Trombofili

Trobofili er en medfødt tendens til å danne blodpropper. Blodpropperne sitter ofte i benas blodårer (venene), som er de karene, som fører blodet tilbake til hjertet. Man skiller mellom de overfladiske blodårene, som kan føles og ses under huden, og de dype blodårene, som er dekket av muskler og annet vev.
Olav Egeberg introduserte begrepet trombofili som betegnelse på arvelig tendens til venøs trombose og lungeembolisme. Denne betegnelse er senere blitt alminnelig brukt. Egebergs artikkel markerer starten på trombofili som et fruktbart forskningsfelt og som et viktig klinisk arbeidsområde.

Nettsteder om Trombofili:

Guidelines vedr. trombofili og abortus habitualis
Faktorer som kan medføre trombofili (generelt øget trombosedisposition) opdeles generelt. udredning for erhvervet trombofili i form af : Lupus.

DSTH's dokument om venøs trombofili
trombofili er kompleks, eftersom tilstanden er multifaktorielt betinget. Som erhvervet trombofili medregnes både generelle medicinske

-----------------------

Blodproppsykdom oppstår, når en pulsåre (arterie) eller en blodåre (vene) lukkes eller stoppes til av en blodpropp inne i åren. Dannelsen av en blodpropp kan i prinsippet finne sted overalt i kroppen. Derfor er det i virkeligheden tale om mange forskjellige sykdommer med forskjellige symptomer, mens de mekanismene som er forårsaker blodproppen i blodkarene, i de fleste tilfellene er de samme.
De mer vanlige blodproppsykdommene er:

* Blodpropp i hjertet
* Blodpropp i hjernen
* Hjerte-og karsykdom i beina, f.eks. "vinduskikker" sykdom, med risiko for koldbrann
* Hjerteflimmer med blodpropp
* Dyp årebetennelse i beina (årebetennelsen sitter i de dype venene)
* Blodpropp i lungen (en hyppig konsekvens av dyp årebetennelse).

Hyppighet
Hver år treffes et stort antall dansker av en blodproppsykdom. I alt er det tale om mer enn 40.000 nye sykdomstilfelle, som mer eller mindre direkte skyldes en blodpropp.

Blodpropp i hjertet er den mer vanlige blodproppsykdommen med ca. 12.000 nye tilfeller om året. Ca. 10.500 sauer blodpropp i hjernen , 5.000 hjerte-og karsykdom i beina, ca. 2.000 sauer hjerneblodpropp på grunn av hjerteflimmer og hele 10.000 får dyp årebetennelse i beina og herav ca. halvdelen blodpropp i lungen.

Årsaker
Hvis et område i en pulsåre begynner å slå revner, eller hvis en blodåre (vene) trykkes sammen, vil blodsplatene og blodets størkningssystem straks begynne å danne en propp i området. Dels for å "tette" revnene, og dels fordi årens glatte innsside blir skadet. Hvis denne proppen lukker åren, er resultatet en blodpropp.

Det er viktig å holde seg for øye, at en blodproppsykdom til tross for det felles grunnlaget - blodproppen - likevel kan ha mange forskjellige årsaker. Det er f.eks. avgjørende, om blodproppen sitter i en pulsåre (arterie) eller i en blodåre (vene), eller om den har revet seg løs fra sitt dannelsesstedet og først lukker av for blodtilførselen et annen sted lengre ute i kretsløpet.

Arterie-blodpropper
Blodpropp i hjertets kranspulsårer, blodpropp i hjernen og hjerte-og karsykdom i beina er typiske eksempel på blodproppsykdom i en arterie - altså en lokal tillukking.

Arterie-blodpropper skyldes ofte:

* Åreforfedt (kalk) Ning
* Forhøye kolesterol i blodet
* Forhøye blodtrykk
* Røyking
* Sukkersyke
* For litt mosjon.

Vene-blodbrop og blodpropp i lungen
Dyp årebetennelse i beina oppstår i de dype venene (i underben, i låret eller i underlivets store vener), hvor blodproppen (eller en del av den) blir sittende, men samtidig forlenges som en lang pølse, som sitter og "blafrer" i blodstrømmen.

En blodpropp i lungen kommer alltid med det langsomme veneblodet opp fra beina eller underlivet, passerer gjennom hjertet og tilstopper til sist større eller mindre deler av lungenes pulsårer.

Denne type blodpropper kan skyldes:

* Operasjon i bein og underliv
* Fødsler
* Beinbrudd og traumer, f.eks. større skader, stramme gipsbandasjer
* Langvarig stillesitting i f.eks. buss eller fly
* Vis kreftsformer som f.eks. tykktarmskreft og kreft i bukspyttskjertelen
* Sygdommen Faktor V Leiden.

Blodpropp i hjernen vet hjerteflimmer
Hjerteflimmer (aterieflimmer) gir en blandingtype, hvor blodproppen dannes i venstre hjerteforkammer og deretter føres med blodet opp i hjernen, eller sjelden til øyne, nyrer og ut i beina.

Årsaken kan her være:

* Forhøye blodtrykk
* Hjertesvikter
* Sukkersyke
* Hjerteklapp sykdom

Ved alle typer blodproppsykdom - uansett andre årsaker - stiger risikoen betrakteligt med alderen, og det samme gjelder, hvis man tidligere har hatt en blodpropp. Blodpropp i hjertet kan skyldes en arvelig forhøyelse av kolesterol i blodet, særlig når sykdommen har vist seg før 60-år alder.

Symptomer
Symptomene på en blodpropp er helt avhengige av hvor blodproppen sitter i kroppen - om proppen f.eks. sitter i hjertemuskelen, hjernen, i et øye eller underbenet.

Men det er ett vesentlig fellestrekk ved alle blodpropper: Når blodtilførselen til et organ stopper, vil en større eller mindre del av organet ta skade.

Her nevnes de viktigste, mer typiske og farlige symptomer:

Blodpropp i hjertet

* Vanskelige, trykkende brystsmerter (hjertekrampe)
* Åndenød
* Besvimelse
* Hjertestanser.

Blodpropp i hjernen

* Akutt lammelse
* Føleforstyrrelse eller kraftnedsettelse i armer, bein og ansiktets muskler (bare i den ene siden)
* Evt.. kortvarigt "blackouter" eller sjeldnere bevisstløshet.

Kretsløpsykdom i beina

* Smerte i leggen ved gang
* Kold og blek hud
* Koldbrann med vanskelige smerter i hvile
* Mørkfarget tær, fot og evt. underben.

Dyp årebetennelse i underbenet

* Tyngdesfornemmelse eller smerter inne i beinet
* Hevelse, rødme og varme av huden
* Tykke overfladiske årer sammenlignet med det friske beinet.

Blodpropp i lungen

* Akutt, temmelig vanskelig åndenød (andpustenhet)
* Trykken i brystet
* Hjertebanken med rask puls
* Kollaps
* Hjertesstanser.

Faresignal
Symptomene på blodproppsykdom er alvorlige. Hvis man opplever symptomer på blodpropp, bør man derfor alltid søke lege akutt (ring 112).

Hva kan man selv gjøre
Det er mye, man selv kan gjøre for å forebygge blodpropper.

Arterie-blodpropper
Viktigt er endring av livsstil så man evt. helt kan unngå åreforkalking og å bli en risiko-person:

* Opphør med tobakken
* Spis fedtfattig kost
* Motioner dagligt
* Unngå overvekt
* Få sjekken blodtrykk.

Hvis dette slår feil - enten fordi man ikke er iherdig nok, eller Hvis man tross en sunn livsstil er arveligt disponert til åreforkalking, kommer medisinsk forebyggelse på tale.

Daglig inntak av acetylsalisylsyre anbefales, men bare til egentlige høy-risiko personer, dvs. alle pasienter som har hatt en blodpropp tidligere, og til middelaldrende med kjent høyt kolesterolinnhold i blodet, for høyt blodtrykk, arvelig disposisjon og sukkersyke.

Legemidler med clopidogrel kan brukes av de pasientene som ikke tåler acetylsalisylsyre. Mange nevrologer råder til forebyggelse av hjerneblodpropp med
dipyridamol.

Vene-blodbrop
Ved alle operasjoner, hvor det etterfølgende er risiko for blodpropp, forebygges med elastiske støttestrømper, innsprøyting under huden av et blodfortynnende stoff heparin og fram for alt rask mobilisering etter operasjonen. De samme prinsippene gjelder ved fødsler.

På lange fly- og bussreiser er det viktigt med 5-10 minutters fot- og beinturn hver time og å unngå dehydrering, dvs. drikker rikelig og ikke drikke alkohol. Inntak av acetylsalisylsyre (500mg) om kvelden innen reisen anbefales også.

Hvis man tidligere har hatt en dyp blodpropp i beina eller lungeblodpropp anbefales konstante bruk av elastiske støttestrømper. Har man hatt en dyp venneblodpropp, helt uten at man har kunnet finne årsaken, bør det tas blodprøver for å undersøke for sykdommen Faktor Leiden.

Undersøkelser
I de fleste tilfellene er det ikke vanskelig å stille den riktige diagnosen med det samme. Legen har forskjellige undersøkelsesmetoder til sin rådigheten, f.eks. hjertediagram, røntgen, ultralyd, skanninger og blodprøver.

Man må likevel være oppmerksom på at noen blodpropper kan være temmelig små, og det vil si at skaden på det truffet organet er beskjeden. Symptomene kan derfor være lette og forbigående, og ikke særlig typiske, og diagnosen kan i slik tilfeller være ganske vanskelig å stille.

Dyp blodpropp i beina - og særlig blodpropp i lungen - kan være mer vanskelig å diagnostisere, fordi symptomene ofte er ukarakteristiske eller mangfoldige og kanskje kortvarige. Som regel skal det både ultralydundersøkelse, lungeskanning og særlige blodprøver til, før man kan være sikker på diagnosen.

Behandling
Den best behandlingen for blodpropper er forebyggelse. Dessuten er det egentlig akutt behandling, når en blodproppdannelse er i full gang.

Arterie-blodpropper
Den mer effektive behandlingen av en akutt hjerteblodpropp er rask mulig å få den fisket ut av kranspulsåren igjen og få åpnet opp for det innsnevret stedet med en ballongutvidelse. Hvis det ikke kan la seg gjøre, kan blodproppen i ca. halvdelen av tilfellene oppløses med intravenøs medisin samtidig med acetylsalisylsyre. Denne behandlingsform kan også anvendes ved strree lungeblodpropper.

Venneblodpropper og blodpropp i lungen
Hvis det er tale om et mer vanskelig tilfelle, kan det bli nødvendig med en innsprøyting av blodpropp-oppløsende medisin (i spesialavdelinger). Ellers er daglige heparin-innsprøytinger under huden samtidig med blodfortynnende medisin mer effektive til å forhindre at blodproppen blir større, og til å forebygge at nye blodpropper oppstår.

Hvis man har hatt en dyp vennblodpropp eller lungeblodpropp, skal man i flere måneder (som regel 6 måneder eller derover) ta blodfortynnende medisin under blodprøvekontroll og bruke elastiske støttestrømper.

Hjerteflimmer
Alle pasienter med hjerteflimmer (aterieflimmer) bør vurderes av dem legen for å få undersøkt om dem individuelle risikoen for en blodpropp (mer til hjernen) er så høy, at langtidsforebyggelse med blodfortynnende medisin rådes til.