Botulinumtoksin

Hva er botulinumtoksin ?
Det er et komplisert og veldig sensibelt proteinmolekyl. I forhold til sin vekt er det den mest giftige av alle naturlige eller syntetiske stoffer.
Botulinumtoksin er en nervegiftig protein som blir produsert av bakterien Clostridium botulinum. Denne toksinet er et av verdens giftigste stoffer som blir produsert naturlig i verden. Selv om det er så giftig, blir det også benyttet til å behandle muskelspasmer og brukt av kosmetikkindustrien. Det blir solgt kommersielt under navnet Botox og Dysport. Merkene Botox og Dysport er handelsnavn og blir ikke brukt generelt til å beskrive nervegiften produsert av Clostridium-arter.
Hvordan ble botulinumtoksin- behandlingen utviklet ?
I midten av 1970 årene søkte den amerikanske øyelegen Dr. Alan Scott etter et stoff som kunne redusere enkelte øyemusklers aktivitet, og på denne måten redusere plagene ved skjeling. Han lyktes tilslutt med botulinumtoksin. Kort tid etter ble botulinumtoksin benyttet også i behandlingen av overaktive muskler rundt øynene. Siden blepharospasme var en kjent nevrologisk lidelse, ble botulinumtoksin snart brukt i behandlingen av ulike nevrologiske bevegelsesforstyrrelser, med stor suksess.

Nettsteder om Botulinumtoksin:

 

Velkommen til Norsk Dystoniforening
Hvor er det naturlig å finne botulinumtoksin ? Botulinumtoksin produseres av bakterien Clostridium botulinum. Hvordan virker botulinumtoksin ?

Fakta om botulinumtoksin – helsenett.no
De fleste har hørt om botulinumtoksin som en mirakelkur for å slette ut «. Botulinumtoksin er en gift som produseres av bakterien Clostridium botulinum.

Tidsskriftet – Behandling av Freys syndrom med botulinumtoksin
Botulinumtoksin er en velkjent gift, og behandlingen av for eksempel torticollis og andre former av spastisitet med botulinumtoksin er. Botulinumtoksin.

Verdens sterkeste gift er legenes nye vidundermedisin – Illustrert.
Men disse sykdommene kan behandles med botulinumtoksin – giften som kan. Kroniske muskelkramper, kraftige øyetics eller skjeling kan være invalidiserende.

 

Annonser:

Borrelia

Borreliose er en infeksjonssykdom som oppstår etter et flåttbitt. Sykdommen har et meget broket sykdomsbilde som kan omfatte symptomer fra hud, hjerte, ledd og nervesystem. Tilstanden kalles også Lymes sykdom.
Borrelia, Borreliose, Lymeborreliose eller Lyme disease er noen av betegnelsene på den vanligste bakterielle sykdommen som smitter via flåttbitt. Skogflått-encefalitt eller TBE-virus er en annen mer alvorlig, men heldigvis mer sjelden, sykdom som overføres på samme måte.
Bakterien er godt påvirkelig av antibiotika, og jo tidligere den behandles jo bedre. Riktig antibiotikabehandling er vanligvis meget effektiv. Førstevalget er penicillin i 10 dager, noen foretrekker doxycyklin. Flåttbitt alene er ikke indikasjon for antibiotikabehandling, fordi det er bare et lite mindretall av flåttbit som fører til infeksjon. Behandling under de sene og kroniske stadier er langvarig, og effekten er mindre sikker enn i tidlig fasen.
Ofte merker man flåtten som det første tegn på at det kan være noe galt, men noen mennesker oppdager ikke at de har blitt bitt av en flått. Det er viktig å huske at selv om man har blitt bitt av en flått er det ikke sikkert man får borreliose. Det er likevel en god idé å snakke med sin allmennpraktiker om hva man skal være oppmerksom på. Ofte blir det litt rødt omkring bittstedet som ved andre hudskader, men dette er ufarlig og kan evt. behandles med sårsalve.
Hva kan man gjøre for å unngå borreliose?

* Unngå at gresset i hagen blir for høyt, spesielt hvis du bor på landet.
* Går du i områder med høyt gress og buskas er det en god idé å stappe buksene ned i strømpene.
* Sjekk katter og hunder hver dag, og fjern eventuell flått. Et loppehalsbånd yter en viss beskyttelse mot at husdyrene får flått.
* Sjekk deg selv og barna hver dag, og fjern eventuell flått.
* Vær oppmerksom på symptomene og henvend deg til din allmennpraktiserende lege ved den minste tvil.

 

Borreliose

Borreliose skyldes bakterien Borrelia Burgdorferi, som overføres til mennesker ved bit av flått. Det kan oppstå symptomer fra mange forskjellige organer – og lang tid etter, at man er smittet. Borreliose kan være en alvorlig sykdom, men kan helbredes ved behandling med penicillin og andre antibiotika.

Hyppighet
Borreliose er en relativ vanlig sykdom i Danmark. Antagelig smittes et par tusentall hver år. I langt de fleste tilfellene sitter infeksjonen i huden. Den alvorlige Borrelia hjernehinnebetennelse forekommer hos mindre enn 100 personer om året. Sykdommen er mer vanlig i månedene mai-september, hvor risikoen for kontakt mellom mennesker og flåtter er størst.

Årsak
Bakterien Borrelia Burgdorferi finnes bl.a. hos hjorter og mus, og overføres av flåtter (Ixodes ricinus) – mellom dyr og fra dyr til mennesker. Det er likevel bare en mindre del av flåttene, som bærer Borrelia.

Flåtten har en komplisert livssyklus. Det tar 2 år for en flått å modnes, så den kan formere seg. En stor del av denne syklusen skjer på hjorter. Mennesker kommer hyppigt i kontakt med unge flåtter (nymfer), som er aktive i den perioden hvor mennesker ferdes i skogbunnen og lav vegetasjon. De unge flåttene kravler opp på dyr eller mennesker, biter seg fast og begynner å suge blod. Hvis flåtten har Borrelia-bakterien, kan den overføre smitten.

I de fleste tilfellene tar det lang tid, før smitten overføres, typisk mer enn 24 timer. Smitten holder seg i starten omkring bitestedet, men i løpet av de følgende ukene og måneder kan skje en spredning til bl.a. hjerte, ledd og nervesystem, hvor bakterien forårsaker betennelse og sykdom.

Symptomer
Man opplever ofte irritasjon og rødme omkring den stedet hvor flåtten har bitt. Det er en reaksjon på bittet, og ikke et tegn på smitte med Borrelia. Husk at bare et fåtall av bitt fra flåtter betyr smitte.
De første symptomene viser seg mellom få dager og ca. 3 uker etter smitten vet:

* Det røde området, hvor flåtten bet, vokser gradvis i størrelse. Flekken kan etter noen dager bli blek i midten. Det røde området kan bli strret, ofte større enn en voksen håndflate. Utslettet kalles Erythema migran. Det avtar langsomt og etterlater ikke arr eller andre tegn på sykdom. Rødmen forsvinner også, enda man ikke er blitt behandlet med antibiotika.
* Utslett andre steder på kroppen.
* Noen ganger lett hodepine, tretthet og led- og muskelsmerter.

Fra uker til måneder etter smitten kan sykdommens annen fase vise seg. Symptomer kan komme, enda man ikke har hatt utslett. Sykdommens annen fase er sjelden, hvis man har fått antibiotika for utslettet. Symptomene omfatter:

* Lammelse av den store ansiktsnerven (Nervus facialis) med henge munnvik, besvær med å smile og besvær med å spisse munn til følge.
* Hjernehinnebetennelse og annen form for betennelse i nervesystemet. Viser seg typisk ved hodepine, kraftige nakkesmerter og smerter strålende langs ryggsøylen eller fra ryggen ut i armer eller bein.
* Hjertebetennelser, som kan vise seg ved feber og tretthet, men som også kan vise seg ved svimmelhet, fordi hjertet slår så langsomt (pulsen er lav) at det kommer for litt blod til hjernen.
* Hjertebetennelse er en sjelden følgetilstand til Borreliose i Danmark.

Fra måneder til år etter smitten kan sykdommens tredje fase sees:

* Betennelse med hevelse, rødme og varme omkring ett av kroppens store led. Ofte treffes kneleddet. Hevelsen varer noen uker eller måneder, og svinner så igjen. Etter en periode uten symptomer, kommer hevelsen typisk igjen. Det trenger ikke å være det samme leddet, som treffes hver gang. Leddhevelsen kan bli permanent.
* Hudsykdom (acrodermatitis atrophican), hvor huden på steder blir tynn og sart.
* Konstant tretthet, hukommelsesbesvær og konsentrasjonsbesvær (mer sjelden)

Hva kan man selv gjøre?
Det er særlig risiko for flåttbiter, når man ferdes i skogområder med tett vegetasjon og kratt:

* Bruk støvel, lange bukser og gensere med lange ermer.
* Se etter om du har fått flåtter på tøyet og fjern dem.
* Fjern flåtter på huden så rask som mulig.
* Søk lege, hvis du får hudsutslett, lammelse av ansiktsnerven, hodepine, kraftige ryggssmerter eller hevet ledd.

Undersøkelse
I det tidlige stadiet (Erythema migran) kan legen ved en vanlig undersøkelse se om man er blitt smittet. Sent kan legen ut fra en blodprøve vurdere om man har Borreliose. Ved mistanke om Borrelia i nervesystemet, vil legen henvise til en sykehussavdeling, hvor man vil foreta en undersøkelse av ryggmargsvesken. Det er vanligvis ikke smertefullt.

Den blodprøve legen bruker, kalles Borrelia antistoff analyse. Den viser om kroppen har reagert mot Borrelia-bakterien. Det finnes to typer av antistoffer, IgM og IgG. IgM antistoffer kommer uker etter smitten. IgG antistoffene senest uker til måneder etter smitten. Dessverre gir blodprøvene ikke sikre bevis. Særlig analyse for IgM antistoffer er usikker. Mellom 3-5 % av friske voksen viser et positivt testresultat, enda de ikke har Borreliose. De er falsk positive. Man skal derfor alltid tolke resultatene av en prøve forsiktig – og sammenholde dem med symptomene.

Forløp
Sykdommens symptomer er ofte milde, selv uten behandling. Omkring 10 % vil utvikle Borreliose i nervesystemet eller i leddene, hvis de ikke behandles for Erythema migran eller er blitt smittet uten å få utslett. Med korrekt behandling kan sykdommen helbredes.

Behandling
Man skal ikke behandles, fordi man er blitt bitt av en flått. Erythema migran behandles med penicillin i tablettform. De senere stadiene av Borreliose behandles med penicillin eller ceftriaxon, som gitt i en blodåre i 3-4 uker, eller med doxycyclin, som gis som tabletter. Det finnes ingen vaksine mot den formen for Borreliose som finnes i Europa.

Nettsteder om Borrelia:

Borrelia – Wikipedia
Borrelia er en fellesbetegnelse på mer enn 300 forskjellige bakterier som kan forårsake sykdommen borreliose eller lyme sykdom (også kalt flåttbårne.
no.wikipedia.org/wiki/Borrelia

Informasjon om borrelia
Friends International selvhjelpsgruppe, Norsk forum for mennesker med kroniske smerter, oppdatert informasjon, forskning og diskusjon om Fibromyalgi, FM..
www.mosken.com/borrelia.html

Bowen-IF test for Borrelia burgdorferi
Immun-fluorescens teknikken (andre betegnelser er IFT= IF-test, IFA = IF Assay) for borrelia er slet ikke nogen ny teknik, hverken i direkte (1,2,3) eller..
kroun.ulmarweb.dk/Bowen-IF.htm

Farlige dyr
Mellom 20% og 40% av de norske flåttene kan overføre sykdomsbakterier som kan fremkalle sykdommen borrelia. 10% av flottene som overfører borrelia overfører..
naturtips.no/farlige.htm

Annonser:

Bløtvevskreft

I 2005 var det 124 mennesker som fikk denne sykdommen. Av disse var 50 menn og 74 kvinner.
Bløtvev er ensbetydende med muskler, sener (båndene som utgjør overgangene mellom musklene og bena, f.eks. i fingrene) og leddbånd (de robuste båndene som forbinder kroppens ben med hverandre, f.eks. rundt kneleddene).
Bløtvevskreft eller bløtvevssarkom er kreft i kroppens bindevev, muskler, fettvev, blodkar eller nerver. I 2005 ble det rapportert inn 124 tilfeller med bløtvevskreft.
Godartede kuler i kroppens støttevev er svært vanlig og vanskelig å skille fra kreft i støttevevet. Det vanligste symptomet på sarkom er en kul eller hevelse. Til forskjell fra sarkom i benvev, gjør sarkom i støttevev normalt ikke vondt.

Nettsteder om Bløtvevskreft:

Radiumhospitalet.no – Ben- og bløtvevskreft
Ben- og bløtvevskreft, Brystkreft, Egglederkreft, Eggstokkreft, Endetarmskanalkreft, Endetarmskreft, Føflekkreft, Hudkreft, Kreft i skjeden, Livmorhalskreft..
www.radiumhospitalet.no/Norsk/Pasienter_og_parorende/Krefttyper/Ben-_og_blotvevskreft/

SMIL – Skandinavisk Medisinsk Informasjon for Legfolk
Bløtvevskreft. norsk. Rundt 150 mennesker i Norge får hvert år bløtvevssarkom. Mjukdelssarkom. svensk. Mjukdelssarkom är flera olika sorters tumörer som..
www.smil.uio.no/index.php?action=subject&letter=C&subject=1245

Millionkutt rammer kreftpasienter
Spesielle typer bløtvevskreft Smertebehandling hos kreftpasienter må avvikles En rekke pasienter vil måtte reise til utlandet for å få behandling.
www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=206132

Annonser:

Blindhet

Blindhet kan defineres fysiologisk som en tilstand uten evne til å fange synsintrykk. Den juridiske definisjon av tilstanden er dog mer kompleks. Det komplette fravær av evne til å oppfatte strukturer og lys blir klinisk beskrevet som ingen lyssans, men blindhet imbefatter også delvis visusreduksjon.
Blindhet kan være resultatet av sykdom på et hvilket som helst nivå i synsnerven, som forbinder øynene med hjernen. Dette innebærer at ikke bare øyesykdom, men også hjernesykdom, kan føre til blindhet. En direkte skade på øyet kan føre til blindhet hvis den innebærer at øyelinsen eller øyeeplet blir satt ut av funksjon. Netthinneavløsning er et eksempel på en slik skade. Blindhet som oppstår i forbindelse med hjerneslag affiserer vanligvis bare én del av synsfeltet – halvdelen eller kvartdelen. Dette er også en form for synstap som ofte overses, med mindre pasienten testes spesifikt.
Det er utviklet en rekke hjelpemidler for blinde mennesker, fra talende utstyr (f.eks. vekter, klokker og mobiltelefoner) til avanserte datatekniske hjelpemidler med program for syntetisk tale, forstørret skjermtekst eller punktskrift. Punktskriften leses på ekstrautstyr som kalles leselist. De tradisjonelle lydbøkene på kassett leveres nå i Norge i form av Daisy-bøker på CD.
Det finnes en rekke hjelpemidler for synshemmede som kan bedre funksjonsevnen i dagliglivet, i arbeidslivet og i utdanning. Blant annet finnes det lesehjelpemidler, som luper, lupebriller og forstørrende-TV.

Nettsteder om Blindhet:

Blindhet – Wikipedia
Blindhet kan defineres fysiologisk som en tilstand uten evne til å fange synsintrykk. Den juridiske definisjon av tilstanden er dog mer kompleks.
no.wikipedia.org/wiki/Blindhet

Blindhet og døvhet
Noe lignende som er nevnt ovenfor angående blindhet, gjelder også det å regnes som døv. Faktisk så har de aller fleste som er blinde/døve.
usher.mindovermadness.org/blindhet.htm

Förhindra blindhet
För att förebygga blindhet kan Lions inte nog betona vikten av diabetes- och ögonundersökningar för tidig upptäckt. att hjälpa till att förebygga blindhet.

Annonser:

Bipolar lidelse

En bipolar lidelse er en forstyrrelse i følelseslivets grunnstemning, der en periode med langvarig dyp nedstemthet veksler med en periode med ukritisk oppstemthet. I den mest nedstemte og deprissive perioden oppleves alt som trist, tungt og håpløst.
Bipolar lidelse (tidligere under sekkebetegnelsen manisk-depressiv lidelse) er en psykiatrisk diagnostisk kategeori som beskriver en mengde stemningslidelser der pasientene lider av perioder med klinisk depresjon og/eller mani, hypomani og/eller blandede episoder.

Bipolar I

Mani og depresjon

Diagnosen bipolar I omfatter både mani og depresjon og ligger nærmest det som tidligere ble kalt manisk-depressiv sykdom. Pasientene har perioder med dype depresjoner og avgrensede perioder med hyperaktivitet. Noen pasienter kan ha så hevet stemningsleie i de maniske periodene at de er ukritiske eller har realitetsbrist. Det er ikke uvanlig under en mani å utvikle psykose. Det kreves kun 1 diagnostisert mani før man regnes som bipolar 1.

Bipolar I

Forlenget hypoman etterperiode

Bipolar II

Depresjon med hypomani

Pasientene har dype depresjoner innimellom perioder med hypomani. Hypomani er en lavgradig mani som vanligvis ikke medfører arbeidsuførhet. Depresjonsperiodene er de mest fremtredende, og de hypomane periodene oppdages oftest ikke. Pasienten har aldri hatt en manisk episode.

Bipolar III

Hovedsakelig depresjoner og hypomani etter bruk av antidepressiva

Bipolar III

Hypomani eller/og depresjon ved bruk av russtoffer

Bipolar IV

Hyperthyme personer (kreative, dynamiske, impulsive, svært arbeidssomme), som ved omkring 45-55 års alder går i stå. Klinisk er de oftest depressive, og ubehandlet vil de ofte bli uføre.

Bipolar V/VI

Ikke fastsatt (episodisk angst, mix angst og depresjon)

Hva er behandlingen for bipolar lidelse?
De fleste trenger innleggelse i psykiatrisk behandlingsavdeling for å skjermes og passes på fordi deres egen følelseskontroll er for dårlig. I tillegg bruker vi medisiner: stemningshevende, såkalte antidepressive medisiner for de deprimerte, – dempende, beroligende, såkalte neuroleptiske medisiner for de oppstemte.

 

Nettsteder om Bipolar lidelse:

 

Nettpsykiateren :
Bipoloar depresjon er depresjon hos personer med bipolar lidelse. Manisk depressiv sinnslidelse kalles nå Bipolar lidelse.

 

Annonser:

Binswangers sykdom

Binswangers sykdom eller Progressiv vaskulær leukoencefalopati er en sjelden form for multi-infarkt demens forårsaket av lesjoner i dypet av hjernens hvite substans. Sykdommen kjennetegnes av hukommelsestap, reduksjon av intellektuelt funksjonsnivå og endring i stemningsleie.
Det er ingen behandling eller helbredelsesmuligheter kjent for Binswangers sykdom, men legemidler som brukes ved hypertensjon, depresjon, arytmier og hypotensjon (lavt blodtrykk) brukes for å behandle sykdommens symptomer.
Småkarssykdom – Binswangers sykdom

Nettsteder om Binswangers sykdom:

 

Binswangers sykdom – Wikipedia
Binswangers sykdom eller Progressiv vaskulær leukoencefalopati er en sjelden. Binswangers sykdom er et av de nevrologiske syndromer assosiert med hypertensjon.

3 årlig utviklingsprogram
stress og sykdom. Aldersrelaterte sykdommer. Ofte en. Småkar sykdom – Status lakunaris. Småkar sykdom – Binswangers sykdom. 2. Enkelt-infarkt demens.

Arytmi
Arytmier eller hjerterytmeforstyrrelser er samlebegrepet for en rekke. Binswangers sykdom. Sjokk. Liste over lenker » Andre språk. Herzrhythmusstörung.

Hjernekarsykdommer (I60-I69)
Binswangers sykdom. Ekskl: subkortikal vaskulær demens (F01.2) I67.4. Hypertensiv encefalopati. ett år eller mer etter at opprinnelig sykdom begynte.

 

Annonser:

Beriberi

Beriberi skyldes mangel på vitaminet tiamin. Det finnes ulike former av sykdommen som kan ramme både spebarn og voksne. Ordet kommer fra singalesisk, hvor beri betyr svakhet.

Behandling

Intravenøs eller intramuskulær injeksjon av 50-100 mg tiamin/dag i 1-2 uker. Siden 10 mg tiamin/dag til symptomene har forsvunnet. Foruten tiamin kan fettløselige derivater gis, de absorberes effektivt i mage-tarmkanalen.

Ved våt beriberi ses forbedring etter 6-24 timer. Ved tørr beriberi kreves lengre behandling. Symptomer vid Wernickes syndrom viker gradvis etter en dag til uker.

Forbedring av Korsakoffs psykose sees etter 1-3 måneders behandling. Blant pasienter med Korsakoffs psykose gjelder at:

* 25% blir helt friske
* 50% blir delvis friske.

De siste tilfeller av mangelsykdommen beriberi om bord på norske skip ble faktisk påvist i hvalfangstflåten på slutten av 1930-tallet. Beriberi var forårsaket av B-vitaminmangel og avløste i sin tid skjørbuk som den vanligste mangelsykdommen til sjøs. Under de verste utbruddene på 1920-tallet ble mange hvalfangere syke og flere døde. Også fordøyelsesplager var et stort problem.

 

Nettsteder om Beriberi:

Beriberi – Wikipedia
Beriberi skyldes mangel på vitaminet tiamin. Det finnes ulike former av sykdommen som kan ramme både spebarn og voksne. Ordet kommer fra singalesisk.
no.wikipedia.org/wiki/Beriberi

Vitaminer er nødvendige – helsenett.no
Ved beriberi har man mangel på vitamin B1, som også kalles tiamin. Mangel på vitamin C kan gi sykdommen skjørbuk. I Norge er det fremdeles noen grupper som.
www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&Itemid=99999999&id=2080

Annonser:

Benvevskreft

I 2005 var det 42 nye tilfeller av benvevskreft. (Kreftregisteret) Dette tallet har holdt seg stabilt de siste årene.
Benvevskreft eller sarkom er betegnelsen på en sammensatt gruppe sjeldne, ondartede svulster. Til sammen utgjør sarkomer cirka én prosent av alle krefttilfeller.
Norske og svenske forskere har utviklet en ny metode der de bruker radium for innvendig stråling av kreft som har spredt seg til benvev. En slik behandling skal stoppe spredningen av kreften og lindre smertene som følger med benvevskreft.
Benvevskreft innbefatter flere kreftyper som utgår fra selve benvevet som for eksempel osteogent sarkom, Ewings Sarkom og kondrosarkom. Noen av disse kreftformene rammer spesielt barn og unge.

Nettsteder om Benvevskreft:

Kreft hos hunder – Wikipedia
Benkreft (benvevskreft) er blant annet vanligere hos hund enn menneske. (brystkreft hos pattedyr) og benvevskreft (osteosarkom), men også gynekologisk.

Benvevskreft. Kreftforeningen
Benvevskreft innebærer flere kreftyper som utgår fra selve benvevet som for. I 2005 var det 42 nye tilfeller av benvevskreft. Behandling av benvevskreft.

Kreftformer. Kreftforeningen
Benvevskreft – kan utgå fra alt knokkelvev. Benvevskreft. Blodkreft og leukemi. Bløtvevskreft. Brysthinnekreft. Brystkreft. Bukspyttkjertelkreft.

Kreft
Når genmaterialet i normale celler ødelegges så mye at det ikke kan repareres, vil. Benvevskreft. Blodkreft (leukemi) Bløtvevskreft. Brysthinnekreft.

 

Annonser:

Benmargskreft

Benmargskreft er kreft i benmargen, som er kroppens bloddannende organ. Der produseres det røde blodlegemer (blodprosent), hvite blodlegemer (immunforsvar) og blodplater (blodlevring). I tillegg finnes det andre blodceller i benmargen.
Benmargen finnes vesentlig inne i store knokler som brystbeinet, kragebein, ribbein, ryggraden, bekkenet og de lange knoklene i armer og lår.
Benmargskreft oppstår i benmargen, mens lymfekreft oppstår i lymfeknutene eller milten.
Benmargskreft forekommer hyppigst etter fylte 55 år. Hvert år oppdages rundt 260 nye tilfeller av denne sykdommen i Norge.
Benmargskreft oppstår i celler som produserer antistoffer. Sykdommen forekommer i all hovedsak blant eldre mennesker. Også her later det til at én enkelt celle begynner å dele seg ukontrollert. Cellen fortsetter å produsere fragmenter av antistoffet, snarere enn hele antistoffmolekyler. Dette resulterer i at blodstrømmen blir overskylt av fragmenter, men uten å ha tilgang på virksomme antistoffer. Dette kan sammenliknes med en bilfabrikk som slutter å ferdigstille biler, og i stedet sender fra seg halvferdige hjulkapsler.
Benmargskreft fordrer en kompleks form for behandling, der både kjemoterapi, strålebehandling og tiltak som støtter opp under nyrefunksjonen, inngår. Benmargstransplantasjon utføres også stadig oftere.
Mål for behandling av benmargskreft vil i de fleste tilfeller være å lindre symptomer og å drive sykdommen tilbake. Således ansees benmargskreft som en kronisk sykdom man ikke blir frisk av, men som man kan leve med. Vanligvis er det hensiktsmessig å starte behandling først når sykdommen gir plager og symptomer.

Nettsteder om Benmargskreft:

Benmargskreft. Kreftforeningen
Mål for behandling av benmargskreft vil i de fleste tilfeller være å lindre. Benmargskreft Radiumhospitalet. NMSG – Nordic Myeloma Study Group.

Nye behandlingsmåter mot benmargskreft kan utvikles. mot benmargskreft utvikles. Benmargskreft (myelomatose) rammer. bedre forståelse av mekanismene bak benmargskreft, og på lang sikt til utvikling.

Benmargskreft og lymfekreft – Doktor Online. nok en risiko for kreftdannelse, i form av benmargskreft eller lymfekreft. Benmargskreft utvikler seg vanligvis over lenger tid og behøver ikke gi noen.

NTNU – doktorgrader. rammes ca 200 nordmenn av benmargskreft (myelomatose), en lidelse som domineres. Hansen beskriver en musemodell for benmargskreft med vekst av myelomceller.

Annonser:

Benign paroksysmal posisjonsvertigo – BPPV

Benign paroksysmal posisjonsvertigo (heretter BPPV) er en sykdom som rammer labyrinten (vestibulum) og forårsaker kraftige svimmelhetsanfall.
Dette er en tilstand som kalles BPPV som står for benign paroksysmal posisjonsvertigo. Direkte oversatt betyr dette godartet (benign), anfallsvis (paroksysmal), stillingsavhengig (posisjons) svimmelhet (vertigo).
Ved BPPV har det dannet seg små partikler («stener», krystaller) inne i buegangene (otolitter). Når vi beveger på hodet, vil disse partiklene kunne forflytte seg og det oppstår bølgebevegelser i endolymfen inne i buegangen.
Det er kanskje ikke nødvendig med noen behandling, fordi plagene erfaringsmessig er av forbigående art. Men dette kan ta noe tid. Siden behandlingen er enkel og kan utføres av legen din der og da, er det verd å forsøke Epleys manøver.
Behandlingen for Benign paroksysmal posisjonsvertigo er enkel, og består i Epleys manøver som er en forlengelse av Dix-Hallpikes test (se over). Denne har som mål å tømme eventuelt løse otolitter fra buegangene og ut i sacculus og/eller ventriculus. Den foregår ved at man etter endt Epleys, roterer pasientens hode 90 grader mot den friske siden. Pasienten og hans hode vris deretter ytterligere 90 grader. Til slutt rettes pasienten opp i sittende stilling (med hodet fremdeles vridd), og blir sittende her en liten stund.

Nettsteder om Benign paroksysmal posisjonsvertigo:

 

Svimmel og øyeoperasjon – Lommelegen.no. dette passer godt med noe som kalles benign paroksysmal posisjonsvertigo, BPPV. ikke er trettbar, kan det foreligge en sentral posisjonsvertigo».

Benign paroksysmal posisjonsvertigo
Benign paroksysmal posisjonsvertigo. er en tilstand i det indre øret som for. 2 Nystagmus ved benign paroksysmal posisjonsvertigo er ro- tatorisk og.

Pasienthåndboka. er en tilstand som kalles BPPV som står for benign paroksysmal posisjonsvertigo. Benign paroksysmal posisjonsvertigo. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1463-6.

uib.no/med/ore/otoweb/lab/Artikler/Benign paroksysmal posisjonsvertigo.pdf

 

Annonser:

Bekkenløsning

Bekkenløsning forekommer i større eller mindre grad hos alle gravide kvinner. Hormoner som produseres i svangerskapet, særlig på slutten, oppbløter ledd- og båndapparatet som holder knoklene på plass.
Bekkenløsning er en ganske vanlig tilstand. Hos de aller fleste går plagene tilbake etter fødselen, men noen har smerter også etter svangerskapet.
Normalt går bekkenløsningen tilbake kort tid etter fødselen når hormon produksjonen opphører.
Symptomer og tegn på bekkenløsning
Typiske plager ved denne tilstanden er smerter i området rundt bekkenet ved belastning. Smertene kan sitte foran eller bak i bekkenet, og de kan stråle ut til lysken og ned i beina. Smertene kommer typisk når du går eller står. Situasjoner som er spesielt vanskelige ved bekkenløsning, er for eksempel å reise seg eller å gå i trapper. Enkelte har problemer med å klare daglige arbeidsoppgaver. Følelsen av at bekkenet er ustabilt, er vanlig.
Hvordan behandles tilstanden?
Du kan gjøre mye selv for å minske plagene dine. Først og fremst er det viktig å unngå aktiviteter som gir mye smerte. Jevn belastning på begge beina er viktig. Dette oppnås ved å stå med tyngden jevnt fordelt på begge bein og å gå med korte skritt. Når du skal snu deg i sengen, er det lurt å knipe sammen i bekkenbunnen og så dra deg rundt med beina samlet. Å sitte med kryssede bein er ikke bra dersom man har bekkenløsning.
Det viktigste er å redusere plagene som kommer ved bevegelser av de aktuelle ledd. Dette betyr at du må holde deg mere i ro enn du ellers ville ha gjort. Du kan forsøke med et bekkenbelte laget av elastikk.

Bekkenløsning

Mer tidlig i graviditeten begynner ledd og leddbånd å bli myke og ettergivende. Leddene blir løsere og mer væskefylte. Dette skyldes den hormonelle påvirkningen, og er en naturlig prosess under graviditeten. Dette er en stor fordel ved selve fødselen, da bekkenet lett kan åpne seg, når barnet skal passere ut gjennom dette.
Det har også betydning for kroppens evne til å forandre seg mer under graviditeten. Man unngår å feilbelaste de vektbærende leddene, når vekt og tyngdepunkt forandres så drastisk og rask, som under graviditeten. Alt dette betyr dessverre også at leddene lett kan forstuves og overbelastes hvis leddbånd og muskler ikke er i stand til å holde og beskytte leddene tilstrekkelig.

For noen kvinner blir dette et problemet. Det oppstår smerter fra bekkenets ledd, og bekkenet føles ustabilt og løst. Man er ikke i stand til å bevege seg normalt – ikke fordi man er blitt større og besværet, men pga. smerter. Denne tilstand kalles bekkenløsning.

Omkring 7-10 % av alle gravide henvises til fysioterapeut pga. disse smertene, men det er delt meninger om hvor mange, det reellt har problemer med disse leddene. Det finnes ikke en klar objektiv definisjon på bekkenløsning – ingen objektive mål for leddbåndsoppløsning eller ustabilitet. Diagnosen bekkenløsning baseres slik på kvinnens opplysning om bekkensmertene.
I Herlev undersøkte man 1660 gravide i 16.-18. graviditetuke, og fant 14 % med bekkensmerter.

I en norsk undersøkelse fra 2006 hvor man spurte 1817 kvinner, som hadde født 2 barn om forekomsten av bekkensmerter i dem siste graviditeten anga halvdelen at de hadde hatt bekkensmerter, 7 % måtte gå med krykkestokker og 15 % hadde søvnproblem pga. smertene. 1/3 var blitt sykemeldt pga. smertene.

Bekkenets oppbygning
Bekkenet er området fra taljen til og med ballene. Bekkenet utgjøres av 3 knokler; to hoftebein og et korsben. Til sammen danner de en ring – bekkenringen. Knoklene er knyttet med 3 ledd, foran ved skambeinet heter leddet symfys (kønsbeinet) og bak heter de to leddene sacroiliaca-leddene (SI-leddene). Bekkenet ender bak i halebeinet.

Bekkenet er formet som et rør med 3 hengsler (ledd). For å være sterkt og stabilt er bekkenet fullstendig avhengig av muskler, sener og leddbånd rundt om det. Dem er det heldigvis også en del av.

Bekkensringen bærer kroppsvekten, og virker som støtdemper på belastningene i kroppen og ned i beina. Kraften og utholdenheten i musklene rundt om bekkenet har stor betydning for bekkenleddenes påvirkning. Disse muskler skal sørge for at leddene ikke overbelastes eller feilbelastes.

Smerter
Smertene ved bekkenløsning er hyppigst ved kønsbeinet (ca. 70 %), men de kan også opptre i ett eller begge SIL led (40-45 %). Av og til er halebeinet også ømt. Er alle tre ledd i bekkenet smertefulle og provokasjonsynke er tilstanden selvfølgelig noe mer alvorlig, enn hvis det bare er det ene leddet. Smertene kan være dype og borende, og mer eller mindre konstante. Ofte er smertene kraftigst ved aktivitet, som når man vender seg i sengen, reiser og setter seg, går på trapper, går og står i lang tid eller ved samleie. Smertene kan imidlertid også opptre, når man hviler.

Utløsende faktorer
Har man før graviditeten døyd med hoftesparti- og ryggssmerter eller underlivssmerter, så har man en større sannsynlighet for å få bekkenløsning i sin graviditeten. Dette gjelder også, hvis man i en tidligere graviditet har hatt bekkenløsning.
Små barn i hjemmet og arvelig disposisjon øker også risikoen. Har man et hardt fysisk arbeid med tunge løft, dreininger og ubekvemme arbeidsstillinger, er sannsynligheten også større for å få bekkenløsning. Regelmessig mosjon før graviditeten reduserer risikoen for å utvikle bekkenløsning.

Man kan få bekkensmerter gjennom hele graviditeten, men hyppigheten stiger med graviditetens lengde.

Etter fødselen
Noen kvinner har også problemer etter fødselen. Jo flere ledd det har vært smerter i, og jo kraftigere smerten har vært innen fødselen, desto lengre tid tar det, før man er frisk igjen. Er det bare kønsbeina, som har vært påvirket, går smerten rask vekk etter fødselen.

I undersøkelsen fra Herlev hadde noen av kvinnene stadig smerter etter fødselen; 2 måneder (5 %), 6 måneder (4 %) og 12 måneder (2 %).
Har man problemer mer enn et halvt år etter fødselen, er det en god ide å ta sine forholdsreglene tidligere i en eventuell neste graviditet, for å unngå å få bekkenløsning igjen. Man skal helst være smertefri et halvt år før neste graviditet. Det vil være en fordel, at yngste barn er renslig og selv kan hjelpe til med av- og påkledning.

Behandling
Bekkenløsning kan vurderes og behandles av en fysioterapeut. Enten ved å normalisere ledd og leddbånd, massere de ømme musklene, eller ved å lære deg å bevege deg på en hensiktsmessig måte. Fysioterapeuten instruerer deg i et passende øvelsesprogram, som kan utføres daglig. Av og til kan et trochanterbælte (bandasje til bekkenet, som stabiliserer bekkenleddene) hjelpe litt.

Hva kan man selv gjøre?
Mange av smertene kan man selv hjelpe. Her følger noen gode råd.

* Betrakt smerten som et signal om at bekkenet av en eller annen årsak er overbelastet. Unngå så vid mulig alt, som gjør ondt.
* Forsøk at finn ut av hva det gir deg smertene, og prøv å endre det. En stresset hverdag kan øke smertene.
* Forsøk at finn ut av noe som lindrer når du har ond, og rett deg etter dette.
* Forsøk å endre på måten du arbeider på der hjemme og på jobben, og forsøk å skjære ned på et høyt arbeidstempo. Det er en god ide å fortelle kollegene om problemene. Slik kan det innlegges noen pauser i løpet av dagen, hvor du evt. kan ligge ned og hvile deg.
* Allier deg med familie og venner, som eventuelt kan hjelpe med forskjellige praktiske ting.
* I noen tilfeller kan det være nødvendig med en hel eller delvis sykemelding – for en kortere eller lengre periode.
* Det er viktig å passe på. Men bruk likevel deg selv fysisk i den utstrekningen du kan, da kroppen ellers svekkes. Husk at ingen øvelser må gjøre ondt, mens du lager dem.
* Vannturn. Å bevege seg i dypt vann (i vann til brystet) minsker belastningene på bekkenet, da man ikke veier så mye i vann. Her kan man lage alle de øvelsene som gjør vondt på «land». Gå f.eks. forlengs, baklengs, sidelengs, løp, hopp og hink. Legg deg ved kanten av bassenget, sprell med beina eller lag mange øvelser med armene.

Er det vanskelig å finne på øvelser, så kan man melde seg på et lag med vannturn for gravide. Kvinner, som har mye gjærsopp i skjeden i graviditeten, skal unngå klorvann. Men ellers er det ingen hensyn man skal ta.

Tidligere har man rådd kvinner med bekkenløsning til profykaktisk å bevege seg rundt med små skritt og å holde beina samlet ved alle aktiviteter. Undersøkelser har imidlertid vist at det er bedre å lage noen øvelser og bevege seg frit innenfor den øyeblikkelige smertegrensen. Kroppen er fleksibel og helbredelse fremmes ikke å regidde bevegelsesmønster.

Nettsteder om Bekkenløsning:

Barnlshet – Links, News, Photos and Blogs related to Infertilitet
Jag älskar att läsa och genom den här bloggen vill jag dela med mig av mina. kynnere amming egglsning navnebok bekkenlsning keisersnitt barnlshet og.

Fibromyalgi – Fibromyalgi
Fibromyalgi (mjukdelsreumatism) är en dold folksjukdom, som finns hos 1-3. Informasjon om kronisk Smerte,ryggsmerter,Fibromyalgi,bekkenlsning.

Informasjon om kronisk Smerte,ryggsmerter,Fibromyalgi,bekkenløsning og.
FMS-CFS-Chronic Pain Support > Norwegian – Norsk Forum. Informasjon om kronisk Smerte,ryggsmerter,Fibromyalgi,bekkenløsning og borrellia «.

Annonser:

Bekhterevs sykdom

Bekhterevs sykdom er en kronisk revmatisk betennelse. Ryggen, bekkenet og brystkassen blir først og fremst angrepet. Kjeveledd, skuldre, hofter og knær kan også angripes. Bekhterevs sykdom er en såkalt revmatisk sykdom. Man vet lite om årsakene, men sykdommen kan muligens utløses av et ukjent virus.
Medikamentell behandling består først og fremst av smertestillende medisiner. Vanligvis brukes såkalte NSAIDs. Disse demper betennelse og virker på den måten smertelindrende og til en viss grad sykdomsdempende. De tas gjerne om kvelden for å forebygge morgenstivhet. Av og til kan det være aktuelt med sterkere medisiner som forordnes av revmatolog. CT og MR kan påvise tidlig betennelse i leddene mellom ryggraden og bekkenet, men benyttes sjelden.
Bekhterevs sykdom (latin spondylitis ankylosans eller morbus Bekhterev) er en revmatisk bindevevssykdom som i størst grad rammer de små leddene i ryggsøylen og iliosacral-leddene, samt senefester. Sykdommen rammer hyppigst menn i 20-30-års alderen, og forekomsten antas å være på 0,1–0,5 % i Norge. Symptomene behandles ofte med smertestillende og betennelsesdempende medisiner som Naproxen, Alpoxen, Ibux etc. Den beste form for forebygging er generelt å styrke immunforsvaret via en sunn livsstil, og å være i balanse både fysisk og mentalt.

Nettsteder om Bekhterevs sykdom:

 

Bekhterevs sykdom
Noen pasienter med kronisk tarmbetennelse kan utvikle Bekhterevs sykdom. Betennelse i prostatakjertelen er assosiert med Bekhterevs sykdom.

Bekhterevs sykdom – Norsk Revmatikerforbund Fylkeslag & diagnosegrupper
Bekhterevs sykdom defineres som en inflammatorisk (betennelsesaktig). tillegg har vi valgt å legge ut et referat fra et foredrag om Bekhterevs sykdom.

Bekhterevs sykdom, å leve med – Pasienthåndboka
Pasienthåndboka. Om sykdom, livsstil og helse. Hjem >> Bekhterevs sykdom, å leve med. Legen. To år senere fikk hun diagnosen, – Bekhterevs sykdom.

Bekhterev – flere menn enn kvinner rammes av Bekhterevs sykdom
Hvor vanlig er Bekhterevs sykdom og lignende reumatiske ryggsykdommer? Bekhterevs sykdom inngår i en større gruppe revmatiske ryggsykdommer, såkalte.

Konsekvenser av Bekhterevs sykdom
Bekhterevs sykdom større helsepro- blemer, både i forhold til fysiske, psy. sene av det å ha Bekhterevs sykdom, og hva den fører med seg i hverdagen.

 

Annonser:

Beinbrudd

Selv om bein normalt er svært sterke så kan de brekke eller sprekke hvis de får et slag mot seg eller de blir vridd.
Tilstanden beinbrudd (latin: fraktura) oppstår når et bein i kroppen brekker. De fleste beinene i kroppen kan brekke, men noen vanlige bruddskader er lårhalsbrudd (Fraktura Colli Femoris «brudd hals lårbein») og underarmsbrudd (Fraktura radii, av «os.radius» som er det ene av to lange ben i underarmen).
En av de eldste metodene ved bruddbehandling er å bruke strekk slik at benet holdes rett ved at det strekkes i to retninger, gjerne med tunge lodd festet i senga.
Det kan være vanskelig å skille mellom bein-, ledd- og muskelskade uten røntgen, så hvis du er i tvil, behandle skaden som om det er et brukket bein.
* Til spjelking av underarmen kan du bruke ukeblad eller aviser. Lag også en slynge over skulderen og ha et bånd rundt slyngen slik at det holder albuen i ro
* Til spjelking av nedre del av leggen kan det være fornuftig å plassere hele leggen mellom to beinskinner. Hvis du ikke har tilgang til beinskinner eller spjelkemateriale, kan den friske leggen brukes som «beinskinne» for å redusere bevegelsene i den brekte leggen
* Er lårbeinet brukket, må hofteleddet immobiliseres ved at den skadede forsiktig flyttes over på en fast overflate som en bordflate eller en dør

Vanligvis gror et beinbrudd på ca.6 uker. Ofte må det legges gips slik at det ikke er bevegelse i leddene på begge ender av benet som er brukket. Ved noen brudd kan det være hensiktsmessig å stabilisere bruddet med en eller flere plater langs benet, med skruer som fester delene av benet til platene.

 

Beinbrudd

Når en knokkel utsettes for en kraft, som er større, enn den kan greie, brekker den. Det kalles også å frakturere. Det finnes flere former for beinbrudd.

Hyppighet

I Danmark opptrer ca. 110.000 beinsbrudd hver år.

Årsak

Beinbrudd skyldes enten en direkte kraftpåvirkning f.eks. ved fall eller indirekte ved en vridning. Knokler er ikke like sterke, er det sykdom i knokkelen, skal det mindre kraft til, før den brekker. Det skal også større kraft til å brekke en lårbeinsknokkel enn f.eks. et ribbein. Når en knokkel brekker, påvirkes de omgivende bløtdelene.
Beinbrudd kan inndeles etter dem hovedårsaken

Et klemmingsbrud..

* Vanlig brud skjer ved at man blir utsatt for en stor kraft. Dette betegnes også som en lavenergifraktur. Skaden på det omgivende vevet er mer mindre.
* Høyenergi bruder skjer ved at man blir utsatt for en strre kraft f.eks. en trafikkulykke. Dette betegnes også som en højenergifraktur. Ved høyenergi bruder blir det omgivende vevet klemt, og skaden vil da være betydelig større i området enn ved et vanlig brud.
* Tretthetsbrudd skjer ved at det opptrer gjentatt små støt, så knokkelen blir utrettet. Dette blir også betegnet som en marsjfraktur. Tretthetsbruddet sees typisk hos soldater etter lengre marsjer. Her sitter bruden ofte i knoklene i mellomfoten. Ved tretthetsbrudd er det ikke noen erkjennelse av slag eller dreininger mot knokkelen, den brekker bare.
* Sykdomsbruder skjer ved sykdom i knokkelen og betegnet også som patologisk fraktur. Ved sykdomsbruder skal det mindre eller ingen kraft til, før knokkelen brekker. Knokkelmengden vil typisk være forminsket, jo mindre beinvev, jo mindre styrke har knokkelen.

Beinbrudd inndelt etter skadens karakter

Beinbrudd kan også inndeles etter skadens karakter. Man skjelner mellom forskjellige typer av bruder, fordi de viser seg forskjellig på røntgenbildet og derfor ikke krever den samme behandlingen.

Tverrbrudd

kofang.
oppstår etter et direkte slag, f.eks. hvis et underben treffes av en bil – støtfangerlesjon.

Skråbruder skjer typisk, vet at man faller.

Et spiralbruder skjer, hvis bruden oppstår under en svingende bevegelse, f.eks. hvis man vrir om på ankelen.

Sammenfallsbruder sees typisk i ryggvirvlene som følge av avskalking i knoklene (beinskjørhet). Dette er nok den hyppigste brudtype.

barnebrudd

.

Det er også forskjell på barne- og voksenbruder. Når man behandler eller undersøker barn, er det viktig å huske at barn ikke er små voksen, men at barnebruder kan oppføre seg på sin helt egen måten. Utover de ovenfornævnt brudtyp kan det hos barn sees:

* Pilekvistbruddet (greenstick fracturen)
* Bruder, som involverer vekstlinjen (epifysiolys)

barneknokler inneholder mindre kalk og mer bindevev (organisk materiale) enn voksne knokler. Dessuten er knokkelhinden mer tykkere og dermed sterkere enn hos voksen. Det betyr at barneknokler kan «bøyes» og ikke brekker helt over så lett som voksen knokler gjør.

.

barneknokler kan sammenlignes med en vårgrønn pilkvist – herav navnet greenstick. Når man brekker den, vil barken typisk bevares hel. Den er vanskeligere å brekke helt over – motsatt en tørr nedsfallen høstsgrein, som knekker med et smell. Pilkvistbruden kan være vanskelig å konstatere, da smerter kan være det eneste symptomet. Typisk vil barna i den situasjonen klage over smerter, når de kommer i seng og vil ha vanskelig ved å finne ro.

90 % av barnebruder er bruder på underarmen (egne tall). Her er de fleste fredelige brudene, som heler opp i løpet av 3 uker og uten men.

Bruder, som involverer vekstlinjen, har sine problemene. Barnets vekstlinjer finnes ved endene av rørknoklene (epifys). Det er her knokkelens lengdevekst skjer. Kommer det et brud, som involverer vekstlinjen, kan det skade denne, med etterfølgende påvirkning av knokkelens lengdevekst. I de tilfellene hvor vekstlinjen er involvert, kreves rask «på plasssetning» av vekstlinjen. Det kan være nødvendig å bore et stykke ståltråd på tvers av vekstlinjen for å holde stillingen.

Symptomer

Typiske symptomer ved beinbrudd er:

* Plutselig oppståtte smerter både vet direkte og indirekte trykk
* Det brukket fungerer dårlig eller slett ikke
* Det kan være hevelse samt feilstilling
* Alle symptomer trenger ikke å være tilstede
* Smerter og dårlig funksjon vil som regel forekomme

Hva kan man selv gjøre?

Er det mistanke om beinbrudd, bør lege oppsøkes. Det vil typisk være kontakt til akuttmottak eller egen lege. Kan man holde smertene ut, kan man godt vente litt med å søke lege – timer. Hvis symptomene avtar rask, Hvis det er tale om en forstuing, kan en tur på akuttmottaket kanskje spares.
Det kan også være en fordel å legge noe kaldt på det verkende området. Det vil minske hevelsen og smerten. Dessuten vil man automatisk holde den verkende delen i ro. Er det sterke smerter og snurrende fornemmelser ut i f.eks. en arm, skal du kontakte lege rask.

For å få bruden til å hele, kan du selv sørge for at du får en varierte kost. Kosten skal være kalkholdig. Det er normalt ikke behov for ekstra kalktilskudd i tablettform, men melkeprodukter alene kan være tilstrekkelig.

Man skal være oppmerksom på at ikke alle med beinbrudd må kjøre bil. Hvis man forulykker og f.eks. har undersbengips på, vil man få pålagt skylden.

Følgende tilstander påvirker hellingen av et brud:

* Alder – jo yngre jo rask
* Aktivitetssnivå – sørg for å bevege deg, det fremmer helling
* Kost – varierte og kalkholdig, fremmer helling
* Sykdommer som kan forsinke hellingen er: diabetes, hjertesykdom, lungesykdom, blodmangel og vitaminmangel – A, C, K og særlig D, som øker kroppens opptak av kalk
* Røyking forsinker hellingen
* Alkohol forsinker hellingen

Faresignal

Ved bruder skal man være særlig oppmerksom på følgende:

* Innen behandling: Er det sterke smerter og snurrende fornemmelser nedenfor bruden, skal lege kontaktes.
* Ettersbehandling: Stiger smertene plutselig, kommer det feber eller dunkende smerter, skal legen kontaktes.

Undersøkelse

de fleste beinbruddene konstateres ved en vanlig røntgensundersøkelse. Av og til kan det være nødvendig å supplere med en CT-skanning. Enkelte brudtyp kan være vanskelige å konstatere, f.eks. bruder på en av de små håndsrotknoklene. Her gjentar man røntgenbildet etter typisk 12 dager. Så vil bruden bli synlig.

Forløp

90-95 % av alle bruder heler opp innenfor den forsventet tiden. de fleste med få eller ingen komplikasjoner. barnebruder heler rask og lett opp enn voksenbruder.

Bruder, hvor bruddlinjen går inn i et ledd, har en større risiko for utvikling av slitgikt sent.

Knokkelen vil først være hela helt opp etter typisk 1 år.

Ikke alle brudd heler like rask, ca. 5 % har forsinket helling, hvilket forsinker hele forløpet.

Behandling

Behandlingen avhenger av bruddstedet, røntgenbildet, om bruden er åpent (med sår over bruden) eller lukket, samt om det er et barn eller en voksen.

Noen brudtyp krever som regel ingen behandling, f.eks. bruder på ribbein, sammenfall av ryggvirvler og bruder på tåknogl.

Brudbehandlingsprincipp er som i figur 1, de 3 RER: Repositio, Retensio, og Rehabilisatio eller oversatt til dansk:

* Sette bruden sammen – re + positio, positio kjenner man fra posisjon
* Holde det på plass – retensio
* Gjenopptrening – rehabilitering

Gipsbehandling

de fleste brudene i Danmark behandles med «gipsing». Ved gipsing danner man en skinne, som holder bruden på plass, i den tiden det tar bruden å vokse sammen. «Gips» brukes mange steder, da det er det mer miljøvennlige. Ulempen er, at det ikke er så sterkt, at det er tungt, og at det tar 24 timer, før det er tørt.

Gips har også den problemet at den ofte knekker/smuldrer i behandlingperioden og derfor må gjenanlegges eller repareres. Derfor brukes det i stigende grad andre materialer av «plastikk», som tørker etter 10 minutter, ikke veier så mye, og er sterkt. Ulempen er, at de har skarpe kanter, som kan skjære i huden, hvis ikke man tar høyde for det. Dessuten er det litt vanskeligere å anlegge. Personalet som anlegger dem, kan risikere å få allergi av materialet, den risikoen er likevel bare tilstede, når materialet er vått.

Operasjon

Av andre behandlingsmetoder er de operative, hvor det åpnes inn til bruden. Bruden settes sammen, og deretter fikseres stillingen med en eller annen form for materiale. Det er typisk skinner og skruer. Det er utviklet mange metoder til operativt å holde bruden på plass. Det kan være ståltråd, spiker i mange størrelser (f.eks. opp til 30-40 cm, hvis det skal sitte i en lårbeinsknokkel.) Det er også eksperimentert med kullfiberpinner og plastikkbånd – dem man bruker til å lukke store plastikkposer med.

Etter endte operasjon eller «gipsing», skal man etter legens anvisning trene de omkringliggende leddene. Hvis man f.eks. har et underarmsbrud behandlet med gips, er det viktig å trene albue, skulder og fingre. Dette er for å forebygge og behandle hevelse. Det hjelper også med gjensopptreningen etter endte behandling.

Når den ansgitt behandlingstiden er ferdig, vil knokkelen ikke ha den styrken den hadde innen bruden. Det betyr at man skal holde seg fra vis sportssgrenene. Man skal spørre legen om når man må belaste bruden lett, hardt og maksimalt. Har man eksempelvis et underbenbrud, frarådes lett sport i 6 uker, kraftigere sport i 12 uker og kontaktsport i 6 måneder. Disse tidsangivelser kan variere, spør derfor legen.

Gjenopptrening

Gjenopptrening er like viktig som selve behandlingen. Hvis man f.eks. har hatt gips på etter et håndleddsbrud, opplever man at håndleddet etter 5 uker i gips er blitt helt stivt. I begynnelsen kan det være smerter, når leddet skal trenes opp. Alle strukturer omkring leddet vil være skrumpet som følge av den manglende bevegelsen.

Gjensopptrening tar tid og skal utføres hver dag, etter legens/fysioterapeutens anvisninger. Typisk 2×10 minutter hver dag – bruk et eggesklokke! Prøv hele tiden å nå lengre i bevegelsen. Ved gjensopptrening øker du både bevegelsen og muskelstyrken.

Vær oppmerksom på at gjensopptrening tar tid. Har man hatt gips på, tar det typisk like lang tid å gjensopptrene, som den tiden man har hatt gipsen på.

Nettsteder om Beinbrudd:

Allergi mot mennesker
Etter operasjonen vil katten være bevisstløs i opptil et halvt døgn. o.l. Et mislykket forsøk på å hoppe opp dit kan i verste fall føre til beinbrudd.

AquaProtect
AquaProtect holder gips og bandasje tørr!. AquaProtect gipsbekytter er fremstilt av hudvennlig polyuretan. Det finnes totalt 8 modeller (størrelse liten og.

Beinbrudd – Wikipedia
Tilstanden beinbrudd (latin: fraktura) oppstår når et bein i kroppen brekker. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Beinbrudd»

 

Annonser:

Beckers muskeldystrofi – BMD

Beckers muskeldystrofi (BMD) er sammen med den mer alvorlige, genetisk beslektede formen Duchennes muskeldystrofi (DMD) blant de vanligste muskeldystrofiene i barneårene. Den er kjønnsbundet (X-bundet), og forekommer derfor nesten utelukkende hos gutter. I Norge rammes 4-5 guttebarn av tilstanden hvert år.
Beckers muskeldystrofi er en mildere variant av Duchennes muskeldystrofi. Den skyldes en mutasjon i genet som koder for proteinet dystrofin.
Beckers muskeldystrofi opptrer som en mildere variant av Duchennes muskeldystrofi (se egen omtale) men viser større variasjon enn Duchennes både når det gjelder debutalder, intensitet og forventet levealder.

Nettsteder om Beckers muskeldystrofi:

 

Duchennes muskeldystrofi – Wikipedia. sykdommen Beckers muskeldystrofi, og ved alvorligere Duchennes muskeldystrofi. Beckers er nesten helt lik Duchenne, bare at symptomdebuten er langt.

Beckers muskeldystrofi
skyldes en arvelig defekt på samme sted på x-kromosomet, men Beckers muskeldystrofi har et. Beckers muskeldystrofi kan begynne når som helst fra.

Beckers muskeldystrofi / Brosjyrer / html / FFM – Foreningen for muskelsyke
Ved Beckers muskeldystrofi kan denne CK-verdien være meget forhøyet. om sykdommene Duchennes eller Beckers muskeldystrofi, men den kan ikke avgjøre.

Annonser:

Barselfeber

Som navnet forteller, er feber det mest fremtredende tegnet på barselfeber. Siden tilstanden kan skyldes mange sykdommer – f.eks. livmorbetennelse, brystbetennelse, nyrebekkenbetennelse, sårbetennelse, årebetennelse – kan plagene som tilstanden gir, være varierende fra kvinne til kvinne.
Der årsaken til barselfeberen er betennelse i livmoren, er behandlingen antibiotika, dvs. medisin som utrydder bakterier. De aller fleste er såvidt lite syke, at behandlingen gis som tabletter.
Barseltiden omfatter de første 10-14 dagene etter fødselen. I denne perioden skjer det store endringer i kroppen etter det avsluttede svangerskapet og fødselen.

Barselsdepresjon
Det er en vanlig oppfatning at svangerskapet som regel er periode med psykisk velbefinnende. Barselperioden derimot blir gjerne ansett som tyngre og en tid da man lettere kan bli rammet av en barselsdepresjon.
Forskere tilknyttet Folkehelseinstituttet har nylig gjennomført en studie for å belyse denne problemstillingen. 416 barselkvinner i to kommuner i Akershus deltok i studien og fylte ut et spørreskjema om sin mentale helse. 259 svarte i tillegg på et identisk spørreskjema enten før eller etter barselperioden. Det viste seg at sannsynligheten for å bli deprimert er omtrent lik i svangerskapet, i barseltiden og i resten av året etter fødselen.

 

Nettsteder om Barselfeber:

 

oleen on SuprGlu. gravide og fødende kvinner ble undersøkt ville få ned barselfeber og barseldød. Dr. Zemmelweiss døde forresten av «barselfeber».

STRAMONIUM
Det virker som om hele midlets virkning er oppbrukt i hjernen, selv om huden og. Barselfeber, med de karakteristiske mentale symptomer og rikelig svette.

 

Annonser:

Barnesykdommer

Nedenfor finnes en kort omtale om forskjellige sykdommer som rammer barn. Du kan også følge linken videre til mer utfyllende sider om hver enkelt sykdom. Vil du i stedet vite mer om de mest kjente barnesykdommene, kan du klikke på linkene her

Brennkopper

* Symptomer
Kløe, røde blærer over hele kroppen (oftest i ansiktet) og moderat feber

* Behandling
Dusjing kan lindre kløen, men unngå badekar da det kan spre smitten.

* Smittefare
Smitter allerede før sykdommen viser seg, og kan fortsette å smitte til etter at de siste blærene har forsvunnet og skorpene falt av. Barnet bør holdes hjemme inntil skorpene er falt av, og sårene ikke lenger væsker. Inkubasjonsperioden er opp til to uker.
Les også: Fakta om brennkopper.

Kikhoste

* Symptomer
Gir lange hosteanfall etterfulgt av hivende pusting, og med mulige brekninger som følge. Karakteristisk ved spesielt å opptre om natten.

* Behandling
Frisk luft er viktig, og mange små måltider er bedre enn få store på grunn av oppkastfaren

* Smittefare
Smitter spesielt den første uken mens det ennå er forkjølelse å spore. Smitten avtar i de etterfølgende fem til syv ukene. Smittebærere bør unngå enhver kontakt med barn under et år (ikke-vaksinerte/immunsvekkede barn). Inkubasjonstiden er 10-14 dager.
Les også: Fakta om kikhoste

Femte barnesykdom (erythema infectiosum)

* Symptomer
Røde merker på kinnene som ofte flyter sammen, nesten som om man har fått en «lusing». Synes både på kinn, nese, armer, lår og bakende. Kan vare i opp til 14 dager og men gir sjelden feber. Rammer spesielt 4-12-åringer.

* Behandling
Kan ikke behandles, men går over av seg selv.

* Smittefare
Gravide skal unngå kontakt med barn med femte barnesykdom, fordi sykdommen kan fremkalle uønsket abort. Søk lege dersom du er gravid og deres barn blir smittet. Inkubasjonstiden er et par uker.
Les også: Fakta om femte barnesykdom

Sjette / fjerde barnesykdom (roseola infantum)
(kalt både fjerde og sjette barnesykdom samt tredagersfeber)

* Symptomer
Høy feber i ca. tre dager og lyserødt utslett på kroppen. Rammer oftest kun barn under tre år.

* Behandling
Kle av barnet så det ikke er overopphetes, og husk å sørge for rikelig med drikke så det ikke oppstår væskemangel eller dehydrering som i neste omgang kan kreve sykehusinnleggelse.

* Smittefare
Varer hele sykdomsperioden og opp til to til tre dager etter. Unngå kontakt med andre barn under tre år i hele perioden.

* Inkubasjonstiden er 10-15 dager.
Les også: Fakta om sjette (fjerde) barnesykdom

Hånd-, fot-, og munnsykdom

* Symptomer
Mange små blærer, spesielt i munnen, på føtter og hender (derav navnet). Kan gi moderat feber i noen dager.

* Behandling
Som ved alle febersykdommer er det viktig å gi rikelig med drikke. Hvis blærene er spesielt plagsomme i munnen kan det være en fordel å mose maten så den blir lettere å spise.

* Smittefare
Så lenge det er blærer kan sykdommen smitte.

* Inkubasjonstiden er to til tre dager.

Skarlagensfeber

* Symptomer
Moderat til middels feber, vondt i halsen og utslett – ofte i armhulene eller lysken. Det kan forekomme avskalling av huden og en lyserød «prikkete» og ru tunge (bringebærtunge).

* Behandling
Det gis ofte antibiotika. Det er viktig å holde barnet hjemme og unngå kontakt med andre barn.

* Smittefare
De første dagene, men etter tre dagers behandling med antibiotika har smittefaren stort sett opphørt.

* Inkubasjonstiden er tre til åtte dager.

Nettsteder om Barnesykdommer:

 

baby.no – Barnesykdommer
/www/photo/bade2/ Vi har samlet informasjon om de fleste vanlige barnesykdommene. Barnesykdommer – Sykdom styrker immunforsvaret.

Smittsomme barnesykdommer – Lommelegen.no
Du kan tipse andre om artikkelen nedenfor ved. Smittsomme barnesykdommer. Barnesykdommene smitter lett. Smittsomme barnesykdommer. Når barn er syke.

Forum -> Vista og barnesykdommer – Diskusjon.no
Litt rart at såpass alvorlige barnesykdommer fortsatt er til stede med tanke på. jo mer komplekse produktene er, jo mer barnesykdommer er det.

Barnesykdommer – Barnelegene.no
Brukes til noen moduler som ingress, men også som en liten beskrivelse til søket. temaartikkelen «Barnesykdommer» Inkubasjonstiden. Barnesykdommer.

Annonser:

Barnesykdom

En rekke infeksjonssykdommer forekommer (eller har forekommet) først og fremst hos barn. De fleste av disse sykdommene gir livsvarig immunitet. Virus er årsak til de fleste typiske barnesykdommer. Immuniteten er nesten alltid absolutt. Noen bakteriesykdommer opptrer også hyppigst i barnalderen og får langvarig immunitet.
Tre av de vanligste barnesykdommene ser vi omtrent ikke lenger, fordi effektiv vaksinasjon gjør at et smittsstoff som eventuelt møter barnet møtes av et godt forsvar.
Barnesykdommer er en type infeksjoner man får når man er barn. De er en del av den større gruppen infeksjoner som samlet kalles barneinfeksjoner. Barnesykdommer rammer oss nesten alltid når vi er barn. Fordi sykdommene medfører livslang immunitet rammes sjelden eller aldri voksne. Ordet barnesykdommer kan stregt tatt egentlig beskrive enhver sykdom som rammer barn, men vanligvis brukes det om barnesykdommer. Begrepet barnesykdommer omfatter stort sett det samme som barnesykdommer med utslett, som igjen grovt sett er sykdommene nevnt i listen under. Man skiller mellom denne gruppen og mer alvorlige sykdommer vi vaksinerer barn mot, som også kan ramme voksne, men som sjelden gir utslett.

De fleste barnesykdommer gir barnet et utslett, men ikke alle. I barnevaksinasjonsprogrammet vaksinerer vi mot noen av barnesykdommene, men bare noen.

De vanligste barnesykdommer / barnesykdommer med utslett

* kusma
* meslinger
* røde hunder
* skarlagensfeber
* smittsom hjernehinnebetennelse (meningokokkinfeksjon)
* vannkopper
* tredagersfeber (4.(6.) barnesykdom, exanthema subitum)
* den femte barnesykdom
* hånd fot og munnsykdom

Legg merke til at barnesykdommer og barnesykdommer med utslett ofte brukes om hverandre, men at kusma i listen over er ett unntak fordi denne barnsykdommen som regel ikke har noe karakteristisk utslett.

 

Nettsteder om Barnesykdom:

 

Mai
Henrik har også hatt Fjerde Barnesykdom og hadde over 40 oC i feber i 3 dager. 03.04.00 i forbindelse med den 4 barnesykdom, den neste kom 16.04.00. Nå er det.

NettDoktor.no – Fakta om 5. barnesykdom
Den femte barnesykdom er en virussykdom som hovedsakelig rammer barn i 5-15-års alderen. hatt den femte barnesykdom. Personer med nedsatt immunforsvar.

Annonser:

Barnemark

Smitte skjer direkte fra endetarm til munn. Du kan bli smittet ved kontakt med en person som har egg fra barnemark på hendene, eller de befinner seg på et håndkle eller ved at egg blir luftbårne ved at de ristes løs fra smittet undertøy eller sengetøy.
Barnemark, også kalt småmark eller oxyuris, er infeksjon med marken Enterobius vermicularis i endetarmen. Det er en liten gulhvit mark, 8-13 mm x 0,5 mm. En typisk sykehistorie og observasjon av småmark rundt endetarmsåpningen gir diagnosen.
Barnemark er vanlig over hele verden i både tempererte og tropiske klimaer.
Barneorm er temmelig alminnelig. Riktignok er det oftest barn som har barneorm, men navnet er litt misvisende fordi også voksne kan smittes.
Barneorm viser seg ved at det klør omkring endetarmen. Typisk om natten og under varm dyne. Hos jenter og kvinner kan det utvikles skjedekatarr.
Foreldre oppdager ofte barneorm ved at de ser lange (en cm), trådtynne ormer omkring barnets endetarm eller i avføringen.

Nettsteder om Barnemark:

 

Barnemark – Wikipedia
Barnemark (Enterobius vermicularis) er en endoparasittisk helminth (se. Barnemark anses for å være meget smittsomt og dersom et husstandsmedlem er.

Barnemark – Lommelegen.no
Doseringen av Vermox mot barnemark er 100 mg tatt som en engangsdose, og dette. så har du gjennomført en grundig kur mot barnemark.

Parasittisme – Wikipedia
Snylteveps er parasitter på andre leddyr. Barnemark (Enterobius vermicularis) – en innvollsorm som lever i tynntarmen.

Eyr Barnemark
residiverende barnemark. Mor forteller at hun har brukt alle tiltak som hun. Jeg har lest at av og til er det ikke enkelt å bli kvitt barnemark, men er.

 

Annonser:

Barneinfeksjon

Barneinfeksjoner er en gruppe infeksjonssykdommer som kan deles i tre grupper.

* barnesykdommer – som vi bare får en gang i livet (som regel som barn).
* sykdommer vi vaksinerer barn mot – alvorlige sykdommer vi kan få fra vi er barn.
* forskjellige andre barneinfeksjoner:
herpangina.
mv..

Er voksne som har hatt en barnesykdom smittefarlig når barna hjemme er syke?
Svaret er nei, har du hatt en barnesykdom, får du den aldri igjen og du kan heller ikke smitte andre selv om noen i nærmiljøet / familien har den aktuelle barnesykdommen. Dette gjelder i dag stort sett vannkopper, de andre får de fleste vaksine mot.
Kan jeg få en barnesykdom flere ganger?
I svært sjeldne tilfeller, men i prinsippet ikke. Vannkopper kan hos noen komme tilbake senere i livet som helvetesild, men dette er IKKE det samme som at du får vannkopper to ganger. Helvetesild er en helt annen sykdom men skyldes en tilfeldig reaktivering av vannkoppevirus som ligger latent i kroppen fra du hadde vannkoppene som barn.

 

Nettsteder om Barneinfeksjon:

 

turnuslegen
Innføring. UNN’s «Metodebok i diagnostikk og behandling av infeksjoner hos barn». Denne metodeboken er nå utgått. Emner og innhold kan leses i «.

turnuslegen.no/barneinfeksjon_UNN.htm

Barneinfeksjon – Wikipedia
Barneinfeksjon. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Gå til: navigasjon, søk. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Barneinfeksjon».

 

Annonser:

Avhengighet

Bruken av rusmidler og tobakk (nikotin), kan føre til ”avhengighet”.
Avhengighet er i medisinsk forstand et syndrom, en tilstand som er preget av fysiologiske, kognitive og adferdsmessige fenomener der bruken av en substans, en klasse av substanser eller en adferd, som en gitt person gir en høyere prioritet til fortrengning av annen adferd som han eller hun tidligere syntes hadde stor verdi.
Internet gir oss tilgang til mange nyttige tjenester og informasjon. En mørkere side av nettet er framveksten av pengespill og pornografi. Tidligere måtte de som ønsket det oppsøke travbaner og lignende for å delta i pengespill, og pornografi ble solgt i bortgjemte butikker. Internett har gjort slike tilbud lett tilgjengelig og ført til en økning av antall mennesker som er avhengig av disse tjenestene.
Det er delte meninger blant fagpersoner om avhengighet av pornografi kan sammenlignes med narkomani. Skeptikere hevder at bruk av pornografi er meget utbredt i deler av befolkningen og derfor ikke er å anse som avvikende. Det blir også påpekt at flittige brukere kan leve et helt normalt liv i motsetning til spilleavhengige og narkomane.
I noen former for avhengighet vil personen oppleve toleranse. Det vil si at han eller hun behøver større mengder eller høyere intensitet for å få samme utbytte av atferden som tidligere. Noen vil oppleve abstinens når de avslutter og vil vende tilbake til den problematiske atferden for å lindre abstinensplager.
Selvsagt vil dette mønsteret variere mellom ulike personer og mellom ulike typer uvane, misbruk, avhengighet. For en og samme person vil det også variere hvor mange slike tegn på avhengighet man finner hos seg selv i ulike faser av livet.
Derfor er forebygging så viktig, mens en ennå har så og si full kontroll. Forsiktig bruk av rusmidler en gang i blant skader neppe noen, men om man stadig ruser seg, uten at vi vet noe sikkert om hvor ofte og hvor mye, kan endringer i hjernen gjøre det vanskeligere å ha vanlig kontroll.
Kontrollproblemer i enkeltstående og sjeldne episoder, er ikke nødvendigvis noe tegn på problemer. Med dersom slike kontrollproblemer gjentar seg hyppig, noe som hender så ofte at det er reell fare for kontrollproblemer hver gang en for eksempel drikker alkohol, er dette et tegn på avhengighet, eller på at avhengighet er under utvikling.

Nettsteder om Avhengighet:

 

Ung.no – Avhengighet
Bruken av rusmidler og tobakk (nikotin), kan føre til «avhengighet». å ha fysiske abstinenser eller føle en toleranseøkning for å ha en avhengighet.

Avhengighet – Wikipedia
Avhengighet er i medisinsk forstand et syndrom, en tilstand som er preget av. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Avhengighet».

Rosehagen terapisenter
Vi tar imot familier, par, voksne og unge som sliter med ulike. Rosehagen terapisenter består av selvstendige terapeuter. Angst / depresjon. Avhengighet.

Forum -> ligger avhengighet i genene? – Diskusjon.no
avhengighet har de fleste sikkert vært borte i, enten om de kjenner en, eller er. Avhengighet kan selfølgelig være genetisk arvelig.

 

Annonser:

Autoimmune sykdommer

Autoimmune sykdommer oppstår som følge av at kroppen starter å produsere antistoff mot bestemte deler av kroppens eget vev. Det finnes en rekke sykdommer som er av autoimmun karakter, nedenfor er en liste over noen:

* Addison sykdom
* Hemolytisk anemi
* Pernisiøs anemi
* Systemisk lupus erythematosus
* Revmatoid arthritt
* Cøliaki
* Myastenia gravis
Hvordan er symptomene ved autoimmune sykdommer?
Disse vil variere betydelig fra sykdom til sykdom. Det som er felles for denne sykdomsgruppen er at symptomene vil stamme fra det eller de organene som blir rammet. Som nevnt tidligere så produseres det antistoffer som ellers ikke blir produsert. Disse kan måles fra en blodprøve. Det vil for de fleste autoimmune sykdommer finnes en slik test som kan si om det finnes antistoffer eller ikke.

Autoimmune sykdommer er en gruppe sykdommer hvor immunforsvaret til en organisme oppfatter komponenter i egen organisme som fremmede, og dermed fører til en immunreaksjon overfor organismens egne celler og vev. Autoimmune sykdommer oppstår som følge av at kroppen starter å produsere antistoff mot bestemte deler av kroppens eget vev. Det finnes en rekke sykdommer som er av autoimmun karakter. Klassiske eksempler på autoimmune sykdommer er systemisk lupus erytematosus (SLE), Sjögrens syndrom og revmatoid artritt (RA).

 

Nettsteder om Autoimmune sykdommer:

 

Velkommen till Phadia Norge
Phadia utvikler, produserer og markedsfører komplette analysesystemer til hjelp for klinisk diagnostisering og monitorering av allergi, astma og autoimmune sykdommer.

Immunologiske og genetiske årsaker til organ-spesifikke autoimmune.
autoimmune sykdommer er binyrebarksvikt (Addisons sykdom), betennelse. årsaksforholdene ved organ-spesifikke autoimmune sykdommer.

Matintoleranser
Derfor forekommer autoimmune sykdommer oftere hos personer med cøliaki og. at både allergier og autoimmune sykdommer kan bedres hvis man normaliserer.

Annonser:

Autistisk savant

En autistisk savant (historisk også beskrevet som idiotsavant) er en autistisk person med savantsyndromet[1]. Savantsyndromet beskrives som det å både ha en graverende utviklingspsykologisk eller mental hemmelse og samtidig ekstraordinære mentale ferdigheter. Savantsyndromferdigheter dreier seg om ekstraordinær hukommelseskraft og omfatter ofte aritmetisk kalkulus og noen ganger kunst og musikk.
Savant-fenomenet er en uvanlig, men spektakulært tilstand der en person med ulike utviklingsforstyrrelser har ekstraordinære evner innen et ganske snevert område samtidig som personen ofte er svært hjelpeløs innen de fleste av det vi skulle kalle normale områder. Det er svært uvanlig og de fleste som har denne typen av spesielle evner, har autisme. Tilstanden kan være både genetisk og påført, for eksempel av en skade i hjernen. Det finnes flere eksempler der mennesker som har fått harde slag mot hodet har fått savantsyndromet.
Mange teorier har blitt lagt frem for å forklare årsaken til savantsyndromet, men hittil har ingen kunnet bevises som korrekt. En teori som virker svært trolig er att savantens venstre hjernehalvdel har en skade og den høyre prøver å kompensere for de manglende evnene. Savantens unik evner finnes oftest i høyre hjernehalvdel, og de som mangler, men som er vanlige hos oss, finnes i den venstre.

Nettsteder om Autistisk savant:

 

Autistisk savant – Wikipedia
Autistisk savant. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Gå til: navigasjon, søk. autistisk savant (historisk også beskrevet som idiotsavant) er en autistisk.

www.home.no/dankar/Autistisk Savant.doc. att jag valde att skriva om just savant syndrom var att det var ett ämne som. Savant syndrom (även kallat för Autistisk Savant och vanligtvis Idiot Savant) är.

REALITY CHALLENGED – Fra idiot savant til kreativt geni. savant, men i dag har en gått over til å benytte betegnelsen autistisk savant eller bare savant. omtalte personer med savant egenskaper som kreative.

Daniel Tammet – Wikipedia. 1979) er en britisk savant og epileptiker som har. Autistisk savant. Kim Peek. Savant-fenomenet [rediger] Eksterne lenker (en) Brainman program.

 

Annonser:

Autisme

Autisme omtales av fagpersoner som en nevropsykiatrisk sykdom. Autisme skyldes først og fremst forandringer i hjernen som medfører en lang rekke utviklingsforstyrrelser hos små barn. Vi regner at det er ca. 1 autistisk barn per 1000 barn. Det betyr at vi i Norge stiller diagnosen autisme hos ca. 50 nye barn per år. Den totale forekomsten av autistiske personer i Norge er ca. 3.000-5.000. Langt flere har symptomer og tegn som kan minne om autisme, men det viser seg ved grundigere undersøkelser å ikke være autisme.
I hvilken grad man lykkes med å få et autistisk barn til å tilpasse seg og lære å leve så selvstendig som mulig som voksen, varierer sterkt med hvilke symptomer barnet har og deres alvorlighetsgrad.
Autisme oppdages først og fremst ved at foreldrene synes at barnet utvikler seg seint, de kan se tilbakegang i barnets utvikling eller at barnet over tid mister interessen for andre mennesker. Disse tegnene på autisme opptrer vanligvis i 15-21 måneders alderen. Diagnosen stilles som regel i 2 til 3 års alderen. Årsakene til at autisme oppstår, er ikke klare.
Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse er en felles betegnelse på en rekke tilstander/syndromer som har noen felles symptomer. Symptomene dreier seg i grove trekk om svakt utviklet forestillingsevne, svekkede kommunikasjonsevner og vanskeligheter i forhold til sosial interaksjon. Disse symptomene tilsvarer det mange kaller for autisme eller autistiske trekk. Artikkelen inneholder bl.a. tips til lærere og pårørende.
Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse er en felles betegnelse på en rekke tilstander/syndromer som har noen felles symptomer. Symptomene dreier seg i grove trekk om svakt utviklet forestillingsevne, svekkede kommunikasjonsevner og vanskeligheter i forhold til sosial interaksjon. Disse symptomene tilsvarer det mange kaller for autisme eller autistiske trekk.
Barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse fungerer på mange ulike funksjonsnivåer. De fleste er psykisk utviklingshemmede, men det finnes også mange med gode intellektuelle evner.

Nettsteder om Autisme:

ABC-studien: Studie av autisme hos barn
ABC-studien er et stort forskningsprosjekt som drives av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Columbia University i New York, USA.
www.fhi.no/artikler/?id=55892

Autismenettverket – Nasjonalt kompetansenettverk for autisme
Et tjenesteytende nettverk av spisskompetente fagfolk.
www.autismenett.no/

Per Lorentzen om autisme
I denne boken beskrives en tilnærming til multifunksjonshemmede, døvblindfødte og barn med autisme, som bygger på en konsekvent relasjonstenkning.
www.lende.no/funksjon/

Autisme og diett
Det er uheldig hvis denne dietten presenteres som en ny «vidunderkur» mot autisme. Man bør ikke gi folk falske forhåpninger. Det har gjennom årenes løp.
rogaland.autismeforeningen.no/diett.htm

Annonser:

Audiometri

Audiometrisk måling er en psykoakustisk test, der man via samarbeid mellom testpersonen og testleder finner frem til personens høreterskler i frekvensspekteret 125-8000 Hz.
Instrumentet som brukes kalles et audiometer. Dette genererer sinustoner (rene toner).
Frekvensområdet 250-3500 Hz er viktig for språkoppfattelse.
Persepsjon av [f] og [s] krever god hørsel godt over 3000 Hz. For velare konsonanter ([k] og [g]) er 2. formant kritisk for gjenkjenning, og denne har sin topp rundt 2600 Hz.
Nedsatt hørsel på frekvenser over 2500 Hz er ikke uvanlig hos eldre personer, og dette medfører problemer med språkpersepsjon.
Ikke sjelden assosieres hørselstap med tilstedeværelse av tinnitusubehag, særlig i tilfeller der man ser et tydelig drop i audiogrammet.
Hørselsjekk/Audiometri
Et menneskeøre med normal hørsel kan oppfatte frekvenser fra 20 Hz til 20 000Hz. Ved en vanlig hørselstest tester man bare de frekvensene som er relvante for taleforståelsen – 250 til 8000 Hz.

Nettsteder om Audiometri:

Audiometri – Wikipedia
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Audiometri». Kategorier: Stubber 2007-08 | Medisinske undersøkelser | Sykdommer i øre og ørebensknute | Hørsel.
no.wikipedia.org/wiki/Audiometri

Høringssvar- Nasjonale faglige retningslinjer for undersøkelse
Fortsatt skal audiometri benyttes som screeningmetode ved 4 år. Det er utstyr til audiometri, jevnlig kalibrering av dette samt tiden det tar å utføre.
www.sykepleierforbundet.no/article.php?articleID=10099

Audiometri – Bedriftsoket.no
Audiometri – Resultater relatert til Audiometri fra bedriftsoket.no.
www.bedriftsoket.no/Search.aspx?side=1&q=Audiometri&type=1

Annonser:

ADHD – Attention Deficit Hyperactivity Disorder

I dagligtale bruker man ofte betegnelsen ADHD selv om man i norsk helsevesen bruker diagnosebetegnelsen Forstyrrelse av oppmerksomhet og aktivitet eller Hyperkinetisk forstyrrelse fra diagnosesystemet ICD-10.
Attention Deficit Hyperactivity Disorder (forkortet ADHD) er en psykiatrisk diagnose fra det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV. ADHD ble første gang beskrevet i medisinsk litteratur i 1899 og 1902.
Tilstanden behandles ved at det tilrettelegges for barnet på skole og i hjem, og primærsymptomene kan bekjempes gjennom medisinering. De mest vanlige medisinene var Ritalin og Concerta, nå er det mer vanlig å skrive ut Strattera. Ritalin må tas tre ganger daglig. Concerta fungerer slik at medisinen trekkes jevnlig ut av kapselen gjennom hele dagen, slik at man slipper å ta den flere ganger. Straterra har lang halveringstid, slik at virkningen varer hele døgnet. Straterra er ikke et sentralstimulerende preparat i motsetning til Ritalin og Concerta som inneholder Metylphenidat. Behandlingsformen med Ritalin og Concerta er til en viss grad omstridt, men de fleste brukere og deres pårørende er svært fornøyde med virkningen. Kritikere stiller spørsmål ved om forskningen som er blitt gjort er etterrettelig, samt om behandlingen er etisk forsvarlig.

Hovedtrekk ved AD/HD

* Oppmerksomhetssvikt
* Hyperaktivitet
* Impulsivitet

Det er svært viktig for MBD-AD/HD -barnets utvikling at tiltak settes inn tidlig. Utnyttelsen av eksisterende tiltak innen barnehage/skole- og fritidssektoren har forebyggende karakter, og vil være avgjørende for hvordan MBD-AD/HD -barnet vil klare seg gjennom ungdomsårene og som voksen.

ADHD Norge
Arnstein Arnebergsv. 30, 1366 Lysaker
Telefon: 67 12 85 85 • Telefax: 67 12 85 86
Telefontid: Kan ikke påregne svar mellom 11:30 og 12:30

Nettsteder om ADHD – Attention Deficit Hyperactivity Disorder:

ADHD foreningen
ADHD Norge har ferieavvikling i juli. Henvendelser fra media og lignende kan rettes til mediakontakt Ass.Generalsekretær Knut Halvard Bronder på mobil.
www.adhd-foreningen.no/

Hva er ADHD?
ADHD er den viktigste psykiske lidelsen blant barn, og tre til fem prosent av befolkningen rammes. Men hva vet vi egentlig om sykdommen i dag.
www.forskning.no/Artikler/2005/mars/1110282817.08

ADHD kostar samfunnet dyrt – vl.no – Vårt Land Nettutgaven
ADHD er ei medfødd nevrologisk funksjonsforstyrring. SINTEF Helse har på oppdrag frå Sosial- og helsedirektoratet kartlagt ADHD-tilbodet for norske barn.
www2.vl.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20060306/ARTIKLER/60306003/1084

Færre enn antatt har ADHD
Tidligere trodde forskere at opptil 4-5 prosent av alle barn hadde ADHD. Dette er feil, viser nye resultater fra undersøkelsen ”Barn i Bergen”.
www.unifobhelse.uib.no/index.php?Gruppe=3&Lang=nor&ID=Nyheter&counter=913

ADHD Norge – Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFO
URL: www.adhd-foreningen.no Stiftet: 1979 Medlem av FFO: 19.03.1986 Antall medlemmer: 4.219. Utgir: Stå På (4 nr. pr. år). Logoen til ADHD-foreningen.
www.ffo.no/?dokId=15 – 7k

Annonser:

Atrieflimmer

Hva er atrieflimmer og atrieflutter?
Ved atrieflimmer og atrieflutter utløses impulser mye raskere enn normalt. Forkamrene, atriene, trekker seg da sammen mye raskere enn normalt. Ved atrieflimmer trekker forkamrene seg sammen hurtigere enn ved atrieflutter.
AV-knuten fanger opp de elektriske impulsene som brer seg ut i atriemuskulaturen, og den sender impulsene videre ned til ventriklene.
Tilstanden oppleves ofte som hjertebank, pustevansker, brystsmerter, utmattelse og svimmelhet. Man kan ofte merke at pulsen er ujevn. Tilstanden er mest sjenerende idet rytmeforstyrrelsen starter. Noen kan over en tid merke at tilstanden «slår seg av eller på». Har man hatt denne hjertesykdommen lenge, vil symptomene gjerne bli mindre tydelige.
Atrieflimmer er sjelden før 60-årsalderen, men finnes hos 6-8% i 70-årsalderen, og hos 10% av 80-åringene.
Atrieflimmer kan ofte komme og gå litt, før den blir permanent. Diagnosen stilles ofte tilfeldig ved en rutineundersøkelse. Dersom man har permanent atrieflimmer er risiko for å få hjerneslag ca 5% per år, så fremt man ikke bruker blodfortynnende behandling.
Tilstanden oppleves ofte som hjertebank, pustevansker, brystsmerter, utmattelse og svimmelhet. Man kan ofte merke at pulsen er ujevn. Tilstanden er mest sjenerende idet rytmeforstyrrelsen starter. Noen kan over en tid merke at tilstanden «slår seg av eller på». Har man hatt denne hjertesykdommen lenge, vil symptomene gjerne bli mindre tydelige.

Aterieflimmer og atrieflagring

Aterieflimmer og flagring er en tilstand, hvor den normale hjerterytmen er avløst av en uregelmessig hjerterytme, som både kan være for rask og for langsom.

Hyppighet
Hyppigheten tiltar med alderen. Aterieflimmer og flagring sees sjelden hos yngre, men finnes hos 1 % av alle over 60 år.

Årsak
de fleste tilfellene med aterieflimmer skyldes andre former for hjertesykdom. Det kan være:

* blodpropp i hjertet
* hjertesvikter
* hjerteklappsykdom
* hjertemuskelsykdommer
* forhøye blodtrykk

I noen relativ få tilfeller er det ingen annen hjertesykdom enn aterieflimmer og flagring. Et forhøye stoffskifte kan også føre til aterieflimmer.

Normalt pumper hjertet ved at det sendes en elektronisk impuls fra «sinusknuten», et mindre impulssenter i høyre forkammer, videre gjennom forkamra til overgangen mellom forkammer og hjertekammer. Dette sted som kalles AV-knuten, forsinker impulsen ganske kortvarigt, før den går videre til hjertekamrene. Det betyr at impulsen først får forkamra til å trekke seg sammen og pumpe blod over i hjertekamrene, og deretter trekke seg sammen og pumpe blodet videre ut i kretsløpet.

Ved aterieflimmer utløses den elektriske impulsen tilfeldige steder i forkamra. Impulser «kjører» rundt i forkamra, hvilket betyr at de ikke trekker seg skikkelig sammen men bare står og «flimrer». Det kommer nå altfor mange impulser til AV-knuten, som skal sortere impulsene, før de går videre til hjertekamrene. Det betyr, dels at impulsene blir uregelmessige og gir uregelmessig hjerterytme, dels at impulsene kan komme enten for rask eller for langsomt til hjertekamrene, så pulsen blir enten for rask eller for langsom.

Ved atrieflagr kommer impulsen i forkamra fra et annen sted enn simusknud. Impulsene er regelmessige men kommer rask, opp til 300 ganger i minuttet. Hvis ikke AV-knuten bremser noen av impulsene, får pasientene altfor rask puls.

Symptomer
Det vanligste symptomet er hjertebanken, som i vanskelige tilfeller kan føre til hjertesvikter med åndenød og i verste tilfeller til besvimelse.

Mindre hyppig er langsom puls, som enten kan merkes som langsom og uregelmessig puls eller føre til svimmelhet.

I noen tilfeller merker pasientene dårlig ingen symptomer, men aterieflimmer eller – flagring blir tilfeldigt oppdaget ved opptak av et elektrokardiogram.

Aterieflimmer og flagring kan medføre at det dannes blodpropper i forkamra. Blodproppene kan bli sendt videre ut fra hjertet og i verste tilfeller føre til blodpropp i hjernen.

Faresignal
Hvis man merker symptomer fra hjertet, hjertebanken, trykken for brystet, åndenød er det nesten alltid grunn til å gå til legen – aterieflimmer kan gi mange forskjellige plager som kan forveksles med andre sykdommer.

Forløp
Forløpet avhenger helt av årsaken. Hvis årsaken er en annen hjertesykdom, vil aterieflimmer eller – flagring i regelen fortsette og kreve fortsatt regulering. Hvis det ikke er noen annen hjertesykdom, vil normalisering av hjerterytmen ofte vare ved.

Undersøkelser
Så vid mulig skal man finne årsaken til aterieflimmer eller – flagring. I mange tilfeller kjenner legen pasientens hjertesykdom i forveien, men ellers er ekkokardiografi den viktigste undersøkelsen.

Ekkoskardiografi er en ultralydsundersøkelse av hjertet, hvor legen med et «lydhode», et apparat som måler 3-4- cm i størrelse, som føres rundt på brystkassen over hjertet, får dannet et bilde av hjertet, som kan sees på en skjerm.

Hos pasienter med ateriesflimmer bør stoffskiftet måles med en blodprøve.

Behandling
Hvis det er en grunnleggende hjertesykdom, bør den behandles, liksom et forhøye stoffskifte skal behandles.

Behandlingene har to formål, dels å forebygge komplikasjoner som blodpropp i hjernen, dels å regulere hjerterytmen.

En fullstendig normalisering av hjerterytmen er nesten aldri mulig, hvis det ligger andre hjertesykdommer til grunn for ateriesflimmer eller – flagring. Normalisering kan forsøkes med medisinsk behandling som propaffnon, flecainid eller sotalol, men i regelen velges DC konvertering eller rytmeregulerende medisin.

I andre tilfeller anvendes DC konvertering, dvs. at pasienten bedøves kortvarigt, hvoretter hjertet gis et elektrisk støt. DC konvertering krever innleggelse i 1-2 døgn. Man skal være fastende i minst 6 timer, heretter får men bedøvende medisin i en kanyle i hånda og men man sover gis et støt til hjertet via 2 metallheller som legen holder mot brystkassen. Etter få minutter våkner man og her mer rask helt frisk.

Hvis det oppnås normalisering av hjerterytmen, vil man i en del tilfeller velge å forsætte med den medisinske behandlingen som nevnt ovenfor. Regulering av hjerterytmen kan gjøres med medisin som digoxin, verapamil, betablokkerer eller amiodarone.

I vanskelige tilfeller hvor symptomene fortsatt er sjenere tross medisinsk behandling, kan man foreta «ablation». Dette betyr at man med et kateter, en slagne som føres fra en blodåre i beinet, opp til høyre hjerteshalvdel, kan «oversbrenne» ledningsbaner i hjertet som gjør at atria flimrer. Denne behandling er helt ny og utføres bare i begrenset antall på de 5 hjertesentrene. En ny utvikling er en egentlig hjerteoperasjon hvor man gjennom et mindre hull i brystkassen kan innføre utstyr til å foreta overbranding.

Forebyggelse av blodpropper kan være nødvendig. I noen tilfeller vil man derfor velge en behandling med blodfortynnende medisin, marevan. I de øvrige tilfellene kan man behandle med acetylsalisylsyre.

Nettsteder om Atrieflimmer:

Antitrombotisk behandling av atrieflimmer i sykehus
Atrieflimmer anbefales peroral antiko- agulasjon for pasienter over 65 år eller. kronisk atrieflimmer fikk acetylsalisyl- syre, mens 16 (12%) brukte ikke-anti.

Astrolit nr. 3 2005 – Atrieflimmer – AstraZeneca
Et viktig prinsipp i behandlingen av atrieflimmer er konvertering til og vedlikeholdelse av sinusrytme. eller paroksystisk atrieflimmer, ikke alvorlig.

Tidsskriftet – Antikoagulasjonsbehandling ved forbigående atrieflimmer
like høy ved forbigående (paroksystisk) atrieflimmer som ved permanent flimmer. Pasienter med atrieflimmer som konverterer spontant eller etter medikamentell.

Håndtering av atrieflimmer – Utposten Nr 2 2004 – av Tor Ivar Stakkevold
legesekretær før konsultasjon viste atrieflimmer. verifisert et anfall med atrieflimmer. således åpenbart utviklet en paroksystisk atrieflimmer.

 

Annonser:

Atopisk eksem

* Spedbarn med atopisk eksem får ofte røde og væskende utslett i kinnene. Det kan også være eksem i hodebunnen eller det kan spre seg utover på overkroppen, armer og bein. Etter hvert kommer det skorper på utslettene. Kraftig kløe kan gjøre barnet utilpass og urolig.
* Større barn får som regel et tørrere utslett, hyppigst i albuebøyene og knehasene, men også på håndledd og ankler.
* Voksne får vanligvis tørre og skjellende utslett, som regel i hud som ligger over ledd.

Utslettet kan også forekomme andre steder på armer og bein, eller på overkroppen og i ansiktet. Håndeksem er vanlig.
Hensikten med behandling av atopisk eksem er å lindre eller fjerne plagene eksemet gir og å forhindre komplikasjoner. Fuktighetsbevarende behandling er noe av det viktigste du kan gjøre for å lindre tørr hud og forhindre forverringer av eksemet. I tillegg til vanlige fuktighetskremer er det en rekke legemidler som brukes til å behandle atopisk eksem. De fleste midlene smøres på eksemet i form av krem, salve eller liniment.
Mange personer med atopiske eksem oppdager at tilstanden forverres når de kommer i kontakt med bestemte ting. Det kan f.eks være husstøvmidd, dyrehår, parfymer, svetting, lav luftfuktighet eller enkelte matvarer. Mange forverres dersom de utsettes for mye stress eller psykiske påkjenninger.
Atopisk eksem begynner ofte i de første levemånedene og kalles da gjerne «barneeksem». Mange vokser av seg plagene i årene som følger, men det er vanlig å ha tendens til å få tørr og kløende hud resten av livet.

Atoppisk eksem

Atoppisk eksem eller barneeksem er en kronisk tilbakevendende eksemsykdom, som sammen med høyfeber, astma og elveblest betegnes atopi. Det kalt også for astmaeksem. Sykdommen debuterer hyppigt i det første leveåret (50 %) eller innen 7-år alder. Det sees likevel av og til debut etter 14-år alder.

Hyppighet
Innen skolealderen treffer barneeksem mer enn 20 % av en fødselsårgang. Hyppigheten er spesiellt stigende i den vestlige verden.

Årsaker
Den grunnleggende årsaken til barneeksem kjennes ikke. Arvelighet spiller likevel en avgjørende rolle. I ca. 70 % av tilfellene kan det påvises atopi i familien. Det vil si at det er barneeksem, høyfeber , astma og elveblest i familien. Slik har barn, hvor begge foreldre har hatt sbarneeksem en sykdomsrisiko på 75 %. Hvis det bare er en forelder, som har hatt sykdommen, er sykdomsrisikoen ca. 25 %.

Det er ikke funnet spesielle vevstyper ved atopi, og man har ikke funnet noen sikker arvesgang. Hos personer med barneeksem, er det et samspill av unormale hudreaksjoner på en rekke indre og ytre påvirkninger.

Det er påvist, at forstyrrelser i hudens immunsystem spiller en rolle for utviklingen av eksemet. Vis stoff i omgivelsene bl.a. sopper, pollen, husstøvmidder og næringsmidler kan via binding til celler i huden utløse en betennelsestilstand i huden. Dessuten kan proteiner, som dannes av stafylokokkbakterien , aktivere immunsystemet hos personer med denne typen eksem.

Luftbårne allergen og vis næringsmidler kan forverre eksemet:
Luftbårne allergen : Pollen, husstøv og dyrehår kan gi anledning til allergisk eksem hos noen. Enda det påvises positiv prikk- og lappete hos disse personene, er det likevel ikke alltid sammenhenger med symptomene.

Næringsmidler : Næringsmiddelallergi/intoleranse er et kontroversielt emne. Hos noen kan dette spille en rolle, men i mange tilfeller er det tvilsomt, om det er noen sammenheng mellom en allergi, som er påvist ved allergitester og hudsymptomene.
Funnet det en positiv test, bør man for å vurdere relevansen av denne, foreta en provokasjon med næringsmiddelet. Hos helt små barn er det særlig kumelk og egg som kan være av betydning. Mange barn vokser likevel fra en evt. næringsmiddelallergi.

Hos spedbarn, som har stor risiko for å få atopi (barneeksem, høyfeber, astma og elveblest), kan man muligens redusere risikoen for sykdommen ved at barna ammes de første 6 måneder eller vet at det gis hydrolysere morsmelkserstatning.

Vis næringsmidler kan noen ganger forverre eksemet ved å frigjøre histamin/kløestoff. Det svinger seg om sitrusfrukter, sjokolade/kakao, vingummi, jordbær, tomater og kiwi. Men man bør være forsiktig med å gi strenge dietter uten å ha sikre holdepunkter for en relevans for eksemet.

Symptomer
Det er stilt opp en rekke kriterier for å stille diagnosen barneeksem. Hodekriteriene er:

1.
Typisk utseende og fordeling av eksemet
2.
Kløe
3.
Kronisk tilbakevendende eksem
4.
Personlig eller familiær forekomst av atopi: astma, høyfeber, eksem eller elveblest.

Personer med barneeksem har karakteristisk kløe, tør hud og eksemforandringer samt økte tendens til hudinfeksjon med gule stafylokokker.
Man skjelner mellom atoppisk eksem hos spedbarn, små barn, eldre barn og voksen.

barneeksem hos spedbarn (6 -12 mdr.)
Her er eksemet for det meste lokalisert til kinn, hake, håndbaker og strekkesider av bein og armer. Bleområdet er som regel uten eksem.

barneeksem hos eldre barn
Etter 1 1/2 – 2 års alder endrer eksemet karakter og er karakteristisk lokalisert i bøyeriper f.eks. knehaser og albuebøyinger, men sees likevel også ved håndledd og ankler. På grunn av at barna klorer seg, blir huden etter hvert fortykka og forgrovet. Noen barn sauer myntlignet, skælle eksemområder på armer og bein.

barneeksem hos voksen
Etter puberteten minner det kroniske eksemen om eksemet hos

Baby med barneeksem..
større barn. Det forekommer likevel også hyppig tørrt skælle eksem i ansikt, hårbunn, hals og øverste del av kroppen. Dette mener man skyldes vekst av hudsoppen Pityrosporum ovale, som hos noen forverrer eksemet. Dessuten har 75 % av de voksen med barneeksem problemer med håndeksem. Det skyldes som regel at de er i kontakt med irriterende stoff/produkter, f.eks. pga. vått arbeid med mye kontakt med vann og såpe. Eksemet er her hovedsakelig lokalisert til håndbaker og huden mellom fingrene.
Det finnes helt isolert former av satoppisk eksem, som viser seg ved f.eks. brystvorteseksem, øyelokkseksem, eksem på lepper eller revner ved øreflipper.

Faresignal
Forverring av eksemet, hvor det blir væskende og skorpebelagt, kan tyde på infeksjon med stafylokokker. Dette bør medføre at man rask søker lege, blir podet og satt i antibiotisk behandling.

En herpesvirus infeksjon kan bre seg eksplosiv hos pasienter med atoppisk eksem (barneeksem, høyfeber, astma og elveblest). Det viser seg ved utbrudd av små blærer, som sprer seg til ansikt, hals og kropp. Blærene kan briste og gi åpne sår. Sent kommer det skorper på sårene. Man blir ofte utilpass og kan evt. få feber. Hos noen er det foruten herpes infeksjoner samtidig infeksjon med stafylokokker. Man bør søke lege straks for å få mikstur eller tabletter mot herpes infeksjon.

Hva kan man selv gjøre?
Hvis man vet at barnet er disponert, bør man så vid mulig unngå provoserende faktorer som pelsdyr, mye støv og røyking i hjemmet, idet atoppisk disponert barn også har en økte risiko for utvikling av astma og høyfeber.

Er det eksem kan følgende forholdsregler hjelpe:

* Legg barnet relativ kjølig (varme forverrer kløen).
* Gi korte båter i lunkent vann ansatt olje.
* Smør hyppig med fuktighetskremer (spesiellt umiddelbar etter bad).
* Unngå grove tekstiler og spesiellt ull mot huden, da dette ofte irriterer.
* Vurder om det er relevant å forsøke å unngå histaminfrigjørende næringsmidler (se ovenfor).
* Unngå røyking i barnets omgivelser, hold miljøet så vid mulig støvfritt og fri for pelsdyr.
* Vær oppmerksom på at inntakelse av sitrusfrukter, tomater, godteri, kiwi og jordbær i større mengder kan virke forverrende på eksemet.
* Ved lettere eksem kan man anvende hydrokortisonsalve 1 % i et tynt lag på eksemområdene 1-2 ganger daglig. Hvis det ikke er effekt av dette innenfor en uke, bør man søke lege.

Undersøkelse
Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorien sammenholdt med de kliniske symptomene, og det finnes ikke noen spesifikk diagnostisk test.Allergi diagnose kan stilles ved en blodprøve (RAST tester) eller en prikktest. Dette er likevel i seg selv ikke nok til å dokumentere betydningen. Det er viktig, at man alltid relaterer funnet til symptomene.

I tilfelle med næringsmiddelallergi kan man anvende eliminasjon. Det vil si at man fjerner næringsmiddelet fra kosten, hvoretter man sent, f.eks. etter flere uker, anvender provokasjon med næringsmiddelet. Provokasjon betyr at man spiser det vedkommende næringsmiddelet igjen, for å se om det framkaller en ny reaksjon.

Som sagt bør man hele tiden holde seg for øye, at det er mange faktorer, som spiller inn på sykdommen.

Forløp
Generell er det tendens til bedring av eksemet i løpet av barndommen, og hos mer enn halvdelen av barna forsvinner det omkring puberteten. Bare ca. 10 % fortsetter med eksem i voksenalderen. Imidlertid er det en betydelig økte risiko for at mange i voksenalderen utvikler irritativ kronisk håndeksem. Det vil si at det er stoff/produkter, som virker irriterende, f.eks. vann og såpe. Voksen med atoppisk eksem har symptomer i mange år. Symptomene kan svinge avhengig av årstider og stressperioder.

Behandling
Det er viktig å innebygge fast vaner for hudpleie. Sykdommen har i seg selv et svingene forløp, og regelmessig pleie er avgjørende for et godt resultat.

Rådene i avsnittet om, «Hva kan man selv gjøre?», det vedrører allmenn hudpleie bading og miljø, er viktige som basisbehandling.

Hvis hudpleien ikke er tilstrekkelig til å behandle eksemet, er behandling med kremer eller salver, som inneholder binyrebarkhormon, det foretrukken til å få eksemet under kontroll. Disse steroider inndeles etter styrke i fire grupper (DERE – IV), hvor IV er den mer potente.

Som hovedregel gjelder, at det i ansiktet anvendes gruppe I steroider.

Til kropp og ekstremiteter gruppe. II – IV steroider avhengig av eksemets vanskelighetsgrad. Det er viktig å følge legens instruksjon i smøreteknikk og hyppighet av bruk av preparatet. Her er det også viktig å ha et skjematisk forløp ofte med en intensiv behandling i begynnelsen og senere udtrapning (langsomt opphør) for å unngå bivirkninger.

Krem, som inneholder legemiddelstoffene tacrolimus salve og pimecrolimus creme.
Disse preparater er 2 nye lokalmidler til behandling av atoppisk eksem. Generell bør preparatene bare anvendes, hvis man ikke kan holde eksemet i ro med binyrebarkhormonene eller det er risiko for at disse Stoffer gjør huden tynn (atrofisk). Generell bør preparatene anvendes i så kort tid som mulig til eksemet er svunnet. Man kan anvende begge preparater fra 2 års alder. Midlene er spesiellt velegnet til behandling av eksem i ansiktet, herunder i øjenomgivelser og på halsen. Samtidig utsettelse for sollys bør minimeres.

Tjærebehandling kan bli nødvendig, hvis ikke behandling med lokale steroider slår til. Dette kan foregå i hjemmet som krembehandling, eller i enkelte tilfeller under innleggelse til tjærebad på en hudavdeling.

Er det tegn på infeksjon, er det viktig, at det foretas poding og behandles med antibiotika.

Voksen med inndraging av ansikt og hals, har ofte glede av behandling med soppmidler for å hemme veksten av pityrosporum ovale sopper, som spiller en avgjørende rolle for eksemutviklingen hos disse personene.

Behandling med ultrafiolett lys (UVB) har vist seg mer effektiv, men anvendes ofte etter puberteten. Denne behandling foregår bare hos hudleger eller på hudavdelinger.

I mer vanskelige tilfeller kan man anvende tablettbehandling med stoff, som hemmer immunsystemet (azathioprin, ciclosporin, prednisolon). Disse behandlinger foregår hos spesialist, da det kreves erfaring og regelmessig kontroll.

Nettsteder om Atopisk eksem:

 

Forum -> Krem mot atopisk eksem – Diskusjon.no. vet om en bra krem mot atopisk eksem? Hvordan kan jeg få vekk eksem i hodebunnen? Jeg hadde atopisk eksem på armene ei lita stund, men jeg brukte bare.

Atopisk eksem – Lommelegen.no
Jeg er sykepleier selv og har lest endel om atopisk eksem, hudproblem, hudsykdommer. Det er viktig å huske at atopisk eksem er en sykdom som ligger.

Atopisk eksem – mest utbredt blant barn
Atopisk. er ingen tvil om at atopisk eksem kan være et stort problem. i din nærmeste slekt har hatt atopisk eksem, er det også risiko for at.

: Norsk Psoriasisforbund :
Ved atopisk eksem er huden tørr, kløende og overirritabel med infeksjonstendens. avgjørende for å få kontroll med atopisk eksem og er derfor mest brukt.

 

Annonser:

Atferdsforstyrrelser – atferdsproblemer

Når noe ser ut til å drive barnet til å oppføre seg på en lite akseptabel måte. Atferdsproblemer er komplisert å diagnostisere, og krevende å håndtere for både barnet og omgivelsene. Hvis barnet trives er det ingen fare. Tilby barnet variert mat, både når det gjelder smaker og konsistens. Man bør selv vise at en setter pris på maten og verdsetter at barnet i det minste smaker på det som blir servert. Barnet bør ikke serveres dessert, snacks e.l. hvis det ikke spiser maten sin.
Oppførsel hos barn og ungdom som forstyrrer barnets og omgivelsenes sosiale liv kalles adferdsforstyrrelser eller atferdsforstyrrelser. Slik oppførsel kan forekomme hjemme, i barnehagen, på skolen eller andre steder barnet befinner seg. Oppførselen domineres oftest av aggressivitet, overdreven selvhevdelse, ulydighet, trass og en generelt utagerende adferd preget av bråk, uro og konflikter.
Oppførsel hos barn og ungdom som forstyrrer barnets og omgivelsenes sosiale liv kalles adferdsforstyrrelser eller adferdsforstyrrelser. Slik oppførsel kan forekomme hjemme, i barnehagen, på skolen eller andre steder barnet befinner seg. Oppførselen domineres oftest av aggressivitet, overdreven selvhevdelse, ulydighet, trass og en generelt utagerende adferd preget av bråk, uro og konflikter.

Medikamentell behandling av atferdsforstyrrelser og psykologiske symptomer (BPSD) hos personer med demens
Bruk av atypiske antipsykotika kan gi økt risiko for cerebrovaskulære hendelser (CVA) hos personer med demens (1,2,3). Resultater fra kliniske studier av effekt og sikkerhet ved bruk av antipsykotika som olanzapin og risperidon ved atferdsforstyrrelser/psykose hos personer med demens, samt data fra andre kilder (bivirkninger rapportert utenfor kliniske studier) har vist dette.

Nettsteder om atferdsforstyrrelser:

Tidsskriftet – Atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens
Alzheimers sykdom, var atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer en sentral. 10 er psykiske symptomer eller atferdsforstyrrelser et vilkår for å kunne.

Atferdsfortyrrelser
Samtidig må den være årvåken slik at den ikke blir angrepet av rovdyr. Dette kan resultere i ulike atferdsforstyrrelser (uvaner).

Atferdsforstyrrelser hos barn – helsenett.no. hyppigste problemene atferdsforstyrrelser, hyperaktivitet og konsentrasjonssvikt. tyde på at det har atferdsforstyrrelser som det trenger hjelp for.

Fagsenteret i Oslo AS. annet innen områdene ADHD, Tourette syndrom, atferdsforstyrrelser og lærevansker. Pedagogisk, psykologisk og medisinsk senter for atferds- og lærevansker.

Atferdsforstyrrelser – brosjyre
Atferdsforstyrrelser hos barn og unge med ADHD og Tourettes syndrom. rent konkret menes med atferdsforstyrrelser, om slike vansker nødvendigvis må.

Annonser:

Astma

Astma er en kronisk betennelsestilstand i luftveiene som fører til økt irritabilitet i slimhinnene og anfall med tung pust eller hoste.
Pusteproblemer og hvesende pust forårsaket av innsnevringer i luftveiene.
Behandlingen av astma består i hovedsak av tre former for tiltak: at en unngår irritanter, får bukt med overfølsomheten i lungene og behandler akutte symptomer. Astmatikere bør for enhver pris unngå å røyke. Husstøv er det vanskeligere å få bukt med, men aktuelle tiltak er støvsugere med spesialfiltre og at man regelmessig tørker over alle flater i huset for å unngå at det samler seg støv.
Hardt rammede astmapasienter må noen ganger like fullt innse at sykdommen innebærer at de må skifte jobb eller gi bort eventuelle kjæledyr – eller foreta andre, for mange, vanskelige valg.
Astmaanfall utløses av ulike faktorer (allergi, tobakksrøk, støv, forurensing, tåke, rå luft, kulde, gasser, sterke lukter, stress, medisiner, fysisk aktivitet, virus infeksjoner)
Astma kan være arvelig og forekommer ofte sammen med eksem og allergi. Ikke-arvelig astma kan skyldes ettervirkning av luftveisinfeksjoner, luftforurensing og tobakksrøyk hos mennesker med predisposisjon for utvikling av astma.
Forekomsten av astma i Norge har økt de siste 20 årene (1) og i tråd med dette har også legenes kunnskap på hvordan astma skal behandles blitt bedre.

Målet med astmabehandlingen er et liv uten store begrensninger eller alvorlige anfall. Regelmessig tilpasset fysisk aktivitet og å unngå triggere sentralt er viktig. Den medikamentelle behandlingen går i hovedsak ut på å begrense den kroniske betennelsen og hindre forsnevringen av luftrørene.

Astma

Astma er en kronisk sykdom i luftveiene, som viser seg ved anfall av åndenød, pipende pust, hoste og oppspytt av slim. Sykdommen opptrer både hos barn og voksen. Særlig i de yngre aldersgruppene er astma ofte knyttet med allergi og kan opptre sammen med andre allergiske sykdommer som høfeberog eksem.

Hyppighet
Astma er en av de hyppigste kroniske sykdommene hos barn. I løpet av de siste 20 årene er hyppigheten tiltatt nesten 3 ganger, så ca. 5-8 % av alle danske barn har astma. Forekomsten av astma har også vært stigende hos voksen, hvor sykdommen nå sees med en hyppighet på ca. 5 %. Omkring 200.000 dansker har slik astma. de fleste i en mild form, som lett kan behandles. Likevel er sykdommen skyld i ca. 10.000 sykehusinnleggelser hver år og ca. 100 dødsfall om året.

Man har sett en økte forekomst av astma i løpet av de siste 25 årene i nesten alle vestlige land, men tross omfattende undersøkelser er det inntil videre ikke lykkes å finne årsaken til stigningen.

Årsak
Anfall med pipende pust og åndenød, som sees ved astma, skyldes en sammentrekning av de små musklene, som omringer luftveiene. Herved innsnevres luftveiene. Samtidig hever slimhinnen i luftveiene opp, og det dannes slim, som blokkerer for passasjen av luft. Da det krever en større anstrengelse å trekke været gjennom snevre luftveier, føles dette som åndenøden, og pusten høres som pipende og hvesende.

 

Bronkier med astma. Bronkioler og aveol er de minste delene av lungen. Ovenfor sees hvordan bronkiol er trukket sammen fordi slimhinnen er hevet opp ved et astmaanfall..

Astma skyldes grunnleggende at luftveiene reagerer mer kraftigt ved å trekke seg sammen som reaksjon på f.eks.:

* Infeksjon
* Kulde
* Sterke lukter
* Fysisk anstrengelse
* Stress
* Ting som personen er overfølsom overfor (såkalte allergen: dyrehår, pollen, soppsporer etc.)

Denne «overreaksjon» er altså skyld i de anfallene av åndenød som man opplever ved astma.

Risikofaktorer
Mange faktorer kan føre til utviklingen av astma, og ofte skal flere faktorer være tilstede, for at sykdommen utvikler seg. De viktigste er:

* Arvelige forhold: Astma og allergi forekommer hyppig innenfor samme familie. Hvis begge foreldre har astma, er risikoen størst.
* Kontakt til allergifremkallende dyr: Hvis man er arveligt disponert for astma eller allergi, er det større risiko for å utvikle astma, hvis det er pelsdyr som f.eks. katt, hund, hamster eller lignende i hjemmet.
* Passiv røyking: Hvis barn blir utsatt for tobakksrøyk i hjemmet, har de større risiko for å utvikle astma.
* Næringsliv: Det finnes mange næringsliv, hvor risikoen for å utvikle astma er økt f.eks. baker, bonde, sveiser, frisør.
* Overvekt: Nye undersøkelser tyder på at vanskelig overvekt både hos barn og voksen kan føre til utvikling av astma.
* Noen typer av luftforurensing kan også føre til utvikling av astma.

Astmaanfall
Hvis man har astma, kan en rekke faktorer provosere et astmaanfall eller føre til en kronisk forverring av en allerede eksisterende astma. De viktigste faktorene, som kan føre til utvikling av astmaanfall er:

* Luftveisinfeksjon (herunder banal forkjølelse)
* Røyk
* Damp
* Luftforurensing
* Kald luft
* Sterke lukter
* Ozon
* Matvarer, som man er allergisk overfor
* Fysisk anstrengelse
* Inntakelse av medisin f.eks. beta-blokkerende midler og acetylsalisylsyre

Symptomer
De viktigste symptomene er åndenød, trykken i brystet samt pipende og hvesende pust. Mange har også hoste, som ofte er «tørr», men hosten kan også være ledsaget av oppspytt av slim fra lungene. Hos mange forverres symptomene om natta eller i de tidlige morgentimene.

Det karakteristiske ved astma er, at sykdommens vanskelighetsgrad er mer varierende. I perioder er mange med astma symptomfrie, mens symptomene i andre perioder kan være mer sjenere og forhindre daglige aktiviteter og forstyrre nattesøvnen. Mange opplever forverringer et par ganger om året i forbindelse med luftveisinfeksjoner eller under perioder med værskift og økte luftforurensing.

Faresignal
Faresignalene ved astma er:

* tiltakende anfall med åndenød og pipende pust
* nattlige oppvåkninger på grunn av åndenød eller hoste
* avtagende virkning av behovsmedisin

Hva kan man selv gjøre?
Det finnes i dag mange effektive legemidler til behandling av astma. Det viktigste, man kan gjøre, hvis man har astma, er å ta sin forebyggende behandlingen. Det gjelder også i perioder, hvor man ikke har mange symptomer, og hvor man ellers ville være friste til å holde pause med behandlingen.

Det er viktig å begrense faktorer, som kan føre til forverring av sykdommen eller framkalle astmaanfall.

* Røykere bør holde opp med å røyke, da røyking på lengre sikt kan gjøre astmaen verre. Dessuten ser det ut til at forebyggende astmabehandling har en svakere effekt hos røykere. Foreldre til astmabarn bør sørge for røykfritt miljø for barna.
* Er man allergisk, bør man begrense kontakt til de allergena man ikke kan tåle. I mange tilfeller kan man ved å sørge for lav fuktighet i hjemmet, spesiellt i soveværelset, begrense mengden av støvmidder betrakteligt.
* Er man disponert for allergi, bør man ikke anskaffe seg pelsdyr. Har allergien utviklet seg, er det klokt å skaffe seg av med dyret. En rekke allergen (f.eks. pollen) er man likevel ikke herre over og i forbindelse med høye pollentall, er det viktig i samråd med legen å øke dose av den forebyggende medisinen, så eventuelle anfall kan unngås.
* Får man astma av bestemte matvarer, bør inntakelse av disse unngås. I tilfelle av næringslivsastma kan det være nødvendig å skifte jobber.

Det er på den annen side også viktig, at astmatikere lever så normalt et liv som mulig. Derfor bør man ikke begrense barns og voksen fysiske aktiviteter, selv om de kan framkalle et astmaanfall. Moderne astmamidler er så effektive, at sykdommen ikke skal være noen hindring for å dyrke sport, og flere sportsfolk på høyt plan har faktisk astma.

Alternativ behandling, herunder akupunktur, har en ytterst begrenset effekt ved astma og kan derfor ikke anbefales.

Forløp
Astma har en god prognose, selv om sykdommen er kronisk. Det vil si at den temmelig sjelden går vekk av seg selv. de fleste personene med astma har sykdommen i en lett grad og spesielt disse pasientene opplever lange perioder, hvor de intet merker til astmaen. Derimot har personer med vanskelig astma ofte konstante plager, og sykdommen svinner bare sjelden.

Hos barn ser man ikke sjelden at astma svinner helt, i takt med at barnet blir eldre. Som regel er det barn med mild astma, som «vokser fra» sykdommen, mens barn med astma, som har medført innleggelser og krever konstant medisinbehandling, fortsetter med å ha sykdommen i voksenalderen.
Hvis astma har stått på i mange år, kan den hos noen medføre permanent nedsettelse av lungefunksjonen. Meg tyder på at denne permanente lungefunktionsnedsættelse kan unngås ved å anvende den viktigste typen forebyggende astmamedisin, som er binyrebarkhormoner til inhalasjon.

Undersøkelser
De karakteristiske symptomene på astma er åndenød, pipende pust og hoste. Det finnes en rekke undersøkelser, som kan styrke mistanken om astma. De viktigste er:

* Måling av lungefunksjonen. Dette gjøres ved at man puster kraftigt ut i et spesielt apparat. Det finnes et apparat (spirometer), som kan måle, hvor mye luft, det pustes ut av lungene i løpet av det første sekundet, annet sekund osv.. Og det finnes mindre apparat, som måler den farten som man puster luften ut med (peakflow). Man kan godt ha normal lungefunksjon ved astma, men de fleste pasientene har en lett satt ned lungefunksjon, som ofte blir normal etter inhalasjon av luftveiutvidende astmamedisin. Peakflow-måling kan utføres av pasienten i hjemmet og på arbeidsplassen over noen uker. Legen kan på bakgrunn av variasjonen i målingene bedømme om astmadiagnosen er sannsynlig.
* Blodprøver: Ofte, men ikke alltid, er det ved astma en forhøyelse av en bestemt type hvite blodlegemer i blodet (eosinofil).
* Allergitester: Mange med astma (spesiellt barn) reagerer positiv på en allergitest overfor inhalasjonallergen (prikktester eller blodprøve).
* Hvis diagnosen er vanskelig, kan man noen ganger på sykehuset framkalle et mindre astmasanfall ved enten å foreta en anstrengelsestest (f.eks. løp opp og ned ad trapper) eller la personen innånde et stoff, som medfører sammentrekning av luftveiene (provokasjonstester). Provokasjontester medfører astmasymptomer og nedsettelse av lungefunksjonen hos personen med astma, men ikke hos friske.

Røntgenundersøkelse av lungene kan ikke anvendes til påvisning av astma, da bildet nesten alltid er normalt.

Behandling
Astmabehandling omfatter både behandling med og uten medisin. Behandlingen uten medisin omfatter sunn leveform, hvor man unngår tobakksrøyking og de faktorene som provoserer astma, herunder de tingene man er allergisk overfor (se Hva kan man selv gjøre?).

Medisinsk behandling
Noen personer med astma har så mild en sykdom, som dessuten opptrer mer sjelden at medisinsk behandling bare er relevant i forbindelse med forverringer. Imidlertid har flertallet behov for medisin hver dag. Formålet med den medisinske behandlingen er;

* å forhindre astmasymptomer i å oppstå
* å normalisere lungefunksjonen
* å sørge for at astmaen ikke setter fysiske begrensninger for personens aktiviteter

Medisinsk behandling ved astma omfatter 2 typer medisin: Forebyggende medisin, som skal tas hver dag, og behovsmedisin, som virker med det samme og først og fremst brukes ved akutte symptomer. Noen av legemidlene, beta- 2-agonist, har både en forebyggende og akutt lindrende effekt, og det finnes i dag preparater til inhalasjon, hvor man i samme inhalator har kombinert den forebyggende og den akutt lindrende virkningen.

De viktigste typene legemidler er:

Binyrebarkshormoner til inhalasjon: Disse stoff er de viktigste forebyggende legemidlene ved astma og virker både på symptomer og lungefunksjon ved å normalisere funksjonen av luftveiene. Stoffgruppen har hovedansvaret for den enorme forbedringen i behandlingen av astma, som har funnet sted innenfor de siste tiårene.

Beta-2-agonistere de viktigste legemidlene til behandling av akutte anfall og virker ved å utvide luftveiene og herved lette pusten. De har også en forebyggende effekt, som for noen av stoffene holder seg i opp til 12 timer. De finnes som inhalasjonspreparater (pulver, spray og veske til forstøver), tabletter og veske til innsprøyting. Det er best å ta medisinen som inhalasjon, idet den på denne måten er mer effektiv og har færres bivirkninger. Virkningen setter inn i løpet av 5 til 10 minutter, og for noen av preparatene varer virkningen ved i opp til 12 timer.

Leukotri antagonistere en ny stoffsgruppe, som har en forbygge effekt og ofte brukes som supplement til behandling med inhalerte binyrebarkshormon. Medisinen brukes særlig ved anstrengelseutløste astma og ved astma, hvor det er allergi overfor acetylsalisylsyre. Tages som tabletter en gang daglig.

Teofyllinpræparater: Finnes som tabletter og virker ved å få musklene omkring luftveiene til å slappe av og herved lette pusten. Brukt nesten bare som supplement til behandling med inhalerte binyrebarkhormon.

Binyrebarkhormontabletter: Anvendt hyppig som korte kurer over 1-2 uker ved akutt oppblusse i sykdommen. Man bør unngå konstant behandling på grunn av bivirkninger. Stoffene virker ved å motvirke den hevelsen av luftveiene som akutt infeksjon medfører og letter herved pusten ved å åpne luftveiene. Effekten trer inn i løpet av 6 til 24 timer.

Vaksinasjon
Ved astma, hvor allergi spiller en fremtredende rolle, kan man forsøke såkalt allergivaksinasjon, hvor man i løpet av flere uker sprøyter inn små mengder allergen under huden. Effekten av behandlingen er omdiskutert, og den brukes derfor relativ sjelden ved astma, motsatt ved allergi overfor insekter, hvor den har fremragende effekt. Alt sammen må man konstatere at medisinsk behandling av astma er mer effektiv, og de fleste forskjellige typene av medikamenter gjør at man hos nesten alle pasienter kan finne fram til en tilfredsstilende behandling.

Måling av lungefunksjonen

Dette gjøres ved at barnet puster kraftigt ut i et spesielt apparat. Det finnes større apparat, som kan måle hvor mye luft, det kommer ut av lungene i løpet av det første sekundet, annet sekund osv.. Og det finnes mindre apparat, som måler den farten man puster luften ut med (peakflow).
Barn kan godt ha normal lungefunksjon ved astma, men noen har en lett lungefunktionsnedsættelse, som blir mindre uttalt eller helt svinner etter inhalasjon av luftveiutvidende astmamedisin. Barn med astma reagerer ofte positivt på en allergitest overfor inhalasjonallergen (prikktester eller blodprøve).

Behandling
Astma
Når man behandler astma, gjøres det både med og uten medisin. Den ikke-medisinske behandlingen omfatter sunn levevis, hvor man unngår røyk, og de tingene man er allergisk overfor (se under avsnitt: Hva kan man selv gjøre?).

Astmatisk bronkitt
Som regel trenger barn med astmatisk bronkitt ikke konstant medisinsk behandling. I vanskeligere tilfeller kan de med fordel anvende astmamedisin i forbindelse med forverring i sykdommen.

Medisinsk behandling av astma
Noen barn med astma har så mild en sykdom, som dessuten opptrer mer sjelden at medisinsk behandling bare er relevant i forbindelse med forverringer. Imidlertid har flertallet av barn med egentlig astma behov for medisin hver dag. Formålet med den medisinske behandlingen er å forhindre astmasymptomer i å oppstå, å normalisere lungefunksjonen og å sørge for at astmaen ikke setter fysiske begrensninger for barnets aktiviteter.

Medisinsk behandling ved astma omfatter 2 typer medisin:

* forebyggende medisin, som skal tas hver dag
* behovsmedisin, som virker med det samme og først og fremst brukes ved akutte symptomer

Noen av medikamentene, blant annet beta-agonist har både en forebyggende og akutt lindrende effekt. Det finnes i dag preparater til inhalasjon, hvor man i samme inhalator har kombinert den forebyggende og den akutt lindrende virkningen. De viktigste typene medikamenter omtales nedenfor.

Binyrebarkshormoner til inhalasjoner de viktigste forebyggende medikamentene ved astma og virker både på symptomer og lungefunksjon ved å normalisere funksjonen av luftveiene. Stoffgruppen har hovedansvaret for den enorme forbedringen i behandlingen, som har funnet sted innenfor de siste tiårene.

Beta-2-agonister de viktigste medikamentene til behandling av akutte anfall og virker ved å utvide luftveiene og herved lette pusten. De har også en forebyggende effekt, som for noen av stoffene holder seg i opp til 12 timer. De finnes som inhalasjonspreparater (pulver, spray og veske til forstøver), tabletter og veske til innsprøyting. Det er best å ta medisinen som inhalasjon, idet den på denne måten er mer effektiv og har færres bivirkninger. Det finnes spesielle inhalasjonsapparat (åndingsbeholdere), som selv små barn kan bruke. Virkningen setter inn i løpet av 5 til 10 minutter, og for noen av preparatene varer den ved i opp til 12 timer.

Leukotri antagonister er en stoffsgruppe, som har en forbygge effekt og ofte brukes som supplement til behandling med inhalerte binyrebarkshormon. Brukt særlig ved anstrengelseutløste astma og ved astma, hvor det er allergi overfor acetylsalisylsyre. Tages som tabletter en gang daglig.

Binyrebarkhormontabletter anvendt som korte kurer over 1-2 uker ved akutt oppblusse i sykdommen. Man unngår konstant behandling på grunn av bivirkninger. Stoffene virker, ved å motvirke den hevelsen av luftveiene som akutt infeksjon medfører, og letter herved pusten ved å åpne luftveiene. Effekten trer inn i løpet av 6 til 24 timer.

Allergivaksinasjon foretas nesten aldri på barn. Alt sammen må man konstatere at medisinsk behandling av astma er mer effektiv, og de fleste forskjellige typene av medikamenter gjør at man hos nesten alle barn kan finne fram til en tilfredsstillende behandling.

 

Astma og graviditet

Astma er en kronisk sykdom i luftveiene. Den viser seg ved at man får anfall av åndenød, pipende pust, hoste og oppspytt av slim.

I denne artikkelen omtales betydningen av astma for graviditet, fødsel og amming, mens de grunnleggende forholdene omkring diagnose og behandling av astma er omtalt i artiklene om astma hos voksen og astma og astmatisk bronkitt hos barn.

Hyppighet
Hver år gjennomfører over 1000 danske kvinner med astma en graviditet.

Symptomer
Gravide med astma har de samme symptomene som andre astmatikere.
De viktigste symptomene omfatter:

* åndenød
* trykken i brystet
* pipende og hvesende pust
* symptomene kan forverres om natta eller i de tidlige morgentimene

Graviditet kan påvirke astmaen på forskjellige måter:

* Hos ca. 1/3 av de gravide skjer det ingen endring i astmaens vanskelighetsgrad.
* Hos ca. 1/3 kan astma bli lettere, så forbruket av astmamedisin kan reduseres.
* Hos den siste 1/3 kan det skje en forverring av astmaen, så behovet for medisin stiger.

Fosteret får sin oksygenet via morkaken. Det skjer ved at det trekker oksygenet fra moder blod over i sitt egen. Derfor er det viktig å unngå astmaanfall under graviditeten, idet vanskelige anfall kan medføre oksygenmangel i moder blod og dermed skade fosteret.

Faresignal
Faresignalene ved astma er:

* tiltakende anfall med åndenød og pipende pust
* nattlige oppvåkninger på grunn av åndenød eller hoste
* avtagende virkning av behovsmedisin

Hva kan man selv gjøre?
Det er viktig å unngå astmaanfall under graviditeten, da anfallene kan føre til oksygenmangel i blodet. Av samme grunn bør den blivende moder la være med å røyke under graviditeten, da tobakksrøyking også setter ned oksygenmengden i blodet. Under alle omstendigheter er det god grunn til å være mer oppmerksom på astmaen, og man bør oppsøke legen ofte enn vanlig med henblikk på justering av behandlingen.

de fleste undersøkelsene tyder på at alternativ behandling, herunder akupunktur og soneterapi, i best fall bare har en mer beskjeden effekt på astma. Det er derfor ikke noen god ide å redusere medisininntakelsen og eksperimentere med alternativ behandling under graviditeten, da det muligens kan føre til forverring av astmaen.

I den forbindelsen er det viktig å huske at den vanlige medisinske behandlingen ikke er skadelig for fosteret, mens et vanskelig astmaanfall med utvikling av oksygenmangel kan ha alvorlige konsekvenser.

Forløp
Flere undersøkelser har beskrevet forløpet av graviditet hos astmatiske kvinner. Selv ved vanskelige tilfeller av astma og behov for kraftig astmamedisin (tabletter med binyrebarkhormon) er prognosen god. Med den moderne medisinske behandlingen som man i dag har til rådighet, er det ytterst sjeldent, at vanskelighetsgraden av astma under graviditeten forverres så mye, at det oppstår fare for moder eller fosteret.

I de fleste tilfellene kan man føde helt normalt. Under selve fødselsforløpet kan man anvende lattergass, og den vanlige astmabehandlingen kan fortsette uendret. Man bør likevel unngå beta- 2-agonist i tablettform, da disse innsnevringene veer. Det er bare, hvis moder har vanskelig astma, hvis man vil planlegge et keisersnitt. Det skyldes at det store pustarbeidet i forbindelse med fødselen kan utløse astmaanfall.

Undersøkelser
Undersøkelser av astma under graviditeten skiller seg ikke fra undersøkelser av astma for øvrig.

Behandling
Astmabehandling omfatter medisinsk og ikke-medisinsk behandling. Den siste omfatter sunn leveform, hvor man unngår tobakksrøyking og de faktorene som provoserer astma, herunder de tingene man er allergisk overfor.

I dag finnes det mange effektive legemidler til behandling av astma. Moderne astmabehandling har ikke vist seg å medføre komplikasjoner for fosteret. Behandling baseres først og fremst på inhalerte medisin, hvor hovedvekten er på den forebyggende behandlingen med binyrebarkshormoner til inhalationog behovsbehandling med beta- 2-agonist til inhalasjon.

De nyeste typene medikamentene leukotrienantagonist har man ikke noen langvarig erfaring med, og derfor er man tilbakeholdne med å bruke dem under graviditet, med mindre det er strenget nødvendig.

Amming er godt og i særdeleshet, hvis det er tendens til allergi i familien. Generell er det ikke problemer med å forene amming med astmabehandling. Teofyllintabletter er den eneste stoffgruppen av astmamedisin, som kan gi problemer i form av irritabilitet og hjertebanken hos barnet.

Følgende stoffgrupper kan uten problemer brukes under graviditet og amming:
Korttidsvirkende beta- 2-agonist til inhalasjon
Binyrebarkhormoner til inhalasjon
Antikolinerge midler til inhalasjon

For teofyllin vedkommende kan en dosejustering være nødvendig, og behandling med beta- 2-agonist bør foretrekkes.

Blant de langtidsvirkende beta- 2-agonist kan salmeterol anvendes, mens det er sparsomme erfaringer med formoterol.

Man kan også godt anvende tabletter med binyrebarkhormon, men da disse stort sett bare anvendes ved vanskelig astma, bør den gravide i disse tilfellene følges av en spesialist i lungesykdommer.

I tilfelle av allergisk astma kan man gjennomføre et vaksinasjonprogram (hypersensibilitet), så allergitendensen avtar. Generell vil man fraråde å begynne på hypersensibilitet under graviditeten, da denne behandlingen rommer en mindre risiko for å utløse astmaanfall. Hvis moder allerede er i gang med allergivaksinasjon, vil man likevel kunne fortsette under graviditeten.

 

Nettsteder om Astma:

NAAF (Norges Astma- og Allergiforbund) – NAAF
Fakta om astma og allergi, nyhetsartikler, pollenvarsling, presseklipp, informasjon om organisasjonen, forskningsfondet og trydgerettigheter.
www.naaf.no/

Astma og lunge – helsenett.no
Astma rammer mellom 5 og 10 prosent av den norske befolkningen og forekomsten er økende i den vestlige verden. Helsenett har utviklet et senter der vi har.
www.helsenett.no/index.php?option=com_personalpage&id=1&tab=&Itemid=58

Fakta om astma
Årsaken til astma er ukjent. Hos personer som allerede har utviklet astma, er det en rekke miljøfaktorer som kan forverre tilstanden.
www.fhi.no/eway/

Mugg forverrer astma
Undersøkelsene kunne bare antyde at det var en mulig sammenheng med forekomsten av bronkitt eller astma hos friske barn. Det var heller ikke mulig å si.
www.forskning.no/Artikler/2004/mai/1085562387.91

Astma, allergi og hud – Barnelegene.no
Brukes til noen moduler som ingress, men også som en liten beskrivelse til søket.
www.barnelegene.no/publisher/publisher.asp?id=10&type=artikkel

Annonser:

Aspergers syndrom

Aspergers syndrom er en nevropsykiatrisk tilstand karakterisert ved alvorlig og vedvarende forstyrrelser i tre symptomdomener:

* Sosial interaksjon med andre
* Avvik i kommunikasjon og språk
* Atferdsmønster som er begrenset og/eller stereotypt

De aller fleste med Aspergers syndrom har IQ over 70 (i motsetning til personer med autisme). Mange av Asperger-barna fyller også kriteriene for hyperkinetisk forstyrrelse.
Mange med Aspergers syndrom utvikler depresjon i ungdomsårene, og selvmord forekommer. Det finnes ingen behandling for den grunnleggende tilstanden.

Den sosiale prognosen ved Aspergers syndrom er gjennomgående bedre enn ved barneautisme. Omtrent halvparten får en relativt problemfri voksentilværelse, mange gifter seg og noen gjør akademisk karriere.
Barn med Aspergers syndrom vil ofte bli oppfattet som særinger, latsabber eller litt spesielle. Det er vanskelig å forstå at disse intelligente, ofte med høy kompetanse innenfor særområder, er så fullstendig «bak mål» sosialt, sier psykolog Synnve Schølberg.
Barn med Aspergers syndrom vil ofte bli oppfattet som særinger, latsabber eller litt spesielle. Det er vanskelig å forstå at disse intelligente, ofte med høy kompetanse innenfor særområder, er så fullstendig «bak mål» sosialt.

Nettsteder om Aspergers syndrom:

Aspergers Syndrom
Om autism och aspergers syndrom

Annonser:

Arytmi – hjerterytmeforstyrrelser

Arytmier eller hjerterytmeforstyrrelser er samlebegrepet for en rekke problem som alle har det til felles at hjertet ikke slår som det skal. Rytmeforstyrrelser kan være alt fra normale og ufarlige, til livstruende symptom på alvorlig hjertesykdom. Årsaken er elektrisk kaos i hjertet. Visse typer av akutte forstyrrelser kan stoppes ved hjelp av bruk av en defibrillator, defibrillering.
Arytmier er avvik i mønster og hastighet i forhold til den normale hjerterytmen. Ellers kjent som hjerterytmeforstyrrelser.
En hjerterytmeforstyrrelse eller arytmi vil si at impulsene ikke følger den fastlagte ruten på vanlig måte. Impulsene kan oppstå et annet sted enn i sinusknuten. De kan ta en annen vei og kan stoppe opp i AV-knuten eller muskelcellene kan bli stimulerte i alt for rask rekkefølge.

Nettsteder om Arytmi:

Hjerteforeningen – Arytmi
Leksikon. Arytmi er en forstyrrelse af hjerterytmen, og hjertet slår uregelmæssigt. Arytmi er årsag til, at hjertet ikke pumper tilstrækkeligt effektivt.

Arytmi
Arytmier eller hjerterytmeforstyrrelser er samlebegrepet for en rekke problem som alle har det til felles at hjertet ikke slår som det skal.

Hjerterytmeforstyrrelser (Arytmier)

Ved hjerterytmeforstyrrelse (arytmi), er den elektriske aktiviteten i hjertet forstyrret, så den normale, såkalte sinusrytme, er påvirket, og hjertet slår unormalt. Det kan være tale om en unormalt rask hjerterytme (takykardi), langsom hjerterytme (bradykardi og hjerteblokk) eller andre rytmeforstyrrelser, f.eks. ekstraslag (ekstrasystoler).

Hyppighet
Alle har opplevd kortvarig hjerterytmeforstyrrelse i form av en følelse av at hjertet «hopper et slag over» eller «løper for sterkt», og hjerterytmeforstyrrelser forekommer slik som et normalt fysiologisk fenomen uten sunnhetsmessig betydning.

Hyppigheten av mer konstant og symptomgivende hjerterytmeforstyrrelse kjennes ikke, men behandlingskrevende hjerterytmeforstyrrelse sees hos ca. 5 % av alle over 60 år. En rekke hjerterytmeforstyrrelser forekommer hyppig i relasjon til annen hjertesykdom. F.eks. sees såkalt atrieflim (forkammerflimmer) hos opp mot 10 % av alle over 75 år, mens over 2.000 dansker i alle aldrer hver år får innsatt en pacemaker.

Årsak
Hjerterytmeforstyrrelse forekommer som nevnt hyppigst i forbindelse med en hjertesykdom, hvor hjertemuskelen er skadet eller belastet, f.eks. vet kranspulsåreforkalkning , hjerteinfarkt , forhøye blodtrykk , hjertesvikter , hjerteklapplidelse , medfødt hjertesykdom eller hjertemuskelsykdom.

Hjerterytmeforstyrrelse kan også opptre, når hjertet er belastet i relasjon til f.eks. lungelidelser (f.eks. kronisk bronkitt), forhøye stoffskifte , blodmangel eller etter et slagtilfelle. Det finnes også sjelden medfødte hjerterytmeforstyrrelser, hvor det f.eks. er en ekstra «ledningvei» i hjertet, liksom hjerterytmeforstyrrelse noen ganger kan framkalles av ytre påvirkninger, f.eks. elektrisk støt eller et kraftig slag på brystet.

Rask hjerterytme sees også i stressreaksjoner (f.eks. i relasjon til operasjon, sjokk, angstanfall og raseri) og vis raske rytmeforstyrrelser kan dessuten framkalles av kjemiske stoff (f.eks. koffein, nikotin, alkohol og kokain. Hjerterytmeforstyrrelse kan også i sjeldnere tilfeller være framkalte av legemidler.

Symptomer
Symptomene på hjerterytmeforstyrrelse varierer mye. Enkelte personer har stort ubehag av bare et enkelt ekstraslag, mens andre ikke merker noe til en permanent rytmeforstyrrelse eller hyppige episoder med rytmeskift. Ofte er det tale om en fornemmelse av anfallvisst hjertebanken (palpitation), med ubehagelig følelse av uregelmessig hjerterytme, flere ekstraslag i trekk eller fornemmelse av pauser mellom hjerteslagene.

I forbindelse med mer rask hjerterytme eller løp av mange ekstraslag er det ofte svimmelhet eller tilløp til besvimelse, hvor det føles som at blodet løper fra hodet.

Som varer lenger og/eller mer rask hjerterytme (f.eks. over 150 slag i minuttet), kan medføre brystsmerter, hjertesvikter med vann i lungene eller besvimelse, akkurat som ondartede rytmeforstyrrelser i verste tilfeller medfører hjertestanser.

Anfall av for langsom hjerterytme og lengre pauser i hjerterytmen kan medføre svimmelhet, sortne for øynene eller besvimelse. Som varer lenger perioder med for langsom hjerterytme kan dessuten gi tretthet og evt. hjertesvikter.

Faresignal
Sjenere eller gjentatt tilfeller med hjertebanken, svimmelhet eller besvimelser bør alltid føre til legekontakt, spesiellt hvis man i forveien er hjertesyk og får medisin.

Hva kan man selv gjøre?
For å sette ned belastningen på hjertet, er det alltid hensiktsmessig å følge en hjerteriktig livsstil, dvs.:

* Stopp røyking
* Tap deg, hvis du er overvektig
* Dyrk mosjon
* Spis hjerteriktig
* Evt.. diabetes eller blodtrykksforhøyelse skal være under kontroll
* Få målt dine kolesteroltallene ved en blodprøve
* Begrens alkoholinntaket, hvis det ligger over 3 (menn) eller 2 (kvinner) gjenstander om dagen
* Følg legens råd
* Overvei sammen med familien å ta et kurs i gjenoppliving

Da rask hjerterytme og ekstraslag kan skyldes uttalt stress og uregelmessig livsførsel, samt f.eks. koffein, nikotin, alkohol og kokain, bør disse belastningene unngås.

Mange personer med rytmeforstyrrelser (f.eks. såkalt atrieflimmer) får blodfortynnende medisin, og man bør da bl.a. være påpasselig med at ens kost ikke har et stort eller sterkt vekslende innhold av vitamin K (grøntbladde grønnsaker, f.eks. grønnkåler, rosenkåler, spinat og brokkolier), samt opplyse om medisinen ved tannlegebehandling og legebesøk. Mineraler som kalium, magnesium og kalsium spiller en avgjørende rolle for hjertets elektriske aktivitet, og man skal derfor være oppmerksom på at man får kalium fra f.eks. frukter og grønnsaker, magnesium fra f.eks. nøtter, bønner, kli og fisker. Vær også oppmerksom på at kroppens depoter av kalium og magnesium forminskes ved overforbruk av salt, vanndrivende medisin eller avføringsmiddel. Ved vis livstruende rytmeforstyrrelser må førerkortet inndras midlertidig eller permanent.

Undersøkelse
Et elektrokardiogram (ekg) viser hjerterytmeforstyrels, forutsatt at rytmeforstyrrelsen er tilstede under ekg-undersøkelsen. For å provosere et anfall av rytmeforstyrrelse (utløste av anstrengelse) anvendes ofte en sykkeltest (arbeids-ekg).
Man kan også foreta langtids ekg-registrering (såkalt Holter-overvåking), hvor pasienten utstyres med en bærbar båndopptager, som tar opp hjertets elektriske aktivitet døgnet rundt (f.eks. i 48 timer).

I vis tilfeller er det nødvendig med en elektrofysiologisk undersøkelse, hvor tynne elektrodekateter under lokalbedøvelse føres inn i hjertet for å registrere de elektriske impulsene. Man kan dermed tegne opp et elektrisk «kart» over impulsenes opprinnelsessted, retning og fart, hvorved legen kan bedømme rytmeforstyrrelsen og mulighetene for behandling.

Ultralydskanning av hjertet (ekkokardiografi) er ofte nødvendig, bl.a. for å undersøke hjertets pumpefunksjon og utelukke sykdom i f.eks. hjerteklappene. Det kan dessuten være behov for en kontrastundersøkelse av kranspulsår (koronararteriografi) for å vurdere evt. kranspulsåreforkalkning.

Forløp
Prognosen avhenger av hjertesrytmeforstyrrelsens karakter, årsak og behandlingsmulighet. Hvis rytmesforstyrrelsen er mild og ufarlig og ikke relaterer seg til en regulær hjertelidelse, kan problemet ofte gå i ro av seg selv. Det kan også være tale om enkeltstående anfall med års intervall, uten at det er behov for mellomliggende behandling.

I andre tilfeller er det behov for medisin og evt. andre behandlingsformer (se nedenfor). Hvis rytmeforstyrrelsen skyldes «sekundær» belastning av hjertet (f.eks. pga. kranspulsåreforkalkning, klappsykdom, forhøye stoffskifte eller blodmangel), og hjertemuskelen for øvrig ikke har tatt skade, kan behandling med f.eks. bypassoperasjon eller ballongbehandling, klappoperasjon, regulering av stoffskifte eller blodprosent ofte føre til kontroll av hjerterytmen.

I verste tilfeller er hjerterytmeforstyrrelser livstruende og forløpet preges for øvrig generell av den tilgrunnligge hjertesykdommen.

Behandling
Som ledet kan vis hjertesrytmeforstyrrelser (f.eks. ekstrasslag) være helt banale og uten behandlingssbehov, bortsett fra f.eks. livsstilsoppstramning, mosjon, meditasjon eller annen avspenningsteknikk.

Medisinsk behandling
I andre tilfeller er det behov for medisin, som legen velger ut fra typen av rytmesforstyrrelse, sykehistorie og evt. annen hjertelidelse. Medisin med mer spesifikk virkning imot hjerterytmeforstyrrelse kalles antiarytmikaog disse midlene er ofte kraftige, med en viss risiko for alvorlige bivirkninger.

Ved som varer lenger tilfeller av hjerteflimmer er det ofte behov for blodfortynnende
medisin (AK-behandling) for å motvirke blodproppdannelse. Forkammerflimmer (atrieflim) kan for øvrig ofte være permanent uten å gi vesentlige problemer.

Elektrisk behandling
Bruk av et elektrisk støt (såkalt DC-støt/konvertering) kan komme på tale for å bryte en rytmeforstyrrelse og gjenopprette sinusrytmen, f.eks. ved hjerteflimmer eller i kritiske situasjoner med voldsomt rask hjerterytme eller hjertestanser. Vis former for hjerterytmeforstyrrelse kan behandles med såkalt radiofrekvens ablation. Her anvendes tynne kateter, som kan utsende høyfrekvente radiobølger, til å varme opp og dermed ødelegge like presist det ganske mindre området i hjertet, som er ansvarlig for rytmeforstyrrelsen. Denne behandling kan ofte én gang for alle «slukke» for
hjerterytmeforstyrrelsen.

Andre hjerterytmeforstyrrelser krever innoperering av en mindre elektrisk enhet, for å oppnå en mer konstant kontroll med hjerterytmen. Ved symptomgivende langsom hjerterytme (hjerteblok-bradykardi) kreves det en pacemaker, som innopereres under kragebeinet i lokalbedøvelse. Pacemakeren sender små elektriske impulser til hjertemuskelen for å opprettholde en passende hjerterytme.
Hvis det er karakteristisk risiko for livstruende rask hjerterytmeforstyrrelse (såkalt ventrikulær takykardi eller ventrikkelflimmer, dvs. egentlig hjertestans) kan man overveie innoperering av en såkalt implanterbar cardioverter-defibrillator (ICD) – enhet, som automatisk gir et elektrisk støt, hvis behovet skulle oppstå.

Man kan leve et helt normalt liv med disse elektriske enhetene, og når hjertet ved livets avslutning er slitt opp av alderdom (eller pga. en tilgrunnligge hjertesykdom), vil det opphøre med å reagere på de elektriske impulsene, og man dør på samme måte som personer, som ikke har pacemaker.

For øvrig retter behandlingen av hjerterytmeforstyrrelse seg generell imot den tilgrunnligge hjertesykdommen, og hvis det f.eks. svinger seg om kranspulsåreforkalkning, kan det være behov for en bypassoperasjon eller ballongbehandling.

 

Annonser:

Araknofobi

Angst for edderkopper

Nettsteder om Araknofobi:

 

Araknofobi – Wikipedia. hos den som lider av araknofobi. Araknofobi er angst for edderkopper. sosial fobi ,er en enkeltfobi som araknofobi forholdsvis lett å kvitte seg med.

Araknofobi – danske-dyr.dk
Du kan have araknofobi i forskellige grader: Hvis du har let araknofobi, får du for eksempel en anden. Heldigvis kan du slippe af med din araknofobi.

Annonser:

Arachibutyrofobi

Angst for at peanøttsmør skal sette seg fast i ganen

Nettsteder om Arachibutyrofobi:

Barbershoppens Fobier
arachibutyrofobi -peanutbutter som sætter sig i ganen. arachnofobi. ved at ændre diagnosen af arachibutyrofobi til at omfatte peanutbutter.

Arachibutyrofobi – Agurken.net – ubrugelig, men sjov viden
Arachibutyrofobi. Marts 14, 2007 // Arachibutyrofobi er frygten for at. Støt GRATIS din foretrukne hjælpeorganisation, når du handler via nettet.

 

Annonser:

Apraksi

Apraksi er vansker med å utføre viljestyrte handlinger uten at det foreligger lammelse, nedsatt følelse i de muskelgruppene som brukes ved handlingen eller manglende forståelse for oppgaven som skal utføres. Den apraksirammede vet hva som skal gjøres, men han/hun får det ikke til. Man greier ikke programmere det motoriske systemet på en slik måte at man får utført handlingen.
Apraksi skyldes en skade i hjernen som i de fleste tilfeller ligger nær de språkstyrende sentrene i venstre hemisfære.
Apraksi er en nevrologisk tilstand som medfører tap av evnen til å gjøre innlærte bevegelser, selv om den rammede ønsker og er fysisk i stand til å utføre bevegelsen. Det foreligger ikke lammelser eller nedsatt følelse i de muskelgruppene som skulle bli brukt ved bevegelsen. Heller ikke skyldes det at pasienten ikke forstår den oppgaven som skal utføres. Vedkommende får bare ikke til å gjøre det.
Årsaken er en hjerneskade. I de fleste tilfeller er skaden nær de sentra som styrer språket. De ligger i hjernens venstre hemisfære.

Nettsteder om Apraksi:

 

Apraksi – Wikipedia
Apraksi er en nevrologisk tilstand som medfører tap av evnen til å gjøre. Eli R. Bjørneby: Apraksi og ADL-funksjon hos voksne hjerneslagpasienter.

Tale-apraksi & Oral-apraksi
Apraksi er som generel term defineret som en erhvervet, motorisk forstyrrelse af. tale-apraksi i virkeligheden kan risikere at være en blanding af.

Annonser:

Appendisitt – Blindtarmbetennelse

Blindtarmbetennelse er hyppig, særlig hos unge, og operasjon for dette, såkalt appendektomi, er blant de vanligste kirurgiske inngrepene i Norge.
Øverst i tykktarmen, nær overgangen til tynntarmen, stikker blindtarmen ut som en knapt lillefingerstor pølse. Av og til kan det tette seg til med bakterier og tarminnhold, slik at det blir en betennelse der.
Appendisitt (populært kalt blindtarmbetennelse) er en betennelse i blindtarmsvedhenget (appendix vermiformis), som er et meitemarkliknende vedheng til blindtarmen (coecum). På folkemunne kalles sykdommen ofte blindtarmsbetennelse, selv om dette er misvisende i forhold til hvor betennelsen sitter. Tilstanden ses ofte hos barn og unge, og kjennetegnes av økende uvelfølelse og magesmerter i epigastriet eller rundt navlen, samt manglende appetitt.
Blindtarmbetennelse er hyppig, særlig hos unge, og operasjon for dette, såkalt appendektomi, er blant de vanligste kirurgiske inngrepene i Norge.
Når bør du gå til legen med dette?
Som du skjønner, starter blindtarmbetennelser ofte litt diffust, med litt feber, kvalme og ubehag i magen. Dette er vanlige symptomer, særlig hos barn, og som regel er det en tarminfeksjon eller en ufarlig virusinfeksjon som er årsaken. Dersom det imidlertid blir økende magesmerter, og særlig hvis smertene flytter seg ned mot høyre lyske, da er det all grunn til å få legen til å se på det.
Appendisitt behandles operativt, ved at blindtarmsvedhenget fjernes.

Blindtarmbetennelse (Appendicitis acuta)
Av Jacob Rosenberg, professor, overlege, dr.med.
Blindtarmen sitter som et vedheng på den første delen av tykktarmen – like etter overgangen fra tynntarm til tykktarm – og er slik plassert i den nederste høyre delen av magen. Betennelse i blindtarmen gir smerter i denne regionen og er ofte ledsaget av feber. Behandlingen er operasjon med fjerning av blindtarmen.

Da sykdommen ikke alltid viser seg som et typisk tilfelle, kan det være vanskelig å stille diagnosen innen operasjonen. Det foretas derfor en del operasjoner på mistanke om blindtarmbetennelse, men hvor man finner andre sykdommer eller normale forhold.

Hyppighet

* Det foretas fjerning av blindtarmen hos ca. 6.000 personer om året i Danmark.
* Blindtarmbetennelse kan sees i alle aldrer, men er sjelden før 2 års alder.
* Forekommer hyppigst i alderen 8-25 år.

Årsak
Den hyppigste årsaken til blindtarmbetennelse er, hvis blindtarmen blir blokkert av avføring eller fremmedlegemer (f.eks. mat).

Etter blokkeringen skjer det som regel det, at:

* Først oppstår det betennelse på innsiden av blindtarmens vegg (slimhinnen). Betennelsen brer seg etter hvert til alle lagene i blindtarmens vegg.
* Hos enkelte kan sykdommen fortsette og gi lokal satte ned blodforsyning til deler av blindtarmen, hvilket kan forårsake hull på blindtarmen og utvikling av bukhinnebetennelse, idet betennelsen så sprer seg fra blindtarmen til bukhinnen.
* Hvis det omkring blindtarmen ligger fett og andre tarmslyng på en slik måte, at betennelsen – ved hull på blindtarmen – ikke sprer seg til alle steder av bukhinnen, kan det i stedet dannes en byll.

Symptomer
Det typiske forløpet vil være:

* Smerter som starter omkring navlen, og etter noen timer flytter seg ned i høyre nederste del av magen.
* Det er ofte kvalme og/eller oppkast, og de fleste sauene rask feber.
* Etter som betennelsesprosessen utvikler seg økes smertene, og man foretrekker å ligge stille i sengen.

Hvis det går hull på blindtarmen, kan det være kortvarig lettelse i smertene, men det kommer rask smerter igjen, høyere feber og påvirket allmentilstand.

Symptomene kan være mer annerledes enn beskrevet her, og det kan derfor være vanskelig å stille diagnosen korrekt innen operasjonen.

Faresignal
Smerter i magen med feber bør medføre kontakt til legen.

Hvis man ikke kan la være med å spenne magemusklene, når legen trykker på magen, kan det være tegn på irritasjon av bukhinnen. Da dette kan skyldes at det er like ved å gå hull på blindtarmen, eller kanskje allerede er hul på den med betennelse i bukhinnen, vil man anbefale operasjon med fjerning av blindtarmen.

Barn og eldre
Spesiellt hos små barn og eldre kan symptomene være en del annerledes enn det typiske.

Gravide
Gravide med magesmerter bør likeledes rask søke lege, da det ved hull på blindtarmen med bukhinnebetennelse er økte risiko for barnet.

Hva kan man selv gjøre?
Man kan ikke gjøre noe selv for å forebygge utviklingen av blindtarmbetennelse. Hvis man allerede har symptomer på sykdommen, skal man straks søke lege/sykehus, så man kan bli undersøkt og eventuelt få en operasjon.

Undersøkelse
Legen starter med å spørre grundig til symptomene for herved å vurdere om det er blindtarmbetennelse.

Heretter lytter legen til magen, og trykker forsiktig på den. Trykk på magen kan i denne situasjonen selvfølgelig gjøre ondt, men det er den viktigste delen av legens undersøkelse, idet det i store trekk er dette som avgjør om det skal foretas operasjon eller ikke.

Før kvinner får en operasjon, skal de ha foretatt en gynekologisk undersøkelse. Det er for å avgjøre om symptomene evt. kunne skyldes en gynekologisk sykdom, som ikke krever operasjon.

Legen merker i tillegg med en finger i endetarmen for å avgjøre om det skulle være dannet en byll omkring blindtarmen.

Det blir evt. tatt blodprøve og urinprøve. Innimellom vil det være nødvendig å foreta andre undersøkelser som f.eks. ultralydsskanning.

Forløp
Operasjon for blindtarmsbetennelse foretas ofte akutt, dvs. du kan risikere å skulle opereres om natta. Operasjonen kan foretas med kikkertteknikk (med 3 små hull) eller med åpen operasjon, hvor det lages et snitt i nederste høyre del av mageregionen. Etter operasjonen ligger man typisk på sykehuset i ca. ett døgn. Har det vært hul på blindtarmen med bukhinnebetennelse, skal man bli flere dager på sykehuset til observasjon og behandling med antibiotika. Huden sys sammen med klips eller tråder, som fjernes ca. 10 dager etter operasjonen hos din egen legen.

Behandling
Hvis man har blindtarmbetennelse er eneste behandling operasjon med fjerning av blindtarmen.

Det finnes enkelte tilfeller av blindtarmbetennelse, som er gått over av seg selv (uten operasjon). Da det imidlertid er risiko for at det går hull på blindtarmen med etterfølgende bukhinnebetennelse, skal man ikke på egen initiativ forsøke seg med «konservativ behandling» (dvs. unnlate operasjon).

Det vil være enkelte tilfeller, hvor kirurgen kanskje vil velge å se an uten operasjon, men det skal alltid foregå under innleggelse, hvor man rask kan operere, hvis man skulle få symptomer på bukhinnebetennelse.

Byll omkring blindtarmen
Hvis det har dannet seg en byll omkring blindtarmen (mistanken foreligger, hvis symptomene har vart mange dager – dvs. utviklet seg langsomt – og hvis det er en myk øm utfylling i høyre side, når man merker med en finger oppe i endetarmen), er behandlingen ikke nødvendigvis operasjon.

de fleste byllene omkring blindtarmen tømmer seg til tarmen uten behandling, og man helbreder slik seg selv. I noen tilfeller vil det likevel være nødvendig å anlegge et dren ved samtidig ultralydsskanning for å lette symptomene.

Nettsteder om Appendisitt – Blindtarmbetennelse:

Appendisitt og appendektomi i Norge 1990-2001
eller diagnosekoder for appendisitt ble se- lektert fra Norsk Pasientregister (e-tab 1). rater for appendektomi og appendisitt frem- går av figur 1.

Publikasjoner 2004
Ahlen C, Mandal LH, Iversen OJ. Bakken IJ, Skjeldestad FE, Mjåland O, Johnson E. Appendisitt og appendektomi i Norge 1990-2001.

Tidsskriftet – Appendisitt og appendektomi i Norge 1990 – 2001. og/eller diagnosekoder for appendisitt ble selektert fra Norsk Pasientregister (e-tab 1). antallet appendektomerte med appendisitt som bidiagnose var.

Sykdommer i blindtarmsvedheng (appendix vermiformis) (K35-K38)
Akutt appendisitt med peritoneal abscess. Abscess i blindtarmsvedheng. K35.9. Uspesifisert appendisitt (appendicitis) K38.

 

Annonser:

Aortastenose

Aortastenose er en hjertesykdom, hvor det foreligger en innsnevring (avledet Latin: stenosis – stenose) ved eller i aortaklaffen, beliggende ved utløpet av venstre hjertekammer og hovedpulsåren (aorta).
Hva er forsnevring i aortaklaffen (aortastenose)?
Forsnevring i aortaklaffen er den vanligste ervervede klaffesykdommen. Ervervet betyr at tilstanden ikke er medfødt. Tilstanden er vanligst etter 70 år, og den er 3-4 ganger hyppigere hos menn. 25-35% av personer over 65-70 år har tegn til forsnevring av aortaklaffen på ultralyd, men bare 2-3% av disse har påvirket blodsirkulasjon som følge av forsnevringen.
Vanligvis tar det lang tid før tilstanden gir symptomer. De hyppigste symptomene som oppstår etterhvert er tungpusthet, brystsmerter, svimmelhet og besvimelse, spesielt ved anstrengelse. Tidligere giktfeber er en viktig opplysning.

Nettsteder om Aortastenose:

 

Aortastenose – Wikipedia
Aortastenose er en hjertesykdom, hvor det foreligger en innsnevring (avledet. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Aortastenose».

Dette er aortastenose
Dette er aortastenose – Kong Harald er rammet av hjertesykdommen aortastenose. ( Kongelige ). Aortastenose oppstår når aortaklaffen, som sitter mellom aorta.

Aortastenose – Wikipedia
Aortastenose er ein hjartesjukdom kor utløpet frå venstre hjartekammer er forsnevra. Aortastenose kan òg vera ein degenerativ sjukdom hos vaksne, på ein.

Annonser:

antitrypsinmangel

Alfa1-antitrypsinmangel er en arvelig sykdom som medfører mangel på enzymet alfa-1 antitrypsin. Sykdommen kan føre til økt bindevevsdannelse i lever og/eller lunger, noe som medfører utvikling av kronisk leversykdom og/eller kronisk lungesykdom (KOLS, emfysem).
antitrypsinmangel eller alfa 1-antitrypsinmangel, også kalt A1AD eller rett og slett alfa-1, er en kodominant arvelig sykdom der a1-antitrypsinnivået i blodet er for lavt. A1AD kan føre til lungeemfysem og i noen fall til leversykdom. A1AD, inkludert i lettere form, er også satt i forbindelse med m.a. behandlingsresistent astma og visse typer kronisk sinusitt. A1AD er vanligst blant europeere av baltisk, sørskandinavisk, nederlandsk, britisk og iberisk (spansk og portugisisk) bakgrunn, og i tillegg blant saudiarabere.
A1AD og astma kan i stor grad være overlappende, og pasienter med persistent moderat til alvorlig astma generelt og pasienter med KOLS og/eller leversymptom spesielt bør utredes for muleg A1AD. Dette er særlig viktig i forbindelse med pasienter med avstamning fra Baltikum, Nordvest-Europa, Den iberiske halvøya og Saudi-Arabia.

A1AD (antitrypsinmangel) ble oppdaget i 1963 da dr. Carl-Bertil Laurell (1919–2001) ved Lunds Universitet i Sverige oppdaget fraværet av a1-båndet i fem gels i en stor serie (1500) som ble gitt til laboratoriet hans etter et halvt år. Sten Eriksson, en medisinsk praktikant, oppdaget at tre av disse pasientene hadde utviklet lungeemfysem i ung alder. Seks år senere, i 1969, påviste Sharp et al. sammenhengen mellom A1AD og leversykdom.
Alfa1-antitrypsinmangel kan disponere for lungesykdom (KOLS/emfysem og bronkieektasi), leversykdom (betennelse, leversvikt, leverkreft) og i sjeldne tilfeller hudsykdom og blodåresykdom. Alfa1-antitrypsinmangel minsker lungenes evne til å beskytte seg mot bestemte typer skade, noe som øker risikoen for alvorlig og tidlig debuterende KOLS. Dersom du røyker, vil denne risikoen øke ytterligere.

Nettsteder om antitrypsinmangel:

Α₁-antitrypsinmangel – Wikipedia
α₁-antitrypsinmangel eller alfa 1-antitrypsinmangel, òg kalla A1AD eller rett og slett alfa-1, er ein kodominant arveleg sjukdom der α₁-antitrypsinnivået i.
nn.wikipedia.org/wiki/Α₁-antitrypsinmangel

Nyheter om «interessegruppe»
Interessegruppe for personer med Alfa-1-antitrypsinmangel, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Det finnes i Norge flere med Alfa-1-antitrypsinmangel.
www.mylder.no/?drill=interessegruppe – 54k

Norsk barnelegeforening
Årsaken til portal hypertensjon kan være cirrhotisk lever (ekstrahepatisk gallegangsatresi, CF, alfa-1-antitrypsinmangel) eller årsak uten cirrhotisk lever.
www.legeforeningen.no/index.db2//index.gan?id=122349&subid=0

Annonser:

Antipsykotika

Antipsykotika revolusjonerte psykiatrien da de ble tatt i bruk på 1950-tallet, og medførte at mange kronisk schizofrene pasienter fikk radikalt bedret funksjonsevne og kunne klare seg utenfor institusjon.
Antipsykotika er en gruppe medikamenter som primært benyttes i behandlingen av psykotiske lidelser, herunder schizofreni. Tidligere gikk stoffene under betegnelsen nevroleptika.
Dessverre er medikamentgruppen beheftet med ubehagelige og tildels alvorlige bivirkninger, og har utilfredsstillende effekt hos en relativt stor andel av pasientene.
Det finnes i dag flere legemidler som brukes i behandlingen av psykotiske symptomer. Hele denne gruppen kalles for antipsykotiske medikamenter eller ”antipsykotika”. Av og til brukes en eldre benevnelse på disse legemidlene, ”nevroleptika”. Denne betegnelsen kommer fra en tid hvor de eldste legemidlene, først og fremst i høye doser, gav en bestemt type bivirkninger. Man snakker i dag om eldre og nye antipsykotika som også omtales som typiske og atypiske antipsykotika.
En av de vanligste bivirkningene er trøtthet, noe som hos de fleste oppleves å være verst i begynnelsen av behandlingen. Flere av de antipsykotiske legemidlene kan medvirke til å gi vektøkning, men det er viktig å huske at det er store forskjeller mellom individer så vel som mellom de enkelte preparater. En annen typisk bivirkning er de såkalte ekstrapyramidale bivirkningene (som oftest muskelspenninger og hemming av spontan motorikk). Disse plagene er rapportert på de fleste antipsykotika, men er langt vanligere ved bruk av de eldre antipsykotika. Disse bivirkningene er ofte også tydelig doserelaterte.

Nettsteder om Antipsykotika:

Antipsykotika – Wikipedia
Antipsykotika er en gruppe medikamenter som primært benyttes i behandlingen av psykotiske lidelser, herunder schizofreni. Tidligere gikk stoffene under.
no.wikipedia.org/wiki/Antipsykotika

Institut for Rationel Farmakoterapi Demens og behandling af.
BPSD er svær at skelne fra delir, men kan opdeles i emotionelle, adfærdsmæssige og psykiske symptomer. bør medicin af typen antipsykotika ikke bruges.

Farmakologisk behandling af Tourettes syndrom med atypiske.
Farmakologisk behandling af Tourettes syndrom med atypiske antipsykotika. Site description: Oversigtsartikel om medicinsk behandling af tics. Fra.

Annonser:

Anorexia nervosa – anoreksi

Det finnes ingen enkel test på anoreksi. For å stille diagnosen må legen din undersøke hvor frisk kroppen din er. Han eller hun må også snakke med deg om dine problemer, om livet ditt og om spisevanene dine.
Man kan dele inn anoreksi i to typer: En kalles begrensende og den andre kalles overspising. Det går an å ha begge typer på ulike tidspunkt i sykdommen. Legen vil prøve å finne ut av hvilken typer du har.

* Begrensende type anoreksi innebærer at du begrenser mengden mat du spiser, og du driver ikke og overspiser eller kaster opp.
* Overspising innebærer at du nokså regelmessig overspiser og så kvitter deg med maten enten gjennom å kaste opp, ta avføringspiller eller trene det av deg.
Noen mennesker har større sannsynlighet for å få anoreksi enn andre, de viktigste risikofaktorene er

* Å ha lavt selvbilde
* Å ha mentale helseproblem som depresjon, angst eller tvangstanker
* Å være konkurransemenneske

Anoreksi er et gresk ord som direkte oversatt betyr «uten appetitt». Men dette er et misvisende begrep, påpeker Finn Skårderud forsker og psykiater som i løpet av de siste årene har han hatt mange anorektikere til behandling. Anoreksi er ikke en fysisk sykdom, men en psykisk lidelse der man vegrer seg mot å innta mat. Det viser seg at mange jenter med anoreksi faktisk har ganske god appetitt. Det som imidlertid er felles, er at de alle sammen søker seg mot tynnhet og at de frykter mat. Dette er en farlig utvikling. For etter hvert som tiden går, kan de miste hele kontrollen over sine tanker og følelser når det gjelder kropp og ernæring.
Er det noe man kan gjøre for å forebygge anoreksi?
Siden spiseforstyrrelser ofte handler om dårlig selvfølelse, vil alle tiltak som går på å bedre selvtilliten til barn og ungdom, kunne virke forebyggende. Det er viktig at foreldrene hele tiden forteller at de er glade i barna og at de virkelig setter pris på dem.

Nettsteder om Anorexia nervosa – anoreksi:

Anorexia nervosa – Wikipedia
Anorexia nervosa, på norsk anoreksi, er en spiseforstyrrelse som kan føre til ekstrem avmagring og av og til også død. Pasientene slanker seg på tross av at.
no.wikipedia.org/wiki/Anorexia_nervosa

En spiseforstyrret verden: en titt innenfor
Anorexia nervosa. Følgende kreves for at en sikker diagnose skal kunne stilles: Restriktiv form: I løpet av den aktuelle episoden av anorexia nervosa.
www.freewebs.com/annehn/diagnostikk.htm

Helse Bergen – Haukeland Universitetssykehus – Anorexia nervosa
Pasienter med restriktiv anorexia nervosa og bulimisk anorexia nervosa med body mass index (BMI) < 17,5 bør vurderes med tanke på behandling ved
www.helse-bergen.no/avd/spiseforstyrrelser/diagnose/Anorexia_nervosa.htm

Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser.
Lidelser som oppfyller noen av kjennetegnene ved anorexia nervosa, men der det samlede. Lidelsen har mange felles symptomer med anorexia nervos
www.kith.no/sokeverktoy/icd10/html/KV_6.htm

 

Annonser:

Aniridi

Aniridi er en øyesykdom man som optiker sjelden kommer bort i, ettersom det er en tilstand som rammer 1 pr. 60-100.000 personer. Mellom 50 og 100 personer i Norge har tilstanden. Den er likt fordelt mellom menn og kvinner. Navnet aniridi kommer av det mest påfallende tegnet på sykdommen som er helt eller delvis manglende iris. Likevel er det hele øyets sykdom, der manglende iris ikke er det mest alvorlige trekket. I noen tilfeller er det også en del av et syndrom som involverer sykdom utenfor øyet.
Katarakt
Rundt 80 % av aniridipasientene vil utvikle katarakt før 30-årsalder. Ved medfødt katarakt opererer man den tidlig for å forhindre amblyopi. Ved senere kataraktutvikling venter man gjerne lengre med operasjon pga risikofaktorer som glaukom.
niridi er kjennetegnet av delvis eller total mangel på utvikling av regnbuehinnen. Barn med aniridi kan få nedsatt synsevne og nystagmus (pendlende øyebevegelser) fra tidlig i livet. Andre øyeproblemer kan oppstå etter hvert (grå stær, grønn stær, hornhinneproblemer).
Alle som har en PAX 6 mutasjon trenger ikke ha øyemisdannelser. Dette kalles redusert penetrans av PAX 6 mutasjonen. Denne reduserte penetrans kan fådet til å se ut som tilstanden «hopper over generasjoner».
Hva som bestemmer penetrans ved ulike tilstander, er fortsatt stort sett ukjent. Andre (ukjente) gener synes å kunne påvirke sannsynligheten for misdannelser hos en person med en PAX 6 mutasjon.

Nettsteder om Aniridi:

Foreningen Aniridi Norge
Aniridi Norge er en landsdekkende interesse organisasjon av og for mennesker med diagnosen aniridi og deres familie/pårørende. Foreningens formål er å øke..
www.aniridi.no/

Optikeren
Aniridi er en øyesykdom man som optiker sjelden kommer bort i, ettersom det.. Navnet aniridi kommer av det mest påfallende tegnet på sykdommen som er helt..
optikeren.pdc.no/index.php?seks_id=1402&a=1

ANIRIDI NORGE @ gul.no
ANIRIDI NORGE. Augerødbakken 11. 1591 SPERREBOTN. Telefon: 69 28 71 94. Hovedbransje. Ikke-kommersielle. Vis din bedrift; Lær å bruke Gul.no; Om Gul.no..
gul.no/co886389302/aniridi-norge

Øyre, nase, hals og auge – ABC Startsida
Aniridi Norge. Organisasjon for personar med den sjeldne augesjukdomen aniridi, og dei pårørande. Norsk Landsforening for Laryngekomerte.
www.startsida.no/helse/sykdommer/ore_nese_hals_og_oye/

Annonser:

Angst

En følelse av å være generelt bekymret og engstelig, uten at det objektivt sett er noen åpenbar grunn til engstelse og bekymring. En konsekvens er at reaksjonene på utfordringene og belastningene en møter i tilværelsen, ofte vil være ute av proporsjoner.
Ordet angst kommer fra latin og betyr tranghet. Det henspiller på følelsen av tilsnøring av hals og bryst som man opplever ved et angstanfall. Angst er noe mer og langt sterkere enn det vi til daglig kaller engstelse. I psykiatrien brukes begrepet ofte om panikkangstanfall – noe som kommer overraskende, uventet og hurtig og bokstavelig talt tar pusten fra den som opplever det. Angsten kan stige til maksimal intensitet i løpet av fåminutter; hjertet banker, halsen snøres sammen, du hiver etter pusten, skjelver, svetter, blir kvalm eller svimmel, føler at du kommer til å besvime, at det prikker i huden, at du blir nummen, at du står ved siden av deg selv.
Lettere tilfeller av angst går stort sett over av seg selv. Ofte vil man oppleve at det å snakke med noen eller det å få hjelp til å løse aktuelle problemer, til en viss grad kan lindre uroen. Mer dyptgripende angst, som utelukker konstruktive tanker, er selvforsterkende. I så tilfelle kan beroligende medisiner være til hjelp, ikke minst fordi de kan bidra til at man blir i stand til å tenke mer rasjonelt og konstruktivt rundt egne problemer.
Angst kan tappe deg for krefter, være årsak til lavt selvbilde, vanskelige relasjoner til andre, aggresjon, fortvilelse og depresjon. Fordi det er sålite kunnskap om disse lidelsene, er det mange som ikke skjønner hva som feiler dem, og derfor kommer de heller ikke til behandling. I stedet bruker de mye tid og krefter på å skjule lidelsen.

Generalisert angst

Generalisert angst er en angstlidelse, preget av uttalt tendens til å bekymre seg unødigt og til allmenn engstelighet overfor hverdagens begivenheter og problemer. Det er en mer eller mindre konstant frykt for at man selv eller likt nærmeste skal bli syke eller komme ut for en ulykke.

Angsten opptrer ikke i anfall som ved panikkangst eller i særlige situasjoner eller overfor spesielle gjenstander som ved fobier. De mer vanlige reaksjonene er:

* Bekymringstendens
* Nervøsitet
* Rysten
* Muskelsspenninger
* Svettetendens
* Ørhed i hodet
* Hjertebanken
* Svimmelhet
* Trykken i magen

Da det er normalt å ha bekymringer og føle seg anspent, foreligger det først en angstlidelse, når symptomene er så uttalte at de setter ned livskvaliteten og evnen til å fungere i hverdagen.

Hyppighet
Risikoen for i løpet av livet å få generalisert angst er ca. 5 %. Lidelsen opptrer typisk hos personer mellom 20 og 40 år, men kan sees i alle aldrer. Den opptrer dobbel så hyppig hos kvinner som hos menn. Lidelsen er beskrevet i en rekke forskjellige kulturer.

Årsaker
Det er en vis arvelig disposisjon til generalisert angst. Denne disposisjon viser seg ved en uspesifikk engstelighet overfor tilværelsen. Kombinasjonen av medfødte nervøse anlegg og ukontrollerbare begivenheter under oppveksten fører til at personer med generalisert angst permanent er fryktsomme og anspente på vakt overfor mulige farer av enhver art.

Innholdet i bekymringene skiller seg ikke vesentlig fra innholdet i vanlige hverdags bekymringer hos vanlige mennesker, men ved generalisert angst er omfanget av langt flere bekymringer og en opplevelse av ikke å kunne kontrollere dem. Nyere forskning peker på, at det en satte ned fleksibilitet i det autonome nervesystemet, altså den delen av nervesystemet som særlig styrer de indre organenes funksjoner (hjerte, kretsløp, pust).

Innlæring under oppveksten spiller en stor rolle. Det er viktig å få innlært hensiktsmessige måter å løse problemer på og greie belastende situasjoner i hverdagen.

Symptomer
Man stiller først diagnosen generalisert angst, når det har vært en periode på minst 6 måneder med anspenthet, bekymringstendens og allmenn engstelighet overfor hverdags begivenheter og problemer.

Flere skal det være minst 4 av følgende symptomer, herav minst en autonomt, dvs. fra den delen av nervesystemet som regulerer de indre organene.

Autonome symptomer

* Palpitationer, hjertebanken eller rask puls
* Svetten
* Rysten
* Munntørrhet

Symptomer fra bryst og mage

* Følelse av åndenød
* Kvelningsfornemmelse
* Trykken eller smerte i brystet
* Kvalme eller uro i magen

Psykiske symptomer

* Svimmelhet eller ørhed
* Uvirkelighetsfølelse
* Frykt for å bli sinnssyk
* Dødsangst

Allmenne symptomer

* Varme- eller kuldefølelse
* Død-varm- eller sovende fornemmelser

Spændringssymptomer

* Muskelspenning eller – smerte
* Rastløshet, vanskelighet ved å slappe av
* Psykisk spenningsfølelse
* Følelse av svelgesbesvær

Uspesifikke symptomer

* Tendens til sammenfaren
* Konsentrasjonsbesvær
* Irritabilitet
* Indsovningsbesvær

Den lange rekken av symptomer illustrerer at generalisert angst kan framtre på overordentlig mange forskjellige måter.

Hos noen kommer det etter hvert ytterlig depressive symptomer til.

Faresignal
Det er ganske naturlig, at man på tidspunkt av liv er anspent og bekymret. Ofte vil man kunne peke på en tydelig årsak hit i familien eller på arbeidet. Hvis man derimot i over et halvt år har vært overdreven bekymret og hatt flere av de ovennevnte symptomene, er det grunn til å drøfte tilstanden nersmer med sin legen.

Hva kan man selv gjøre?
Da bekymringstendens er så omfattende, kan det være vanskelig å angi enkle midler til å motvirke den. De pårørende oppfordrer ofte den bekymret «til å ta seg sammen». Intet ville man heller og intet er vanskeligere. Man trenger derfor råd og veiledning fra kyndige personer, som ut fra en nøye analyse av ens reaksjoner kan peke på virkemidler, man selv kan anvende i hverdagen for å motvirke tendens til bekymring og engstelse.

Undersøkelse
Diagnosen stilles ut fra en grundig analyse ut fra de ovennevnte symptomene. Som ved andre angstlidelser skal legen utelukke at symptomene skyldes legemlig sykdom, f.eks. hjertesykdom eller forhøye stoffskifte. Det er særlig viktig å utelukke at det svinger seg om en depresjon.

Forløp
Forløpet av generalisert angst er varierende med gode og dårlige perioder.

Behandling
Det er to hodebehandlingsmetoder: Psykoterapi og medisin.

Psykoterapi
Kognitiv atferdsterapi er virksom ved generalisert angst, men da bekymringtendens er så uttalt, har det vært vanskeligere å utvikle spesifikke metoder som overfor andre angstlidelser. Man benytter kognitiv terapi og forsøker å innlære personen metoder til å motvirke de uhensiktsmessige tankene, som så lett utløses av hverdagens begivenheter. Man kan også forsøke forskjellige avslapningterapier og metoder til mestreing av stress.

Medicin-Antidepressiva
Nyere antidepressiva har en gunstig på generalisert angst. Virkningen trer inn først i løpet av 2-4 uker, og man skal starte gradvis med en relativ lav dose, da angstsymptomene forbigående kan forverres. Behandlingen skal fortsette 6-12 måneder. Det er ikke risiko for utvikling av tilvenning eller avhengighet.

Noen av de nyere nyere midlene mot depresjon SSRI (selektiv-serotonin-genoptagshæm) og SNRI-preparater (Serotonin-noradrenalingenoptagshæm) har en gunstig virkning på generalisert angst. Virkningen trer inn først i løpet av 2-4 uker og man skal starte gradvis med en relativ lav dose, da angstsymptomene ellers kan forverres. Behandlingen skal fortsette 6-12 måneder. Det er ikke risiko for utvikling av tilvenning eller avhengighet. Stoffene brukes sjelden ved enkelfobi. Likevel skal man ved behandlingsopphør sette ned dose gradvis over 7-14 dager, da det i sjeldne tilfeller kan opptre rystesturer, hjertebanken og allmenn utilpasshet samt feber ved plutselig behandlingsopphør.

Medicin- Benzodiazepin
Angstdempende legemidler av benzodiazepin-typen også effektive. Det er risiko for utvikling av avhengighet etter noen måneders behandling, og man må derfor ikke bratt opphøre med behandlingen, da det så kan opptre ubehagelige symptomer. Da den angstdempende virkningen inntreffer rask (i løpet av få dager) brukes stoff særlig i begynnelsen av behandlingen av generalisert angst.
Andre angstdempende legemidler
Buspironer et legemiddel, som er virksomt ved generalisert angst. Det skjer også via en påvirkning av signalsstoffet serotonin i hjernen, men på en annen måte enn SSRI. Den angstdempende virkningen trer inn langsomt enn for benzodiazepin, men det utvikles ikke avhengighet og det opptrer ikke abstinenssymptomer ved plutselig opphør med behandlingen.

Nettsteder om Angst:

Angst
Angst kan tappe deg for krefter, være årsak til lavt selvbilde, vanskelige relasjoner til andre, aggresjon, fortvilelse og depresjon.
www.helsenytt.no/artikler/angst.html

Angst – Lommelegen.no
Sykelig angst vil si at du reagerer slik som ved frykt og redsel uten at det er en egentlig grunn til det. Angstfølelsen og angstreaksjonene kommer uten at ..
www.lommelegen.no/art/art1337.asp

Angst
Angst er et viktig normalt signal om fare. Angst gjør at kropp og sinn raskt forbereder seg på å møte en utfordring eller trussel.
www.pfizer.no/templates/treatment____266.aspx

Angst og depresjon – SOL > Debatt
Del dine tanker om angst og depresjon. I samarbeid med Eva Rognvik, redaktør for infosenteret Hieronimus. Hieronimus – forum for angst og depresjon.
debatt.sol.no/show.fcgi?category=3500000000000009;conference=154

 

 

En annen tilnærming til angst
av Hilmar Streibrandt

Har du lurt på hvorfor det alltid er den samme persontypen som dukker opp i livet ditt og gir deg angst? Denne personen kan være din nabo, sjef, kollega, en du kjøper tjenester av eller en du sitter i et strye sammen med.

Metafysikken sier at vi er her på denne kloden for å lære og for å vokse åndelig og følelsesmessig. For at vi skal vokse så må vi møte det som får oss til å vokse. Andre mennesker er den beste måten å vokse og lære gjennom, de holder opp et speil slik at vi kan se oss selv. Andre mennesker bringer inn temaer som man skal lære og vokse på. Noen speaielle vanskelige mennesker bringer inn den perfekte måten å lære på – ved angst.

Ved å være bevist på dette kan du takke disse menneskene for at de er så vanskelige og skaper angst. De er det perfekte speil av hva du trenger å lære. Når noen virker vanskelig, spør deg selv:

– Hva er det med denne personen som gjør meg irritert.
– Hvilke av mine oppfatninger må jeg evaluere og forandre.
– Hvilken person fra fortiden minner denne personen meg om.
– Hva er det denne personen gjør som jeg ikke liker med meg selv.
– Hva må jeg forandre for å forandre min opplevelse.
– Hva er hans eller hennes motivasjon.
– Hvilke valg har jeg.

Sist, men ikke minst oppfør deg anderledes/ interact forskjellig for å forandre opplevelsen du har med denne personen som gir deg angst.

Denne artikkelen er ikke ment som medisinsk råd. Bare følg rådene i denne artikkelen etter å ha snakket med legen din. Denne artikelen er bare ment til å belyse problemet.

Annonser:

Angina pectoris

Angina pectoris er anfallsvis opptreden av brystsmerter av inntil 15 minutters varighet, som skyldes redusert blodforsyning til hjertemuskelen. Anfallene utløses av anstrengelser eller sterke følelsesmessige reaksjoner, avtar raskt og forsvinner etter noen minutters hvile. Inntak av

Nitroglycerin som smelter i munnen, gir smertelindring i løpet av 1-3 minutter. En annen betegnelse på angina pectoris er stabil koronarsykdom.
Smertene ved angina pectoris skyldes at hjertemuskelen får mindre oksygen enn den trenger, og slik oksygenmangel i muskulatur gir smerter.
Når hjertet jobber hardere, krever det mer oksygen, og på grunn av det trange partiet kommer det ikke tilstrekkelig blod til den delen av hjertemuskelen som er avhengig av blod fra denne blodåren (se tegning av hjertet under angina-anfall).
Hjertekrampe skyldes forsnevringer eller tilstopping av hjertets egne pulsårer (kranspulsårer eller coronarterier).
Forsnevringene forårsaker utilstrekkelig blodtilførsel til hjertemuskelen. Ved siden av å lindre hjertekrampen vil operasjonen også kunne hindre hjerteinfarkt og bedre leveutsiktene.
Angina pectoris kjennes oftest som en trykkende, klemmende, sammensnørende eller sviende fornemmelse eller smerte bak brystbenet. Smerten kan stråle opp mot halsen eller kjeven, ut i venstre arm, noen ganger i begge armene eller bak i ryggen. I sjeldne tilfeller kan smerten sitte bare i halsgropen eller i en arm. Noen opplever tung pust eller en generell kraftløshet i stedet for eller sammen med brystsmerter. Det er ikke uvanlig at symptomene er mindre tydelige og annerledes hos kvinner enn hos menn. Kvinner kan for eksempel oppleve symptomer som tretthet, kortpustethet og kvalme.

Nettsteder om Angina pectoris:

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=1500

Angina pectoris
Når vi rammes av plager i hjertet, er det derfor ikke så rart at det skaper engstelse og bekymring. Angina pectoris er en vanlig sykdom når man blir eldre..
www.helsenytt.no/artikler/angina_pectoris.htm

Angina pectoris – «hjertekrampe» – helsenett.no
Angina pectoris er altså en smerte som oppstår i den del av hjertemuskelen hvor det blir for lite surstoff i forhold til behovet.
www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&Itemid=
99999999&id=1949

Angina pectoris – Pasienthåndboka
Angina pectoris er anfallsvis opptreden av brystsmerter av inntil 15 minutters varighet, som skyldes redusert blodforsyning til hjertemuskelen.
www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=1500

Praksisnytt – Akutt hjerteinfarkt og ustabil angina
Akutt hjerteinfarkt (AMI) og ustabil angina pectoris (UAP). Prehospital behandling AMI; Skal UAP legges inn? Invasiv behandling av UAP; Arbeids-EKG før..
praksis.sir.no/PN/pn0307.htm

 

Angina Pectoris
av Hilmar Streibrandt

Dette er en av de mest vanlige hjertesykdommene og det er fakta om denne sykdommen som er viktige. Hensikten med denne artikkelen er å diskutere disse faktaene.

Av hjertesykdommer er den mest vanlige Angina Pectoris, eller som vi bare kaller den, Angina. Angina er enklest sagt en smerte i brystet, men av de som er rammet vil man få forskjellige beskrivelser av smerten. Noen beskriver det som noe tungt eller ubehagelig i brystet mens andre beskriver smerten som om det brenner, klør, presser eller klemmer. Andre igjen beskriver det som om brystet er fullt eller bare en smertefull opplevelse. Angina kan av og til forveksles med sur mage og omvendt. Angina Pectoris merkes som oftest i brystet, men kan også merkes i armer, nakke, hals, ryggen og kjeveområdet.

Hvis du mistenker at du har angina pectoris, men aldri har hatt det før må du ikke ignorere det, men oppsøke lege med en gang. Hvis du har hatt angina før så fortsett å ta medisinen din og kjenn på om anginasymptomene du opplever er verre enn vanlig eller om de er de samme. Kontakt legen din eller dra på legevakten for øyeblikkelig hjelp.

Angina oppstår når det er en begrenset mengde blod som strømmer inn i et spesielt område i hjertet. Det some skjer er at det er for lite oksygen som blir semndt til cellene i hjertemusklene og dette betur at hjertet må se etter drivstoff andre steder. En type drivstoff som tilslutt blir brukt er et stoff som heter lactic acid, det skaper ubehag og bygger også styrken i musklene.

Angina Pectoris kan deles opp i tre grupper. Den første er angina som kommer etter ekstrem fysisk utfoldelse, også mental utfoldelse kan utløse denne. I dette tilfelle er anginaen av den forutsigbare sorten og den vil forsvinne når personen slapper av og får hvile. Den andre typen angina er en type som man skal være merebekymret over da den kan bety at personen er i ferd med å få et hjerteattak. Denne type angina pectoris kan finne sted når som helst, uavhengig av om personen har utført fysisk aktivitet eller ikke. Den har faktisk større sjanse for å slå tll når personen hviler og er ofte sterkere og varer lengre. Denne anginaen er agressiv og kan kureres med tabletter, men som oftest trengs det medisinsk behandling som operasjon. Hvis ikke denne typen blir behandlet fort er det stor sjanse for at det kan utvikle seg til et alvorlig hjerteatakk. Den siste type angina kommer når personen sover eller hviler eller er utsatt for kalde temperaturer. Symptomene på denne type angina pectoris kommer som et resultat av at det blodstrømmen til hjertemusklene er begrenset elle som et resultat av kramper som finner sted i arteriene.

Denne artikkelen er ikke ment som medisinsk råd. Bare følg rådene i denne artikkelen etter å ha snakket med legen din. Denne artikelen er bare ment til å belyse problemet.

 

Hjertekrampe (Angina pectoris)

Hjertekrampe oppleves som smerter i brystet. Smertene viser seg som regel i forbindelse med anstrengelse og forsvinner først, når man holder seg i ro eller tar medisin (nitroglyserin). Årsaken til hjertekrampe er forkalkning i kranspulsårene ved hjertet, og skyldes at hjertemuskelen får for litt oksygen.

Hyppighet
Hjertekrampe treffer fortrinnsvis personer over 50 år, og menn i litt yngre alder enn kvinner. I Danmark er det minst 25.000, som har hjertekrampe eller er i behandling for det. Hit kommer langt flere, som har fått laget ballongutvidelse eller bypass operasjon, men som ikke lengre har symptomer.

Årsaker
Hjertekrampe skyldes oksygenmangel i hjertemuskelen.

Hjertet får blod og dermed også oksygen via kranspulsårene, som er en rekke pulsårer utenpå hjertemuskelen. I friske pulsårer kommer det tilstrekkelig med blod, men hvis det utviklet forkalkning i kranspulsårene , kommer det innsnevringer. I hvile betyr disse innsnevringene i regelen ikke noe, men når hjertet skal arbeide hardt, krever det mer oksygen, og dermed også mer blod i kranspulsårene. Hvis det er innsnevringer, kan hjertet ikke øke blodforsyningen under arbeid, og det oppstår derfor oksygenmangel.
Denne oksygenmangel utløser smertene i brystet, som først forsvinner, når oksygenforsyningen igjen er normal – enten når hjertet kommer i ro, eller når blodforsyningen forbedres ved medisinsk behandling (nitroglyserin).

I noen tilfeller kan innsnevringene likevel bli så vanskelige, at det også kommer smerter i hvile. Dette kalles for ustabil angina pectoris.

Symptomer
I regelen er det verker midt i brystet, men ofte kan smertene stråle ut i armene og videre ut fingrene. I noen tilfeller kan smertene også gå opp i halsen eller i ryggen.

Ofte er det tale om sterke smerter, og mange føler samtidig ubehag og angst. Faktisk betyr «angina pectoris» på latin «snevert bryst», og en del opplever symptomene som «et bånd, som spennes rundt om brystet».

Noen pasienter føler mer symptomene som trykken i brystet eller åndenød.

Faresignal
Smerter i brystet kan ha mange årsaker. Det kan være en ren bagatell, men kan også være hjertekrampe. Hvis man opplever smerter i brystet, bør man derfor alltid søke lege.

Man bør dessuten straks søke lege, hvis brystsmertene er vanskeligere eller varer lengre enn vanlig, også opptrer i hvile, eller hvis nitroglyserin ikke virker, som det pleier. Det kan være tegn på ustabilt angina pectoris eller en blodpropp i hjertet.

Innsnevringene i kranspulsårene kan plutselig lukke til, fordi det oppstår en blodpropp på det innsnevret stedet. Dette kalles «et hjerteinfarkt» eller «en blodpropp i hjertet».
Blodproppen stanser blodforsyningen til hjertemuskelen helt, og det oppstår voldsomme smerter i brystet. Det er risiko for hjertestanser, og for at hjertemuskelen tar varig skade. Man skal derfor øyeblikkelig på sykehuset, hvor man vil forsøke å fjerne blodproppen enten med medisin eller i noen tilfeller med akutt ballongutvidelse.

Hva kan man selv gjøre?
Hvis man har hjertekrampe skal man være særlig oppmerksom på de tingene som har ført til åreforkalkingen. Dvs. man skal opphøre med røyking; blodtrykk og kolesterol skal være under kontroll. Flere er mosjon godt – og man kan mosjonere alt den man vil, så lenge man ikke får smerter i brystet.

Diagnose og undersøkelser
Umiddelbar kan diagnosen ofte stilles alene på grunn av symptomene. Man skal likevel minne på at det kan være mange godartede årsaker til smerter og ubehag i brystet.
Det typiske er, at smertene er i brystet og eventuelt stråler ut i armer. Smertene kommer ved fysisk eller psykisk belastning og forsvinner ved ro eller etter medisinsk behandling med nitroglyserin.

Forskjellige undersøkelser kan hjelpe med å stille diagnosen hjertekrampe:

* Ekg – elektrokardiogram. Hvis elektrokardiogrammet ikke er normalt, støtter det mistanken om at smertene i brystet skyldes åreforkalking – men et normalt kardiogram utelukker ikke sykdommen.
* Arbeids-ekg. Under arbeid på en mosjonssykkel blir hjertet belastet. Hvis man får brystsmerter, og elktrokardiogram viser tegn på oksygenmangel i hjertemuskelen, er diagnosen nesten sikker.
* Koronararteriografi (røntgenundersøkelse av kranspulsårene). Ved denne undersøkelsen kan man på røntgenfilmen tydelig se om det er innsnevringer i kranspulsårene. Det er også en koronararteriografi, som skal brukes for å avgjøre om man kan behandles med ballongutvidelse eller bypass operasjon.

Behandling
Når diagnosen stilles ut fra symptomene, startes straks behandling med nitroglyserin. Når diagnosen blir sikker, for eksempel etter et arbeids-ekg, eller Når nitroglycereing har hatt den ønsket virkningen, startes symptomerforbyge behandling med betabelokere, kalsiumantagonister eller langtidsvirkende nitroglyserin.

Hos alle med forkalkning i kranspulsårene behandles med acetylsalisylsyre. Hvis man ikke tåler acetylsalisylsyre, enten Hvis man får mindre blødinger eller magesmerter, kan man i stedet ta clopidogrel som likevel er en langt dyrere behandling.

Nitroglyserin fås som tabletter, som legges under tungen, eller som spray, som sprøytes inn på tungen. Nitroglyserinen blir tatt opp i kroppen og forbedrer rask blodforsyningen til hjertemuskelen, dels ved å utvide kranspulsårene, så mer blod kan passere, dels ved å avlaste hjertet, så det kan greie seg med mindre oksygen. Nitroglyserin virker på få minutter.

Betablokkere kan forebygge anfall av hjertekrampe. De virker ved å sette ned adrenalins virkning på hjertet – herved kommer hjertet til å «arbeide i et krysser gir». For eksempel er det typisk at pulsen i hvile faller fra 70-80 slag per minutt til 50-60 slag per minutt. På den måten bruker hjertet mindre oksygen, og man kan tåle mer belastning uten å få Hjertekrampe.

Kalsiumantagonister kan også forebygge anfall av hjertekrampe. Kalsiumantagonister virker ved å blokkere noen små kanaler i hjertemusklenes overflate, hvorved hjertemuskelen kan arbeide med et mindre behov for oksygen. Samtidig utvider kalsiumantagonister også kranspulsårene akkurat som nitroglyserin, så blodforsyningen og dermed oksygentilførselen forbedres.

Langtidsvirkende nitroglyserin kan også forbygge anfall av hjertekrampe. Langtidsvirkende nitroglyserin tas som tabletter eller som et plaster, hvor nitroglyserin langsomt tas opp gjennom huden. Virkningsmekanismen er den samme som er omtalt ovenfor.
Betablokkere, kalsiumantagonister og langtidsvirkende nitroglyserin kan godt kombineres. Det er forskjell på noe som virker best hos den enkelte, og ofte må man prøve seg fram.

Ballongutvidelse og operasjon
Hvis røntgenundersøkelsen av kranspulsårene har vist innsnevringer, vil legene i regelen foreslå en ballongutvidelse eller en bypass operasjon. Hvilken type operasjon, man velger, avhenger av hvor mange innsnevringer det er, og hvor på kranspulsårene de sitter.

Ballongutvidelse (PCI) velges som behandling hos 2 ut av 3. Inngrepet ligner en røntgenundersøkelse av kranspulsårene. Via en pulsåre i lysken eller eventuelt fra armen, føres en slange opp til hjertets kranspulsåre. Gjennom denne slangen føres først en mer tynn metalltråd ut i den innsnevret kranspulsåren. Utenpå metalltråd føres et nytt rør, som for enden har en lang ballong, som er fra 2-4 mm i diameter og i regelen 20 mm lang. Ballongen fylles opp med veske, hvorved forkalkningen trykkes ut i kranspulsårens vegg. Ballongen fjernes, og i regelen vil kranspulsåren nå forbli åpen. I de fleste tilfellene innsettes likevel en såkalt «stent», et mindre metallnett, som skal få kranspulsåren til bedre å forbli åpen. I dag er nesten alle stent belagt med en særlig medisin som hindrer fornye innsnevring. Man er i regelen innlagt 2-3 dager og kan være i fullt vigør etter et par dager.

Ballongutvidelse er effektivt til å fjerne hjertekrampe hos de aller flest. 7-8 % vil likevel ha en risiko for tilbakefall innenfor den første årets tid, men så vil man i regelen kunne tilby en ny ballongutvidelse.

By-pas’ operasjon, eller på dansk noen ganger omtalt som «omkjøringsoperasjon», er et inngrep, hvor brystkassen åpnes og nye blodårer – omkjøringer – knyttes mellom legemsspulsåren (aorta) og et sted på hjertets kransspulsårer, som sitter «nedenfor» eller «etter» innsnevringene. Kirurgene anvender ofte blodårer, som tas fra beinet. By-pas’ operasjon er et større inngrep og i de fleste tilfellene er hjertet under inngrepet knyttet til en hjerte-lunge-maskin, som sørger for at blodet blir oksydere og pumpet rundt i kroppen, mens det opereres på hjertet. Nye operasjonsteknikker er under utvikling, og hos en ut av fem kan inngrepet utføres uten hjerte-lunge-maskin. I regelen skal man regne med 7-8 dagers innleggelse og en måneds rekreasjon.

By-pas’ operasjon er effektivt mot hjertekrampe, som i regelen forsvinner. Det er likevel tilbakefall av hjertekrampe hos 2-4 % hver år etter operasjonen, dels fordi de innopererte blodårene forkalker, dels fordi forkalkningene i kranspulsårene forverres.

Annonser:

Anemiog jernmangel

Anemi betyr at man har færre røde blodlegemer og mindre hemoglobin i blodet enn normalt. Symptomer kan være vanskelige å tolke. Men det går mest ut på blek hud, slapphet og svimmelhet ved anstrengelse. Hvis det er stor jernmangelanemi kan symptomer som trøtthet meldes. Hvis mangel av vitamin B12 kan symptomer som nedsatt syn og en type demens også merkes hos pasienten.
Tilstand der en har unormalt lave verdier av røde blodlegemer.
Anemi er mer et symptom enn en konkret diagnose. Det er tre årsaksforhold som kan forklare at enkelte blir anemiske:
* mangelfull produksjon av røde blodlegemer
* et omfattende blodtap
* kronisk sykdom som forårsaker unormal nedbryting av celler.
Det fordrer ofte det reneste detektivarbeid å finne ut hva som forårsaker anemi i hvert enkelt tilfelle. Kartleggingen består ofte i å vurdere alt fra personens kosthold og om det foreligger blodtap i tarmene eller i urinen, til at man ønsker å utelukke at blodmangelen skyldes sykdommer som spiserørsbrokk (hiatus hernie), magekreft eller tarmkreft – særlig hos eldre personer.
Oppdager man at anemien skyldes eksempelvis et dårlig kosthold eller kraftige menstruasjonsblødninger, behandles tilstanden med jern og vitaminer. Det er viktig med regelmessige blodprøver som kan vise om tiltakene virker etter hensikten.
Pernisiøs anemi behandles med vitamin B12-injeksjoner og folinsyretilskudd. Ved omfattende anemi, som gir alvorlige symptomer, kan det være aktuelt med blodoverføring.
Hvordan oppstår anemi?
* Blodmangel kan oppstå av flere årsaker
* Vanligst er at kroppen ikke klarer å produsere nok hemoglobin på grunn av for lite byggestener – jern er viktig og jernmangel er den aller vanligste årsaken til anemi
* Blodmangel kan også forekomme forbigående dersom immunapparatet arbeider med å bekjempe en annen sykdom, som for eksempel febersykdommer, eller langvarig ved kroniske sykdommer som leddgikt eller lignende
* I mer enn 80% av tilfellene kan allmennlegen finne forklaringen på den lave blodprosenten. Vanligst er blodmangel under graviditet, dernest blodmangel på grunn av for lite jern i kroppen

Den mest skadelige hemoglobinvarianten, som skjer hos noen få individer pga en mutasjon. Dette er en form for Hemolytisk anemi.

Hele 10% svarte amerikanere, og 25% afrikanere er heterozygot for sigdcelle hemoglobin. Man blir kun syk når man er homozygot.

 

Blodmangel (Anemi)

Anemi eller blodmangel er en tilstand, hvor man har en satte ned oksygenbærende evne i blodet som følge av en satte ned mengde av røde blodlegemer.

Årsak
Det er bare 3 måter, hvorpå blodmangel kan oppstå:

1.
Nedsatt dannelse av røde blodlegemer
2.
Økt nedbrytning av røde blodlegemer, som også kalles hæmo-lyse
3.
Blødning

Satte ned dannelse av røde blodlegemer utgjør i den vestlige verden langt den viktigste årsaken. De to hyppigt forekommende typene av blodmangel er vet:

* kronisk sykdom (som ledsager kreft og kroniske betennelsestilstander som leddgikt)
* jernmangel

Symptomer
Den satte ned oksygenmengden i blodet er årsak til de viktigste symptomene:

* tretthet
* svimmelhet
* hodepine
* eventuelt åndenød vet anstrengelse

Faresignal
Man bør henvende seg til egen lege for bl.a. å få kontrollert hemoglobinkonsentrasjonen, hvis følgende symptomer melder seg:

* usedvanlig tretthet
* hjertebanken
* svimmelhet
* åndenød

Undersøkelse
Hos kvinner taler man om blodmangel, når konsentrasjonen i blodet av blodets «fargestoff», hemoglobin, er mindre enn 7 mmol per L. Hos menn skal hemoglobinkonsentrasjonen være mindre enn 8 mmol per L.

Man måler antallet av umodne røde blodlegemer, de såkalte retikulocyt. dermed kan man skille formene for blodmangel i to typer:

1.
blodmangel med satte ned dannelse av røde blodlegemer, hvor retikulocyttal er satte ned eller lavt.
2.
blodmangel med nedbrytning av de røde blodlegemene og blødning, hvor retikulocyttal ofte er økt.

Typer av blodmangel
Disse typer av blodmangel er kjennetegnet ved at de røde blodlegemene er mindre enn normalt og mer bleke enn normalt.

Mangel på jern
Det viktigste symptomet er manglende jern, hvilket båter sees vet:

* blodmangel vet mangel på jern
* blodmangel vet kronisk sykdom.

Atskillelse mellom blodmangel ved jernmangel og ved kronisk sykdom er særdeles relevant, fordi begge former er så hyppig forekommende. På overflaten har de to formene også en del likhetspunkter, f.eks. med hensyn til forstyrrelse i jernstoffskiftet.

Den avgjørende forskjellen er, at jerndepotene er satte ned ved jernmangel, mens jerndepotene er normale ved kronisk sykdom.

Dette avspeiler seg i en satte ned mengde av et protein i blodet, som kalles serum ferritin hos personer med jernmangel. Serum ferritin er derimot enten normalt eller forhøye ved blodmangel i forbindelse med kronisk sykdom.

Jernmangel er alltid et symptom , og det er derfor helt avgjørende å finne årsaken til jernmangel. Årsaken er ofte blødning, men kan også skyldes satte ned opptak i tynntarmen. I sjeldne tilfeller skyldes det en satte ned mengde jern i føden.

Blødning fra mage-tarm-kanalen er hyppig (magesår, godartede utposninger på tykktarmen, tykktarmskreft og hemoroider).

Hos kvinner er kraftig menstruasjon en hyppig årsak til jernsmangel. Medisin som acetylsalisylsyre og giktmedisin kan øke risikoen for blødning vesentlig.

Behandling av jernmangel:
Jernmangel behandles med jernpreparater. Jernsdepotene skal gjensoppfylles, etter at en eventuell blødningskilde er funnet og behandlet. Askorbinsyretabletter (vitamin C) øker og melkeprodukter hemmer jernopptaket i tarmen.jernoptagels i tarmen.

Når skal man ha blodoverføring?
Blodmangel ved kronisk sykdom er ofte moderat og ikke transfusjonskrevende. Det er individuelt, når man har bruk for blodsoverføring, f.eks. hvis man har kreft eller er en kronisk sykdom.

Hos ikke hjertesyke personer skal blodsoverføring overveies ved hemoglobin konsentrasjon mindre enn 6,0 mmol per L.

Hos hjertesyke personer er transfusjonsgrensen høyere enn 6,0 mmol per L.

Forstyrrelse i dannelsen av globin
Fellesbetegnelsen er såkalt hæmoglobinopati, som betegner tilstander med en medfødt forstyrrelse i globindannels. Globin er den proteinet man finner i de røde blodlegemene.

Personer, som lider av hæmoglobinopati er nesten alltid innvandrere med etniske røtter i det såkalte hæmoglobinopati-beltet. Dette belte dekker Syd-Europa, og strekker seg sørøst over via Midtøsten til Det fjerne østen.

Hos disse personene er såkalt beta-Thalassæmi minor en hyppig tilstand, hvor det foreligger en «feilkode» i genet, som koder for beta-globinkæd i det røde blodlegemer, hvilket medfører en lett blodmangel.

Forstyrrelse i hæm-dannelsen
Denne type av blodmangel skyldes mangel på en bestanddel av det røde blodlegemet, som kalles hem. Hæm-gruppen består av jern, som er bundet til en annen murstein i de røde blodlegemene, som kalles porfyrin.

Forstyrrelse i hæm-dannelsen er mekanismen ved de såkalte sideroblast-anemiene, som alle byr fram satte ned aktivitet av en eller flere av de enzymene som inngår i hæm-dannelsen i de røde blodlegemenes celleforstadier.

Følgen av disse enzymfeilene er opphopning av jern inne i de røde blodlegemene, idet jernet ikke i tilstrekkelig omfang kan utnyttes til innbygning i hem. Andre typer av sideroblastanæmi er bl.a. blodmangel ved alkolholforgiftning (hos opp mot 30 % av hospitaliserte alkoholikere), blyforgiftning og vis legemidler.

Blodmangel, som skyldes mangel på Erytropoietin (Epo)
Blodmangel er en tro følgesvenn til kronisk nyresvikt. Denne blodmangel skyldes en mangelfull dannelse i nyrene av erytropoietin i forhold til omfanget av blodmangel. Erytropoietin er et protein, som stimulerer nydannelsen av røde blodlegemer i beinmargen.

Også ved blodmangel hos for tidligere føde barn er det erytropoietin-mangel.

Erytropoietin-mangel ved kronisk nyresvikt (ofte personer i konstant dialysebehandling) behandles med

Behandling
Behandling av blodmangel som skyldes Epo-mangel
Injeksjon under huden eller eventuelt i blodårene (venene) med genspleiset human EPO i 4 uker. Etter 4 uker kan dose økes og deretter gis en vanlig ukentlig vedlikeholdsdose.

Blodmangel vet stoffskiftessykdommer.
En moderat blodmangel sees ved bl.a. satte ned stoffskifte og vanskelig satte ned hypofysefunksjon.

B12 vitamin- og folinsyremangel
Ved vis typer av blodmangel er de røde blodlegemene større enn normalt. Alkoholisme er antagelig den hyppigste årsaken. Blodmangel med strree røde blodlegemer omfatter:

* Vitamin B12 mangeltilstander, hvorav pernisiøs anemi er den viktigste
* Folinsyremangel (ofte feilernæring eller satte ned tarmopptak)

Ved B12 vitaminmangel er det i beinmargen megaloblast, som er «kjempe-forstadier» til de røde blodlegemene, som er preget av en defekt DNA-dannelse. Det vil ikke sjelden ved B12 vitamin mangel også være et satte ned antall hvite blodlegemer og/eller satte ned antall blodplater

Som screeningsundersøkelse for B12 mangel anvendes serum cobalamin konsentrasjon rutinemessig. Men serum cobalamin er ikke sjelden falsk normal. Attpåtil kan serum cobalamin være falsk satt ned hos mange pasienter, som alene har folinsyremangel.

Måling av 2 omsetningsprodukter, herunder metylmalonat i plasma samt homocystein i plasma er mer pålitelige.

Pernisiøs anemi er den hyppigt forekommende vitamin B12 mangel sykdom, hvor diagnosen støttes av nærvær i blodet av såkalte autoantistoffer, bl.a. Anti-anti-Intrinsic-Faktor antistoffer og/eller annen autoimmun sykdom hos samme pasient.

Behandling av B12- mangel
Behandlig omfatter B12-tilskudd-som innsprøyting eller tabletter.

Behandling av folinsyremangel
Folinsyremangel behandles med Folinsyre tabletter.

Blodmangel ved økte nedbrytning av de røde blodet legemer- de hæmolytisk anemiene
Blant de 3 blodmangel-hovedgruppene er hæmolys de mer sjeldne. Det er to hovedgrupper, nemlig

* Hæmo-lyse, hvor den skadelige påvirkningen av det røde blodlegemers overflate, er utenfra kommende. Hit hører de såkalte autoimmune hæmolytisk anemiene, hvor det er autoantistoffer i blodet, som bindes til overflaten av det røde blodlegemet, som heretter brytes ned i milt og lever.
* Hæmo-lyse, som skyldes på en medfødt, «innebygget» feil i det røde blodlegemer.

Nærvær av en hæmolytisk prosess bekreftes laboratoriummæssig ved blodprøver, som viser enten hhv. økte nedbrytning av røde blodlegemer og økte kompensatorisk nydannelse av røde blodlegemer.

Den økte nedbrytningen av de røde blodlegemene vil bl.a. avspeiles av en forhøye plasma bilirubin konsentrasjon (gallefargestoff i blodet – giver gulsott). Det viktigste tegnet på økte nydannelse av røde blodlegemer, som også følger hæmo-lyser er et kraftig økt antall av retikulocyt (umodne røde blodlegemer).

Den medfødte sfærocytose, som er den mer utbredt arvelige hæmolyseform i Nord-Europa, skyldes en medfødt, «innebygget» feil i de røde blodlegemenes overflate. Den hæmolytisk tilstanden er ofte fullt eller nesten komplett kompensert, hvorfor hemoglobinverdier mindre enn 6,0 mmol per L er sjeldne. Hæmolytiske kriser kan likevel utløses spesiellt av infeksjon. Milt-fjerning vil helbrede disse personene.

Behandling av hæmolytisk blodmangel
(f.eks. såkalt Coombs positiv autoimmun hæmo-lyse – en form for autoimmun hæmo-lyse med varmereagerende antistoffer):

* Immunundertrykkende behandling innledes med daglig inntakelse av tabletter med binyrebarkhormon og Folinsyre-tabletter.
* Blodoverføring er bare påkrevd, hvis hemoglobinkonsentrasjonen faller livstruende.

Nettsteder om Anem – jernmangeli:

Lav blodprosent (anemi) – Lommelegen.no
Lav blodprosent kalles også anemi. Det er flere grader av anemi, der Hb <;8 defineres som alvorlig, Hb 8-10 som moderat og Hb mellom 10 og nedre..
www.lommelegen.no/php/art.php?id=332794

Anemi – AstraZeneca
Anemi betyr at man har færre røde blodlegemer og mindre hemoglobin i blodet enn normalt.
www.astrazeneca.no/sykdommer/anemi/index.html

Anemi hos spedlam
Anemi i spedlamperioden er sjelden omtalt under våre forhold, og tilstanden utgjør heller ikke noe stort problem som primær dødsårsak sammenlignet med de..
leine.no/vet/gs/sjukdom/sau/anemi/anemi_lam.htm

Anemi – Doktor Online
Anemi, definert som blodprosent under det normale for barnets alder, forekommer hyppig og ofte på grunn av, eller sammen med en sykdom.
www.doktoronline.no/articles/blood/anemi.html

Annonser:

Amyotrofisk lateral sklerose – ALS

ALS er en forkortelse for amyotrofisk lateralsklerose. Amyotrofi beskriver muskelsvinn og er en betegnelse for den uttynning av musklene som følger med sykdommen. Lateralsklerose beskriver forandringene i ryggmargen. I ryggmargens sidestrenger går det nervebaner som bl.a. kontrollerer de nervene som forsyner musklene i bena. «Lateral» betyr side, og ordet lateralsklerose beskriver at nervebanene i ryggmargens sidestrenger er skadet.
ALS er forkortelse for amyotrofisk lateralsklerose. Amyotrofi betyr muskelsvinn. Lateralsklerose er et navn på forandringene i ryggmargens sidestrenger. Om årsak, hyppighet, diagnostisering og behandling. Teksten er skrevet av professor Johan A. Aarli ved Nevrologisk avdeling, Haukeland sykehus i Bergen.
Hva er amyotrofisk lateralsklerose?
ALS er en sykdom som ødelegger nerver i ryggmarg og hjerne. Det er bare nerver som styrer kroppens motorikk, dvs. muskler og bevegelser, som rammes.

Typisk for motoriske nerver er at de sender signaler ut i kroppen fra sentralnervesystemet. Nerver som har ansvar for følelse i kroppen, blir ikke ødelagt. Disse såkalte sensoriske nervene, fører signaler inn til sentralnervesystemet.
Dette er en sykdom som vi pr i dag ikke kan helbrede. Sykdommen vil over tid forverres. I den siste fasen av livet vil de fleste tilbringe tiden påsykehus for å få tilfredsstillende hjelp. Gjennomsnittlig levetid etter at diagnosen er stilt, er 3 år, men med betydelige variasjoner.
Vi vet ikke så mye om årsaken til Amyotrofisk lateral sklerose. 5-10% av tilfellene foreligger i en arvelig form. Det vil si at andre i slekten har sykdommen, og at den er ført videre i slekten. Årsak og sykdomsutvikling ved de øvrige formene for ALS er ukjent.
Er Amyotrofisk lateral sklerose arvelig? Hos de aller fleste er ikke sykdommen arvelig. Men hos ca 10-15 % av dem er det en dominant arvelig sykdom.
Da har enten mor eller far sykdommen fordi recessivt arvelig ALS er ekstremt sjelden. Den recessivt arvelige form er bare kjent i Nord-Skandinavia eller hos pasienter som har slektsrøtter fra denne del av verden. Den arvelige form for ALS er ofte knyttet til en mutasjon i genet for enzymet superoksid dismutase (SOD).

Nettsteder om Amyotrofisk lateral sklerose – ALS:

 

Amyotrofisk lateralsklerose
Amyotrofisk lateral sklerose er et vanskelig navn på en vanskelig sykdom. Amyotrofisk lateral sklerose (ALS), noenganger kalt «Lou Gehrig’s Disease,».

Muligheter ved amyotrofisk lateral sklerose
Amyotrofisk lateral sklerose krever oppfølging av et tverrfaglig team som kan. gjelder amyotrofisk lateral sklerose vært gjort innen utvikling av.

Amyotrofisk Lateral Sklerose – ALS
Amyotrofisk Lateral Sklerose – ALS * Hva er Amyotrofisk lateral sklerose? * Årsak. Informasjon om dødelig sykdom. II. Kommunikasjonsproblemer. III.

Annonser:

Alzheimers sykdom

En hjernesykdom som utvikler seg gradvis og som innebærer tap av korttidshukommelse og omtåkethet – og i siste instans – demens.

Det finnes flere former for demens, deriblant den som går under navnet Lewy-body demens, men de ulike sykdomstypene kan bare bestemmes post-mortem.
Demens som inntreffer før fylte 60 år, bør utredes med tanke på at lidelsen kan være forårsaket av flere mulige – om enn uvanlige – tilstander som lar seg behandle. Både saktevoksende hjernetumor (svulst på hjernen) og blodpropp i hjernen kan gi symptomer som minner om dem man får ved demens. Det er en arvelig, liten tendens når det gjelder demens som inntreffer før 60-årsalderen.

Symptomer

Første tegn på Alzheimers sykdom er at korttidshukommelsen svekkes, mens minner om forgagne tider er krystallklare. Mange blir glemsomme og får problemer med å kjenne igjen andre mennesker, etter hvert også egne barn. Ofte ser man alzheimerpasienter vandre hvileløst og forvirret rundt. Mange blir dessuten aggressive overfor egne familiemedlemmer, til tross for at de gjør sitt beste for pasienten. Inkontinens er også et vanlig problem blant dem som er rammet av sykdommen.
lzheimer er den hyppigste av demenstilstandene, og står for rundt 50-60% av tilfellene. De fleste av dem som rammes av sykdommen er gamle, men ca 10% av pasientene er under 65 år når sykdommen bryter ut.
Visste du at demens er den hyppigste årsaken til innleggelse på sykehjem? Og at omsorgen for demente personer i Norge beløper seg til over 12-14 milliarder kroner pr år?
Som Alzheimer påviste for snart 100 år siden oppstår det karakteristiske forandringer i hjernevevet hos en person som har sykdommen Alzheimers demens.

 

Nettsteder om Alzheimers sykdom:

 

HVORDAN FORSTÅ SAMMENHENGEN MELLOM BETENNELSESTILSTANDER OG ALZHEIMERS.
Alzheimers sykdom er den mest vanlige formen for demens blant eldre i USA. fettsyrer kan redusere risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom. betydelig.

Arvelige forhold ved Alzheimers sykdom
Alzheimers sykdom og deres pårøren- de gis her en kort oversikt over arveli. Barn av en pasient med Alzheimers. sykdom har tre-fire ganger høyere risi.

Annonser: