Tourettes syndrom

Tourettes syndrom er en arvelig, neurologisk tilstand, som består av gjentatte, ufrivillige bevegelser og ukontrollerbare vokale lyder, som kalles tics. Av og til kan de vokale lydene bestå av upassende ord eller setninger.
Tourettes syndrom er en arvelig nevrologisk lidelse, som karakteriseres av motoriske tics og et eller flere vokale tics. Tics defineres som gjentatte, hurtige, plutselige, uventede, formålsløse, urytmiske og ufrivillige bevegelser. Symptomene ved Tourettes syndrom starter vanligvis før 18 års alderen, de fleste allerede tidlig i skolealderen. Tourettes syndrom finnes hos mennesker fra alle etniske grupper, og finnes 3-4 ganger hyppigere hos menn enn hos kvinner.
Symptomene ved Tourettes syndrom starter vanligvis før 18 års alderen, de fleste allerede tidlig i skolealderen. Tourettes syndrom finnes hos mennesker fra alle etniske grupper, og finnes 3-4 ganger hyppigere hos menn enn hos kvinner.
Et stort antall av tilfeller med Tourette syndrom har en feilkanalisert neuronstrøm til og fra sansesenteret. Dette gjør at pannelappen mottar flere tusen ganger fler inntrykk enn normalt, dette gjør i sin tur utslag i forsterkede sanser som synhørselsmakluktesans. Den medisinske termen for denne tilleggs-diagnoseringen er «Hypersensorisk dysfunksjon».

Nettsteder om Tourettes syndrom:

Tourettes syndrom er en arvelig, neurologisk tilstand, som består av gjentatte, ufrivillige bevegelser og ukontrollerbare vokale lyder, som kalles tics.
www.touretteforeningen.no/text/view/3053.html

Barn med Tourette syndrom har sammensatte tics der lyder og bevegelse ofte kombineres. Tilstanden har vanligvis periodisk forløp, der symptomene kan komme.
www.lommelegen.no/art/art2711.asp

«Tourettes syndrom er en arvelig, neurologisk tilstand, som består av gjentatte, ufrivillige bevegelser og ukontrollerbare vokale lyder, som kalles tics.
spesial-pedagogikk.no/?sideID=79

Psykolog Peter Arnesen ved Sørlandet kompetansesenter er medforfatter i ny bok om AD/HD, tourettes syndrom og narkolepsi som nylig er gitt ut.
skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=18562

Annonser:

Toksisk sjokksyndrom

Opp til 30% av menstruerende kvinner med toksisk sjokksyndrom får tilbakefall. Det er hos dem som har opplevd dette, viktig å være forsiktig med bruk av tamponger. Tilbakefallene er oftest mildere. Selv om infeksjonen er alvorlig og farlig, kommer de aller fleste seg ved behandling.
Toksisk sjokksyndrom (forkortet TSS) er en lidelse som opptrer vanligst hos jenter og kvinner under menstruasjonen.
Tidligere var tilstanden vanligst hos menstruerende kvinner som hadde hatt tampong liggende inne lenge. Imidlertid kan bakterier fra nese og svelg, skjede, endetarm og fra sår på kroppen også utløse tilstanden.
Bruk av tampong kan øke risikoen for toksisk sjokksyndrom hvis tampongen ikke byttes ut ofte nok.
Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra enkelte bakterier.
I alvorlige tilfeller må pasienten innlegges på sykehus. Der konsentrerer man seg om å korrigere eventuelt sjokk og ubalanse i væskesammensetningen, og det gis antibiotika intravenøst for å fjerne bakteriene. En sjelden gang kan det bli nødvendig å fjerne betent vev med operasjon.
Toksisk sjokksyndrom som skyldes gruppe A streptokokker, er ofte enda alvorligere, og svært rask behandling er viktig for å unngå livstruende skader. Dødeligheten ved denne tilstanden er 15-30%.

Nettsteder om Toksisk sjokksyndrom:

 

Toksisk sjokksyndrom – Wikipedia
Toksisk sjokksyndrom (forkortet TSS) er en lidelse som opptrer vanligst hos. kan øke risikoen for toksisk sjokksyndrom hvis tampongen ikke byttes ut.

Toksisk sjokk syndrom – Pasienthåndboka
Pasienthåndboka. Om sykdom, livsstil og helse. Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes.

TSS – Wikipedia
Toksisk sjokksyndrom. Ton Steine Scherben. Trondhjems studentersangforening. Dette er en pekerside, og inneholder kun pekere til forskjellige betydninger av dette.

 

Annonser:

Tinnitus – øresus

Omkring 20 000 nordmenn har så sterk tinnitus (øresus) at evnen til å leve et normalt liv er redusert.
Øresus er betegnelsen for en lydopplevelse uten at det kan påvises noen ytre lydkilde. Øresus kan beskrives som bruset i en konkylie, ringing, piping, maskin- eller motorlyd. Det kan variere i styrke og være der hele tiden eller komme i perioder. Ofte kan det være pulserende. 90% av alle som har øresus har samtidig nedsatt hørsel.
Man kan gå til legen og forklare problemet. Som oftest vil man bli henvist videre til en øre-nese-hals-lege. Denne legen vil ofte kunne fastslå årsaken til øresusen etter en hørselsprøve og undersøkelse av øregang og trommehinne.
Internasjonalt forskes det mye omkring behandling av tinnitus. Dessverre har det ennå ikke lykkes forskerne å finne noe som kan helbrede sykdommen hos alle.
Tinnitus (øresus) har i mange hundre år vært beskrevet som en plage man ikke har funnet sikre botemidler mot.
Mange metoder har vært forsøkt. Membranstabilisatorer som intravenøst lidokain brukes lite pga. kort halveringstid og administrasjonsmåte. Såkalt «tinnitus retraining therapy» (TRT – en kognitiv basert mestringsterapi) har fått sterkt fotfeste også i Norge, men effekten er ikke målbar i blindforsøk.

Øresus eller tinnitus er betegnelsen for enhver opplevelse av lyd, som ikke skyldes en ytre lydkilde. Man bruker den samme betegnelsen som enten det svinger seg om en susende, ringende, summende, pulserende eller en hvilken som helst annen lyd.

Tinnitus er et symptom og ikke en sykdom i seg selv.

Den mer vanlige formen for tinnitus kalles subjektiv tinnitus , fordi det er umulig for andre å høre lyden. Vet objektiv tinnitus kan andre også høre lyden. Legen kan f.eks. høre tinnitus med sitt stetoskopet, hvis han anbringer det tett på øret. Objektiv tinnitus er mer sjelden.

Hyppighet
Det er mer forskjellige tall for hvor hyppig tinnitus forekommer. 35-40 % har opplevd kortvarige episoder med tinnitus, uten at det har forstyrret dem tilværelsen.

8 % har hatt tinnitus, som har vært så sterk, at den f.eks. har forstyrret søvnen. Bare ca. 0,5 % har så voldsom tinnitus, at den forstyrrer dem hverdagen.

Det er en sammenheng mellom tinnitus og hørselstap. Jo større et hørselstap, man har, jo større er risikoen også for at man har tinnitus. Dette gjelder særlig ved hørselstap som følge av sykdom i det indre øret og sykdom i selve hørselsnerven.

I helt lyddøde rom har alle fornemmelse av tinnitus. Det er omstendighetene og graden av tinnitus, som er avgjørende for om man kan oppfatte tinnitus som et symptom. Av den grunnen varierer angivelsene av hyppigheten av tinnitus mer. Man betraktes bare som tinnituspasient, hvis man har vesentlige daglige plager av sin tinnitus.

Årsaker
Subjektiv tinnitus oppstår ofte i sammenhenger med hørselstap i det indre øret. Hvis man sammenligner øret med en mikrofon, vet man at enhver mikrofon har en egenstøy. Skruer man opp for forsterkeren, vil det komme støy, selv om det ikke er noen støy å forsterke fra omgivelsene. Når det svinger seg om tinnitus, kan hjernen «skrue opp for forsterkeren» og dermed øke opplevelsen av ørets egenstøy.

Det er økte risiko for tinnitus i forbindelse med støyskader i øret.Ved støyskader er de hårcellene som styrer forsterkningmekanismene i det indre øret (de ytterst rekkene av hårceller), gått tapt. Man mener at det er en sammenheng mellom tinnitus og tapet av disse ytre hårcellene.

En annen teori går på at det kan oppstå tinnitus, hvis de cellene som ligger rundt om hørselsnervens nervetråder, ikke isolerer de enkelte nervetrådene tilstrekkelig. Under de omstendighetene kan nervesignaler fra en nervetråd gi signaler i de omliggende trådene, og på den måten forsterke tinnitussignalet fra det indre øret.

Man kjenner bare sjelden årsaken til den enkelte pasientens tinnitus.

Hvis det svinger seg om objektiv tinnitus, er lyd ofte pulserende. Man mener derfor at objektiv tinnitus stammer fra blodkarene omkring øret.

Hva kan man selv gjøre?
En av de hyppigste årsakene til tinnitus er støyskader, og det er derfor viktig å beskytte seg mot disse. Man bør anvende hørselsvern, hvis man på sitt arbeidet eller i fritiden utsetter seg for kraftig lyd. Det gjelder også musikk. Tinnitus forekommer mer hyppig blant musikere, uansett hva det er for en form for musikk, de utøver.

Det er ofte strree lydtrykk omkring musikerne i et orkester, både når det svinger seg om rockemusikk og klassisk musikk. Ved rockekonserter forsterkes lyd attpåtil, og publikum kommer også i faresonen for en støyskade.

Undersøkelse
Hvis man får tinnitus, bør man få foretatt en øreundersøkelse og en hørselsprøve.

En hørselsprøve kan man få foretatt hos sin ørelegen. Ved den mer vanlige hørselseprøven (tonneaudiometri) får man en hodetelefon på og skal markere, hver gang man hører en tone. På den måten kan man finne ut av, om den svakeste lyden, man kan høre, er unormalt kraftig. Man kan også anvende korte ord og på den måten finne ut
av hvor mer et ord skal forsterkes, før man forstår det.

Det er audiologiske avdelinger og øreavdelinger i hver fylke, som kan foreta mer komplisert undersøkelser og avdekke, hvor i hørselsystemet, fra øregangen til hjernen, årsaken til en hørselstapet er lokalisert. Har man samtidig tinnitus, kan årsaken til tinnitus ofte finnes.

Forløp
Selv om tinnitus i seg selv sjelden endrer seg, vil nesten alle i en eller annen grad kunne venne seg til å ha tinnitus. På den måten minskes plagene med tiden for langt de fleste personene med tinnitus. Det, at man lærer å leve med sin tinnitus, kalles mestreing (co-pamp). Samtidig med mestreing minskes irritasjon, sinne og ergrelse over at man har fått tinnitus.

Behandling
Det er sjeldent, at man finner årsaken til tinnitus og enda sjelden, at årsaken kan fjernes. En støyskade kommer seg ikke av seg selv. Når genene av tinnitus likevel minskes med tiden, skyldes det de psykologiske årsakene, som er nevnt ovenfor.

Pasienter, som har vanskelig ved å lære å leve med dem tinnitus, kan få hjelp gjennom særlige behandlingprogram, som kan gis av psykologer eller av hørselkonsulenter, som har lært teknikken. Den mer vanlige metoden heter «Tinnitus Retraining Therapy». Tinnituspasienten lærer gjennom samtaler å mestre sitt problemet. Behandlingen kan vare i et år eller mer.

Hvis tinnitus oppstår i sammenhenger med et hørselstap, har man ofte god hjelp av et høreapparat, som forsterker den omgivende lyden, og dermed demper tinnitusopplevelsen.

Mange personer med tinnitus faller lett i søvn, hvis de spiller litt lavere musikk i soveværelset, og dermed unngår den forsterkende opplevelsen, som er av tinnitus, når det er stille i omgivelsene. Det er ikke alltid, at ektefellen synes om at det skal være musikk om natta, men mange finner en praktisk løsning på problemet.

Enkelte kan ha fornøyelse av et apparat, som produserer en lyd til øret, som kan dempe tinnitus i en periode (tinnitusmasker).

Det finnes ingen medisin, som med sikkerhet hjelper på tinnitus.

Nettsteder om Tinnitus – øresus:

Svært mange lider av slik øresus – også kalt tinnitus. Tinnitus kan knyttes til nesten alle hørselssykdommer, og årsakene er mange og ofte kompliserte.
www.lommelegen.no/php/art.php?id=320568

Øresus – eller tinnitus, som er den medisinske betegnelsen – kan virke veldig forskjellig fra person til person. Rundt 15 prosent av befolkningen.
home.c2i.net/flatens/tinnitus.html

Dette er tinnitus (øresus) – ( Helse ) … Slik er det 24 timer i døgnet for dem som er kronisk plaget av tinnitus. Vanligste årsak er larm- og støyskader.
www.aftenposten.no/helse/article696584.ece

Valentina Clinic i Estland, behandler øresus eller tinnitus og andre hørselskader på klinikken utenfor Tallinn.
www.oresus.no/

Tinnitus er ikke en sykdom. Hvis du er blitt fortalt at du har fått tinnitus (øresus) betyr det at du hører lyder som ikke kommer utenfra.
www.hlfu.no/informasjon/tinnitus.aspx

Annonser:

Thymom

Thymom er en form for svulst i thymus, som blant annet kan føre til Myasthenia Gravis.
Pasienter med slike svulster (thymom) har oftest antistoffer mot spesielle muskelproteiner (titin, ryanodin reseptor) i tillegg til antistoffene mot AChR. Slike antistoffer påvises ved Forskningslaboratoriet, Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Thymom påvises med computer tomografi og slike svulster bør opereres.

Nettsteder om Thymom:

Thymus er forandret hos alle pasienter med myasthenia gravis, og 10-15 % har en svulst i thymus, et thymom. Etter operativ fjernelse av thymus bedres
dbh.nsd.uib.no/nfi/rapport/?requesttimeout=500&keys=
8839&language=no&publicated=false&dyn

En del av disse pasientene (spesielt pasienter med thymom) har antistoffer mot tverrstripet muskulatur. Prøven er. aktuell som ledd i utredningen ved
pko.fjordnett.no/filer/Praksisnytt/2000-1.pdf

Annonser:

Testikkelkreft

Testikkelkreft er utvikling av ondartet svulst i en av testiklene. Tilstanden debuterer vanligvis med at du finner en kul i testikkelen, eller du har merket ubehag i en testikkel.
Ved testikkelkreft får man en klump i testikkelen som noen ganger er smertefull, andre ganger ikke. Hos noen pasienter kjennes den affiserte testikkelen tyngre ut enn den andre.
Det er faglig enighet om at testikkelkreft skyldes retinerte (tilbakeholdte) testikler. Hos dem det gjelder innebærer dette at testiklene ikke har fullført passasjen fra bukhulen og ned i pungen i tiden rundt fødselen.
Avhengig av hva slags type svulst (tumor) testikkelkreften skyldes, er aktuelle behandlingsalternativer strålebehandling og/eller behandling med cellegift (kjemoterapi). Oftest anses det som best å fjerne den kreftrammede testikkelen.
Testikkelkreft utgår nesten alltid fra kimcellene som produserer sædceller. Forstadier til testikkelkreft tror man kan oppstå allerede i fosterstadiet. Ved mikroskopisk undersøkelse kan man dele disse kreftsvulstene i to hovedgrupper; seminomer og ikke-seminomer. Testikkelkreft kan spre seg i kroppen gjennom lymfeårer og blodårer.
Kirurgi, cellegift (cytostatika) og stråler er aktuelle behandlingsformer. Fjerning av den syke testikkelen utføres ved alle typer. Ved seminom kombineres kirurgi vanligvis med strålebehandling.
En annen årsak til testikkelkreft er ondartede (maligne) forandringer i de sædproduserende cellene i testiklene. Man har imidlertid ikke klart for seg hva som er den utløsende årsaken til denne prosessen. Av uvisse grunner er testikkelkreft mer utbredt blant menn som tilhører de høyeste sosioøkonomiske sjiktene.
Nesten alle menn med testikkelkreft kan i dag regne med helbredelse uten større mén. En til to måneder etter at behandlingen er avsluttet, kan pasienten som regel gjenoppta jobb, idrett og andre fritidsaktiviteter.
Noen pasienter er misfornøyde med det kosmetiske utseende av bare én testikkel i pungen, og disse kan få operert inn en testikkelprotese.

Testikkelkreft er en relativ sjelden kreftsykdom, men likevel den hyppigt forekommende hos yngre menn.

Mer enn 90 % av de krefttilfellene som oppstår i testikkelen utgår fra tidlige stadier av sædcellene. Den hyppigste formen for testikkelkreft kalles derfor også for en germinativ tumor.

Man har i mange år vært klar over at de fleste, hvis ikke alle, tilfeller av germinativ tumødre utvikler seg fra forstadier til testikkelkreft, også kalt carcinoma in situ (CIS). Disse forstadier kan sees allerede hos foster.

Hyppighet
Hyppigheten av testikkelkreft er stigende, og Danmark er ett av de stedene med den høyeste forekomsten i verden.

Mellom 280 og 300 menn får hver år stilt diagnosen testikkelkreft i Danmark. Testikkelkreft kan sees i alle aldersgrupper, men forekommer hyppigst i aldersgruppen fra 15 til 35 år.

Risikofaktorer
Den egentlige årsaken til testikkelkreft er ukjent, men forskjellige faktorer er knyttet til en økte forekomst av testikkelkreft.

Tidligere testikkelkreft
Har man hatt testikkelkreft en gang, er det ca. 2 % risiko for at man vil utvikle en sekundær kreft i den motsidig testikkelen. For menn med sykdom lokalisert til den ene testikkelen, og som ikke har mottatt behandling utover fjerning av testikkelen, er risikoen litt større, nemlig 5 %.

Manglende nedsynkning av en testikkel
Menn hvor en testikler ikke er glidd ned i pungen har 4-5 ganger økt risiko for utvikling av testikkelkreft og risikoen er større ved manglende nedsynkning av begge testikler. Omkring 8-9 % av pasienter med testikkelkreft vil ha en sykdomshistorie med manglende nedssynkning av en eller begge testikler.

Genetiske sykdommer
Menn med Klinefelters og Downs syndrom, har økt risiko for utvikling av germinalcelle tumorer.

Familiær forekomst
En familiær opphopning av testikkelkreft sees i enkelte familier.

Miljø
Forskjellige former for arbeid, med utsettelse for giftige stoff, er nevnt i forbindelse med utviklingen av testikkelkreft. Utsettelse for høye konsentrasjoner av kvinnelig kjønnshormon i fostertilværelsen, kan henge sammen med både utviklingen av testikkelkreft og forskjellige misdannelser av kjønnsorganene og satte ned fruktbarhet.

Symptomer
Tidlige symptomer:

* Smertefull hevelse
* Forstørrelse av testikkelen.

Noen opplever at smerten starter mer akutt. I andre tilfeller, merkes testikkelen knudret eller føles mer fast enn normalt. Enkelte kan oppleve brystspenning eller ømhet av brystet som det vesentligste symptomet.

Symptomer på spredning av sykdommen kan ofte være:

* Ryggsmerter, som kan være ganske betydelige
* Forstørret kjertler på halsen
* Kortåndetvarm
* Brystsmerter
* Ophost av blodig slim.

Vekttap er ikke særlig hyppig.

Litt over halvdelen av pasientene vil på diagnosetidspunktet ha sykdom utelukkende lokalisert til testikkelen.

Hva kan man selv gjøre
Undersøkelse av testiklene regelmessig, f.eks. i forbindelse med bading, er en god måte å bli fortrolig med ens testikler på og dermed også å kunne spore evt. forandringer.

Undersøkelser
Ofte er det lokale symptomer fra testikkelen, som bringer personen til lege. Mistenker legen testikkelkreft, vil man bli henvist til nermer undersøkelse på sykehus.

Ultralydsskanning
Ul-skanning av testiklene vil ofte bli foretatt, for å se om det er forandringer.

Røntgen av lungene
Hvis det er påvist testikkelkreft, tas røntgen av lungene for at be eller avkrefte spredning av sykdommen til lungevevet.

CT-skanning
Er det konstaterte testikkelkreft, foretas det CT-skanning av magen for å avklare, om det er forstørret lymfeknuter, som kan tyde på spredning av sykdommen.
CT-skanning brukes også ved den etterfølgende kontrollen, for å se om det er tilbakefall av sykdommen.

Tumormarkører
Testikkelkreft er en av de få kreftsykdommene, hvor man ved hjelp av blodprøver kan konstatere en spredning av sykdommen. Det måles 2 forskjellige tumormarkører i blodet, alfa-føtoprotein og human choriogonadotropin, forkortet til henholdsvis AFP og HCG.

Hos en del vil en eller begge av disse 2 verdiene være forhøyet innen fjerning av den syke testikkelen. Faller verdiene ikke til normalt nivå, etter at den syke testikkelen er fjernet, betyr det at sykdommen har spredt seg, selv om man ikke kan konstatere dette ved røntgenundersøkelser. Det samme gjør seg gjeldende, hvis verdiene begynner å stige i etterforløpet.

Forløp
Testikkelkreft kan deles opp i to undergrupper, seminom og non-seminom. Non-seminom sees ofte hos de yngre pasientene og har tendens til å spre seg rask enn seminomer.

Ved testikkelkreft taler man om forskjellige stadier akkurat som ved mange andre kreftsykdommer.

* Ved stadium I sykdom, er kreften lokalisert til en eller begge testikler.
* Ved stadium II sykdom, er det spredning til lymfekjertler på bakerste bukvegg.
* Ved stadium III sykdom, er det spredning til lymfekjertler over mellomgulvet eller f.eks. til lunger eller andre organer.

Har sykdommen spredt seg (stadium II og III), er stadiet likevel ikke så vesentlig. Prognosen avhenger av hvor høye tumormarkørene er, og til hvilke organer testikkelkreften har spredt seg.

Ved spredning av sykdommen, taler man derfor om en god, intermediær og dårlig prognostisk gruppe.

Den gode prognostiske gruppe er kjennetegnet ved at tumormarkørene er lave, og 5-år overlevelse for denne gruppen ligger på mellom 86 og 92 %.

For den intermediær gruppe gjelder det, at tumormarkørene er noe høyere, og hvis man har et seminom, vil personer med spredning til lever, knokler eller hjerne også inngå i denne kategorien. 5- års overlevelse ligger mellom 73 og 80 %.

I den dårlige prognostiske gruppe er tumormarkørene meget høy, og bare personer med non-seminom celletype inngår i denne gruppen. Personer med non-seminom og spredning til lever, knokler eller hjerne, inngår også i den dårlige prognostiske gruppen. 5-år overlevelse ligger omkring 50 %.

Behandling
Kirurgi
Den kreftrammede testikkelen fjernes ved operasjon (orchiektomi). Under operasjonen tas samtidig vevsprøve fra den motsidig testikkelen, for å kunne konstatere, eventuelle forstadier til testikkelkreft. Ca. 5 % vil på diagnosetidspunktet ha forstadier til kreft (carcinoma in situ) i den motsidig testikkelen.

Hvis det ikke er tegn på sykdom ved den etterfølgende stadiuminndelingen, utover i den fjernet testikkelen (såkalt stadium I sykdom), vil alle bli fulgt med kontroller. Kontrollene består av blodprøver og røntgenundersøkelser.

Ca. 20 % av pasienter med stadium I seminom, vil i kontrollforløpet få tilbakefall, mens tilbakefall sees hos ca. 30 % av alle med non-seminom.

Langt de fleste tilbakefallene kommer innenfor de første 2 år etter operasjonen. Disse personer vil etterfølgende ha behov for ytterligere behandling. Hos personer med stadium I seminom og en tumor i testikkelen som er over 6 cm, tilbys forebyggende strålebehandling mot lymfeknuter i bukhulen idet risikoen for tilbakefall hos denne gruppen er omkring 35 %.

Kjemoterapi
Nesten alle med spredning fra en testikkelkreft, behandles med kjemoterapi. Testikkelkreft er mer følsom overfor kjemoterapi, og de fleste vil bli kurert for dem sykdommen.

Er man i den gode prognostiske gruppen, behandles man med 3 serier standard kjemoterapi, hvilket giver svært gode behandlingsresultat. Behandlingsvarigheten er 9 uker.

Er man i den intermediær og dårlige prognostiske gruppen, forsøker man for øyeblikket å gjøre behandlingen mer intensiv, for å forbedre behandlingsresultatene eller gi 4 serier standard kjemoterapi. Behandlingsvarigheten er 12 uker.

Strålebehandling
Strålebehandling anvendes til å behandle carcinoma in situ, hvis dette forekommer i den motsidig testikkelen. Forstadiene til testikkelkreft kan fjernes, ved en relativ kort strålebehandling mot selve testikkelen. Flere anvendes strålebehandling til en mindre gruppe med seminom med begrenset spredning til lymfeknutene i bukhulen.

Nettsteder om Testikkelkreft:

Testikkelkreft – Wikipedia
Testikkelkreft er en sjelden kreftype som rammer rundt 200 menn i Norge hvert år. klarhet i årsaken til at testikkelkreft oppstår men leger mener at sykdommen.

Radiumhospitalet.no – Testikkelkreft
Nordeuropas største kompetansesenter for kreft. Vi vet imidlertid at testikkelkreft forekommer hyppigere når en eller begge.

Utelukker PCB som hovedårsak til testikkelkreft
. Kreftregisteret utelukker at hovedårsaken til økningen i testikkelkreft er at. Økningen av testikkelkreft har økt jevnt siden registreringene startet.

Testikkelkreft. Kreftforeningen
Testikkelkreft oppstår i de aller fleste tilfeller i cellene i sædkanalene som. Over 90 prosent av pasientene har denne formen for testikkelkreft.

Testikkelkreft?? – helsenett.no
Testikkelkreft? svar > Familiemedisin > Spør sykepleieren og allmennlegen > Emne: Testikkelkreft? måneder, kan det likevel dreie seg om testikkelkreft?

Forum -> Testikkelkreft? (med tegning) – Diskusjon.no
Jeg har i det siste oppdaget en hard kul på ca 2 mm i diameter på framsiden av. Symptomer på testikkelkreft: QUOTE. Symptomer – En avgrenset kul i testikkelen.

 

Annonser:

Temporalisarteritt

Temporalisarteritt (lat. – arterittis temporalis, synonym – kjempecellearteritt) er en betennelsessykdom som rammer kroppens arterieer, og manifesterer seg spesielt i tinningarterien.
Temporalisarteritt må behandles så fort som mulig med glukokortikoider som virker betennelsesdempende.
Sykdommen er i første rekke karakterisert av smerter i tinningområdet som kan stråle ut til resten av hodet. Det er veldig ømt ved berøring av tinningen. Det kan i tillegg oppstå tyggesmerter samt generelt redusert allmenntilstand. Ved lengre fremskreden sykdom kan det gi symptomer i form av midlertidig synstap (ameurosis fugax).
Temporalisarteritt, eller kjempecellearteritt, er en relativt vanlig vaskulittsykdom. Insidensen av temporalisarteritt i Norge er høy sammenliknet med andre deler av verden og spørsmål vedrørende denne tilstanden er dermed spesielt aktuelle her.
Pasienter med andre iskemiske komplikasjoner som synstap og kjeveklaudikasjon i forløpet av temporalisarteritt er mest utsatt for hjerneslag. Samtidige risikofaktorer for aterosklerose, spesielt hypertensjon, øker risikoen for iskemiske komplikasjoner ved temporalisarteritt.

Nettsteder om Temporalisarteritt:

 

Temporalisarteritt – Wikipedia
Temporalisarteritt (lat. Temporalisarteritt må behandles så fort som mulig med glukokortikoider som. «http://no.wikipedia.org/wiki/Temporalisarteritt».

Utposten Nr 3 2002: RELIS: Kardioviskulære bivirkninger av prednisolon.
Kvinnelig pasient har temporalisarteritt, behandlet i tre år med prednisolon,. Kan det tenkes at prednisolon fører til stenoser i kartreet eller.

Polymyalgia revmatika og temporalisarteritt
Startsiden Avdelinger Ortopedi og revmatologi Enheter Revmatologi. Polymyalgia revmatika og temporalisarteritt. Sist endret 25. jun 2002.

Tidsskriftet – Temporalisarteritt og cerebrovaskulære komplikasjoner
Temporalisarteritt er en alvorlig systemisk vaskulitt i store og middelstore. med biopsi-positiv temporalisarteritt utviklet hjerneslag på tross.

Annonser:

Tarmkreft

Første tegn på tarmkreft er at avføringsvanene forandrer seg, enten det er i form av diaré eller forstoppelse. Det er vanlig at avføringen skifter karakter fra tid til annen, men man bør oppsøke lege hvis diareen eller forstoppelsen varer i mer enn et par uker.
Tarmkreft er en av våre vanligste kreftformer. Vel 3100 nye tilfeller oppdages hvert år. Menn og kvinner er like utsatt.
Tarmkreft er den vanlige betegnelsen på ondartede svulster i tykktarmen eller endetarmen. Svulstene sitter oftest i tykktarmens siste del eller i endetarmen.
Tarmkreft er mest utbredt blant personer over 60 år, og forekommer sjelden før 40-årsalder (bortsett fra hos høyrisikogruppene nevnt over).
Tarmkreft er først og fremst utbredt i Vesten, men kan helbredes hvis den påvises tidlig i forløpet.
I omkring en tredjedel av tarmkrefttilfellene påvises svulsten ved undersøkelser av rektum. Andre undersøkelser som benyttes for å undersøke tarmene, er analyser av avføringen for å se om den er blodig; samt tarmkikkert-undersøkelser som sigmoidoskopi og koloskopi.
Operasjon er hovedmetoden i behandlingen av tarmkreft. Under operasjonen fjerner kirurgen svulsten og så mye som mulig av vevet rundt, for også å fjerne eventuelle dattersvulster i nærliggende lymfeknuter.
I noen tilfeller har svulsten vokst seg så stor at den før operasjonen må skrumpes ved hjelp av strålebehandling, cellegift eller en kombinasjon av strålebehandling og cellegift.

Nettsteder om Tarmkreft:

 

Tidsskriftet – Arvelig tarmkreft
. alle norske medisinsk-genetiske institusjoner som behandler arvelig tarmkreft. I de fleste familier med tarmkreft er genfeilene i dag ikke påvist.

Tarmkreft. Kreftforeningen
Uvanlig trykk i underlivet eller smerter i magen kan være tegn på tarmkreft. National Cancer Institute (USA) – Tarmkreft.

Tarmkreft – Wikipedia
Tarmkreft er den vanlige betegnelsen på ondartede svulster i tykktarmen eller endetarmen. Operasjon er hovedmetoden i behandlingen av tarmkreft.

Arvelig tarmkreft
debuterende arvelig tarmkreft stadig mer. effektiv, og i hovedsak er det fra nå av. former for arvelig tarmkreft hver for seg er. sjeldne.

 

Annonser:

Søvnapne

Pasientene som lider av denne sykdommen, er ofte plaget med uttalt snorking. Selve pustepausene er typiske ved at man stopper å puste i det man er i ferd med å trekke pusten inn.
Dersom du ikke får behandling eller klarer å gå ned i vekt, vil problemet vedvare og som regel forverres. Først og fremst vil dette gå utover livskvaliteten, man er så trøtt på dagtid at man klarer ikke å fungere normalt.
Korte perioder med søvnproblemer vil en normalt kunne få bukt med selv; søvnbehovet blir til slutt så akutt at man ender opp med å få tilbake sitt opprinnelige søvnmønster. Det første man bør foreta seg ved søvnvansker, er så langt som rå er å gjøre noe med omstendighetene som forstyrrer nattesøvnen – enten det dreier seg om løsbare bekymringer, støy, alkoholvaner eller kroppslige smerter/plager. Spise- og drikkevaner bør tilpasses det søvnmønsteret en legger opp til. Man bør unngå å drikke for mye de siste timene før en går og legger seg.
Man har ikke kunnet påvise en sikker årsak til at noen utvikler obstruktiv søvnapné. Man mener imidlertid at pustestoppen hos de fleste skyldes at det blir for trangt i svelget, til at man klarer å trekke pusten.

Pustspauser (apne) under søvn kan skyldes problemer med styring av pusten eller tilslukking av luftveien under søvn. Av disse er obstruktiv søvnapne syndrom (OSAS) den hyppigste. Obstruktiv betyr at luftveien lukkes til under søvn.

OSAS er en sykdom som skyldes at den øverste luftveien faller helt eller delvis sammen under søvn. Pusten gjenvinnes under en kortvarig oppsvåkning. Under fortsatt søvn tilslukkes luftveien igjen, og ny apne oppstår.

Apne er ofte av varighet mellom 10-60 sekunder eller lengre. Det kan lett oppstå mer enn 400 apneer per natt.

Les mer om søvnapnè her

Forstyrrelsene av søvnen medfører satte ned søvnkvalitet og uttalt dagtretthet med søvnanfall. Apne medfører fall i oksygeninnhold i blodet og endringer i hjertets og hjernens blodtrykksforhold. Konsekvensene av søvnapne er derfor:

* Dagtretthet og søvnanfall.
* Mentale forstyrrelser.
* Sosiale, familiære og erhvervsmæssig problemer.
* Økte trafikkrisiko med ulykker.
* Endringer i nattlig hormonproduksjon f.eks. satte ned veksthormon.
* Hos barn irritabilitet og satte ned vekst.
* Økte risiko for hjerte-karsykdommer (forhøye blodtrykk og blodpropp i hjertet) samt slagtilfelle.

Søvnapnø er derfor knyttet med sykelighet og helseskostnader.

Andre sykdommer som kan ligne OSAS – først og fremst med dagtretthet, og forstyrrelser av søvnen er:

* Narkolepsi (en sykdom med søvnanfall, anfall med tap av muskelstyrken (kataplektisk anfall), økte drømmeaktivitet).
* Rastløse bein og urolige bein under søvn.
* Nattlige epileptiske anfall.
* Lungesykdommer med forverring under søvn: kronisk bronkitt, astmatisk bronkitt og astma.
* Nevrologiske sykdommer hos barn og voksen medførende forstyrrelser i styring av pusten under søvn.
* André medisinske og psykiatriske sykdommer.

Hyppighet

* Snorking, som ett av de vanlige symptomene på søvnapnø, forekommer hos over 20 % av befolkningen, men bare en mindre del har obstruktiv søvnapne
* Søvnapnø forekommer hos barn som voksen. Cirka 2-4 % av menn og 1-2 % av kvinner har obstruktiv (tilstoppet) søvnapne
* Forekomsten av søvnapne stiger med alderen.

Årsaker
Årsakene til søvnapne er betinget av årsaker som:

* Overvekt
* Lokaliserte forandringer i den øverste luftveien så som forstørret mandler og polypper (særlig hos barn).
* Innsnevringer i nesen eller i svelget på grunn av tungen, den myke ganen etc.
* Sykdommer i hjerne (f.eks. slagtilfelle, ved skader i ryggmargen eller sykdommer i muskler som f.eks. muskelsvinn).
* Satte ned stoffskifte (myxødem) eller overforbruk av anabole steroider eller veksthormon.
* Alkohol og sovemedisin kan forverre obstruktiv (stengt) søvnapne.

Symptomer
De hyppigste symptomene på obstruktiv (stengt) søvnapne er:

* Snorking med pustspauser.
* Tretthet og søvnanfall om dagen, ofte i situasjoner hvor man ikke ønsker å falle i søvn (teater, møter, trafikk m.v.).
* Uforklarlig oppvåkning.
* Økte tilbøyelighet til å skulle la vannet om natta.
* Moderat konsentrasjon- og hukommelsesbesvær.

Sjelden:

* Irritabilitet, forstemthed.
* Potensforstyrrelser.
* Verker i toppen av magen under søvn.

Hva kan man selv gjøre?
Det er en rekke råd, som kan lette livet for personer med søvnapnø:

* Cirka halvdel av personer med obstruktiv søvnapne er overvektige. Vektreduksjon kan bedre søvnapne hos overvektige
* Dyrk regelmessig mosjon, likevel ikke like før sengetid. Dette setter ned søvnkvaliteten.
* Unngå alkohol før sengetid
* Sovemiddel kan forverre søvnapne og bør ikke tas
* Røyking øker risikoen for andre hjerte-kar sykdommer og bør unngås.
* Passiv røyking er knyttet med snorking, søvnapne og andre pustsforstyrrelser hos barn. Barn bør derfor ikke utsettes for passiv røyking.

Undersøkelse
Ved mistanke om søvnapnø henvises til søvnslaboratorium eller avdelinger, som har mulighet for å foreta undersøkelser under søvn. Det svinger seg om vis nevrologiske, oto-logiske, lungemedisinske, anestesiologisk eller klinisk nevrofysiologiske avdelinger. Søvn, pust og hjerte-forhold undersøkes om natta. Undersøkelsene foretas under innleggelse eller hjemme med polyklinisk utstyr.

Flere foretas vurdering av årsaker til tilstanden med blodprøver og legeundersøkelse. Andre sykdommer søkes også avklart.

Forløp
Snorkere har økt risiko for å utvikle OSAS særlig ved vektstigning. Ofte vil etablerte OSAS fortsette i mange år ubehandlet, og bare en mindre del forsvinner av seg selv. Dette gjelder særlig overvektige personer, som slanker seg.

Mange mennesker med søvnapne lever med tilstanden i årevis. De kompenserer derfor med dagsøvn, når det er beleilig og kjører tidvis inn under bilkjøring for å ta en lur.

Det er sammenhenger mellom OSAS, hjerte-kar sykdommer og hjerneslag. Behandling av OSAS kan noen ganger bedre de øvrige tilstandene.

Behandling
Vanlig snorking uten tegn til søvnapne og uten vesentlige dagsymptomer skal vanligvis ikke behandles. I noen utvalgte tilfeller av snorking med ingen eller beskjeden søvnapne kan det eventuelt foretas kirurgisk inngrep f.eks. på den myke ganen eller korreksjon av innsnevringer i nesen.

Barn med vanskelig snorking eller søvnapne kan behandles med fjerning av mandler eller polypper.

Les mer om snorking her

Den mer anvendt behandlingen av særlig voksen med OSAS er i dag CPAP (continuous positive airway pressssure), som er overtrykksbehandling gitt på en ansiktsmaske dekkende nesen. Behandlingen medfører opphevelse av pustpausene, normalisering av søvnen og bedring av dagfunksjonen. Behandlingen aksepteres av cirka 3/4. Bivirkningene er først og fremst plager ved masken, tåredupp, tørre slimhinner.

Andre behandlingmuligheter omfatter blant annet tannskinner, men bare få kan akseptere disse.

Nettsteder om Søvnapne:

Kirurgi uten effekt på søvnapné
Kirurgiske inngrep er den vanligste behandlingsformen ved søvnapné i Norge, men har ingen dokumentert effekt på lidelsen. Derimot kan bivirkningene være..
www.forskning.no/Artikler/2007/juni/1181724300.57

Søvnforeningen
Obstruktiv søvnapné er den vanligste formen (obstruktiv betyr at noe stenger). Barn kan også ha obstruktiv søvnapné. Grunnen kan være store mandler.
www.soevnforeningen.no/artikkel.shtml?id=38

Søvnapné
Nærmere 100 000 nordmenn er rammet av sykdommen søvnapné (også kalt obstruktivt søvnapnésyndrom, OSAS)1. Sykdommen innebærer at man har kortere eller lengre..
www.sovnapne.no/

Snorking og søvnapné
Alvorlig snorkesyke eller «obstruktivt søvnapné», som tilstanden egentlig heter, er en lidelse som rammer omkring fire prosent av alle menn og en til to.
www.helsenytt.no/artikler/snorking.htm

Annonser:

Synstap

* Nedsatt syn i form av svekket avstandssyn eller innskrenket synsfelt
* Nærsynthet eller langsynthet (brytningsfeil) og grå stær er de hyppigste årsaker til nedsatt syn
* Synstap eller synsreduksjon øker i hyppighet med økende alder

For å angi hvor svekket synet er, kan en lege teste visus. Dette gjøres med synstavle (snellens tavle), fingertelling eller lyssans avhengig av hvor svekket synet er. Visus angis som hvor mange meter pasienten sitter fra tavlen delt på det antall meter en normalsynt klarer å lese det pasienten klarer.
Synstap er nedsatt eller fravær av syn der dette tidligere fantes. Syn er den sansen mennesket mottar mest informasjon fra, og dermed er mest avhengig av i sin oppfattelse av omgivelsene. Det kan derfor være en svært invalidiserende sykdom.

1. Svaksynt. Når visus på det beste øye er mindre enn 6/18 og til og med 6/60.
2. Sterkt svaksynt. Når visus på det beste øye er mindre enn 6/60 og til og med 3/60 (fingertelling 3 m.) Kategori 2 foreligger også ved total hemianopsi.
3. Blind kategori 3 Når visus på det beste øye er mindre enn 3/60 (fingertelling 3 m.) og til og med 1/60 (fingertelling 1 m.). Kategori foreligger også når synsfeltet er mindre enn 20 grader, men større enn 10 grader.
4. Blind kategori 4 Når visus på det beste øye er mindre enn 1/60 (fingertelling 1 m.) og minimum lik eller bedre enn lyssans. Kategori 4 foreligger også når synsfeltet er mindre enn 10 grader.
5. Total blind Når det ikke er lyssans.

Synstap eller synsreduksjon tilsier legeundersøkelse. Unntaket er i de tilfeller hvor forklaringen er langsynthet eller nærsynthet, der det er tilstrekkelig å bli undersøkt av optike.

 

Nettsteder om Synstap:

 

Synstap – Wikipedia
Synstap er nedsatt eller fravær av syn der dette tidligere fantes. synstap som skyldes endret lysgang gjennom øyets brytende medier.

Synstap eller synsreduksjon – Pasienthåndboka
Pasienthåndboka. Om sykdom, livsstil og helse. på det profesjonelle dokumentet «Synstap eller synsreduksjon» i Norsk Elektronisk Legehåndbok.

Synstap med smerter – Lommelegen.no
Du kan tipse andre om artikkelen nedenfor ved å sende en epost-melding. Synstap ledsaget av smerter er en tilstand som må tas hånd om raskt, av øyelege.

Tidsskriftet – Akutt synstap hos åtte år gammel jente
Det er mange årsaker til akutt synstap hos barn. et relativt raskt innsettende synstap assosiert med afferent pupilldefekt og.

 

Annonser:

Syndrom

Liste over noen syndromer

* Alzheimers sykdom
* Aperts syndrom
* Aspergers syndrom
* Cauda equina syndrom
* CSWS-syndromet
* Cushings syndrom
* Downs syndrom
* Fragilt X-syndrom
* Gillespie syndrom
* Hemolytisk-uremisk syndrom
* Kleine Levins syndrom
* Kronisk bekkenleddsyndrom
* Kronisk tretthetssyndrom
* Landau-Kleffners syndrom
* Mal de debarquements syndrom
* SARS
* Senior-Løken syndrom
* Sinding-Larsen og Johansson syndrom
* Sjögrens syndrom
* Stendhals syndrom
* Tourettes syndrom
* Truncus coeliacus kompresjonsstenose syndrom
* Waldenströms syndrom

Det høres ikke sunt ut; en sykdom som består av høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes og overvekt. Hva er metabolsk syndrom?
Man har nettopp kommet frem til nye, enklere retningslinjer for å sette diagnosen «metabolsk syndrom».

Dersom du oppfyller to av disse i tillegg til økt livvidde, har du metabolsk syndrom.

Hvilke verdier er «høye» verdier?

* triglyserider over 1,7 mmol/l
* HDL lavere enn 1.1 for kvinner og 0,9 for menn
* blodtrykksgrensen er 130 for det systoliske trykket (det høyeste tallet når man måler) og 85 for det diastoliske trykket. Dersom du allerede får behandling for høyt blodtrykk oppfyller du per definisjon dette kriteriet.
* fastende blodsukker over 5,6.

 

Nettsteder om Syndrom:

 

Syndrom er et medisinsk uttrykk for en sammenstilling av symptomer og tegn som ofte opptrer sammen. Syndrombegrepet er deskriptivt, og bygger på empirisk.
no.wikipedia.org/wiki/Syndrom

 

Annonser:

Symptomer og sykdomstegn

 

Nettsteder om Symptomer og sykdomstegn:

 

Vaksinetyper
forskjellige sykdomstegn avhengig av kattens alder og immunforsvar, og av. kattunger og voksne katte rsom blir smittet, får enten ingen symptomer, eller.

Kategori:Symptomer og sykdomstegn – Wikipedia
Symptomer og sykdomstegn er artikler som omhandler beskrivelser av enkeltstående. Artikler i kategorien «Symptomer og sykdomstegn» Det er 6 artikler.

Sykdommer og symptomer – Migrene
Menstruasjon, stress og rødvin er vanligst. Sykdomstegn. hvor man bare får denne typen symptomer, og ikke noen hodepine i det hele tatt.

Annonser:

Syfilis

Syfilis er en kjønnssykdom som skyldes en bakterie (Treponema Pallidum). Syfilis kan være medfødt hvis moren har hatt infeksjonen under graviditeten.
Syfilis er sjelden i Norge og mange av de tilfellene som oppdages skyldes at personen har blitt smittet i utlandet. Syfilis er for eksempel mer utbredt i Afrika og Asia.
Syfilis er en seksuelt overført sykdom forårsaket av bakterien (spirocheten) Treponema pallidum. Ubehandlet syfilis kan gi alvorlige problemer. Den gode nyheten er at syfilis vanligvis kan helbredes med penicillin eller et annet antibiotikum.
Fordi syfilis er en seksuelt overførbar sykdom, er det viktig at alle dine seksuelle partnere testes og behandles. Det er også viktig at du snakker med legen din om at du bør testes også mot andre seksuelt overførbare sykdommer (eks. HIV).
Uten behandling vil 15% av infiserte få godartet (gummatøs) sensyfilis, 10% vil få syfilis med hjertekarkomplikasjoner og 6-7% vil få nevrosyfilis. Syfilis kan reaktiveres ved HIV/AIDS-infeksjon selv etter tilsynelatende vellykket behandling.
Hvis syfilis behandles tidlig i forløpet, ser man ingen ettervirkninger. Når man friskmeldes etter behandling kan man gjenoppta sexlivet.
Hvis syfilis ikke behandles, kan man utvikle symptomer mange år etter smitten.
Syfilis har fire stadier, avhengig av hvor lenge en person har hatt sykdommen. Hvert stadium har sine karakteristSmitte skjer vanligvis ved seksuell kontakt gjennom små sår i hud eller slimhinner. Smittestedet er hovedsaklig i eller ved kjønnsorganene eller i munnen. Risikoen for å utvikle syfilis etter ubeskyttet samleie med et individ med tidlig syfilis, er i området 30-50%. Bakterien er svært følsom for varme og tørke, men den kan overleve i væsker i flere døgn, og kan derfor overføres i blod fra smittede personer.
Partnere skal alltid undersøkes.

Syfilis er en seksuelt overført sykdom, og enda den er relativ sjelden i Danmark, er det viktig å kjenne symptomene på den. Syfilis er lett å overse, og symptomene kan være få. Ubehandlet kan infeksjonen resultere i blivende skader på spesiellt sentralnervesystemet.

Hyppighet
I Danmark påvises det 50-100 tilfeller av syfilis om året. For 5-10 år siden var sykdommen nesten utryddet, men de senere årene har det vært en klar stigning av flere tilfeller.

Langt de fleste, som smittes, er menn, som dyrker sex med menn, eller heteroseksuelle menn som smittes i utlandet.

Ikke alle syfilistilfeller blir påvist, og derfor formodes det at en del personer går rundt med syfilis uten å være klar over det.

I en lang rekke av de landene som dansker besøker under f.eks. ferier eller som ledd i utstasjonering er syfilis mer hyppigere i befolkningen. Det gjelder ikke minst en rekke Østeuropeiske land herunder Russland, land i Asia, herunder Thailand og mange land i Afrika. Ubeskyttet samleie med eksempelvis prostituerte i disse landene kan resultere i smitte med syfilis.

Årsaker
Syfilis skyldes smitte med en spiralforme bakterie, som heter Treponema pallidum. Bakterien trenger typisk inn i kroppen via hud eller slimhinner i forbindelse med samleie. Smitten kan også tre inn ved dype kyss, hvis syfilissår eller utslett sitter i munnhulen. Syfilisbakterien kan ikke leve utenfor den menneskelige organismen, og man kan derfor ikke smittes via toalettseter eller lignende gjenstander som kommer i kontakt huden.

Enkelte barn blir smittet med syfilis under graviditeten hvis moder har en ubehandlet infeksjon.

Det er en teoretisk risiko for smitte via blodoverføring, men i Danmark har man beregnet at denne risikoen stort sett ikke eksisterer.

Symptomer
Syfilis kan gi en lang rekke symptomer. Man har også kalt syfilis den store imitatoren, fordi den kan gi symptomer som feilaktig kan oppfattes som helt andre sykdommer.

Nedenfor er ledet noen av de viktigste symptomene.

Sykdommens første stadium
Syfilissåret
Ca. 3 uker etter at man er blitt smittet med syfilis kommer det et enkelt sår ved de ytre kjønnsdelene. Såret er ofte helt uten smerter og det gjør ikke vondt å trykke eller merke på det. Derfor er det ikke usedvanlig å overse såret, spesielt hvis det sitter ved endetarmen, i munnhulen eller i skjeden.

Såret er ofte glatt skinnende og det kan være en mindre voldformet hevelse av sårkanten. Hvis man merker på såret, føles det ofte fast eller hardt, som om det ligger en mindre bruskskive i såret. Hevelse av lymfekjertlene i lysken er mer vanlig i forbindelse med såret.

Uten behandling vil såret forsvinne av seg selv i løpet av 2-4 uker. Det kan noen ganger komme et mindre arr, det hvor såret har sittet.

Sykdommens annen stadium
Syfilisutslettet
Sykdommens annen stadium opptrer ca. 8-12 uker etter at man er blitt smittet. De første tegnene så vil ofte være et svakt rødligt småflekket utslett på kroppen og mer karakteristisk også i håndflater og fotsåler. I munnen og ved kjønnsdelene kan utslettet blir mer uttalt og med hevet knopper, hvor det etter hvert kommer sår på. Samtidig vil det være lett hevet lymfeknuter på halsen, i armhulene og lysken.

I annen stadium kan det dessuten være følgende symptomer:

* hårtap
* hodepine
* feber
* muskelsmerter
* nakkestivhet.

Uten behandling vil utslett og eventuelt andre symptomer gradvis forsvinne i løpet av noen uker. Utslettet kan likevel vende tilbake med ukers eller måneders intervall innenfor de neste 1-2 årene.

Sykdommers latente stadium
Etter første og annet stadium vil det en lang årrekke ikke være synlige tegn på infeksjonen, bortsett fra hevet lymfeknuter som kan være tilstede i opp til 2 år etter smitten. I dette stadiet kan bare en blodprøve avsløre syfilisinfeksjonen.
Det er mange, som ikke får påvist syflis i verken første eller annet stadium av infeksjonen. Dette skyldes at syfilissåret kan overses, og at syfilisutslettet kan forveksles med andre utslett, f.eks. fransk rosen, medisinutslett eller utslett etter virusinfeksjon.

Det latente stadiet kan vare i flere år.

Sykdommers tredje stadium
Hvis man ikke blir behandlet med penicillin i en av infeksjonens tidligere stadier, kan sykdommen vise seg på forskjellig måte. Det er likevel bare få prosent av de smitta, som får tegn på syfilis i tredje stadium. Dette tar man som uttrykk for at kroppen i mange tilfeller selv kan bekjempe eller holde sykdommen i ro.

Ett av de viktigste tegnene på syfilis er tilta hukommelsessvekkelse (demens), paranoid sinnssykdom eller smerter i beina. Andre tegn kan være utvidelse og evt. brister av den store kransspulsåren (aortaaneurisme) eller kronisk betennelse i knokler eller hud.

Medfødt syfilis
Det sees bare enkelte tilfeller av medfødt syfilis i Danmark hver eller hver annet år. Det er ofte tale om smitte fra en mor, som ikke har hatt tegn på sykdommen. Ikke alle gravide undersøkes for syfilissmitte i starten av graviditeten.

Det nyfødte barnet kan være syk med utslett, snue, feber, hevet lymfeknuter samt forstørret lever og milt. Det svarer til at barna fødes med syfilis i annen stadium. Hvis infeksjonen ikke behandles på dette tidspunktet, kan barnet etter noen år kan få hørselstap, satt ned syn og forandringer i tennene.

Faresignal
Alle med sår ved kjønnsdelene eller uforklarlig utslett bør søke lege for å få undersøkt om det svinger seg om syfilis. Har man vært utenlands og hatt kontakt til enten prostituerte eller den innfødte befolkningen i vis land med høy forekomst av syfilis økes risikoen for smitte betydelig.

Hva kan man selv gjøre?
Konsekvent bruk av kondom minsker risiko for smitte betrakteligt, men det utelukker ikke helt muligheten for at man blir smittet. Hvis man dyrker usikker sex med tilfeldig partner økes risikoen for smitte. Man kan kontakte sin legen og få tatt en blodprøve, som kan fortelle om man er smittet med syfilis.

Har man hatt mange og skiftende partnere kan det være en god ide å få tatt en syfilis blodprøve regelmessig.

Innvandrere som kommer fra områder, hvor det generell er høy forekomst av syfilis, anbefales likeledes undersøkt med blodprøve. Spesiellt gravide innvandrere bør la seg undersøke.

Undersøkelser
Hudleger kan påvise syfilisbakteriene i sår eller i de knoppene ved kjønnsdelene som sees i sykdommens annen stadium. Endelig vil alle med syfilis ca. 5 uker etter at de er blitt smittet danne antistoffer mot bakterien som kan måles i blodet. En blodprøve kan slik avsløre om man er smittet med syfilis.

Hvis legen påviser syfilis, skal man behandles. Samtidig er det viktig, at alle de personene man har vært sammen med de siste 3-6 månedene informeres om muligheten for å være smittet med syfilis.

Forløp
Langt de fleste som smittes med syfilis vil forbli friske på tross av de symptomene som måtte oppstå i sykdommens første og annet stadium. Likevel vil enkelte ubehandlede flere år etter smitten få tegn på skader i sentralnervesystemet eller hjerte og kretsløp.

Behandling
Syfilis skal behandles med penicillin. Normalt anvender man innsprøyting av spesiell depotpenicillin preparat, som gis daglig i 10 dager. Hvis man ikke tåler penicillin, kan man bli behandlet med doxycyklin tabletter. Ved syfilis i nervesystemet behandler man med penicillin inngitt i høye doser i venene i 2 uker.

Når man har mottatt syfilisbehandlingen er man frisk, og ikke smittefarlig. Det betyr at man kan gjenoppta sitt seksuallivet. Likevel skal man sikre at eventuelle partner (e) er blitt undersøkt og behandlet, så man unngår fornye smitte.

Nettsteder om Syfilis:

Syfilis – Lommelegen.no
Syfilis er en infeksjon forårsaket av bakterien Treponema pallidum. Sykdommen overføres vanligvis seksuelt, men kan også smitte fra mor til foster.
www.lommelegen.no/art/art1391.asp

Hudlegekontoret – Syfilis
Syfilis (lues) er en kjønnssykdom som er fremkaldt av en bakterie (T. Pallidum). Smitte skjer nesten utelukkende ved seksuelt samvær.
www.hudlegekontoret.no/kategorier/sykdommer/syfilis

Syfilis er en seksuelt overført sykdom forårsaket av bakterien (spirocheten) Treponema pallidum. Ubehandlet syfilis kan gi alvorlige problemer.
www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=10365

Annonser:

Svulster

Hvilke symptomer gir svulster i skjelettet og hvordan oppdages disse?

Det finnes både godartede og ondartede svulster i skjelettsystemet. Enkelte svulster gir sterke smerter. Spesielt svulster som er spredning fra en annen kreftsvulst i kroppen, gir sterke smerter. Andre svulster kan være uten smerter. Det er ikke alltid mulig å kjenne en skjelettsvulst. Enkelte brudd kan oppstå fordi skjelettstyrken er svekket av en ondartet svulst. Da skal det ofte lite til for å få et brudd.

Hva er det?

En tumor er en unormal klump (svulst) inni eller utenpå kroppen. Den kan være godartet (ikke en kreftsvulst) eller ondartet (kreftsvulst). Noen barn med tumor kan ha problemer med å få normal avføring ettersom tumoren trykker på tarmen. Enkelte barn må stomiopereres. En stomi er en åpning som vanligvis lages fra tykktarmen (kolon) til magen slik at avføringen kan ledes ut i en pose.

Kan også avdekke svulster
Ny teknologi kan også brukes for å avdekke svulster i bryst hos kvinner, og i prostata.
Forskerne bak den nye ultralydteknologien har dannet selskapet Eagle Ultrasound, med eksterne investorer fra Finland. – Vi regner med at lydhodet blir satt i produksjon i løpet av i år eller neste år. Teknologien kan også brukes for å avdekke små svulster ned til 0,1 og 0,2 millimeter størrelse.

Det er svulster i bryst hos kvinner og i prostata som er aktuelle for slik diagnostikk. Men foreløpig er den ikke klinisk prøvd ut andre steder enn innen fostermedisinen. Lydhodet er utviklet for å være ekstra følsomt, og lydbølgen fokuserer likt i alle retninger – noe som er viktig for å lage skarpe tredimensjonale ultralydbilder.

 

Nettsteder om Svulster:

 

Farlige mikrober skal kurere kreft – Illustrert Vitenskap
Farlige mikrober skal kurere kreft,Virus og bakterier har en fantastisk evne til å finne frem til bestemte celler. avslørte svulster ned til.

Hvorfor kastrere / sterilisere
Derfor skal vi her gi noe informasjon om fordelene ved å kastrere / sterilisere,. godartede svulster, men det vil ikke ha noe effekt på ondartede svulster som.

Ny skanning avslører sykdom før fødselen – Illustrert Vitenskap
Ny skanning avslører sykdom før fødselen ,Ved hjelp av en ny tredimensjonal skanningsteknikk kan legene nå ta. og livstruende svulster er i sakens.

Annonser:

Svulst – tumor

Svulst, eller tumor på latin, er en oppsvulming av organer eller kroppsvev uten en fysiologisk funksjon. En godartet svulst (Tumor benignus) vokser langsomt og er vanligvis ufarlig, mens en ondartet svulst (Tumor malignus) sprer seg ved utsåing, såkalte metastaser, til andre organer. Ondartede (maligne) svulster kalles kreft.
svulst, tumor og kul er ord med samme betydning, og strengt tatt har ikke de to første ordene betydningen «ondartet», selv om en del bruker dem på denne måten.
En kul heter på latin en tumor. For mange er tumor synonymt med kreft, men tumor kan også bety bare en kul, det kan være feks en fettkul. Tumor betyr altså ikke nødvendigvis kreft. En svulst er et annet navn for tumor, og betyr ikke nødvendigvis kreft. Imidlertid er det mange som bruker ordet svulst når de mener kreft.

Nettsteder om Svulst – tumor:

Radiumhospitalet.no – Ulike typer kreft
Med svulst forstås den gradvise økningen i antallet celler som deler seg og som derved produserer en voksende cellemasse.
www.radiumhospitalet.no/Norsk/Pasienter_og_parorende/Informasjon_om_kreft/
Ulike_typer_kreft/

Fjernet 15 kilos svulst – ba.no
31-åringen fra en landsby i Hunan-provinsen fikk fjernet 15 kilo av svulsten som har vokst i ansiktet hans. Totalt veide svulsten om lag 23 kilo før legene
www.ba.no/nyheter/urix/article2941351.ece

Godartet svulst i biskjoldbruskkjertlene – Doktor Online
Jeg har en veldig bekymret svigermor som har vært hos legen og fått vite at hun mest sansynlig har en godartet svulst i biskjoldbruskkjertlene.
www.doktoronline.no/qa/forum/3/qa2399156.html

Carcinoide svulster – Pasienthåndboka
Carcinoide svulster forekommer først og fremst i magetarmkanalen. De har sitt opphav i celler som kan produsere hormoner og signalstoffer.
www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=6112

Annonser:

Sukkerslag

slag, bevisstløshet pga. syreforgiftning ved diabetes.
Sukkerslag (latin coma diabeticum) er en tilstand av bevisstløshet hos pasienter med diabetes og høyt blodsukker. Tilstanden krever rask behandling med insulin og væske.
Dersom man kommer over en person med nedsatt bevissthet pga sjokk eller sukkerslag, skal man alltid gi sukker, det er ikke skadelig for en med sukkerslag, men helt nødvendig for en som har insulisjokk.

Nettsteder om Sukkerslag:

 

Norges Diabetesforbund: Symptomer
Nettstedet til Norges Diabetsforbund. Når blodets innhold av sukker stiger,. brekninger og bevisstløshet (diabetisk koma, tidligere kalt sukkerslag).

Diabetes
Insulin er en døråpner som slipper blodsukker ut i vev og muskulatur. Det kalles diabetisk koma eller sukkerslag. Han får nok energi til hjernen.
.

Sukkerslag – Wikipedia
Sukkerslag (latin coma diabeticum) er en tilstand av bevisstløshet hos pasienter. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Sukkerslag».

 

Annonser:

Subduralt hematom

Subduralt hematom (Latin: hæmatoma subduralis) er en blodansamling mellom hjernens overflate og den harde hjernehinnen, dura mater. En slik blodansamling oppstår gjerne i forbindelse med hodeskader.
Kronisk subduralt hematom er en tilstand som over uker medfører økende symptomer fra hjernen. Tiltstanden ses hyppigst hos eldre og hos alkoholikere. Eldre, fordi blodkarene har lettere for å sprekke og blø. Alkoholikere, fordi de faller mye og kan slå hodet.
Små hematomer kan forsvinne spontant. Hvis hematomet behandles før det blir for stort, er muligheten for full tilheling god.
Alle symptomene man får ved denne tilstanden, skyldes at blodansamlingen skaper et trykk mot hjernen. Behandlingen vil gå ut på å minske dette trykket.
Etter behandlingen er det viktig med tette kontroller hos nevrolog. Dette for å følge med på om hematomet kommer tilbake.
Subduralt hematom (Latin: hæmatoma subduralis) er en blodansamling mellom hjernens overflate og den harde hjernehinnen, dura mater. En slik blodansamling oppstår gjerne i forbindelse med hodeskader.

Nettsteder om Subduralt hematom:

 

Hodeskade – Wikipedia
S00.0 – S09.9. Hodeskade er en skade mot hodet, som eventuelt. Epiduralt hematom. Subduralt hematom. Traumatisk hjernehinneblødning. Diffus aksonal skade.

Subduralt hematom – Lommelegen.no
For å forårsake et akutt subduralt hematom vil et slag mot hodet vanligvis måtte. seg et akutt eller kronisk subduralt hematom som krever behandling vil dette.

Lommelegen.no – Helse på Internett – Spør Legen, sykdommer, skader.
For å forårsake et akutt subduralt hematom vil et slag mot hodet vanligvis måtte. seg et akutt eller kronisk subduralt hematom som krever behandling vil dette.

:: Hodeskader ::
SUBDURALT HEMATOM / EPIDURALT HEMATOM: Dette er blødninger som sitter mellom kraniet og hjernen. Subduralt: Mellom dura mater og hjernen.

 

Annonser:

Strålebehandling

Ved strålebehandling påvirkes cellenes evne til å dele seg, slik at en kreftsvulst vil kunne slutte å vokse, skrumpe inn og dø. Ofte brukes stråling sammen med kirurgi.
I dag omfatter strålebehandlingsmulighetene: røntgen, som er den vanligste formen for stråling; samt gammastråler, elektronstråling og nøytronstråling, som er minst anvendt. Strålebehandling gis enkelte ganger i form av at man implanterer radioaktivt materiale inni selve svulsten, en teknikk som i hovedsak anvendes ved kreft i livmorhalsen og livmoren.
Strålebehandling er kreftbehandling ved hjelp av stråling, først og fremst radioaktiv stråling (fra f. eks. radium, radioaktivt kobolt, fosfor eller jod) og røntgenstråling.
Strålebehandling har igjennom mange år vært en anerkjent og effektiv metode i behandling av kreft. Ved strålebehandling påvirkes cellenes evne til å dele seg. Stråling påvirker bare vevet i det aktuelle strålefeltet og virkningen av strålene øker med hvor stor dosen er.
Strålebehandling er først og fremst et godt alternativ for pasienter med livmorhalskreft, blærekreft, kreft i hode og hals (strupehodet og tungen), prostatakreft, Hodgkins sykdom og testikkelkreft. Ved disse kreftformene kan strålebehandling virke helbredende.
Selv om et krefttilfelle anses å være uhelbredelig, kan smertelindring være av stor betydning – særlig hvis svulsten er smertefull eller presser på nerver i ryggraden. Ettersom strålebehandling kan bidra til å krympe svulsten tilstrekkelig til at en oppnår smertelindring, er behandlingsformen av stor betydning når det kommer til å lindre plagene som følger med sykdommen.
Pasienter som skal ha strålebehandling må først på simulator for å tegne opp strålefeltet. Selve strålebehandlingen foregår på Avdeling for medisinsk fysikk og teknikk og er helt smertefri.
All strålebehandling gir noen bivirkninger
På samme måte som ved kirurgi kan langtidsbivirkninger ved strålebehandling ikke helt unngås. Avhengig av stråledosen, strålefeltet og pasientens individuelle reaksjonsmønster må man regne med bivirkninger selv om strålebehandlingen gis så skånsomt som mulig.

Nettsteder om Strålebehandling:

 

Strålebehandling
på Århus Kommunehospital var meget omfattende og indebar også at jeg fik. Jeg har læst folderen og set den udleverede video.

Stråleterapi som palliativ behandling
Klinisk anvendelse av ioniserende stråler. i behandling av pasienter med maligne. tilstander. Målsetning: å begrense eller drepe et gitt. tumorvolum.

Annonser:

Struma

I utviklingsland eller i den tredje verden er struma fortsatt en utbredt sykdom. Tilgangen på fisk kan være vanskelig, og likeledes med melk eller salt. Medisin er kanskje heller ikke lett å skaffe.
Struma betyr forstørret skjoldbruskkjertel. Skjoldbruskkjertelen er lokalisert like under huden, på forsiden av halsen. Den har som hovedoppgave å produsere hormonet tyroxin, og dette hormonet er ansvarlig for stoffskiftet vårt
Struma er en stoffskifte-sykdom som fører til at skjoldbruskkjertelen blir for stor.
Hvis legen mistenker at du har struma vil legen undersøke skjoldbruskkjertelen din og øynene dine. Legene tar også blodprøver for å finne ut sikkert at det er det som feiler deg. For å avgjøre hvilken form for struma du har, må legen undersøke/ta bilder av skjoldbruskkjertelen din. Ut ifra dette bestemmes det hvilken behandling som er best å bruke for deg.
I Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i årene 96-98 fant man blant personer over 20 år at 0,4% menn og 2,9% kvinner hadde struma.

Nettsteder om Struma:

Struma – Pasienthåndboka
Struma betyr forstørret skjoldbruskkjertel. Skjoldbruskkjertelen er lokalisert like under huden, på forsiden av halsen. Den har som hovedoppgave å produsere.
www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=1142

Struma og klump i halsen – Doktor Online
Har fått struma, men ikke problemer med stoffskifte, men legen ville ta prøver hver 3. mnd for å se om kjertelen Fjusker innimellom.Noe som ikke er gjort.
www.doktoronline.no/qa/forum/3/qa2567051.html

Struma – Lommelegen.no
I land hvor det er lite jod i mat og drikke, fører jodmangel til struma hos noen av innbyggerne. I Norge får vi nok jod blant annet fordi det er jod.
www.lommelegen.no/art/art1705.asp

Tinitus og struma
bestemor og pappa har tinitus/øresus og tante, søsteren min og mamma har struma nå lure jeg på hvor stor sjanse det er for at jeg for noen av disse tingene.
ungdomsbasen.no/arkiv/arkiv05/helse05/page72.html

Annonser:

Stivkrampe

Stivkrampe er en sykdom på grunn av infeksjon med bakterien Clostridium tetani. Denne bakterien produserer en gift som gir et farlig sykdomsbilde.
Stivkrampevaksinen utgjør en del av vårt nasjonale vaksinasjonsprogram, og regnes for å gi nesten 100 prosent beskyttelse i ti år.
Stivkrampe utgjør fortsatt en betydelig helserisiko i mange mindre utviklede land. Ved mistanke om stivkrampe skal pasienten umiddelbart innlegges på sykehus.
Bakteriene kommer ikke inn i kroppen vår gjennom hel hud. Det må være en skade eller sykdom som medfører at bakterien trenger inn i kroppen.
Stivkrampe – eller tetanus – oppstår når sporer av bakterien clostridium tetani som finnes i jordsmonnet, trenger inn i huden gjennom urensede sår.
De første tegnene viser seg rundt det stedet hvor bakteriene har kommet inn i kroppen. Man kjenner iling og smerter etterfulgt av muskelrykninger og kramper i de omkringliggende musklene. Etter hvert vil krampene spre seg videre til andre muskelgrupper i kroppen, særlig til kjeve, rygg og mageregionen.

Stivkrampe (Tetanus) er en fryktet sykdom, som skyldes et giftstoff fra bakterien Clostridium tetani.

Hyppighet
Den sykdomsfremkallende bakterien, Clostridium tetani, forekommer overalt i verden. Størstedelen av de ca. 1 million årlige tilfeller av sykdommen stivkrampe, forekommer i utviklingsland.

I Danmark er det et par tilfeller om året. Dårlig hygiene i forbindelse med fødselen er skyld i at sykdommen forekommer hos nyfødte barn i utviklingsland.

Årsak
Stivkrampebakterien finnes overalt i vi omgivelsene, f.eks. i jord. Her finnes den i en inaktiv form (sporer). Bakterien kan overleve i tiår, og kan under de rette betingelsene begynne å formere seg og lage den giftstoffet som framkaller sykdommen stivkrampe.

Stivkrampebakterien har den særlige egenskapen, at den ikke kan overleve, hvis det er mye oksygen tilstede. Det betyr at bakterien i mennesker bare kan overleve i dødt vev, f.eks. vev skadet ved ulykker, i sår og i navlen hos nyfødte.

Bakterien trenger gjennom en defekt i huden og infiserer et område med dødt vev, formerer seg og lager giftstoff. Dette giftstoff transporteres til hjernen, hvor det blokkerer de nervene som normalt får muskler til å slappe av. Resultatet blir, at musklene blir stive med krampaktige sammentrekninger. Det går fra få dager til flere måneder (typisk 1-2 uker) før giftstoffet når nervecellene. Det vil si, at den defekten i huden, som bakterien opprinnelig trengte gjennom kan være hela og kanskje glemt av den syke.

Symptomer
Symptomene begynner med:

* Stivhet i tyggemusklene
* Stivhet i ryggmuskler og nakkemuskler
* Svelgebesvær

Deretter kommer stivhet av muskulaturen i:

* Ansikt
* Mage
* Armer og bein (sist)

I de mer uttalt tilfellene er den syke forpint av de spente musklene. Enhver stimulering (berøring, lys, lyd) kan framkalle livstruende krampaktige sammentrekninger av musklene i svelget og av de musklene som brukes til å trekke været med. Det er ikke feber, og den syke er helt våken og klar.

Hva kan man selv gjøre?
Det viktigste man kan gjøre er:

* Sår vaskes omhyggelig med vann og såpe
* Søk lege ved større sår eller sår det er synligt forurenset
* Bli om nødvendigt vaksinert mot stivkrampe

Undersøkelse
Diagnosen stilles av legen ut fra sykehistorien og symptomene. Blodprøver, skanningsundersøkelser av hjernen og undersøkelse av de elektriske impulsene i nerver og muskler, anvendes mer til å utelukke andre sykdommer.

Forløp
Det sees alle vanskelighetssgrader av sykdommen – fra lette tilfeller som varer en ukes tid til livstruende tilfeller, som varer i månedlig.

Behandling og forebyggelse
Behandlingen består i å dempe tendensen til muskelskramper med medisin. Det kan i noen tilfeller være nødvendig å bedøve den syke og la en maskin (respirator) hjelpe med pusten.

Såret renses, hvis det ikke er hela. Det gitt penicillin for å slå overlevende bakterier i hjel og en motgift (tetanus antistoksin), for å nøytralisere giftstoff før det når fram til hjernen. Endelig er det viktig å sikre at den syke får tilstrekkelig ernæring, ofte ved å gi mat gjennom en sonde, som er plassert i tolvfingertarmen.

Vaksinasjon mot stivkrampe inngår i det dansken barnevaccinationsprogram , og denne vaksinasjonen dekker i minst 10 år og muligens opp til 20 år etter den siste dosen er gitt i 5-år alder.

Fornye vaksinasjon rådes til etter ulykker med mulig utsettelse for stivkrampebakterien eller ved reiser til områder, hvor det er vanskelig å bli vaksinert, hvis man kommer ut for ulykker. Den fornye vaksinasjonen virker etter få dager og virkningen holder i minst 10 år.

Nettsteder om Stivkrampe:

Stivkrampe – Wikipedia
Stivkrampe (tetanus) er en sykdom i nervesystemet som forårsaker. Stivkrampe forårsakes av en infeksjon med. Stivkrampe er en meget.

Stivkrampe
Stivkrampe skyldes giftstoffer produsert av bakterien Clostridium tetani. Vaksine mot stivkrampe. Stivkrampevaksine har vært tilgjengelig her i landet fra ca.

Forum -> Bitt av hund – Diskusjon.no
Tok tak i armen min og jeg blødde , betyr da det at jeg for eksempel må ta stivkrampe ? Stivkrampe skyldes giftstoffer produsert av bakterien.

Annonser:

Stendhals syndrom

Stendhals syndrom er en psykosomatisk lidelse som forårsaker økt hjerterytme, svimmelhet, forvirring og til og med hallusinasjoner når individet opplever kunst, vanligvis når kunsten er spesielt vakker eller store mengder kunst er samlet på en plass. Termen kan også brukes for å beskrive en lignende reaksjon til en overflod av valg under andre omstendigheter, for eksempel under shopping.
Selv om det finnes mange beskrivelser av mennesker som blir svimle og besvimer mens de inntar florentinsk kunst, spesielt ved Uffizi, fra begynnelsen av 1800-tallet av, fikk ikke syndromet sitt navn før 1979, da det ble beskrevet av den italienske psykiateren Graziella Magherini, som observerte og beskrev over hundre tilfeller blant turister og besøkende i Firenze. Syndromet ble først diagnostisert i 1982.

Nettsteder om Stendhals syndrom:

 

Stendhals syndrom – Wikipedia
Stendhals syndrom er en psykosomatisk lidelse som forårsaker økt hjerterytme,. ekstrem fiksjonalisert variasjon av Stendhals syndrom finnes i romanen Diary som.

 

Annonser:

Spiserørskreft

Spiserørskreft innebærer at man har en ondartet svulst i spiserøret.
Kreft i spiserøret er en relativt sjelden form for kreft i Norge med ca. 160 nye tilfeller hvert år. Antallet har økt de siste årene. Sykdommen er vanligere hos menn enn hos kvinner og forekommer oftest blant eldre mennesker.
Spiserørskreft rammer cirka 180 nordmenn i året. I hovedsak rammer den eldre mennesker.
Spiserørskreft er en relativt sjelden kreftform. Hyppigheten øker med alderen, og røyking og høyt alkoholforbruk øker risikoen for denne sykdommen.
Spiserøret er et cirka 25 centimeter langt elastisk rør. Det begynner i bunnen av svelget, går i gjennom brystkassen, passerer mellomgulvet og fortsetter ned til mavesekken. Spiserørets funksjon er å føre maten fra svelget og ned i mavesekken.
Hvordan behandles spiserørskreft?
Strålebehandling er den vanligste behandlingsformen ved kreft i spiserøret. Noen behandles også med kirurgi. Svulsten og deler av spiserøret opereres da bort. I noen tilfeller benyttes også cellegift i kombinasjon med strålebehandling.

Nettsteder om Spiserørskreft:

Røyk og alkohol øker kreftrisiko
Spiserørskreft er en av de mest utbredte krefttypene i fordøyelseskanalen. Svulstene kan sitte i hele spiserørets lengde, og er hyppigst hos menn over 50 år.
www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=3673953

Spiserørskreft (cancer øsofagi) – helsenett.no
Det samme gjelder for så vidt smerter bak brystbenet og oppkast av blod, men ved spiserørskreft er det ofte svelgproblemene pasienten merker først.
www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&Itemid=80&id=1593

Radiumhospitalet.no – Spiserørskreft
Spiserørskreft innebærer at man har en ondartet svulst i spiserøret. Kreft i spiserøret er en relativt sjelden form for kreft i Norge.
www.radiumhospitalet.no/Norsk/Pasienter_og_parorende/Krefttyper/Spiserorskreft/

Annonser:

Spilleavhengighet

Spilleavhengighet omfatter mange elementer. Det er en sykdom, det er en avhengighet, det er spill, det er penger, og det er politikk. Her er en del fakta om fenomenet.
I senere år har man i flere land satt søkelys på spilleautomater i forindelse med spillegalskap.

At spilleavhengighet har blitt et stort samfunnsproblem, med selvmord, ødelagt familier, depresjoner, underslag og kriminalitet, er det få som betviler. Dette er et samfunnsproblem som angripes fra alle vinkler og fronter.

Spilleavhengighet (også kjent som ludomani) er en tilstand hvor en person har blitt avhengig av pengespill, og har mistet kontrollen over sitt forbruk. I diagnosesystemen ICD og DSM er tilstanden klassifisert som en sykdom. Behandlingsmåten har likhetstrekk med annen behandling av avhengighet, som rusmiddelmisbruk.
I det siste er det kommet en ny type spilleavhenighet – spilleavhengighet av dataspill. Spesielt «World of Warcraft» er satt i søkelyset for dette problemet. Folk sitter da og spiller data hele dagen, og klarer ikke løsrive seg fra dataskjermen. Dette betyr ikke noe økonomisk krise, men familielivet kan bli ødelagt.

Nettsteder om Spilleavhengighet:

Spilleavhengighet – har du spilleproblemer må du søke hjelp nå!
Oversiktelig og omfattende guide til online poker. Nettpoker regler, tips og innføring i spillet. Forum. Poker ordliste. Poker linker. Spilleavhengighet.

Hjelpelinjen
Hjelpelinje for spilleavhengige i Norge som man kan henvende. Framside. Spilleavhengighet. Behandling. Støttegrupper. Økonomisk hjelp. Lenker. Test deg selv.

Spilleavhengighet – Norsk Tipping
Spilleavhengighet er i det norske diagnosesystem for psykisk helsevern. Begrepene spilleavhengighet og spillelidenskap blir brukt om hverandre uten.

Spilleavhengighet. Blå Kors har behandlingstilbud for deg som er.
Lider du av spilleavhengighet, eller er du pårørende til noen som gjør det? Spilleavhengighet kan også føre til mange andre problemer,. Spilleavhengighet.

«SPILLEAVHENGIGHET I NORD»
Prosjektet «Spilleavhengighet i Nord» hadde en varighet på to år, fra 2005 til 2006. gruppebehandling hjelper mot spilleavhengighet.

 

Annonser:

Spedalskhet – lepra

På 1990-tallet var forekomsten av spedalske som til enhver tid er i aktiv behandling på verdensbasis redusert fra 10–12 millioner registrerte til 600 000 i 2000, og ytterligere redusert til 460 000 i følge de siste tall fra Verdens Helseorganisasjon. Dette på grunn av mer effektiv kombinasjonsterapi og kortere terapivarighet. Årlig deteksjonsrate var 700 000 nye pasienter/år, men er stadig synkende. I 2003 var det 515 000 nye tilfeller. 2–3 millioner pasienter lever med permanent nerveskade på grunn av spedalskhet.
Spedalskhet, også kalt Hansens sykdom eller lepra (det vitenskapelige navnet), er en infeksjonssykdom forårsaket av lepra-basillen Mycobacterium leprae. Bakterien ble første gang beskrevet i 1873 av den norske legen Gerhard Henrik Armauer Hansen, og dette var første gang en mikroorganisme ble identifisert som årsak til en kronisk sykdom, og andre gang for en sykdom i det hele tatt. Spedalskhet affiserer særlig hud og nerver, infeksjonen kan behandles, men følgetilstandene er kroniske. Man har to hovedformer for sykdom, tuberkuloid form også kalt glatt spedalskhet, og lepromatøs form som også er kalt knutet spedalskhet.
Spedalskhet, også kalt Hansens sykdom eller lepra (det vitenskapelige navnet), er en infeksjonssykdom forårsaket av lepra-basillen Mycobacterium leprae. Bakterien ble første gang beskrevet i 1873 av den norske legen Gerhard Henrik Armauer Hansen, og dette var første gang en mikroorganisme ble identifisert som årsak til en kronisk sykdom, og andre gang for en sykdom i det hele tatt. Spedalskhet affiserer særlig hud og nerver, infeksjonen kan behandles, men følgetilstandene er kroniske. Man har to hovedformer for sykdom, tuberkuloid form også kalt glatt spedalskhet, og lepromatøs form som også er kalt knutet spedalskhet.
Lepromatøs spedalskhet er når immunforsvaret ikke har en spesifikk cellulær respons mot Mycobacterium leprae, og dette medfører at bakterien formerer seg ukontrollert i hud og nerver. Det er en systemisk sykdom der bakteriene spres med blodet i kroppen. Bakterien som vokser i vevene fører gradvis til vevsskade i de involverte organer. I nesen ødelegges brusken og nesen kan falle sammen og gi en salformet nese, strupen kan falle sammen og gi heshet og pusteproblemer. Betennelse i fingre og tær sammen med traumer og beinbetennelse fører til at fingre og tær svinner hen og faller av.
Mycobacterium leprae smitter ved dråpesmitte fra pasienter, særlig de med lepromatøs spedalskhet, nesesekret som inhaleres. Fra slimhinnen i luftveiene sprer bakterien seg til hud og perifere nerver. Bakterien er påvist hos beltedyr og primater, men overføring fra dyr til menneske bidrar ikke til forekomsten hos mennesker.

Nettsteder om Spedalskhet – lepra:

 

Spedalskhet – Wikipedia
Spedalskhet, også kalt Hansens sykdom eller lepra (det vitenskapelige navnet). Spedalskhet affiserer særlig hud og nerver, infeksjonen kan behandles, men.

Spedalskhet – Norsk Skoleforum
En drøy side med fakta om sykdommen «Spedalskhet». I Norge er spedalskhet praktisk talt utryddet. tiden behandlet de spedalskhet med Chaulmograolje, men.

Spedalskhet
Spedalskhet. 788,- NOK. Tilbake til undermeny. Legg i handlekurven. Inkubasjonstid:. Spedalskhet vil si at en baktierieinfeksjon gjør at du mister de naturlige.

Annonser:

Spanskesyken

Spanskesyken var faktisk en influensaepidemi. I 1918-1919 døde mellom 50 – 100 millioner mennesker verden over av denne influensaen.
Grunnen til at sykdommen er blitt kalt spanskesyken er at den mottok unormalt mye presseomtale i Spania i forhold til resten av verden. Grunnen til dette var at Spania ikke var med i første verdenskrig og derfor ikke hadde pressesensur.
Spanskesyken var en verdensomspennende pandemi som herjet fra 1917 til 1920. Spanskesyken var en uvanlig hard og dødelig form av influensa som spredte seg over hele verden i tre bølger imellom 1918 og januar 1920. Første utbrudd oppsto i 1917. Høsten 1918 kom en ny bølge, i 1919 en tredje og i januar 1920 en fjerde. Totalt en tredel av verdens daværende befolkning på 1,8 miliarder ble smittet. Det har blitt anslått at pandemien tok livet av mellom fem og ti ganger så mange mennesker som første verdenskrig, som var i sin sluttfase da spanskesyken brøt ut. To tredeler av alle spanskesykens dødsfall inntrådte fra oktober til desember 1918.
I Norge slo spanskesyken til i tre runder; først på sommeren 1918, så den såkalte høstepidemien 1918 (denne var hardest), og deretter i et siste oppbluss på vinteren 1918-1919.
Spanskesyken rammet unge folk mer en eldre folk, i motsetning til de aller fleste influensaene som dreper de gamle. En grunn til det kan være at eldre folk da allerede hadde immunstoffer mot mindre farlige, men lignende virus. Spanskesyken førte til høyest dødelighet blant urfolk, trolig fordi disse ikke hadde samme grad av immunitet som andre.
Spanskesyken var en såkalt pandemi, det vil si en verdensomspennende epidemi som rammer mange.

Nettsteder om Spanskesyken:

 

Spanskesyken
Spanskesyken krevde 15 000 norske liv. En ny studie hevder at. I løpet av sommeren spredte spanskesyken seg raskt fra sør til nord, fra kyst.

Spanskesyken
Spanskesyken. Spanskesyken var en verdensomspennende influensaemidemi (pandemi) fremkalt av. I løpet av sommeren hadde den spredt seg over hele Europa.

Spanskesyken gjenoppstår i laboratoriet – Illustrert Vitenskap
Spanskesyken gjenoppstår i laboratoriet. Basert på lungevev fra liket av en fet kvinne har noen forskere gjenskapt influensaviruset som i 1918 drepte rundt 50.

– Spanskesyken var fugleinfluensa
. Forskere har rekonstruert viruset som lagde den dødelige spanskesyken i 1918. Spanskesyken tok livet av 50 millioner mennesker da den herjet verden over i 1918.

Spanskesyken – Wikipedia
Spanskesyken var en verdensomspennende pandemi som herjet fra 1917 til 1920. Artikkel om «Spanskesyken» i Aftenposten.

.

 

Annonser:

Sovesyke

trypanosoma, afrikansk sykdom, infeksjonssykdom forårsaket av parasitter (trypanosomer) og overført av tsetsefluer. Symptomer: hodepine og feber som utvikler seg til hjernehinnebetennelse. Kalles s. fordi det kan inntre sterk trang til søvn. Forløpet kan være akutt, men også strekke seg over flere år. Behandling med legemidler som er virksomme mot parasitten, er effektiv hvis den starter tidlig i forløpet.
Man regner med at sovesyken finnes over et 8 millioner kvadratkilometer stort område i Afrika, og at 7000 – 10 000 mennesker dør hvert år av sykdommen. Store epidemier har forekommet, særlig i sammenheng med sultkatastrofer der menneskers motstandskraft (imunforsvar) er svekket. Sovesyke ble først og fremst spredt av artene Glossina palpalis og G. tachinoides i Vest-Afrika og Glossina morsitans og G. pallidipes i Øst-Afrika.
Sovesyke er en sykdom som mange blir smittet av, særlig i Afrika. Sovesyke smitter mellom 50 000 og 70 000 mennesker hvert år.
Sovesyke er på fremmarsj i Afrika skyldes encellede parasitter som heter trypanosomer. Det finnes både en vestafrikansk og en østafrikansk form.

Nettsteder om Sovesyke:

 

NettDoktor.no – Afrikansk sovesyke
Afrikansk sovesyke skyldes en parasitt som fører til en. Afrikansk sovesyke er en insektsoverførbar sykdom, der tsetsefluen. «sovesyke».

Sovesyken herjer igjen – Illustrert Vitenskap
Sovesyken herjer igjen. 300 000-500 000 afrikanere får hvert år sovesyke. Antropologi Etnografi Medisin Afrika epidemi parasitt sovesyke sykdom tsetseflue.

Sovesyke – Wikipedia
Sovesyke er en sykdom som mange blir smittet av, særlig i Afrika. (en slags svepedyr) som framkaller sovesyke hos mennesker og nagana hos husdyr.

Tsetsefluer – Wikipedia
. meget alvorlige smittespredere som sprer sovesyke til mennesker og nagana til husdyr. Noen steder finnes mindre alvorlige versjoner av sovesyke.

 

Annonser:

Sosial angst

Sosial fobi (også kalt sosial angst) er betegnelsen på å oppleve angst i sosiale situasjoner og det å bli evaluert av andre mennesker, for eksempel å være redd for å snakke i forsamlinger. Det varierer blant de som lider av sosial fobi i hvilken grad og i hvilke situasjoner de opplever angst. Angst for å snakke i forsamlinger, spise foran andre, holde tale og å spørre om hjelp i butikken er vanlig. Generelt er sosial angst en redsel for å møte situasjoner der en risikerer å bli vurdert(negativt) av andre.
Sosial angst er en markert og vedvarende frykt for en eller flere sosiale situasjoner, eller situasjoner der du skal prestere noe, og der situasjonen innebærer at du møter ukjente personer eller utsettes for andres vurdering.
Andre betegnelser på sosial angst er sosial fobi og sosial angstforstyrrelse. Sosial angst er en kronisk angst for en rekke dagligdagse situasjoner hvor du møter andre mennesker. Mange av dem som lider av sosial angst, har generalisert angstlidelse.
Både arv og miljø bidrar til utviklingen av sosial angstforstyrrelse. Småbarn som synes å være sky og har hemmet temperament, har økt risiko for å utvikle sosial angst når de kommer opp i tenårene, dog utvikler de færreste skye barn denne forstyrrelsen. Overbeskyttende og sterkt kritiske foreldre forbindes med sosial angstforstyrrelse, men i hvilken grad slike foreldre er skyld i tilstanden, er uklart.
Sosial angst behandles med antidepressiva (seretonin re-opptakshemmere) og/eller kognitiv adferdsterapi. Kognitiv adferdsterapi (Cognitive Behavioral Therapy; CBT) som i stor grad går ut på eksponering for angstvekkende situasjoner er en evidensbasert behandling for sosial fobi.
Ubehandlet har sykdommen ofte et kronisk forløp med tendens til å vare livet ut. Det er en risiko for at angstlidelsen kan skape medikamentavhengighet og alkoholavhengighet.

Nettsteder om Sosial angst:

 

Sosial angst – Wikipedia
. referert til som en langvarig sosial angst som bidrar til stress og redusert. Mange som lider av sosial angst blir avhengig av alkohol og beroligende.

sosial_angst : Sosial Angst Mailingliste
Heisann, og velkommen til Sosial Angst Mailingliste. Sosial angst, enten den arter seg som sceneskrekk eller redsel for venner.

Nettpsykiateren ::
Angst: Sosial fobi /folkesky/folkeskrekk. Angstlidelsen sosial fobi er karakterisert med angst eller ubehag i sosiale situasjoner.

sosialangst : sosialangst
. så gjør du akkurat som folk med sosial angst bruker å gjøre: De er innom som. Sosial angst, enten den arter seg som sceneskrekk eller redsel for venner.

Angst – Wikipedia
Sosial fobi (også kalt sosial angst) er knyttet til oppførsel og handling. Angst (dansk) eMedicine article on anxiety (engelsk).

 

Annonser:

Snøblindhet

Noe forenklet kan vi si at snøblindhet er «solbrenthet på øynene». Når øyet utsettes for altfor mye sollys eller annen ultrafiolett stråling, dannes det små, overflatiske sår på hornhinnen.
Snøblindhet er midlertidig blindhet forårsaket av brannskader på hornhinnen på øyet. Brannskaden kan være som følge av sterkt sollys, for eksempel ved steder der det er mye snø, da snøen forsterker/reflekterer lyset. Man hindre blindheten ved å beskytte seg, for eksempel med solbriller.
Vanligvis går tilstanden over etter 1-2 døgn med behandling. Dersom man har svært mange sår på hornhinnen, er den spesielt utsatt for infeksjoner og andre skader, og plagene kan vare lenger.
Snøblindhet eller sveiseblink er overflatiske sår på hornhinnen etter stråling med ultrafiolett lys.
Behandlingen skal først og fremst lindre smertene inntil sårene gror av seg selv.

Nettsteder om Snøblindhet:

 

Sør-Trøndelag Røde Kors – Tips til skituren
Slik kan du støtte Røde Kors. Kurs og opplæring. Våre aktiviteter. Solforbrenning Snblindhet Skivettregler for alpinbakker Fjellvettregler Solvettregler.

 

Annonser:

Smittsom leverbetennelse – hund

Hunden får høy feber, buksmerter og ofte oppkast og diaré. Hos enkelte hunder leder infeksjonen raskt til døden.
Smittsom leverbetennelse (HCC) eller virushepatitt hos hunder forårsakes av et såkalt adenovirus som angriper leveren, men det forekommer heldigvis sjelden i Norge.
Smittsom leverbetennelse skyldes et adenovirus som først og fremst angriper leveren. Sykdommen finnes sporadisk i Norge, men vaksinene er svært effektive og kan forebygge sykdommen om man vaksinerer.
Hunden bør vaksineres rutinemessig mot parvovirus, valpesyke og smittsom leverbetennelse. I tillegg vaksinerer man mot parainfluensa da dette beskytter mot deler av kennelhostekomplekset. Ved utenlandsopphold er det også aktuelt med vaksine mot leptospirose og rabies.

Nettsteder om Smittsom leverbetennelse – hund:

 

Vaksinasjon av hund
Smittsom leverbetennelse (canine adenovirus type 1, CAV-1) Tilleggsvaksiner til hund:. valpesyke (D), smittsom leverbetennelse (H), parvovirus (P).

Smittsom leverbetennelse (hund) – Wikipedia
Smittsom leverbetennelse (hund) Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Gå til: navigasjon, søk. Smittsom leverbetennelse (HCC) eller virushepatitt hos hunder.

Veterinær Torill Moseng MDNV
Parasittbehandling – Ormekur til hund og katt. Parvovirusinfeksjon, valpesyke og smittsom leverbetennelse vaksinerer vi for hvert 3.år.

DeleZi’s Hundeside |
. vaksineres mot valpesyke, kennelhoste, parvovirus og smittsom leverbetennelse. som angriper flere organsystemer og som kan skape alvorlig sykdom hos en hund.

 

Annonser:

Skyttergravsfot

Skyttergravsfot (også kalt livbåtfot) er en råtesykdom som kan angripe føttene til soldater hvis de står for lenge i våte skyttergraver. Spesielt under første verdenskrig, som er et av de beste eksemplene vi har på en skyttergravskrig, var det mange soldater som ble utsatt for denne sykdommen.

Hele 115.000 tilfeller ble registrert. Der hendte det ikke sjelden at soldater sto i vann til langt oppover beina i flere dager i strekk.

Ved andre verdenskrig ble det registrert 60.000 tilfeller.

Symptomer av skyttergravsfot er:

* Kalde, våte føtter, etterhvert nummenhet.
* Blek hud med dårlig sirkulasjon, langsom kapillærfylning
* Ved oppvarming av føttene kommer smerter og hevelse.

Skyttergravsfot er en råtesykdom som kan angripe føttene til sol.

Nettsteder om Skyttergravsfot:

Skyttergravsfot – Wikipedia
Skyttergravsfot (også kalt livbåtfot) er en råtesykdom som kan angripe føttene. Skyttergravsfot er ikke en frostskade, da temperaturen i vevet aldri synker.

Fotterapi i Bergen har et kort avsnitt om dette.

Bergens Roklub: Anders har skiftet farge, vi lurer på om han er blitt kokt
Bergens Roklub – Norges Roforbund. Så var helgen Kjersti hadde sett. så mye før løpene og prøver å overbevise alle om at hun har fått skyttergravsfot.

Sanitet – Wikipedia
Sanitet er en militær våpenart som omfatter det militære helsevesen. legene hodebry; den ene var skyttergravsfot og den andre var skyttergravsfeber.

Skrumplever

Skrumpelever er en av de hyppigste dødsårsaker i alderen 25 til 65 år i Europa.
Skrumplever eller levercirrhose er ingen uvanlig tilstand. Vi mangler norske tall, men i USA døde ca. 10 personer per 100.000 av levercirrhose og kronisk leversvikt i 2002. Alkoholmisbruk antas å være skyld i 75-80% av tilfellene med levercirrhose.
Den medisinskfaglige betegnelsen på skrumplever er levercirrhose. Det er vanligvis sluttstadiet i en kronisk leversykdom.
I de fleste tilfeller foreligger en kjent kronisk leversykdom som over tid utvikler seg til skrumplever. Tidlig i sykdomsutviklingen er det få eller ingen symptomer. Den gradvise ødeleggelsen av leveren kan stanses hvis årsaken blir fjernet. De skader som er skjedd kan vanskelig gjenopprettes, men symptomene kan lindres og/eller beherskes. Hvis en behandling settes inn tidlig, kan man ha en nesten normal tilværelse.
Prognosen er svært variabel siden den påvirkes av en rekke faktorer som årsak, alvorlighetsgrad, tilstedeværelse av komplikasjoner og andre samtidige sykdommer. Dødeligheten blant pasienter med alkoholisk leversykdom er betydelig høyere enn blant pasienter med andre former for cirrhose.

Nettsteder om Skrumplever:

 

Skrumplever – Wikipedia
Skrumplever eller levercirrhose av gresk kirrhos som betyr gul er en leversykdom. Skrumplever består i at leverens celler gradvis ødelegges, slik at den ikke.

Kaffi kan motverke skrumplever – nationen.no
Tre til fire koppar kaffi om dagen kan nesten halvere risikoen for å få skrumplever. samanhengen mellom kaffikonsum og døyingstala av skrumplever.

Kvinner får lettere skrumplever enn menn – Allekvinner
Den vanligste årsaken til skrumplever er alkoholmisbruk, men også narkomane,. Når mesteparten av bindevevet er trekt sammen, kalles sykdommen skrumplever.

 

Annonser:

Skleritt

Skleritt er en alvorlig betennelsessykdom som angriper det hvite ytterlaget i øyet, kjent som sklera. Sykdommen kan oppstå i samband med andre sykdommer i kroppen, så som Wegeners granulomatose eller revmatoid artritt.
Skleritt er en betennelse i sklera, senehinnen, som er det vi ser som det hvite på øyet. Sykdommen kan finnes på begge øynene samtidig eller på bare det ene.
Skleritt kan også forekomme som en tilstand som kommer tilbake flere ganger og kan medføre komplikasjoner som hornhinnebetennelse, regnbuehinnebetennelse , grønn stær , brist i øyeeplet og netthinneløsning .
Skleritt kan oppdages gjennom visuelle synstester og gjennom CT scan, MRI og ultrasonografi.
Betennelsen ved en skleritt er vanligvis ikke forårsaket av bakterier eller virus, men av at kroppens forsvarsceller angriper hinnen, noe som fører til at den blir irritert og smertefull. Autoimmune sykdommer øker risikoen for å få skleritt.

Nettsteder om Skleritt:

 

Skleritt og episkleritt – Lommelegen.no
. sykdommer øker risikoen for å få skleritt (har lagt ved en link til en. på øyet og spesielt dersom det også er annen sykdom som disponerer for skleritt.

Skleritt – Pasienthåndboka
Pasienthåndboka. Om sykdom, livsstil og helse. Betennelsen ved en skleritt er vanligvis ikke. Autoimmune sykdommer øker risikoen for å få skleritt.

Skleritt – Wikipedia
Skleritt er en alvorlig betennelsessykdom som angriper det hvite ytterlaget. Skleritt kan oppdages gjennom visuelle synstester og gjennom CT scan, MRI.

Lyserød flekk i hvitøyet – Lommelegen.no
Du kan tipse andre om artikkelen nedenfor ved å sende en epost-melding. i det øverste laget av senehinnen) eller skleritt (betennelse i senehinnen).

Annonser:

Skjørbuk

Sykdom som skyldes C-vitaminmangel; de viktigste symptomene er blødende tannkjøtt, tretthet og mottakelighet for infeksjoner. S. var tidl. spesielt utbredt blant sjøfolk.
Skjørbuk er en mangelsykdom. Den forårsakes av mangel på C-vitamin (l-askorbinsyre). Skjørbuk medfører blødninger, oppsvulmet og blodig tannkjøtt, dårlig appetitt, vekttap og tretthet.
Sykdommen utvikler seg etter 4-7 måneder med ensidig kost. Navajoindianerne i Nord-Amerika har større sjanse for å få skjørbuk. Tidligere rammet skjørbuk ofte sjøfolk, siden disse levde på ensidig kost i opptil flere måneder.
Skjørbuk var et betydelig problem på mange arktiske og antarktiske ekspedisjoner. Det var de norske legene Axel Holst og Theodor Frölich som i 1907 viste at skjørbuk var en kostholdssykdom. De gav først marsvin c-vitaminfattig diett og fremprovoserte skjørbuk. Når marsvinene igjen fikk c-vitaminholdig diett forsvant sykdommen. I 1937 fikk Albert Szent-Györgyi nobelprisen for sin oppdagelse av askorbinsyre som c-vitamin.
Mangel på C-vitamin kan forekomme hos personer med et ensidig kosthold. Den alvorligste mangelsykdommen er skjørbuk, som skyldes en svekkelse av bindevevet i kroppen. Tegn på skjørbuk er blødninger under huden og fra tannkjøttet, løse tenner og leddsmerter.
C-vitaminmangel kan også føre til depresjon, blodmangel, tiltaksløshet, dårlig matlyst og et svekket immunforsvar.

Nettsteder om Skjørbuk:

Artikkel
Mangel på C-vitamin fører etter hvert til skjørbuk, en kjent og fryktet. I opptegnelsene fra samiske områder er det lite som tyder på at skjørbuk var noe..
www.imv.uit.no/english/science/publicat/ottar/Ottar298/index/artikkelen.html

NettDoktor.no – Fakta om vitamin C
De første tegn på skjørbuk er tretthet, hyppige forkjølelser. Et daglig inntak av C-vitamin på kun 10 milligram kan forhindre skjørbuk.
www.nettdoktor.no/ernaering/vitaminer/artikler/vitaminc.php

Skjørbuk – Kildenett
Skjørbuk. Hører til Sjukdom. Sykdom som skyldes C-vitaminmangel. De viktigste symptomene er blødende tannkjøtt, tretthet og mottakelighet for infeksjoner.
ny.kildenett.no/ordbok/Skjorbuk

Annonser:

Skjoldkjertelkreft

Skjoldbruskkjertelkreft utgjør flere typer og undergrupper med ulike kjennetegn og behov for behandling. Rundt 75 prosent av tilfellene rammer kvinner, og sykdommen er mest utbredt i de tre nordligste fylkene.
Ofte skyldes sykdommen miljøpåvirkning som røntgen- eller radioaktiv stråling. For mye eller lite jod i kosten kan også medføre økt risiko.
Kreft i skjoldbruskkjertelen kan være av fire typer definert i forhold til hvordan kreftcellene vokser: Papillær, follikulær, anaplastisk og medullær.
I de aller fleste tilfeller har man ingen forklaring på hvorfor det har utviklet seg kreft. I noen få tilfeller kan årsaken være tidligere bestråling av hals og hode. Medullær kreft kan i visse tilfeller være arvelig.
Hvordan behandles kreft i skjoldbruskkjertelen?
Målet med behandlingen er å oppnå en fullstendig fjerning av svulsten. Det foregår ved hjelp av kirurgi, eventuelt behandling med radioaktivt jod eller strålebehandling mot halsen.
Papillær kreft sprer seg sjelden. Follikulær kreft sprer seg ofte. Medullær kreft sprer seg både lokalt og til hele kroppen. 10 år etter diagnosetidspunktet er noen døde.
Knapt 200 mennesker rammes hvert år av skjoldbruskkjertelkreft. Rundt 3000 personer lever med denne kreftdiagnosen. Hyppigheten av skjoldbruskkjertelkreft har økt de siste 20 årene, men de aller siste årene har hyppigheten igjen falt. De fleste tilfeller av skjoldbruskkjertelkreft sees hos mennesker over 40 år. Hos kvinner mellom 15-29 år utgjør denne krefttypen 10 prosent av samtlige krefttilfeller, kreft hos denne gruppen sees ellers sjelden.

Nettsteder om Skjoldkjertelkreft:

 

Helse Bergen – Haukeland Universitetssykehus – skoldkjertelkreft
. og muligens for cellenes følsomhet for cellegift ved skjoldkjertelkreft. forskning) med utgangspunkt i skjoldkjertelkreft (cancer thyreoideae).

Skjoldkjertelkreft. Kreftforeningen
Hovedsiden Kontakt oss English » Frivillig innsats med. Menn og kreft. Hva er kreft. Lenkekatalog. Skjoldkjertelkreft. Faktaark om skjoldkjertelkreft.

Skjoldkjertelkreft – Wikipedia
Skjoldkjertelkreft. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Gå til: navigasjon, søk. Skjoldbruskkjertelkreft utgjør flere typer og undergrupper med ulike kjennetegn.

Annonser:

Skarlagensfeber

Skarlagensfeber, scarlatina, er en halsbetennelse forårsaket av streptokokker og som fører til feber og et rødt utslett på kroppen.
Det er mange halsinfeksjoner som er forårsaket av streptokokkbakterier, hvorav skarlagensfeber er en av dem. Mens skarlagensfeber en gang i tiden kunne forårsake store skader, er sykdommen i dag av en helt annen og mildere karakter og omtales gjerne som scarlatina. Det vanligste tiltaket ved skarlagensfeber er penicillinbehandling over ti dager.
Ved skarlagensfeber oppstår en immunreaksjon i kroppen på streptokokkinfeksjonen. Dette er en slags overømfindtlighet overfor giftstoffer i bakterien.
Nyrebetennelse etter halsbetennelsen er sjelden, men dette var vanlig i gamle dager før penicillinbehandling ble tilgjengelig

Skarlagensfeber er en infeksjonssykdom, som skyldes bestemte bakterier – streptokokkbakterier. Infeksjonen gir halsbetennelse og hudutslett med små røde flekker. Sykdommen sees hyppigt hos barn, og forløper gjerne fredsommeligt.

Hyppighet
Skarlagensfeber er en vanlig sykdom. Den er hyppigst hos barn i 5-10 års alder, men sees også hos mindre barn og hos voksen.

Årsak
Streptokokkbakterier er den mer vanlige årsaken til halsbetennelse forårsaket av bakterier. Bakterien kan også gi hudsinfeksjon (rosen), og tidligere var den årsaken til underlivsinfeksjon og blodforgiftning hos fødende kvinner.

Streptokokkbakterier smitter fra menneske til menneske ved tett kontakt. Smitte skjer, når en ikke-smittet person utsettes for bakterien i små dråper (nys, host) fra nese eller hals fra en smittet person. Smitte kan både skje fra en, som er syk av infeksjonen, og fra en, som har bakterien uten å være syk. Sjelden skjer smitte via forurenset matvarer.

Noen streptokokkbakterier lager et giftstoff, som med blodet fordeles i hele kroppen. Det er dette giftstoppet, som forårsaker den hudutslettet og de forandringene i munnen som sees ved skarlagensfeber. De særlige streptokokkene, som lager dette giftstoffet, gir ofte halsbetennelse, sjeldnere hudinfeksjon.

Symptomer
2-4 dager etter smitten oppstår det tegn på halsbetennelse med feber, synkesmerter og hevet kjertler på halsen. Hudeutslettet starter en dag sent, og merkes vanligvis først på brystkassen. Det spres rask til resten av kroppen, nakke, armer og bein, mens håndflater og fotesåler går fri. Ansiktet er blussende rødt (ofte uten at det er et egentlig utslett) med blekhet omkring munnen. Tung er først hvitgulaktigt belagt med små røde flekker, men i løpet av noen dager blir den mer mørkerød («bringebærtunge»). Hudutslettet blekner i løpet av 4-7 dager og følges av avskalling, som kan vare flere uker.

Hva kan man selv gjøre?
Det er i praksis vanskelig å unngå å bli utsatt for smitte med streptokobakteri. Hvis man blir syk, er det viktig å drikke rikelig veske, og å kontakte lege med henblikk på behandling av infeksjonen med antibiotika. Det finnes ingen vaksine mot skarlagensfeber.

Undersøkelse
Legen kan ofte stille diagnosen alene ut fra symptomene (halsbetennelse, hudutslett og forandringene på tungen). Ved å ta en prøve fra halsen kan legen rask avgjøre om det er infeksjon med streptokokkbakterier.

Forløp
Skarlagensfeber var for 50 år siden en fryktet sykdom, og det skjedde at noen døde av sykdommen. Enten i forbindelse med halsbetennelse og hudutslett, eller i etterforløpet fordi bakterien framkalte betennelse i hjerte (giktfeber) eller nyrer (glomerulonefritis).

Over de siste 50 årene har sykdommen imidlertid fått et mer og mer fredelig forløp (de mer aggressive bakteriene er nesten forsvunnet), og man kan i dag regne med at alle personer med skarlagensfeber blir helt friske.

Kroppen lager motstoff (antistoffer) mot den giftstoffet som framkaller forandringer i huden. Det betyr at man bare får skarlagensfeber en gang i liv. Derimot utvikles det ikke beskyttende antistoffer mot selve bakterien, så halsbetennelse kan man godt få mer enn en gang i liv.

Behandling
Streptokokk-infeksjon behandles med penicillin. Det finnes ingen behandling av hudutslettet.

Nettsteder om Skarlagensfeber:

Skarlagensfeber – Lommelegen.no
Skarlagensfeber forekommer i alle aldre, men er hyppigst hos barn. Skarlagensfeber behandles med antibiotika, som regel med penicillin i 10 dager.

Skarlagensfeber – Wikipedia
Skarlagensfeber (evt. Skarlagensfeber er en barnesykdom som gir utslett. Skarlagensfeber var tidligere, særlig på 1700- og 1800-tallet, en nokså hyppig.

 

Annonser:

Skabb

Skabb er navnet på en liten midd som lever og legger egg i ganger som den graver ut i det øverste laget av huden.
Skabb er en hudsykdom som skyldes en skabbmidd som graver ganger i huden og legger egg. Typisk for denne tilstanden er at du uten tidligere hudplager plutselig får en plagsom kløe, som oppleves mest intens etter at du har lagt deg for å sove.
Skabb behandles vanligvis med Nix krem 5%, men det finnes også andre kremer på markedet. Kremen påføres helst før sengetid, og vaskes bort påfølgende morgen/formiddag.
Årsaken er smitte med midden med navnet Sarcoptes scabei var hominis. Denne midden er bare 0,3-0,4 mm lang og kan derfor knapt ses med det blotte øye.
Skabb gir kraftig kløe, særlig i hudfoldene på håndleddene og ankelen, mellom fingrene og rundt kjønnsorganene. Kløen er ofte verst om natten.
Det er avgjørende å kvitte seg med eventuelle skabbmidd som kan være i huset. Skabbmidd vil dø etter en uke uten hudkontakt. Sengetøy, håndklær og klær som har vært nær huden, må vaskes ved 60 grader.
Det er viktig å huske på at skabben ikke forsvinner av seg selv, men dersom du følger legens råd og er nøye med behandlingen, er det sjelden at behandlingen ikke er vellykket.

Nettsteder om Skabb:

Skabb – Lommelegen.no
Skabb er en sykdom forårsaket av midd, som er et lite edderkoppdyr. Skabbmidden graver ganger og legger egg i hudens hornlag.
www.lommelegen.no/art/art354.asp

Skabb – Pasienthåndboka
Skabb er en hudsykdom som skyldes en skabbmidd som graver ganger i huden og legger egg. Typisk for denne tilstanden er at du uten tidligere hudplager
www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=1662

Skabb (Sarcoptes scabiei) er en liten midd. En variant av infeksjonen kalles Norwegian scabies. Ved skabbinfeksjon produseres betydelige mengder midd
www.helse-og-velferdsetaten.oslo.kommune.no/474_skabb_/

Annonser:

Sjøsyke

Et vanlig middel mot reisesyke/sjøsyke er ingefær. Du kan kjøpe den i kapselform på helsekostbutikk, eller du kan kjøpe roten fersk i en vanlig dagligvarehandel.
I Norge blir dette ofte behandlet med reisesyketabletter antihistaminer. Mange av disse gir søvnighet og kan ikke kombineres med å være fullt opplagt som man må være bak rattet f.eks. Noen av de nyere tablettene har lite bivirkninger.
Sjøsyke er en betegnelse på kvalme, ubehag og oppkast som oppstår ved kraftig belastning av balansenerven, ofte forsterket med kontraherende inntrykk fra synsnerven. Sjøsyke rammer de fleste i mer eller mindre grad, og i alle tilfeller vil sykdommen gå over av seg selv, enten etter en tilvenningsperiode ombord i båt(dager) eller ved å gå i land.
Fra gammelt har det å tygge på noe, vært ansett som hjelpsomt. Å feste blikket på noe som ikke beveger seg er ofte nyttig. Avkok av ingeferrot er trolig mest effektivt.
Sjøsyke har ikke noe med psykologi å gjøre, og derfor er det umulig å kurere lidelsen med ren viljestyrke. Men tilstanden kan manipuleres på en måte som får den til å forsvinne slik at man igjen kan nyte sjøreisen. Sjøsyke – og for øvrig alle andre former for bevegelsessyke fra bilsyke til romfartssyke – oppstår når hjernen får mange forskjellige beskjeder om de omgivelsene vi befinner oss i.

Nettsteder om Sjøsyke:

Sjøsyke — Portal
Å bli sjøsyk var tidligere helt normalt på de båtene som har gått i sambandet Utsira – Haugesund. I dag går det mye bedre! Nyebåten som kom januar 2005.
turist.utsira.kommune.no/werr/oleole/jlolk

Nettavisen – Slik unngår du sjøsyke
På vei mellom Shetland til Bergen i seilbåt. Bare det å se i kikkert kan være en prøvelse dersom sjøsyken truer.
www.nettavisen.no/bat/article1112948.ece

Lommelegen.no – Helse på Internett – Spør Legen, sykdommer, skader.
Emnet er om det går ann å bli «immun» mot sjøsyke? Jeg mener at det går ann og bli såpass vant med å være på sjøen at du sjeldent eller aldri blir sjøsyk.
www.lommelegen.no/phpf/forum/viewtopic.php?p=
105671&sid=8d19091e39e526184acb9c89b7f55b4f

Annonser:

Sjögrens syndrom

Det er ikke kjent hva som utløser Sjøgrens syndrom. Syndromet opptrer som regel sammen med annen revmatisk sykdom og er blant de sykdommer som kalles autoimmune. Det vil si at kroppen danner antistoffer mot strukturer i egen kropp, og slik starter en betennelse.
Primært Sjøgrens syndrom er en kronisk betennelse som rammer kroppens kjertler, særlig tårekjertlene og spyttkjertlene. Dette fører til tørre øyne og tørre slimhinner, noe som er de dominerende symptomene. Men så godt som alle organ i kroppen kan rammes av sykdommen og gi et mangfold av symptomer og tegn.
Sjøgrens syndrom er i de fleste tilfeller en fredelig tilstand som ikke gir særlig alvorlige plager eller komplikasjoner. Dog er risikoen for lymfekreft økt.
(latin: keratoconjunctivitis sicca) er en autoimmun sykdom hvor kroppens immunforsvar angriper eksokrine kjertler, noe som fører til tørrhet i slimhinner, oftest i øyne, nese og munnhule. Indre organer kan også rammes. Den er beslektet med en rekke andre bindevevssykdommer, og kan opptre i kombinasjon med disse.
Sykdommen ble først beskrevet av den svenske legen Henrik Samuel Conrad Sjögren, derav navnet.

Sjögrens syndrom er en kronisk bindevevssykdom, som kan sette ned funksjonen i alle kroppens kjertler. Mange vil også utvikle en form for gikt.

Hyppighet
Sjögrens syndrom treffer 2-3 % av befolkningen over 40 år, men yngre kan også få sykdommen. Det anslås at ca. 50.000 personer i Danmark lider av Sjögrens syndrom. Det er langt overveiende kvinner, som får sykdommen. Det er nesten 10 ganger så mange kvinner som menn med Sjögrens syndrom. Sykdommen er til en viss grad arveligt.

Årsak
Sykdommens årsak kjennes ikke. Det som skjer er, at kroppen reagerer mot egne vev ved å danne antistoffer. Herved brytes ned vevet langsomt.

Sykdommen er langsomt fremadskridende og kronisk. Da det ikke finnes en kur mot Sjögrens syndrom, går behandling alene ut på å holde symptomer og konsekvenser nede.

Symptomer
Unormal tretthet er som regel ett av de første symptomene på Sjögrens syndrom. Den satte ned kjertelfunksjonen merkes typisk som munn- og øyetørrhet. Plager i øynene oppleves ikke alltid som tørrhet. Det kan også være en grusfornemmelse eller tretthet i øynene. Av andre gener kan nevnes problemer med tørr hud, tørrhet i skjeden og treg avføring.

Ved tørrhet i munnen kan man oppleve en lang rekke gener:

* Det er vanskelig å spise og synke. Det gjelder spesiellt tørre fødeemner, som kan være nærest umulige å synke.
* Tallen hemmes, fordi slimhinnene både kleber til hverandre og til tennene. Mange føler simpelthen at tungen kleber seg fast til ganen.
* De store spyttkjertlene foran ørene kan noen ganger heve opp og bli ømme.
* Er man tørr i munnen, blir slimhinnene sarte og praktisk irritert.
* Er man tør i munnen, settes ned evnen til å smake.
* Etter noen tid vil mange oppleve at det plutselig kommer flere hull i tennene

Undersøkelse
En ting er, at man føler seg tør i munnen. Men om det reellt er tale om for litt spytt, krever forskjellige undersøkelser:

Speilprøven
Det praktiskeste er å få tannlegen til å prøve om munnspeil kan gli på slimhinnen (kalles også speilprøven). Normalt glir speilet frit borte over slimhinnen. Er man tørr i munnen, kleber speilene til slimhinnen.

Spyttmåling
Kleber munnspeilene seg fast til slimhinnen, bør tannlegen måle spyttproduksjonen. Det er en praktisk og smertefri prøve. Spyttet samles opp i et beger over en 15 minutters periode. Mengden av spytt måles ved at spyttet trekkes opp i en kanyle, som er inndelt i ml. Spyttmengden er for lav, hvis den er under 1,5 ml.

Vevsprøve av underleppen
Hvis symptomer i munnen sannsynliggjør, at man har Sjögrens syndrom, kan diagnosen stilles ved å ta en vevsprøve av underleppen. Det tas ut små spyttkjertler, som sendes til mikroskopi. Her bestemmes graden av betennelse i kjertlene. Vevsprøven tas ved lokalbedøvelse. Det er et mindre inngrep, som bare tar få minutter. Området sys, så det ikke kommer et sår. Normalt vil det være lett ømhet i området inntil trådene fjernes, etter 4-7 dager.

Hvem tar vevsprøver i leppen?
Hvis tannlegen ikke selv tar vevsprøven, kan det henvises til en spesialtannlege.

Forløp
Ved Sjögrens syndrom skjer det en langsom fremadskridende nedbrytning av vevene – også av spyttkjertlene. Hvor rask nedbrytningen skrider fram er individuelt.

En normal spyttproduksjon har strre betydning for tennenes og munnslimhinnens helse. Utover problemer med å spise og tale kan munntørrhet slik få alvorlige konsekvenser for både munnslimhinne og tenner.

* Munnslimhinne: Ved satte ned spyttproduksjon blir slimhinnene ekstra sarte. Spesiellt er det økte tilbøyelighet til soppeinfeksjoner
* Tenner: Tørrhet i munnen fører bl.a. til at det kommer mange hull i tennene. Derfor er det ofte tannlegen, som først oppdager sykdommen. Etter en tid kan tennerne likefrem begynne å smuldre.

At munntørrhet bidrar til tennenes forfall er mer uheldig. Er man tørr i munnen, er det nemlig ekstra viktig å bevare sine tennene. Det skyldes, at proteser bare sitte fast hvis det er tilstrekkelig med spytt i munnen.

Det kan slik koste dyrt i tannlegeregninger for pasienter med Sjögrens syndrom å bevare tennerne.

Behandling
Det finnes ingen behandling mot munntørrhet, som følge av ødelagt spyttkjertelvev. Det ødelagt kjertelvevet kommer ikke tilbake. I best fall kan man forsøke å stimulere restene av kjertelvevet.

Midler til å stimulere spyttkjertelvevet:

* Diverse sukkerfri sugetabletter, pastiller eller tyggegummi.
* Daglig inntakelse av et kosttilskudd.
* Munnhygienen skal være i orden. Bruk tannpirker og/eller tanntråd.
* Til forebyggelse av hull i tennene kan du bruke fluorholdig tyggegummi.
* Bruk evt. en elektrisk tannbørste. Spør din tannlegen til råds.
* Hyppige tannlegebesøk. Som minimum hver 3. måned.

På apoteket finnes et stort utvalg av kunstige spyttprodukter. Erfaringsmessig synes mange pasienter bare å ende med alltid å ha en vannflaske på seg.

Det er utviklet mundpleje-serier til personer, som lider av munntørrhet. de fleste består av en tannpasta, noe gel og en spray. Seriene er ikke prøvd vitenskapelig, så man må prøve seg fram.

Nettsteder om Sjögrens syndrom:

SJÖGRENS SYNDROM. Informasjon til pasienter om årsak, symptomer og behandling. Professor Hans-Jacob Haga, Professor Roland Jonsson.
www.fou.uib.no/fd/1997/f/105001/

Sjögrens syndrom er en autoimmun sykdom der immunsystemet går til angrep på kroppens egne bestanddeler. Dette medfører opphopning av immunceller.
www.uib.no/info/dr_grad/2002/nakken.htm

Sjögrens syndrom er en sykdom karakterisert ved tørre øyne og tørr munn på grunn nedsatt tåre- og spyttsekresjon.
www.helse-bergen.no/forskning/911125_2007.htm

En kronisk reumatisk sykdom hvor det typiske problemet er problemer med tørr munn, tørre øyne og nese, tretthet og leddsmerter.
www.lommelegen.no/php/art.php?id=332741

Annonser:

Shigella

Det finnes antibiotikum som har en kurerende effekt, men det kan være nødvendig å gi intravenøs behandling til de som har kastet opp mye eller hatt kraftig diaré.
Shigella er en bakterie som forårsaker infeksjonssykdom. Symptomer på Shigella-forgiftning er diaré, feber, svimmelhet, oppkast, magekramper, forstoppelse og blodig eller slimet avføring. Kraftig diaré kan forårsake uttørking blant de aller minste, eldre og kronisk syke personer.
Det store problemet med shigella-bakteriane er at ein veit veldig lite om den naturlege tilhaldsstaden deira, sjølv om ein trur den viktigaste smittevegen er drikkevatn. Det har synt seg svært vanskeleg å påvise og isolere shigella-bakteriar frå vatn, truleg fordi dei trivst best i tarmsystem og døyr fort når dei kjem ut i ferskvasskjelder. Det same gjeld til dels E.coli, men dei overlever likevel mykje lenger i ferskvatn.

Nettsteder om Shigella:

Det vitskaplege temaet for prosjektet er bakteriane Shigella og Escherichia coli. På verdsbasis er shigella-bakteriane årsak til 1,1 million dødsfall.
hubro.uib.no/hubro2-2007/forskningsfront.html

NettDoktor.no – Reise med barn
Det er viktig å kjenne noe til smitteforhold og symptomer ved lokale risikoer som malaria, bilharzia, shigella- og amøbedysenteri, ormesykdommer m.fl.
www.nettdoktor.no/reisemedisin/artikler/reise_med_barn.php

 

Annonser:

Sesongavhengig depresjon

Nå som nettene blir lange og dagene korte, blir flere og flere av oss preget av mangelen på lys. Sesongavhengig depresjon kan behandles – nettopp med lys! Lysbehandling er den behandlingen som er anbefalt for sesongavhengig depresjon, som vinterdepresjon også kalles. Det finnes flere institutter som kan tilby lysbehandling, men for dem som er plaget med dette år etter år kan det lønne seg å investere i en egen lampe.
Rundt 5 % av den voksne befolkningen lider av SAD. Flere kvinner enn menn blir rammet av sykdommen. Lidelsen er ikke knyttet til nordlige strøk, men forekommer også så langt sør som f.eks. 30°N og 20°S.
Sesongavhengig depresjon (forkortet SAD, etter forbilde fra engelsk seasonal affective disorder) er en psykisk lidelse som er kjennetegnet av sterke og årstidsavhengige svingninger i sinnsstemningen. Mest vanlig er en veksel mellom depressive symptomer om høsten/vinteren («vinterdepresjon»), og symptomfrihet eller til og med manisk atferd om våren/sommeren.
Symptomene hos barn kan være forskjellige fra voksnes. For eksempel er det vanlig at barn blir triste heller enn melankolske og irritable heller enn depressive. Men det forekommer også utpreget depressive symptomer frem til apati. Appetitten er sjeldnere påvirket enn hos voksne. Derimot forekommer ofte fysiske symptomer som mage- eller hodepine.
Når sykdommen først har blitt diagnostisert, kan den enkelt behandles ved lysterapi. Pasienten bør sitte nokså nærme lampen (ca. 0,8 m, slik at den effektive belysningstettheten ligger rundt 2,5 kilolux) i 1–2 timer hver dag. Vanligvis inntrer lindring av symptomene allerede etter få dager.
Dagslyset er den viktigste regulatoren for døgnrytmen. For noen kan mangelen på lys føre til behandlingstrengende depresjon, såkalt vinterdepresjon (sesongavhengig affektiv lidelse på fagspråket). Vinterdepresjon kan behandles, og lysbehandling er den anbefalte metoden.

Nettsteder om Sesongavhengig depresjon:

 

Sesongavhengig depresjon – Wikipedia
Sesongavhengig depresjon (forkortet SAD, etter forbilde fra engelsk seasonal. Sesongavhengig depresjon er en depresjon som opptrer regelmessig i en bestemt.

Hjelp for sliten og trøtt kropp – Allekvinner
Føler du deg utslitt kan du prøve den Kinesisk Balanse-te for å komme ovenpå igjen!. på dagen, som kur mot sesongavhengig depresjon (SAD) om vinteren fordi kroppen.

Depresjon (sykdom) – Wikipedia
En reaktiv depresjon oppstår etter forandringer i livssituasjonen eller etter. Depresjon og mani (Helsebibliotekets sider om stemningslidelser).

Annonser:

Serotonin syndrome

Det finnes ennå ingen motkur til serotonin syndrom. Behandlingen består derfor i å avslutte medikament-bruken, begynne støttebehandling; fokusere på impulskontroll, administrere serotonin-hemmere ( reseptor serotonin-antiagonister ), (cyproheptadine eller methysergide), kontroll av autonom ustabilitet, og den høye kroppstemperaturen ( hyperthermia ).
Ny forskning på serotonin-forgiftning understreker at bivirkninger blir til forgiftninger når serotonin-nivået stadig økes. «Dose-effekt-forholdet» beskriver forholdet mellom medikament og serotonin-nivå. Hever man dosen på ett serotonergt medikament, så hever man effekten på serotonin-nivået i hjernen. OBS: Kombinerer man istedet dette medikamentet med et annet serotonergt medikament, kan dette gi en enda kraftigere økning av serotonin-nivået.
Serotonin syndrom er en lite kjent, men potensielt livstruende reaksjon på medikamenter som følge av ordinær medikamentbehandling, uheldig interaksjon mellom medikamenter, eller overdose. Det er en såkalt «iatrogen ( legemiddelskapt ) toxidrome(fra toxic + syndrome = forgiftning ). Tilstanden kalles ofte serotonergt syndrom, men serotonin-toxidrom eller serotonin-forgiftning er mer presise uttrykk, ettersom det faktisk er tale om en form for forgiftning. Betegnes også serotonin storm.
Det finnes ingen lab-test for serotonin-syndromet, så diagnosen stilles ved å observere symptomene sammenholdt med pasientens historie. Serotonin forgiftning er lite beskrevet og kan forveksles med med andre medisinske tilstander, såsom virus-sykdom, angstanfall, neuvrologisk lidelse, eller forverring av den psykiatriske lidelsen.
En lege må også skille mellom serotonin syndrom og nevroleptisk ondartet lidelse ( bivirkning av nevroeleptika ), som har liknende symptomer. Pasienter som tar serotonerge medikamenter og som plutselig begynner å få symptomer, må straks søke medisinsk hjelp

Referanser
Ames D. Ecstasy, the serotonin syndrome, and neuroleptic malignant syndrome – a possible link? JAMA 1993; 269: 869.
Friedman R. Ecstasy, the serotonin syndrome, and neuroleptic malignant syndrome – a possible link? JAMA 1993; 269: 869-70.
Kesavan S, et al. Serotonin syndrome with fluoxetine plus tramadol, J R Soc Med 1999; 92: 474-5
Lantz MS, et al. Serotonin syndrome following the administration of tramadol with paroxetine, Int J Geriatr Psychiatry 1998; 13: 343-5

 

Nettsteder om Serotonin syndrome:

En artikkel omtaler såkalt serotonin syndrome (PS! Navnet er skrevet feil i artikkelen; ”seratonin syndrom”.) Et (av flere) problemer med SSRI-er ..
www.motkur.no/links.htm

Stikkordet er serotonin. Sudden Infant Death Syndrome (SIDS), eller krybbedød, er det som skjer når barnet legges til søvn og aldri mer våkner opp.
www.forskning.no/Artikler/2006/oktober/1162300583.83

Annonser:

Sepsis

Tilstanden gir feber, redusert allmenntilstand og den kan gi et større antall komplikasjoner. Ofte vil det foreligge en åpenbar inngangsport for bakterier i blodet, som et infisert sår eller en kjent infeksjon. Ved redusert immunforsvar eller andre tilstander som reduserer forsvaret mot bakterieinfeksjoner vil faren for sepsis øke.
Sepsis innebærer at det er et større antall bakterier i blodet. Tilstanden betegnes også som blodforgiftning.
Sepsis er en tilstand som er livstruende for pasienten. Hvert år rammes om lag 6000 personer av blodforgiftning i Norge.
Behandlingen vil måtte tilpasses den aktuelle tilstand og et større antall laboratorieverdier. Det vil bli startet intravenøs antibiotikabehandling ofte med inntil tre forskjellige antibiotika samtidig. Valg av antibiotika kan bli endret etter identifisering av bakteriene i blodet.
Sepsis er en av hovedgrunnene til morbiditet og mortalitet på intensivavdelinger, spesielt hos eldre, immunkomprimerte og kritisk syke pasienter. Mortaliteten for sepsis varierer fra 28% til 50 %, og helt opp til 60 % for septisk sjokk. Diagnostisering av sepsis er vanskelig. Dette skyldes blant annet at definisjonene av sepsis varierer. På bakrunn av dette satte et konsensuspanel i 1991 opp en definisjon av sepsis. Disse definisjonene brukes nå i kliniske studier og inføres også mer og mer i klinikken.

Blodforgiftning (Sepsis)

Blodforgiftning (sepsis) er betegnelsen for en kraftig betennelsereaksjon, som utløses av enten levende bakterier eller bakteriebestanddeler i blodet. Mange forskjellige slags bakterier kan utløse blodforgiftning. Bakteriene eller deler av bakterier spres nesten alltid fra en infeksjon et annen sted i kroppen. Det kan for eksempel være fra lungene, fra urinveiene, fra huden, fra tarmen og hos kvinner fra underlivet.

Hos pasienter, som er innlagt på sykehus, kan bakteriene spre seg fra operasjonssår og fra kateter (plastikkrør), som er lagt i blodkar eller i blære. Hos pasienter, som mangler hvite blodlegemer etter behandling for kreftsykdom, kan blodforgiftning også utløses av sopper (Candida).

Hyppighet

Man vet ikke med sikkerhet hvor mange tilfeller av blodforgiftning det er i Danmark hver året. Skjønnsmessig svinger det seg om et sted mellom 10.000 og 20.000 tilfeller. Ikke alle mennesker har like stor risiko for å utvikle blodforgiftning.

Risikoen er økt hos:

* eldre
* pasienter innlagt på sykehus
* pasienter med kateter i blodkar eller blære
* pasienter i behandling for kreftsykdommer
* pasienter med diabetes og andre kroniske sykdommer
* pasienter som har svekket immunforsvar

I prinsippet kan alle bakterier utløse blodforgiftning, men noen gjør det hyppigere enn andre. Mer vanlig er blodforgiftning forårsaket av koli-bakterier (fra tarm eller urinveier), stafylokokker (fra hud), pneumokok (fra lunger), streptokokker (fra svelg eller tarm) og meningokokker (fra svelg).

Årsak

Nærvær av bakterier eller bakteriesbestanddeler i blodet utløser en kraftig forsvarsreaksjon fra kroppens immunforsvar. Det starter med at noen av de hvite blodlegemene utsondrer en rekke stoff, som gir signal til alle deler av immunforsvaret om å avgrense og bekjempe infeksjonen. Denne reaksjon sees ved alle bakteriesinfeksjoner, men under vanlige forhold vil det etter noen timer skje en motreaksjon, så reaksjonen dempes og forholdene stille og rolig normaliseres i takt med at infeksjonen bekjempes.

Ved blodforgiftning er det ikke en balanse mellom aktivering og motreaksjon. Immunforsvaret er nødt til å overreagere i sitt forsøket på å bekjempe infeksjonen. En for stor og kraftig utssondring av signalsstoff fra de hvite blodlegemene har en lang rekke effekter, som kan medføre en uhensiktsmessig påvirkning av blodskretsløpet, blodets koagulasjonssystem og indre organer som hjerte, hjerne, lunger, nyrer og tarm.

Sluttresultatet ved alvorlig blodforgiftning er, at blodtrykket faller og hjertets pumpefunksjon svekkes i en slik grad, at det oppstår oksygenmangel og dermed risiko for svikt av livsviktige organer som hjerne og nyrer. Dødsårsaken ved alvorlig blodforgiftning er vanligvis dårlig kretsløp (oksygenmangel), men kan også skyldes blødning eller blodpropper på grunn av koagulasjonsforstyrrelse eller svikter av indre organer som lunger eller nyrer.

Symptomer

Tidlige symptomer på blodforgiftning er allmenn sykdomsfølelse, feber, kuldesskjelvinger, rask puls og rask pust. Det kan deretter rask utvikles tiltakende dårlig allmentilstand, huden blir blek og kald, blodtrykket faller og den syke kan bli forvirret og vanskelig å komme i kontakt med. Leppene kan bli blå (av oksygenmangel) og det kan komme blødninger i hud og slimhinner. Små avgrenset blå flekker (petekki), som ikke forsvinner, når man trykker på dem, er ved blodforgiftning typisk forårsaket av meningokokkbakterier.

Undersøkelse

Diagnosen stilles ut fra symptomene og ved å påvise bakterier i en blodprøve (blodsdyrking) eller i en dyrking fra et annen sted, hvor det normalt ikke er bakterier, f.eks. i urin eller ryggmargsveske.

Forløp

Uten behandling er blodforgiftning ofte dødelig. Sjansen for å overleve er best, hvis behandlingen iverksettes rask. Selv med korrekt behandling er blodforgiftning likevel en livstruende sykdom. Ved særlig alvorlig sepsis, hvor det er påvirkning av minst to organsystem (f.eks. kretsløp og lunger) er dødeligheten 20-40 % tross korrekt behandling.

Behandling

Den syke gis straks store mengder veske og oksygen for å opprettholde et tilstrekkelig kretsløp samt behandling med ett eller flere forskjellige antibiotika.

Hvis det er nødvendig, gis det medisin, som stimulerer hjerte og kretsløp. Hvis man vet hvilken bakterie, det har utløst sykdommen, kan det fra begynnelsen gis en mer målrettet og enkel antibiotikabehandling (f.eks. penicillin mot meningokokkbakterier, streptokokker og pneumokok). Om nødvendig fjernes en dyptliggende infeksjon ved operasjon. Ofte vil det ved alvorlig blodforgiftning være nødvendig med dialysebehandling og behandling i respirator.

Nettsteder om Sepsis:

De fleste infeksjonene vi har, gir betennelse i et avgrenset område av kroppen vår, og er begrenset til for eksempel mellomøret.
www.barnelegene.no/publisher/publisher.asp?id=17&tekstid=137

Alvorlig sepsis er en underdiagnostisert tilstand med høy dødelighet. Tilstanden defineres som sepsis med sviktende funksjon i minst ett vitalt organsystem..
www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=990508

Etiologi: Mange bakterie-arter kan forårsake sepsis. Pasientens grunnsykdom og infeksjonens utgangspunkt kan indikere bakteriell etiologi.
www.uib.no/med/avd/ii/antibiotika/kapittel3.html

Det er en økende forekomst av sepsis forårsaket av gruppe A-streptokokker og pneumokokker i Norge. Infeksjonen utgår ofte fra et primærfokus i hud..
www.helsetilsynet.no/webpubl/antibiotika_allmennpraksis_ik-2693/sepsis.htm

Annonser:

Sengevæting

Ufrivillig vannlating under søvn hos barn på fem år og eldre. Det er 3 ganger så vanlig hos gutter som hos piker. Det forekommer hos 15% av 5 årige barn, 10% av 6-årige, 7% av 7-årige, 3% av 12-årige og 1% av 18-årige.
Enurese er frivillig eller utilsiktet vannlating i seng eller klær. Brukes ofte synonymt med sengevæting. De fleste barn blir tørre mellom 1½ og 4 års alder.
I småbarnsalderen er enurese først og fremst et praktisk problem, og i første rekke for foreldrene. Når barnet når skolealder, blir det i større grad også et sosialt problem.
Barn med sengevæting har oftest et normalt tissemønster på dagtid. Noen har imidlertid hyppig vannlating på dagtid og noen ganger intens vannlatingstrang.

# Man kjenner ingen effektive forebyggende metoder.
# Man skal vise barnet kjærlighet, støtte og forståelse for problemet

Hos de aller fleste barn skyldes dette problemet forsinket modning av de kompliserte signalsystemene fra hjernen til nyrene, som normalt sørger for lavere urinproduksjon om natta, og fører til viljemessig kontroll over vannlatingen.
En psykisk lidelse kan også ligge bak, men er relativt uvanlig. Stress kan være utløsende faktor. Arv er av betydning. 70% av barn med dette problemet har nære slektninger som har slitt med det samme. «Psykososial» belastning i familien, for eksempel krangling og bråk hjemme, rusmisbruk osv. kan utløse plager.
Hvert år blir ca 10-25% av de som sliter med dette problemet, bra av seg selv. For noen få personer vedvarer plagene opp mot puberteten, og disse opplever det naturlig nok som en ekstra stor belastning.
Sengevætning kan fortsette i adskillige år. Laboratorieprøver kan foretas for å utelukke urinveisinfeksjoner og diabetes som årsak. Når dette er skjedd og barnet er normalt i andre henseender, kan man betrakte barnets sengevæting som en forsinkelse i utviklingen, som tiden vil utligne.

 

Nettsteder om Sengevæting:

 

VG Nett – Helse : Hypnose kurerte sengevætere

Sengevæting er ganske vanlig blant små barn. Men ikke desto mindre oppleves det som et stort problem for mange foreldre, sier overlege Sigvald Refsum ved.
www.helsenytt.no/artikler/barnet_tisser_paa_seg.htm

Da er det godt å vite at sengevæting er vanlig, og at det en gang vil ta slutt. For de aller fleste barn er sengevæting besværlig og ubehagelig.
www.libero.no/Pages/General/Article.aspx?id=19672

 

Annonser:

Seksuelt overførbar infeksjon

En seksuelt overførbar infeksjon er en infeksjon der smittematerialet kan overføres ved seksuell kontakt. Tidligere kalt seksuelt overførbare sykdommer, kjønnssykdomer eller veneriske sykdommer. I 1999 anbefalte Verdens Helseorganisasjon at betegnelsen seksuelt overførbare infeksjoner erstattet de tidligere, siden den også omfatter asymptomatiske infeksjoner. AIDS, som utvikles etter at man har blitt smittet av HIV-viruset, er i Norge i dag den seksuelt overførbare infeksjonen med høyest dødelighet.
Vaginal soppinfeksjon (vaginal trøske, candida albicans)
Årsaker
Dette er en av de mest utbredte underlivsplagene hos kvinner. Det er ikke alltid infeksjonen smittes seksuelt, ettersom candidasoppen, som er årsak til infeksjonen, har naturlig tilhold i kroppen. I tilfeller der infeksjonen er tilbakevendende, viser den seg ofte å være overført seksuelt.
Det er etter hvert stor enighet blant fagfolk om at klamydia er en av de viktigste årsakene til bekkeninfeksjon og sterilitet. Undersøkelser tyder på at så mange som 30 prosent av alle seksuelt aktive kvinner har hatt sykdommen. Særlig er denne underlivssykdommen utbredt blant yngre kvinner.
Det er i hovedsak gynekologer og urologer som påviser og behandler seksuelt overførbare sykdommer, og iverksetter partneroppsporing
Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er å spore opp mulige smittekilder/-bærere etter at det er påvist en seksuelt overførbar sykdom av en viss alvorlighetsgrad. Ikke minst er dette viktig når det gjelder gonoré- og klamydia – begge er tilstander som kan bidra til å gjøre kvinner ufruktbare.

Bakterier

* Chlamydia trachomatis – Klamydia
* Neisseria gonorrhoeae – Gonoré
* Treponema pallidum – Syfilis
* Haemophilus ducreyi – Bløt sjanker (Ulcus molle)

Virus

* Cytomegalovirus (CMV) – Mononukleose (Kyssesyke), etc.
* Hepatitt B-virus (HBV) – Hepatitt
* Hepatitt D-virus (HDV) – Hepatitt
* Herpes simplex-virus (HSV) – Herpes
* Humant immunsviktvirus (HIV) – AIDS
* Humant papillomavirus (HPV) – Kondylomer (kjønnsvorter), Livmorhalskreft
* Molluscum contagiosum-virus (MCV) – Mollusker

Parasitter

* Flatlus (Phthirius pubis)
* Skabb (Sarcoptes scabiei)

Sopp

* Candida albicans – Trøske

Protozooer

* Entamoeba histolytica – Amøbiasis
* Giardia lamblia – Giardiasis
* Trichomonas vaginalis – Skjedebetennelse

 

Nettsteder om Seksuelt overførbar infeksjon:

Ja, man kan ha en seksuelt overførbar infeksjon uten at man har noen plager eller uten å merke noe. Plagene kan komme lang tid etter at man er smittet..
www.olafia.no/soi-generell.htm

Til sammenligning ble 60 personer smittet av seksuelt overførbare infeksjoner i Spania i samme periode, et land med betydelig større turisttrafikk fra Norge.
www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visnyhet?vp_id=5532

Kondomer beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner, men her i Norge ligger vi på verdenstoppen når det gjelder ubeskyttet sex.
www.rodekorsungdom.no/Aktiviteter/Aktivt-valg—om-seksuell-helse
/Aktivt_valg___om_seksuell_helse/

Gonoré er en seksuelt overførbar infeksjon som er forårsaket av en bakterie. Bakterien kan finnes på slimhinner i kjønnsorganer, urinveier, endetarm og hals.
www.korspahalsen.no/start/theme.asp?themeID=4&ID=31

Annonser:

Schlatters

Tilstanden skyldes gjentatt drag og belastning av den store lårmuskelens sene der den fester til leggbeinet. Smerten øker ved aktiviteter som medfører aktiv bruk av denne lårmuskelen (musculus quadriceps femoris), slik som strekking av kneet mot motstand, og når kneet er bøyd i lengre tid, som på buss, tog eller fly.
Schlatters sykdom er en overbelastningssykdom hos ungdom som oppstår i fremre del av vekstsonen i leggbenet (tibia) like nedenfor kneet. Like ovenfor vekstsonen fester patellarsenen seg. Den utgjør det nedre festet til nesten all muskulatur på framsiden av låret som sørger for å strekke ut kneleddet. Når kneet er bøyd og benet belastes, kan strekk-kreftene i patellarsenen bli mange ganger tyngdekraften til personen, og det blir et voldsomt drag på leggbenet. Når ungdommene belaster kneet selvom det er smerter i det, kan vekstsonen bli bredere på framsiden og det blir mer hevelse i benstrukturen nedenfor festet til patellarsenen. Den kulen som dannes på leggbenet kan bli så stor at den er det første som treffer gulvet når pasienten står på kne.
Schlatters sykdom er en betennelse i festet for den store lårmuskelen der denne fester på leggbeinet like nedenfor kneet. Typiske symptomer er smerte i øvre del av leggbeinet i forbindelse med aktivitet.

Nettsteder om Schlatters:

Schlatters sykdom rammer ungdom i 13-16 årsalderen, og flest gutter. Sykdommen er en av de vanliste årsakene til smerter under kneet hos tenåringer.
www.lommelegen.no/art/art1699.asp

Schlatters sykdom er en betennelse i festet for den store lårmuskelen der denne fester på leggbeinet like nedenfor kneet. Typiske symptomer er smerte i øvre..
www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&parentid=
2145&menuid=2172&documentid=2735

Schlatters er en overbelastning av en voksesone på nedsidev kneet som man kun får mens man.. Så fort man er ferdig utvokst går Schlatters smerten over.
www.heitmann-online.no/news.php?eks=7&nr=108

Annonser:

Schizofreni

Schizofreni er en hjernesykdom som fører til endringer i tankevirksomhet og adferd. Sykdommen er preget av perioder hvor man er ute av stand til å skjelne mellom virkelighet og egne forestillinger. Sykdommen rammer begge kjønn like hyppig og begynner typisk i 15-30 års alderen. Risikoen for å utvikle schizofreni er ca. 1% for befolkningen som helhet.
Schizofreni begynner vanligvis i tidlig voksen alder, men kan forekomme også på andre tidspunkt i livet. Personer som utvikler schizofreni i meget ung alder synes ikke å ha så gode utsikter som dem som får sykdommen i middelalder eller høy alder.
Schizofreni antas å skyldes en forstyrrelse i hjernens kjemiske balanse. Trolig er denne ubalansen lokalisert til neurotransmitter-systemet, kjemikaliene som nervene kommuniserer gjennom. De fleste fagfolk er av den oppfatning at også oppvekstvilkår og miljø spiller inn når en person utvikler schizofreni.
Årsaken til schizofreni er ukjent. Det er ser ut til at det foreligger et arvelig moment. Risikoen for å utvikle schizofreni i løpet av livet er ca. 1% for befolkningen som helhet. Hvis en av ens besteforeldre har sykdommen, stiger risikoen til 3%.
Noen opplever at sykdommen blir mindre alvorlig etter som årene går, men som tallene over forteller blir nok schizofreni for de aller fleste en livslang bekymring.
Diagnosen schizofren bruker man først når en person begynner å ha bisarre opplevelser; eksempelvis hører stemmer som kommenterer vedkommendes oppførsel, og får hallusinasjoner. Schizofrene har problemer med å tenke, se og oppleve forhold sammenhengende.
Schizofrene har ofte en sterk følelse av å være kontrollert av andre mennesker og gjenstander, det være seg sentralvarmesystemet, personer på TV, eller bare ”de andre”.
Schizofrene har problemer med å hanskes med dagliglivets stressfaktorer og utfordringer, og trenger rammer, mye ro og omsorgsfulle omgivelser.
Schizofreni er som regel en langvarig sykdom, men spontane helbredelser kan forekomme – selv etter mange års sykdom. Den anvendte medisinske behandlingen er ikke kurerende, men forkorter og tar «toppen» av de akutte episodene og bedrer de «negative» symptomene.

Nettsteder om Schizofreni:

 

Schizofreni
. derfor ikke bare en enkel definerbar schizofreni-sykdom som vi forholder oss til. Schizofreni debuterer oftest i alderen 18-28 år.

Annonser: