 kg/m², og fedme, når BMI er større enn 30 kg/m².
Legemidler til behandling av fedme bidrar til å øke vekttapet, øker andelen av pasienter med et vekttap større enn 5 - 10 kg, og nedsetter risikoen for å oppgi behandlingen. Etter vekttapet er oppnådd, bidrar legemidlet til å forebygge at pasienten legger på seg igjen.
Grensene og definisjonen for fedme blir stadig endret. Hos mennesker er det mest vanlige statistiske målet på fedme BMI (body mass index), også kalt KMI (kroppsmasseindeks), som blir beregnet ved å dele en persons vekt på kvadrathøyden; kg/m2. Det er dog ikke satt noe spesifikk grense. BMI-systemet ble skapt på 1900-tallet av den belgiske statistikeren Adolphe Quetelet for å beregne under- og overvekt.
I flere menneskelige kulturer er fedme assosiert med attraktivitet, styrke og fertilitet. Noen av de eldste kjente kulturelle artifakter, kjent som Venuser, er små statuer som representerer en fet kvinnelig figur. Til tross for at deres kulturelle signifikans ikke er kjent, er de spredt vidt utover det pre-historiske middelhavsstrøk og europeiske kulturer, som indikerer en sentral rolle for den fete kvinnelige fasongen i magiske ritualer og synliggjør en kulturell aksept for denne kroppsformen.

Kroppen er utstyrt med energilager i form av fettdepoter. De er plassert i underhuden særlig i hofte og mageregionen samt inne i bukhulen. Fettdepoter er nødvendige. De sikrer at kroppen kan opprettholde de normale funksjonene i forbindelse med fysisk aktivitet og under kortere eller lengre sult, f.eks. om natta eller under faste. Personer med unormalt store fettdepoter er overvektige eller fete.

Størrelsen av fettdepotene kan vurderes ut fra personens krops-masse-indeks. Det heter på engelsk "body mas indeks" og forkortes BMI. BMI beregnes som vekten i kg delt med høyden i meter løftet opp til annen potens: BMI vekt (kg)/høyde (M) 2 ( beregn din BMI-tallet).

Vet BMI større enn eller lik med 25 taler man om overvekt. Vet BMI større enn eller lik med 30 taler man om fedme.

I noen tilfeller kan BMI beregningen være misvisende:

* En mer muskuløs person kan godt ha et BMI på mer enn 30 uten å ha unormalt store fettdepoter.
* En kraftig kroppsbygning kan likeledes gjøre at BMI skal tas med et visst forbehold.

Ofte vil et høyt BMI likevel være forklaret av store fettdepoter.

Hyppighet
Verden over er antallet av overvektige og fete personer stigende. Denne utvikling har funnet sted i løpet av de siste 10-20 årene med USA som ett av "foregangslanda". I Danmark er hyppigheten også stigende.

Tall fra 1992 viste at 55 % av de 30-60-årig danske mennene og 41 % av de 30-60-årig danske kvinnene var overvektige eller fete den gang. For begge kjønn var det omkring 15 %, som hadde et BMI på over 30 og dermed kunne betegnes som fedd. Ti år tidligere var hyppigheten av fedme omkring 10 % i samme aldersgruppe. Flere undersøkelser tyder på at antallet å fete voksne dansker er steget attpåtil siden 1992.

Ifølge en helt ny dansk undersøkelse blir det også flere og flere overvektige barn. Sammenlignet med tall fra 1971/1972 var antallet av overvektige barn tredoblet i 1996/1997, så det nå er omkring 15 % av alle danske barn, som er overvektige.

Årsak
Overvekt og fedme utvikles, når den mengden av energi som tas inn i form av mat og drikker, overstiger den mengden av energi som kroppen forbrenner. Kroppen reagerer på denne ubalansen ved å lagre den overskytende energien i fettdepoter.

Man kan være mer eller mindre arvelig anlagt for å bli overvektig eller fet. Livsstilen er imidlertid altavgjørende for om man utvikler overvekt og fedme, også enda man er arveligt disponert.

Det er slik forskjeller i livsstil, som forklarer at man i danske undersøkelser kan vise at hyppigheten av overvekt og fedme er størst blant personer med relativ kort skoleutdanning.

I forholdsvis få tilfeller kan overvekt og fedme opptre som symptom på annen sykdom eller som en komplikasjon til behandling med vis medikamenter (hormoner, noen former for nervemedisin).

Hva kan man selv gjøre?
Det er store muligheter for å forebygge og behandle overvekt og fedme på egen hånd. For mange vil det likevel i starten kreve et stort engasjement og entusiasme, fordi det handler om å endre livsstil. Det er nødvendig å gjøre opp med inngrodde vaner og bryte med en rekke normer.

Det er to hester å spille på:

* Man kan sørge for å få brakt den energien man tar inn gjennom munnen i løpet av dagen.
* Eller man kan sørge for å øke den mengden energi man forbrenner i løpet av en dag.

De best resultatene oppnås ved en kombinasjon.

* Skjær ned på mengden av fett i din maten. De største kildene til fett i danskenes mat er: Ost, fete melkeprodukter (søtmelk, crème fraîche, fløte), smør, margariner, fett kjøttpålegg (spekepølse, rullepølse, fet leverpostei o.l.) og fete kjøttretter (medister, kjøttboller, svinekjøtt, m.v.). Man trenger ikke fullstendig å forsake de nevnte varene. Man skal bare spise mindre av dem. I stedet for et stykke rugbrød med tannsmør og fire skiver spekepølse, kan man prøve med skrapt margarin og to skiver spekepølse. Det betyr mye i lengden. Og i stedet for 6 kjøttboller med et par poteter til kan man f.eks. nøye seg med to kjøttboller fulgt av 6 poteter og en porsjon spisskåler.
* Spis i stedet mer frukt, grønnsaker, brød, kornprodukter - her kan du nesten spise løs uten å risikere overvekt, hvis bare du unngår å helle helle varene med fettstoff.
* Kikk etter de mer magre variantene av kjøtt og kjøttpålegg, når du kjøper inn.
* Unngå store mengder brus/cola og alkohol. Det teller kraftigt med i energiregnskapet, men metter nesten ikke. Skjær også ned på det daglige sukkerinntaket og spar på godteriet.
* La være med å gå og sult deg selv. Det holder ikke i lengden. Sørg for i det minste å spise til alle tre måltid, så du ikke bygger en ustyrlig sultfølelse opp.
* Bruk dine beina. Snapp sykkelen, når du bare skal ned til kjøpmannen. Bruk konsekvent trappen i stedet for heis og rulletrapp. Sørg for å komme ut å gå eller løpe minst to timer om uken.
* Hvis du har tid og lyst, så finn deg en sportsgren, som du liker og bruk 1-2 timer på den hver uke.

Forløp
Personer, som utvikler overvekt og fedme i barndommen, har større risiko for også å være overvektige og fete, når de blir voksne. Det skyldes i høy grad at vi livsstilen fastlegges i barndommen. Forebyggelse er derfor nummer et.

Er man blitt overvektig eller fet, så kan man godt bli normalvektig igjen. Hvis man normaliserer sin vekten ved å gå på en barsk kur, er det strre risiko for at man rask blir overvektig igjen, når man vender tilbake til sin tidligere livsstilen. Hvis man derimot formår å endre sin livsstilen på noen strategisk viktige områder, er det gode sjanser for en rolig og varig normalisering av ens vekt.

Overvekt og fedme er knyttet med en generell økte tendens til utvikling av forskjellige sykdommer. Blant de hyppigste følgesykdommene er sukkersyke og hjertesykdom. Det er ikke mulig å forutsi om den enkelte personen vil utvikle følgesykdommer eller ikke.

Behandling
Man kan få god støtte og veiledning til livsstilsendringer av egen lege, ernæringssfysiologer eller ved bruk av bøker og stykker, som kan fås på bibliotek.

Det kan i vis tilfeller være påkrevd å behandle med vektreduserende lægemidleri en periode. I mer sjeldne tilfeller kan operative inngrep også komme på tale. Fettsuginger er rent kosmetiske inngrep og kan ikke anses for å være en relevant form for behandling av overvekt/fedme.

Nettsteder om Fedme:

Fedme
Vi har valgt at skrive om fedme, da det er ved at udvikle sig til en global epidemi. Der er kommet meget fokus på fedme, fordi det udvikler sig så voldsomt.

Fedme - Wikipedia
Fedme er en tilstand hvor de naturlige energireservene, lagret i menneske- og. Fedme hos ville dyr er relativt sjeldent, men er vanlig hos husdyr som gris og.