Hjernesvulst

Hvert år rammes rundt 600 mennesker i Norge av hjernesvulst. Barn og unge har de beste leveutsiktene.
Hjernesvulster er svulster som oppstår i selve hjernen. Disse har bare unntaksvis evnen til å spre seg til andre organer.
Primære hjernesvulster oppstår i hjernen eller nær hjernen, som i hjerneskallen, hjernehinnene (meningene), hjernenervene. De fleste hjernesvulster hos barn er primære. Omkring 25% av hjernesvulstene hos voksne er primære. Noen vanlige typer primære svulster - som er gitt navn etter hvilken type hjerneceller de oppstår fra - er akustikusnevrinom, astrocytom, medulloblastom, meningiom og oligodendrogliom.
Det har vært en økning i forekomsten av hjernesvulster de senere år. Ekspertene er ikke sikre på om dette skyldes bedre diagnostiske metoder eller om det er en faktisk økning i denne typen svulster.
Utredning med henblikk på mulig hjernesvulst foregår på de større sykehusene, som regel på universitetssykehusene. Disse sykehusene har utstyr til å gjennomføre avanserte bildeundersøkelser. Valg av metode kan avhenge av hva man finner underveis i utredningen.
Behandling av hjernesvulst bestemmes blant annet av: - type svulst

- beliggenhet
- størrelse
- pasientens alder og allmenntilstand

Hjernesvulster kan behandles med kirurgi, strålebehandling og cellegift, brukt enten hver for seg eller i kombinasjon.

Nettsteder om Hjernesvulst:

Hjernesvulst
Hjernesvulst - arkiv. Hjernesvulst. 23.07 - 21:52. Dette er en hjernesvulst!. Hedda Kise oppdaget en hjernesvulst i februar. Les saken. Profilerte.

Hjernesvulst? - Lommelegen.no.noe om det hadde vært noe alvorlig i kroppen min, som hjernesvulst eller kreft? Hjernesvulst vil ikke gi utslag på blodprøver.

Frykt for hjernesvulst - Lommelegen.no
Nesten ingen av disse har hjernesvulst. Du kan ikke velge om du har hjernesvulst eller ikke, men du kan velge om du skal.

Hjernesvulst - Wikipedia
Hvert år rammes rundt 600 mennesker i Norge av hjernesvulst. 1 Symptomer på hjernesvulst. 2 Behandling. 3 Se også. 4 Eksterne lenker.

Hjernesvulst.com
som har konstetrasjonsproblemmer og hyppie humørsvinginger har hjernesvulst. 3 har hat hjernesvulst eller kreft ammet ca 5mnd. takker så mye.

Hjernesvulster er en felles betegnelse for kreftsvulster, som befinner seg innenfor kraniet. Man deler dem i primære og sekundære tumorer. De primære tumødrene er dem som oppstår i selve hjernevevet. De sekundære er dem som har spredt seg fra en kreftsykdom et annen sted i kroppen, det kalles også for metastaser eller dattersvulster.

Kreft i hjernen (sentralnervesystemet) kan oppstå fra alle celletyper eller strukturer som finnes i hjernen. De navngis etter det vev svulsten er oppstått fra. Gliom er f.eks. svulster utgått fra hjernens støttevev, som heter glia. Svulster kan også utgå fra hjernens hinder (meningers) og kalles meningeom.

Mer enn 60 % av Hjernesvulster i sentralnervesystemet er gliom. De inndeles i fire grader av stigende aggressivitet (malignitet).

* Grad 1 og 2 betegnes lav-grads gliom
* Grad 3 og 4 betegnes høy-grads gliom

Minst to tredjedeler hører til grad 3 og 4 gliom.

Hyppighet
Primære tumødre i hjernen og sentralnervesystemet utgjør ca. 2-5 % av alle tumorformer. I Danmark konstateres ca. 1000 nye tilfeller årlig og det er ingen kjønnsforskjell i hyppigheten. Tumødre i sentralnervesystemet forekommer i alle aldersgrupper. Hyppigheten av hjernesvulster er stigende.

20 % av svulstene sees hos barn. Hos barn er hjernesvulster den nesthyppigste kreftformen. Hyppigheten er stigende med alderen. Denne artikkel beskriver hjernetumødre hos voksen.

Årsak
Årsaken til Hjernesvulster er som regel ukjent. Det finnes arvelige sykdommer, hvor forekomsten av primære tumødre er stor, nemlig hos personer med von Hippel-Lindau sykdom og von Recklinghausens sykdom.

Symptomer
Hjernetumødre giver to slags symptomer;

* Uspesifikke symptomer, som skyldes trykk inne i kraniet. Trykksymptomer er hodepine, kvalme og oppkast.
* Spesifikke symptomer, som er knyttet til den hjernefunksjonen hvor svulsten sitter. Det kan være symptomer som lammelser, talesforstyrrelser, synssforstyrrelser, epileptiske anfall, følesforstyrrelser og personlighetsendringer.

Det er derfor en stor variasjon i startssymptomene med alt fra beskjedne personlighetsendringer til epileptiske anfall.

De spesifikke symptomene forekommer ofte i den ene siden av kroppen, fordi den ene hjernehalvdelen har kontroll over den motsatte kroppshalvdelen (venstre hjernehalvdel kontrollerer høyre kroppshalvdel og omvendt) og svulsten vil ofte bare påvirke deler av den ene hjernehalvdelen.

Hjernesvulster sprer seg ved lokal vekst i hjernen og metastaser (datterssvulster) sees sjelden utenfor hjernen.

Undersøkelser
Hvis det er mistanke om en Hjernesvulster blir man henvist til en nevrologisk eller nevrokirurgisk avdeling. Til utredning av sykdommen hører ofte en CT-skanning eller MR-skanning.

CT-skanning
CT-skanning er en røntgenundersøkelse, hvor hodet scannes i "skiver" og legen kan på denne måten få bilder av alle lagene i hjernen. Ved skanningen sprøytes inn ofte et kontraststoff i en blodåre, som gjør det lettere å se forskjellige detaljer i hjernen.

MR-skanning
MR-skanning anvender et kraftig magnetfelt i stedet for røntgenstråler. Ved MR skanning kan man se flere detaljer og den er vanligvis mer følsom enn en CT-skanning.

PET-skanning
En nyere form for skanning er PET-skanningen. Den kan hjelpe med å avgjøre hvor ondartet tumoren er. Ved denne skanningen sprøytes inn et radioaktivt sporstoff i en blodåre, ofte svinger det seg om et radioaktivt merke sukkerstoff, som konsentreres i kreftsvulster. PET-skanning kan også hjelpe til å skille tilbakefall av en hjernesvulst fra følger etter strålebehandling.

Forløp
Forløpet er avhengig av faktorer sånn som alder og allmentilstand, tumortype og celletypens aggressivitet.

Egentlig helbredelse av hjernetumødre kan forekomme hos voksen med meningeom, hypofyseadenom og kraniofaryngeom. Hvis man er over 60 år er sannsynligheten for å overleve som regel mindre, enn hvis man er under 60 år, liksom det er større risiko for bivirkninger ved behandlingen.

Prognosen er følgende for de forskjellige celletypene:

Celletype Middels overlevelse 5-år overlevelse (%)
Astrocytom grad II & 5-12 år 50-70
Astrocytom grad III & 18-30 mdr. < 10
Glioblastoma multiformer & 9-12 mdr. < 2
Oligodendrogliom (lavgrads) & 4-10 år 30-50
Oligodendrogliom (høygrads) & 3-5 år 20-40
Medulloblastom 5-10 år 50-70

daglig tale anvendes ordet gliom mer om astrocytom, glioblastoma multiformer (gliom grad 4) og oligodendrogliom.

Behandling
Behandling av primære hjernetumødre omfatter kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi.

Kirurgi
Operasjon er den primære behandlingen av nesten alle hjernesvulster. Det skyldes først og fremst nødvendigheten av å fjerne noe av det angrepet vevet for å kunne stille den riktige diagnosen og dermed gi den rette behandlingen.

Kirurgisk behandling omfatter total eller delvis tumorfjerning eller vevsprøve. Legens valg av kirurgisk metode avhenger av tumortype, hvor tumoren sitter samt personens allmenne tilstand og alder.

Det kan oppstå alvorlige komplikasjoner til det kirurgiske inngrepet, hvilket sees hos ca. 13 %, men det avhenger igjen av alder og hvor svulsten sitter. Hos yngre personer sees alvorlige komplikasjoner ikke så ofte, svarende til omkring 5 %. Komplikasjonene kan bl.a. bestå i lammelse, tale- og synsforstyrrelse, epilepsi, blødning i hjernen, betennelse i operasjonssåret eller hjernehinnen. Operasjoner ved tilbakefall foretas hyppig og i mange tilfeller med god lindrende virkning.

Stråleterapi
Strålebehandlingen påvirker cellenes arvemasse, så cellene dør. I motsetning til en operasjon virker strålebehandlingen først etter et stykke tid. Det kan ofte gå uker til måneder før effekten sette inn.

* Lav-grads gliom: I de siste årene er bevisgrunnen for strålebehandling blitt undersøkt i flere studier. Disse har samstemmende vist at det ikke er generell indikasjon for strålebehandling etter operasjon til disse pasientene. Overlevelsen er den samme i den strålebehandlet gruppen sammenlignet med en kontroll gruppe.
* Høy-grads gliom: Strålebehandling til denne gruppen pasienter gis vanligt daglig over 6 uker. Helhjernebestråling kan også gis som lindrende behandling. Stereotaktisk strålebehandling (højpræcisionsbehandling) anvendes ved tumødre under 3 cm.

Bivirkninger til strålebehandling
Man kan få rødme av huden og hårtap på det bestrålt området. Hos 30-40 % kommer det hårvekst igjen.

Noen får trykksymptomer pga. veskedannelse i hjernen under strålebehandlingen. Symptomene kan hjelpes ved samtidig behandling med binyrebarkhormon.

Hos langtidsoverlevere kan man i vis tilfeller konstatere demenssymptomer, spesiellt i form av satte ned korttidshukommelse

Kjemoterapi
Kjemoterapi kombinert med strålebehandling gir en 10 % økte overlevelse etter 1 år og knapp 9 % etter 2 år.

Det er det generelle inntrykket at oligodendrogliom er mer følsomme overfor kjemoterapi. Deretter kommer anaplastisk astrocytom og til slutt glioblastoma multiformer. Det foregår en konstant utvikling av den medisinske behandlingen, og hos noen pasientgrupper ser det ut til, at en kombinasjon av kjemoterapi og strålebehandling gir de best resulter.