8 tips til helsebringende ferie

Å ha ferie er bra for helsen, det kan gjelde både fysikken og psyken. Her følger ti gode tips om hvordan få en bra ferie.

1. Start ferien før ferien

Sørg for å avslutte arbeidet ditt skikkelig ved å få overblikk over hvor du er i arbeidsprosessene dine og skriv ned det, slik at du ikke bruker energi på å holde styr på arbeidet din mentalt når du har ferie. Bruk tid de første dagene på å visualisere at du går ut av døren fra arbeidet ditt og trår inn i et fritt ferierom. Mediter, gå lange turer, merk jorden under føttene dine og kom til stede i deg selv, slik at du kan komme til stede i ferien din.

2. Gjør noe aktivt for å gire ned

Mange av oss går rundt med et litt overaktivert nervesystem og det føles som det mest naturlige, men det er ikke sunt for oss og det gjør det vanskelig for oss å slappe skikkelig av. Gå til yin yoga eller restorative yoga, vær i naturen, trekk pusten dypt, bli til stede i kroppen din, mediter (– det er mange gode meditasjonstips på nettet). Eller se en fotballkamp live, ikke på TV, det kan være god meditasjon i seg selv. Vit at vi ofte må gjøre noe aktivt for å berolige nervesystemet vårt, slik at vi kan få den restitusjonen i ferien som vi har så uendeligt god bruk for.

3. Ha realistiske forventninger.

Mange mennesker går på ferie med urealistiske forventninger, som skuffes. Hvis du ikke for alvor er connected med din ektefelle eller barn, bør det kanskje rettes litt på det i begynnelsen av ferien. Når vi frustreres over at ferien ikke er lyserød og vakker med det samme, skaper vi dobbel smerte – aksepter heller at det hele er som det skal være, og alle lander mye lettere sammen.

Familier med små barn kan innrette seg så avslappende som mulig, men kanskje er det urealistisk å forvente en dypt avslappende ferie. Parforhold i krise skal kanskje bruke tiden på å snakke, skape nærvær fremfor å forvente at ferien i seg selv kan redde forholdet.

4. Tenk etter hva du har bruk for – ta ansvar for det.

Det høres kanskje enkelt ut, men det er faktisk en av de tingene som virkelig går galt i ferien. Vi glemmer å lytte til våre egne behov og å ta ansvar for dem, ved å snakke om det med dem vi er på ferie med. Vi tror feilaktig at det kjærligste er å ta hensyn til alle andre først og ser ikke hvordan det ofte ender med å være ukjærlig, fordi vi så setter andre på overtidsarbeid i forhold til å regne ut det vi ikke sier, liksom en martyr på ingen måte føles kjærlig å være sammen med. Så hvis du liker fotball, da skal du få lov til å ta på alvor at du liker fotball, reis på fotballferie og la de andre være hjemme. Likeså, liker du fjellturer så gå deg en lang tur alene.

5. Sørg for å nyte – åpen sansene dine.

– Nytelse er et viktig aspekt av livet, fordi det er en måte virkelig å ære livet og vår sjel på. Ikke desto mindre er det vanskelig for mange.

6. Elsk deg selv til en god ferie.

Å kunne skape såvel en hverdag som et ferieliv, som gir deg det, du har bruk for er, som alt annet, et speil av forholdet til deg selv. Hvis vi ikke virkelig elsker oss selv (og det gjør de fleste ikke), er det vanskelig å gi oss selv det livet vi virkelig drømmer om. Overvei hvordan livet din og ferien din ville se ut, hvis det var en forlengelse av kjærlighet til deg. Hold opp med å leve «når en gang – liv», hvor lykken ligger utenfor deg selv; i andre mennesker, jobber, penger, ferien eller noe annet. Begynn å elske deg selv akkurat som du er og la livet din være et uttrykk for den kjærligheten.

7. Gjør opp status.

Bruk ferien på å gjøre opp status i livet ditt. Hvor er du i forhold til f.eks. forholdet til deg selv? Er det kjærlig? Kroppen din? Jobb? Relasjoner? Kjærlighet? Fritid? Balansen i livet din? Se på om det er noe du skal gjøre annerledes og ta deg selv og livet din alvorlig. En dag har vi det ikke mer.

8. Ta deg selv alvorlig når du skal tilbake til hverdagen

Mange mennesker har problemer med å komme tilbake til hverdagen etter ferien. Vi har alt for ofte innrettet hverdagen vår slik at den er for tettpakket, ikke nærende, mangler ro og luft til å trekke pustet og være tett på dem vi elsker. Vi kjemper altfor mye, nyter for lite de små gleder i livet, slik som fint vær, fotball på tv`en, turer i marka, og glemmer hvor raskt livet går og hvor heldige vi er for å ha det. Hvis det føles hardt å skulle i gang med hverdagen din, så lov meg å se på den med kjærlige øyne; hva skal det til for at du innretter deg i livet din, slik at det blir som du har fortjent; nærværende, meningsfullt og kjærlig?

En god fjelltur i ny og ne kommer til å forbedre livskvaliteten din dramatisk.

Bevegelse forbedrer livskvaliteten

Sitter du mye stille i hverdagen? Føler du at du mangler overskudd? Da er det kun én ting som hjelper. Komme seg i bevegelse. Ja, vi vet at markedet flommer over av allslags mirakelprodukter som lover å gjøre deg slank, men til syvende og sist er det bare god gammeldags trening som hjelper deg med å komme i bedre form.

Mulighetene og inspirasjonene du kan hente for å komme deg i trening er utallige. Hvis du trenger en dytt for å komme i gang, frister det kanskje å bli medlem på et treningsstudio? Trening kan også være en sosial ting, og det frister kanskje å melde seg på en aktivitet som innebærer sportsspill sammen med andre. Dette kan være alt fra uformelle treninger til mer lagorienterte idretter som håndball, fotball og volleyball. Få derfor med deg noen kolleger eller venner og begynn å bevege dere i dag.

Få mer overskudd i hverdagen

Den fysiske aktiviteten kan grovt deles inn i lett, moderat og høy. Hvis du er fullstendig utrent og ganske enkelt trenger en kickstart i hverdagen, sier det seg selv at du bør begynne med lett trening. Dette innebærer ganske enkelt enhver aktivitet hvor musklene og kroppen brukes, som igjen fører til at energiforbruket og forbrenningen kommer i gang. Dette kan således være en kort gåtur på maks. 30 minutter. Kjører du den korte veien til butikken? Da bør du kanskje vurdere å ta beina fatt neste gang.

Etter et par uker med lett gåing frister det kanskje å ta steget over i de moderates rekker. Ved moderat trening øker pusten og hjertefrekvensen til 65-70 prosent av det maksimale. For å oppnå dette kreves det allikevel en viss egeninnsats. En lett joggetur med intervaller øker garantert forbrenningen, og gjør at du får mer overskudd i hverdagen. Et annet alternativ er å legge ut på fjellturer, noe som både er gratis og en flott opplevelse i den nydelige norske naturen. Vær allikevel sikker på at du har nok krefter til å gjennomføre fjellturen, og sørg for at du går sammen med andre, iallfall i begynnelsen.

En god fjelltur i ny og ne kommer til å forbedre livskvaliteten din dramatisk.
En god fjelltur i ny og ne kommer til å forbedre livskvaliteten din dramatisk.

Bilde: Jeff Turner

Bekjemp folkesykdommene

Det er allment kjent at fysisk aktivitet bekjemper vanlige folkesykdommer som hjerte- karsykdommer, diabetes og kreft. Fysisk aktivitet bidrar blant annet til å redusere blodtrykket, noe som betraktelig reduserer faren for hjerte- og karsykdommer. I dagens sukkerrike samfunn sliter stadig flere voksne personer med diabetes. Hvis du derimot beveger deg en halvtime daglig, reduseres faren med å få diabetes med opptil 50 prosent. Det er allikevel viktig at du utvikler gode kostvaner i tillegg, og således unngår produkter med for mye sukker. Kutt derfor ut brusen det meste av uka og drikk mye vann fra springen. Dette er hundre ganger sunnere og i tillegg gratis.

Flere studier har også vist at jevnlig fysisk aktivitet hjelper deg med å unngå livstruende kreftsykdommer i bryst og tarm. Vi anbefaler derfor at du finner fram joggeskoene og kommer deg i aktivitet så raskt som mulig. I tillegg er sommeren her for fullt, og du kan derfor ikke skylde på dårlig vær.

Lykke til!

Religiøst liv

At de kristne skulle følge Kristus har hele tiden vært den viktigste normen for religiøst liv i kristendommen. Dette idealet har vært fulgt opp på mange ulike måter. Det ble ganske tidlig i kristendommens historie skilt ut religiøse eliter som, enten på vegne av eller som forbilder for de andre, skulle ta kristusetterfølgelsen spesielt alvorlig. Disse gruppene ble skilt ut, enten gjennom en egen innvielse (presteskapet) eller ved at den enkelte avga løfter (munker og nonner). Munkene og nonnene skulle gjennom sine løfter forplikte seg til et liv i kristusetterfølgelse. Ett løfte forplikter dem til en lydighet overfor abbeden/abbedissen som svarer til Kristi lydighet overfor Faderen. Et annet løfte forplikter dem til fattigdom, i samsvar med Jesu eiendomsløshet mens han var i verden. Det tredje løftet forplikter dem til en kyskhet som svarer til Kristi kyskhet. Ut fra disse grunnleggende løftene skal de fristilles fra andre krav i verden og virke som en fortropp for kristusetterfølgelse i kirken. ”Kyskhet” blir som oftest forbundet med det å avstå fra seksuell omgang, spesielt utenfor ekteskapet. Uttrykket blir ofte oppfattet som synonymt med jomfruelighet eller avholdenhet fra all seksuell aktivitet.

Kristus ble representert overfor resten av folket av presteskapet og på vegne av folket å utføre de hellige handlingene (liturgien, sakramentene), som brakte kirken nær Kristus og opprettholdt samfunnet med ham. Ved å gjennomgå en opplæring og prestevigselen ble de skolert til denne rollen.

Hver menighet ble ledet av en biskop, som ble assistert av prester og diakoner, i den tidlige kirken. Begrepet “menighet” sikter gjerne til en større gruppe religiøse mennesker. Det kan brukes om et helt trossamfunn med alle dets medlemmer.

Dette kirkelige hierarkiet er bevart i de katolske, ortodokse og anglikanske kirker samt i de lutherske kirkene i Norden. Mens prester og biskoper i katolsk og ortodoks tradisjon er mellommenn, på vegne av kirken, mellom Gud og den enkelte troende, er presten i de protestantiske kirkene først og fremst teolog, dvs. en ekspert på kirkens lære med forkynnelse som viktigste oppgave.

Legfolkets religiøse liv i middelalderen var konsentrert om noen enklere plikter, med nattverds- og botsakramentet i sentrum. I tillegg tok brede lag av folket ofte del i fester og feiringer på lokalt plan. Lokale helgener, lokale prosesjoner og lokale festdager var foranledning for religiøs og kulturell utfoldelse der alle fikk være med. Ved disse anledningene fikk ikke bare de religiøse elitene, men også mange flere komme nær det hellige.

En økt demokratisering av kristusetterfølgelse ble idealet, i løpet av senmiddelalderen. Bredere grupper av folk i Europa prøvde å føre et liv der de selv målbevisst kunne følge Kristus, og spesielt populært ble idealet om å følge Kristus gjennom fattigdom og lidelse. Dette gjaldt ikke bare munke- og nonneordenene, men også andre religiøse grupper. Reformasjonen fulgte opp denne tendensen ved å si nei til skillet mellom en religiøs elite på den ene siden og et alminnelig lekfolk på den andre; idealet for kristusetterfølgelse skal gjelde alle i samme grad.

Sansepleie.no

Sansepleie.no innebærer både avspenning og aktivitet, for barn og voksen.

Trine Gjestrum Larsen driver Sansepleie og har arbeidet med Rosenmetoden i 12 år og er styremedlem i Norske Rosenterapeuters Forbund.

Trine er godkjent og registrert Rosenterapeut MNRF fra 2003 ved Axelsons Body Work School med Sertifikat fra ”The Rosen Institute” i Berkeley, hvor deler av utdannelsen og etterutdanning har foregått med grunnleggeren av metoden, Marion Rosen, samt godkjent Berøringsterapeut i metoden Taktil ved Dine Sanser, skola for berøring. Dessuten har hun Diplom fra Axelsons Body Work School, Stockholm som Bioenergiterapeut.

trine-sansepleieBesøksadresse: Løkka 4, 3271 Larvik

Kontakt: Trine Gjestrum Larsen

Telefon: 48299239

Mail: trine@sansepleie.no