Tinnitus - øresus

Omkring 20 000 nordmenn har så sterk tinnitus (øresus) at evnen til å leve et normalt liv er redusert.
Øresus er betegnelsen for en lydopplevelse uten at det kan påvises noen ytre lydkilde. Øresus kan beskrives som bruset i en konkylie, ringing, piping, maskin- eller motorlyd. Det kan variere i styrke og være der hele tiden eller komme i perioder. Ofte kan det være pulserende. 90% av alle som har øresus har samtidig nedsatt hørsel.
Man kan gå til legen og forklare problemet. Som oftest vil man bli henvist videre til en øre-nese-hals-lege. Denne legen vil ofte kunne fastslå årsaken til øresusen etter en hørselsprøve og undersøkelse av øregang og trommehinne.
Internasjonalt forskes det mye omkring behandling av tinnitus. Dessverre har det ennå ikke lykkes forskerne å finne noe som kan helbrede sykdommen hos alle.
Tinnitus (øresus) har i mange hundre år vært beskrevet som en plage man ikke har funnet sikre botemidler mot.
Mange metoder har vært forsøkt. Membranstabilisatorer som intravenøst lidokain brukes lite pga. kort halveringstid og administrasjonsmåte. Såkalt "tinnitus retraining therapy" (TRT - en kognitiv basert mestringsterapi) har fått sterkt fotfeste også i Norge, men effekten er ikke målbar i blindforsøk.

Øresus eller tinnitus er betegnelsen for enhver opplevelse av lyd, som ikke skyldes en ytre lydkilde. Man bruker den samme betegnelsen som enten det svinger seg om en susende, ringende, summende, pulserende eller en hvilken som helst annen lyd.

Tinnitus er et symptom og ikke en sykdom i seg selv.

Den mer vanlige formen for tinnitus kalles subjektiv tinnitus , fordi det er umulig for andre å høre lyden. Vet objektiv tinnitus kan andre også høre lyden. Legen kan f.eks. høre tinnitus med sitt stetoskopet, hvis han anbringer det tett på øret. Objektiv tinnitus er mer sjelden.

Hyppighet
Det er mer forskjellige tall for hvor hyppig tinnitus forekommer. 35-40 % har opplevd kortvarige episoder med tinnitus, uten at det har forstyrret dem tilværelsen.

8 % har hatt tinnitus, som har vært så sterk, at den f.eks. har forstyrret søvnen. Bare ca. 0,5 % har så voldsom tinnitus, at den forstyrrer dem hverdagen.

Det er en sammenheng mellom tinnitus og hørselstap. Jo større et hørselstap, man har, jo større er risikoen også for at man har tinnitus. Dette gjelder særlig ved hørselstap som følge av sykdom i det indre øret og sykdom i selve hørselsnerven.

I helt lyddøde rom har alle fornemmelse av tinnitus. Det er omstendighetene og graden av tinnitus, som er avgjørende for om man kan oppfatte tinnitus som et symptom. Av den grunnen varierer angivelsene av hyppigheten av tinnitus mer. Man betraktes bare som tinnituspasient, hvis man har vesentlige daglige plager av sin tinnitus.

Årsaker
Subjektiv tinnitus oppstår ofte i sammenhenger med hørselstap i det indre øret. Hvis man sammenligner øret med en mikrofon, vet man at enhver mikrofon har en egenstøy. Skruer man opp for forsterkeren, vil det komme støy, selv om det ikke er noen støy å forsterke fra omgivelsene. Når det svinger seg om tinnitus, kan hjernen "skrue opp for forsterkeren" og dermed øke opplevelsen av ørets egenstøy.

Det er økte risiko for tinnitus i forbindelse med støyskader i øret.Ved støyskader er de hårcellene som styrer forsterkningmekanismene i det indre øret (de ytterst rekkene av hårceller), gått tapt. Man mener at det er en sammenheng mellom tinnitus og tapet av disse ytre hårcellene.

En annen teori går på at det kan oppstå tinnitus, hvis de cellene som ligger rundt om hørselsnervens nervetråder, ikke isolerer de enkelte nervetrådene tilstrekkelig. Under de omstendighetene kan nervesignaler fra en nervetråd gi signaler i de omliggende trådene, og på den måten forsterke tinnitussignalet fra det indre øret.

Man kjenner bare sjelden årsaken til den enkelte pasientens tinnitus.

Hvis det svinger seg om objektiv tinnitus, er lyd ofte pulserende. Man mener derfor at objektiv tinnitus stammer fra blodkarene omkring øret.

Hva kan man selv gjøre?
En av de hyppigste årsakene til tinnitus er støyskader, og det er derfor viktig å beskytte seg mot disse. Man bør anvende hørselsvern, hvis man på sitt arbeidet eller i fritiden utsetter seg for kraftig lyd. Det gjelder også musikk. Tinnitus forekommer mer hyppig blant musikere, uansett hva det er for en form for musikk, de utøver.

Det er ofte strree lydtrykk omkring musikerne i et orkester, både når det svinger seg om rockemusikk og klassisk musikk. Ved rockekonserter forsterkes lyd attpåtil, og publikum kommer også i faresonen for en støyskade.

Undersøkelse
Hvis man får tinnitus, bør man få foretatt en øreundersøkelse og en hørselsprøve.

En hørselsprøve kan man få foretatt hos sin ørelegen. Ved den mer vanlige hørselseprøven (tonneaudiometri) får man en hodetelefon på og skal markere, hver gang man hører en tone. På den måten kan man finne ut av, om den svakeste lyden, man kan høre, er unormalt kraftig. Man kan også anvende korte ord og på den måten finne ut
av hvor mer et ord skal forsterkes, før man forstår det.

Det er audiologiske avdelinger og øreavdelinger i hver fylke, som kan foreta mer komplisert undersøkelser og avdekke, hvor i hørselsystemet, fra øregangen til hjernen, årsaken til en hørselstapet er lokalisert. Har man samtidig tinnitus, kan årsaken til tinnitus ofte finnes.

Forløp
Selv om tinnitus i seg selv sjelden endrer seg, vil nesten alle i en eller annen grad kunne venne seg til å ha tinnitus. På den måten minskes plagene med tiden for langt de fleste personene med tinnitus. Det, at man lærer å leve med sin tinnitus, kalles mestreing (co-pamp). Samtidig med mestreing minskes irritasjon, sinne og ergrelse over at man har fått tinnitus.

Behandling
Det er sjeldent, at man finner årsaken til tinnitus og enda sjelden, at årsaken kan fjernes. En støyskade kommer seg ikke av seg selv. Når genene av tinnitus likevel minskes med tiden, skyldes det de psykologiske årsakene, som er nevnt ovenfor.

Pasienter, som har vanskelig ved å lære å leve med dem tinnitus, kan få hjelp gjennom særlige behandlingprogram, som kan gis av psykologer eller av hørselkonsulenter, som har lært teknikken. Den mer vanlige metoden heter "Tinnitus Retraining Therapy". Tinnituspasienten lærer gjennom samtaler å mestre sitt problemet. Behandlingen kan vare i et år eller mer.

Hvis tinnitus oppstår i sammenhenger med et hørselstap, har man ofte god hjelp av et høreapparat, som forsterker den omgivende lyden, og dermed demper tinnitusopplevelsen.

Mange personer med tinnitus faller lett i søvn, hvis de spiller litt lavere musikk i soveværelset, og dermed unngår den forsterkende opplevelsen, som er av tinnitus, når det er stille i omgivelsene. Det er ikke alltid, at ektefellen synes om at det skal være musikk om natta, men mange finner en praktisk løsning på problemet.

Enkelte kan ha fornøyelse av et apparat, som produserer en lyd til øret, som kan dempe tinnitus i en periode (tinnitusmasker).

Det finnes ingen medisin, som med sikkerhet hjelper på tinnitus.

Nettsteder om Tinnitus - øresus:

Svært mange lider av slik øresus - også kalt tinnitus. Tinnitus kan knyttes til nesten alle hørselssykdommer, og årsakene er mange og ofte kompliserte.
www.lommelegen.no/php/art.php?id=320568

Øresus - eller tinnitus, som er den medisinske betegnelsen - kan virke veldig forskjellig fra person til person. Rundt 15 prosent av befolkningen.
home.c2i.net/flatens/tinnitus.html

Dette er tinnitus (øresus) - ( Helse ) ... Slik er det 24 timer i døgnet for dem som er kronisk plaget av tinnitus. Vanligste årsak er larm- og støyskader.
www.aftenposten.no/helse/article696584.ece

Valentina Clinic i Estland, behandler øresus eller tinnitus og andre hørselskader på klinikken utenfor Tallinn.
www.oresus.no/

Tinnitus er ikke en sykdom. Hvis du er blitt fortalt at du har fått tinnitus (øresus) betyr det at du hører lyder som ikke kommer utenfra.
www.hlfu.no/informasjon/tinnitus.aspx