Hiv

HIV betyr "Human Immundefekt Virus". I likhet med alle andre virus, har heller ikke HIV noe selvstendig stoffskifte, og HIV må derfor angripe levende celler og utnytte disse cellenes stoffskifte til å lage kopier av seg selv. HIV angriper noen av de cellene som spiller en avgjørende rolle i det normale immunforsvaret. De hvite blodlegemene, som HIV især angriper, kalles T-hjelpeceller eller CD4-celler.
HIV kan komme inn i blodet ditt gjennom kutt, sår og stikk i huden. HIV trenger gjennom de tynne slimhinnene i anus, endetarmen og i vagina. HIV kan også komme inn i kroppen gjennom de tynne slimhinnene i munnen og i øynene. HIV trenger ikke gjennom intakt hud. Utsettes du for blodsøl fra en HIV-infisert person, blir du ikke smittet dersom huden din er hel.
HIV er en forkortelse for humant immunsvikt virus. De fleste som har HIV, har fått det som følge av ubeskyttet sex med en infisert person, det vil si en person som er smittet og er bærer av viruset. HIV ødelegger immunsystemet ditt, noe som gjør at forsvaret ditt mot infeksjoner svekkes, og du lettere får infeksjoner og visse typer kreftsykdommer.
HIV tilhører en type virus vi kaller retrovirus. Når disse virusene møter immuncellene dine, trenger de inn i cellene og ødelegger dem. På den måten kan ikke immunsystemet ditt kjempe imot og kvitte seg med viruset slik det normalt gjør.
Har du vært utsatt for mulig smitte, bør du henvende deg til lege snarest mulig for å få rådgivning vedrørende testing og evt. behandling. I de fleste tilfeller vil legen tilråde at du blir testet ca. 3 måneder etter den mulige smitte. Hvis du nylig har vært utsatt for spesielt stor risiko for å bli smittet, eller har symptomer som ved den primære HIV-infeksjon, vil du bli tilbudt å bli testet for både antistoffer og for selve viruset (HIV antigen). I noen tilfeller av tidlig HIV-infeksjon vil man nemlig velge å innlede behandling.

AIDS er en forkortelse for Acquired Immune Deficiency Syndrome eller på dansk: Ervervet immundefekt syndrom.

AIDS er en ny sykdom. De første sykdomstilfellene dukket opp i 1980, blant homoseksuelle menn i San Francisco og New York, men kort etter ble det rapportert om lignende tilfeller blant stoffmisbrukere, mennesker, som hadde fått blodoverføringer og bløderpasienter. Litt sent fant man også sykdommen blant personer, som ikke tilhørte noen av disse gruppene, og hos barn.

Sykdommen var karakterisert ved at den syke hadde et mer dårlig immunforsvar. I starten kjente man ikke årsaken til sykdommen, og den var inngjerdet av mye mystikk. I 1984 ble det imidlertid vist, at et virus, hiv (Human Immundefekt Virus), var årsaken.

AIDS brukes fortsatt som en samlet betegnelse for de hiv-smitta personene, som har de mer alvorlige følgesykdommene, men mange hiv-smitta er syke uten å ha AIDS. Betegnelsen AIDS har i dag mistet sin betydningen, og de fleste legene ville foretrekke at begrepet AIDS forsvant, og at man i stedet bare tala om hiv-sykdom eller hiv-infeksjon.
Hyppighet

Hiv har de siste 20 årene bredt seg med voldsom hast, og i mange land i verden er situasjonen i dag blitt langt mer alvorlig, enn man kunne forestille seg for bare 10 år siden.

Antallet av mennesker med HIV/AIDS i verden. Klikk for større bilde.

Som vis på figuren, så lever de fleste hiv-smitta i Afrika, og hiv er i dag den hyppigste dødsårsaken i de afrikanske landene, som ligger sør for Sahara. Det er nødvendig med en dramatisk oppbremsing i smittespredningen, og en effektiv behandling, som også er tilgjengelig for de fattigste landene. Ellers vil situasjonen forverres attpåtil, og om 20 år vil mer enn halvdelen av alle dødsfall i denne delen av verden skyldes hiv. Som noe nytt har hiv bredt seg rask i mange østeuropeiske land.

I Danmark lever skjønnsmessig mellom 5-7.000 mennesker med hiv-infeksjon, og det påvises hver år mellom 200 og 300 nye tilfeller. Blant de nye hiv-smitta har det de siste årene vært flest heteroseksuelle, herav en del innvandrere fra Afrika samt dansker, som er blitt smittet i Afrika eller Asia. I 2004 og 2005 er antallet av nysmitta, unge homoseksuelle menn imidlertid steget mye, hvilket er et alarmerende tegn på, at det etter en årrekke med fallende eller konstant smittehyppighet i denne gruppen, kanskje finner en ny og uventet smittespredning sted blant homoseksuelle menn. Nye tilfeller sees fortsatt blant stoffmisbrukere, men forekomsten er mye er lav, sammenlignet med det øvrige Europa.
Årsak

Hiv hører til en virusfamilie, som kalles retrovirus. Den virus som vi i daglig tale kaller hiv, heter egentlig hiv- 1. Det finnes nemlig et beslektet virus, kalt hiv- 2. Det smitter mindre, og har derfor nesten ikke bredt seg utenfor sitt opprinnelsesområdet i Vestafrika.

Både hiv- 1 og hiv- 2 er funnet hos aber i Afrika, og i dag mener man at virus for ca. 100 år siden ble overført fra aber til mennesker, via menneskers kontakt med blod fra aber.

Hiv smitter vet:

* Seksuell kontakt (munnssex kan også smitte, men risikoen er ikke så stor som ved samleie)
* Via blod og blodprodukter
* Fra en smittet mor til hun fosteret/barn under graviditeten, under fødselen og via morsmelk

Hiv smitter ikke vet:

* Vanlig sosial kontakt
* Gjenstander som kniver, gafler og glass
* Skrem (med mindre det er synlig blod)
* Urin eller avføring
* Via luften
* Via insekter eller bit av hunder eller andre dyr

Etter smitten invaderer hiv-virus lymfesystemet, og vis av blodets celler (CD4 lymfocytter hjelperceller). Etter hvert ødelegges disse cellene rask, enn de kan dannes, og det skjer en gradvis svekkelse av immunforsvaret.
I gjennomsnitt går det 8 år (uten behandling) før immunforsvart er så svekket, at det kommer alvorlige komplikasjoner. Det varierer imidlertid mye fra person til person hvor lang tid det går. Hos noen personer svinger det seg om 1 år, mens andre stadig er friske etter 20 år.
Symptomer

I ukene etter smitten kan noen personer ha forbigående symptomer, som kan ligne influensa eller kyssesyke, med halssmerter, feber og hevet kjertler. Disse symptomer går over av seg selv, hvoretter den smittet typisk har det godt i årevis. Etter hvert kan det komme plager, i form av tretthet, vekttap og feber, og på et tidspunkt er immunforsvaret så svekket, at de egentlige følgesykdommene dukker opp.

Eksempel på følgesykdommer til hiv-infeksjonen:

* Sopper (trøske) i munn og spiserør
* Lungebetennelse med sopper (pneumocyst)
* Hjernebetennelse med sopper (kryptokok)
* Hjernebetennelse med virus (hiv eller papovavirus)
* Hjernebetennelse med parasitter (toksoplasmose haresyke)
* Øyenbetennelse med virus (cmv-virus)
* Tarmbetennelse (virus eller parasitter)
* Hudkreft (Kaposis sarkom)
* Lymfekreft.

Hva kan man selv gjøre?

Hiv-infeksjon kan forebygges:

* Bruk kondom ved samleie
* Del ikke sprøyter eller kanyler med andre
* Unngå injeksjoner og blodoverføringer i land, hvor det ikke anvendes engangsutstyr eller, hvor blod ikke testes for hiv på en pålitelig måte.

Alt blod, som skal anvendes til transfusjon eller framstilling av medisin, testes i dag for hiv. Det gir en mer høy sikkerhet, og risikoen for å bli smittet med hiv via blodoverføring er ubetydelig.

Det finnes enda ingen vaksine, men det forskes mye aktivt, og det er et realistisk håp at en vaksine kan utvikles.

Hvis man mener at man på et tidspunkt har vært utsatt for hiv-smitte, så er det generell en god ide å få laget en hiv-test. Hvis man er i tvil om testen, så kontakt enten egen lege eller en av telefonrådgivningene, for å få et råd.
Undersøkelse

Hiv-infeksjon påvises ved å undersøke om det er antistoffer mot hiv i blodprøven. Det betyr at man påviser kroppens reaksjon på smitten, og ikke selve virus. Antistofftesten blir positiv 4-12 uker etter smitten, så det er en periode, hvor man kan smitte andre, enda testen er negativ.

Undersøkelse for hiv kan enten skje hos egen lege, hos annen praktiserende lege eller på sykehus. Det er mulig å bli undersøkt anonymt, dvs. uten å gi opp Personnummer eller navn. Svar på prøven fås ved personlig frammøte, cirka en uke etter at prøven er tatt.
Forløp

Tidligere levde en person med hiv-sykdommen i gjennomsnitt 10 år fra smittetidspunktet, og mindre enn 2 år fra den tidspunktet hvor den første alvorlige følgesykdommen viste seg. Den siste tiden var for mange hiv-smittet en plage med gjentatt infeksjoner og konstant tretthet.

Heldigvis er situasjonen i dag helt annerledes. Den nye behandlingen gjør at man forventer at de fleste pasientene med hiv-sykdom kan leve uten alvorlige følgesykdommer i 20 år eller mer.
Behandling

Hiv-infeksjon behandles typisk med en kombinasjon av 3 legemidler, som direkte angriper virus.

Behandlingen kan ikke utrydde virus, men virus holdes i ro, så immunforsvaret får en mulighet for å komme seg. Behandlingen skal tas inn fullstendig regelmessig hver dag, og som det ser ut nå, så er det en behandling for resten av liv. Behandlingen kan ha en del bivirkninger, men de fleste tåler den likevel relativ godt.

Gravide kvinner behandles også, enda man enda ikke har så stor erfaring med bruken av disse legemidlene til gravide. Medisinsk behandling gjør at barnets smitterisiko faller fra 25 % til 2 %, hvilket er et strret fremgang.

Det er ikke lett å leve med hiv-smitte, og man skal være i en livslang medisinsk behandling. Enda behandlingen av hiv har vist seg å virke over en lengre periode, så betyr det ikke at man skal slakke på forebyggelse. Det er best ikke å være smittet.

Nettsteder om Hiv:

Hva er hiv? - Lommelegen.no
Hiv kan finnes i blod, sæd, andre vevsvæsker og fuktigheten i skjeden. Viruset kan smitte ved samleie uten kondom, ved bruk av urene sprøyter og..
www.lommelegen.no/art/art359.asp

Hiv og aids
Hiv er en forkortelse av humant immunsvikt virus. Hiv er et virus som angriper deler av immunforsvaret. Når viruset kommer inn i kroppen, bryter det ned..
hivnorge.no/hiv&aids/

Kan HIV hindres i å bli AIDS?
En HIV-positiv pasient kan leve i mange år, men dør når viruset utvikler seg til AIDS. Nå mener en amerikansk forsker at man kan hindre HIV i å bli til den..
www.forskning.no/Artikler/2007/juli/1185880540.22

NCA - Hiv og aids krisen
Rundt 40 millioner mennesker lever med hiv og aids i verden i dag, 2,3 millioner av dem er barn under 15 år. Årlig dør om lag 3 millioner av sykdommen og i..
www.nca.no/article/articleview/6785/1/101/

Hiv-mannen dømt til fengsel
Hiv-mannen (49) er i dag dømt til ett år og seks måneders fengsel.
www.adressa.no/nyheter/trondheim/article912194.ece