Tuberkulose

Lungetuberkulose er en lungebetennelse med den spesielle bakterien som kalles tuberkelbakterien.
Oppblussingen av tuberkulose i den vestlige verden skyldes til en stor grad spredningen av Aids.
Sykdommen kan starte som en vanlig lungebetennelse med hoste, tungpust, feber og smerter i brystet. Infeksjonen kan etter hvert bli mer alvorlig.
Dette skjer ofte etter en lang periode uten symptomer og plager, der bakterien ligger i "dvale" i lungene.
Tuberkulose er forårsaket av at bakterien mycobacterium tuberculosis finner vei inn i lungene. Smitten spres først og fremst ved hoste.
Tuberkulose rammer ofte benvevet. Leger ønsker derfor fortsatt å utelukke tuberkulosesmitte hos personer som har vedvarende smerter i bensubstansen.

Ben som er rammet av tuberkulose blir gradvis ødelagt, før de til slutt helt slutter å fungere. Før i tiden førte denne komplikasjonen ofte til at tuberkulosepasienter fikk omfattende ødeleggelser i ryggområdet.
Tuberkulose behandles normalt med en seks måneder lang antibiotikakur. Ved miliær tuberkulose og tuberkuløs hjernehinnebetennelse kreves det en mer omfattende form for behandling.
Bortsett fra hos innvandrere er lungetuberkulose en meget uvanlig sykdom i Norge. Globalt sett er det en vanlig sykdom, og er nå muligens den tilstanden som tar flest liv i verden, ca 3 millioner dødsfall hvert år.
Ved gjennomført behandling med antibiotika er prognosen god. De aller fleste får fjernet bakterien fullstendig, og oppblomstring av sykdommen forekommer sjelden.
I noen tilfeller kan sykdommen utvikle seg til alvorlig lungebetennelse, eller spre seg til andre organer. Dette er en alvorlig tilstand som krever intens behandling i sykehus, men som kan kureres.
Tuberkulose er en sykdom som lar seg forebygge. Den beste måten å kontrollere tuberkulose på er å diagnostisere og behandle personer med tuberkulose infeksjon før de utvikler aktiv sykdom. Det er også viktig å forhindre at tuberkuløse pasienter innlagt på sykehus, smitter andre.

Tuberkulose er en smittsom sykdom, som forårsakes av bakterien mycobacterium tuberculosis. Sykdommen treffer ofte lungene, men kan angripe nesten alle organer. I løpet av de siste 50 årene har den moderne behandlingen revolusjonert sykdomsforløpet, og i dag kan tuberkulose nesten alltid helbredes.

Sykdommen er etter hvert blitt temmelig sjelden i Danmark, men på verdensplan er det en av de mer betydningsfulle sykdommene med omkring 9 millioner nye tilfeller hver år.

Hyppighet
Omfanget av tuberkulose i Danmark har vært støtt synkende siden begynnelsen av 1900-tallet, hvor sykdommen herjet i så stort et omfang, at den var den hyppigste årsaken til død blant unge mennesker i storbyene.

Nå sees det cirka 600 nye tilfeller av tuberkulose hver år. Litt over halvdelen av alle tilfeller sees hos innvandrere, som kommer fra fattige land og krigsområder f.eks. Somalia og Bosnia. Blant dansker sees sykdommen ofte hos personer, som er svekket av f.eks. alkohol- eller narkotikamisbruk, manglende fødeinntagelse, kreft eller
HIV-infeksjon.

Hos dansker sees nesten bare lungetuberkulose, mens innvandrere ofte kan ha tuberkulose andre steder i kroppen: f.eks. i lymfekjertler, nyrer, knokler eller tarmen. Det forekommer nesten ingen dødsfall av tuberkulose i Danmark, mens det på verdensplan sees ca. 3 millioner dødsfall om året.

Sykdommen er etter hvert blitt så sjelden blant dansker, at man i midten av 80érne avskaffet tuberkulosevaksinasjon (BCG vaksinasjon).

Årsak
Tuberkulose utvikles på grunn av infeksjon med bakterien mycobacterium tuberculosis. Bakterien overføres med små dråper, som oppstår, hvis man hoster mer. Det vil si at det stort sett bare er lungetuberkulose, som er smittsomt.

I forhold til sykdommer som influensa eller meslinger er tuberkulose likevel ikke særlig smittefarligt, og det kreves som regel en temmelig langvarig kontakt til en syk person, for at man blir smittet. Da den tette kontakten er nødvendig, har tuberkulose gunstige forhold for å spre seg det, hvor det er mange mennesker, som er stuet tett sammen f.eks. fengsel, flyktningleirer eller i de tettbefolkede leilighetene.
Forhold omkring smitten:

* Ikke alle som kommer i kontakt med tuberkulosebakterien utvikler sykdommen.
* Det går typisk 2-4 måneder fra smittetidspunktet, til man utvikler tuberkulose (inkubasjonstiden), men i noen tilfeller kan det gå opp mot flere år, før man blir syk.
* Satte ned immunforsvar øker risikoen for å bli syk.

Immunsystemet, som er kroppens forsvarsmekanisme mot infeksjon, er avgjørende for om man utvikler sykdommen. Små barn, gamle mennesker, personer med underernæring og personer med alvorlige sykdommer som kreft og HIV-infeksjon har svekket immunsystem og har derfor større risiko for å bli syke, hvis de kommer i tett kontakt med personer, som har tuberkulose.

Symptomer
De mer vanlige symptomene på lungetuberkulose er:

* Tiltakende hoste
* Oppspytt som kan være blodig
* Langvarig feber
* Vekttap
* Tretthet
* Svettetokter

Etter som sykdommen skrider fram, blir man tiltakende avkreftet og kan utvikle blodmangel.

Symptomer ved tuberkulose, som er lokalisert utenfor lungene, er mer forskjellige. Hvis det svinger seg om kjerteltuberkulose, kan det eneste symptomet være hevet lymfekjertler (typisk på halsen), mens tuberkulose i hjernehinnen (tuberkuløs hjernehinnebetennelse) kan ha et mer dramatisk forløp med bevissthetstap og feber.

Hva kan man selv gjøre?
Hvis man har tuberkulose, er det viktig å ta tuberkulosesmedisin i hele behandlingsperioden, som strekker seg over 6 måneder. Det er viktig med en sunn og nærende kost, som kan styrke immunsystemet.

Hvis man har vært i tett kontakt med en person, som har ubehandlet lungestuberkulose, bør man kontakte sin legen. Man vil bli henvist til den lokale lungemedisinske avdelingen, som vil ta et røntgenbilde av lungene og eventuelt foreta en hudtest, som kan vise om man har dannet antistoffer mot tuberkulose-bakterien (den såkalte Mantoux tester).

Forløp
Prognosen ved tuberkulose er god og nesten alle personer, som følger den medisinske behandlingen, blir helbredet. Hvis tuberkulosen har vært mer framskreden, kan den etterlate men i form av nedsettelse av lungefunksjonen, men i de fleste tilfellene etterlater tuberkulose ingen karakteristiske konsekvenser. Hvis man ikke behandler sykdommen, vil den ofte være dødelig.

Undersøkelser
De viktigste undersøkelsene ved tuberkulose omfatter et røntgenbilde av lungene og påvisning av tuberkulosebakterier i oppspyttet fra lungene. Hvis man har et normalt røntgenbilde av lungene, har man nesten aldri tuberkulose.

Et unormalt bilde av lungene kan styrke en mistanke og få legen til å gå videre med undersøkelse av oppspyttet for tuberkulosebakterier. Hvis mistanken er tilstede og man ikke kan hoste noe spytt opp, vil man suge slim opp fra lungene med en tynn slange eller kikkert (bronkoskop) eller foreta en såkalt mageskylling.

Hvis man mistenker tuberkulose et annen sted enn i lungene, vil man ta en vevsprøve og undersøke den for nærvær av tuberkulosebakterier.
I noen tilfeller vil man foreta en hudtest (Mantoux tester), hvor man i huden sprøyter inn en minimal mengde av protein, som stammer fra tuberkulosebakterien. Positiv reaksjon viser at man har vært i kontakt med tuberkulosebakterien, men er ikke ensbetydende med at man er syk. En mer kraftig positiv reaksjon kan likevel godt gi mistanke om aktiv sykdom. Det er også nylig utviklet en blodprøve, som kan anvendes til påvisning av infeksjon med tuberkulosebakterien.

Behandling
I gamle dager, da det ikke fantes effektiv medisin mot tuberkulose, besto behandlingen av langvarige sanatorieopphold med god forpleining, god hygiene, lys, luft og lett mosjon. Ved å isolere pasientene på sanatoriene begrenset man smittespredningen.

Etter annen verdenskrig utviklet man de første legemidlene, som hadde effekt på tuberkulosebakterien, og i dag råder man over mange mer effektive stoff.
Den moderne behandlingen består av 4 slags tabletter som tas i 3 måneder (rifampicin, etambutol, isoniazid, pyrazinamid) og 2 slags som man fortsetter med i attpåtil 3 måneder (rifampicin og isoniazid), slik at den samlet lengden av behandlingen er 6 måneder. Denne behandling er uhyre effektiv og allerede etter 10 dager er man ikke lengre smittsom. Men det er mer viktig å fortsette i hele 6 måneder, da det ellers er stor risiko for tilbakefall. Man gir flere medikamenter samtidig for å forebygge at bakterien blir motstandsdyktig overfor medisinen - et problem som er mer begrenset i Danmark, men som er tiltakende andre steder i verden.

Behandlingen er gratis, da medikamentene utleveres fra sykehuset.

Nettsteder om Tuberkulose:

Tuberkulose er en infeksjon forårsaket av bakterien Mycobacterium tuberculosis (tuberkelbasiller). I Norge oppdages det mellom 300 og 350 nye tilfeller.
www.lommelegen.no/fagfelt/21-infeksjoner/tuberkulose/art321382.html

Globale partnerskap mot tuberkulose - Det er opprettet flere globale partnerskap hvor Norge har hatt og fortsatt spiller en aktiv rolle. ( Utenriks )
www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1430164.ece

Tuberkulose er en av de store globale helseutfordringene. Styrket innsats er nødvendig om tusenårsmål nummer 6 ”bekjempelse av hiv/aids, malaria og andre..
www.norad.no/default.asp?V_ITEM_ID=2980

I Norge diagnostiseres det hvert år 250-350 tilfeller av tuberkulose. Forekomsten har de senere årene økt som følge av en større innvandrerbefolkning.
www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1117612084

Annonser: