Hvilken type trening gir størst effekt mot depresjon og psykiske lidelser?

Hvilken type trening gir størst effekt mot depresjon og psykiske lidelser?


Kilde: Pixabay

Vi vet alle at trening er godt for kroppen. Mosjon styrker hjertet og gir bedre blodomløp og reduserer sjansen for en rekke sykdommer som diabetes og hjerneslag, for å nevne noen av de fysiske fordelene. Men visste du også at trening er godt for din psykiske helse?

Til enhver tid sliter 6-12 % av befolkningen med depresjon, og i følge verdens helseorganisasjon (WHO) er dette trolig den sykdommen som vil tynge helsevesenet mest om 20 år. Depresjon har stor innvirkning på livskvaliteten, og øker også risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer. Personlighet og genetikk spiller selvsagt en rolle for hvor stor sannsynlighet det er for at man utvikler psykiske lidelser, men det finnes en rekke tiltak som virker både forebyggende og lindrende, og trening er ett av de viktigste.

Det er fortsatt uklart hvorfor fysisk aktivitet påvirker vår mentaltilstand, men at effekten finnes er klart dokumentert gjennom en rekke studier. I tillegg spiller også type mosjon, lengde og hyppighet en rolle, i følge en omfattende studie publisert i The Lancet Psychiatry Journal. I følge studien gir rundt 45 minutters trening tre til fem ganger i uken best effekt for den psykiske helsen.

I tillegg viser også studien at lagaktiviteter som for eksempel fotball eller håndball gir best uttelling. Studien sier ikke noe om hvorfor akkurat disse aktivitetene er virker bedre enn andre, men mange som sliter med depresjon og andre psykiske lidelser opplever at det å ha en rutine hjelper på symptomene.

Lagsport har også en rekke andre fordeler: Det er lettere å droppe treningsøkten når det kun er deg selv som påvirkes og ikke lagkameratene, og det å trene sammen med andre gir også en stor sosial gevinst. Sosial isolasjon og ensomhet er nemlig store faktorer som bidrar til utvikling og forverring av depresjon.


Kilde: Pexels

Idrett – og særlig lagidrett – gir også økt sosial tilhørighet, og gjør det lettere å skape et nettverk. Den sosiale effekten stopper nemlig ikke ved treningen. Lagtreningen er ikke bare et godt sted for å møte andre, den kan også fungere som et springbrett for andre sosiale aktiviteter, da sporten er en felles interesse man kan samles om.

Terskelen er gjerne lavere for å invitere andre til å se en kamp sammen på TV eller på et utested, spille relaterte videospill som FIFA, eller ha en vennskapelig konkurranse om hvem som gjør det best hos bookmakerne, enn for andre aktiviteter der man gjerne er usikker på motpartens interessenivå.

Mange som lider av psykiske problemer som depresjon og angst opplever også at det er lettere å si ja når de inviteres til sosiale aktiviteter med en spesifikk hensikt og et fastsatt tidsperspektiv, sammenlignet med mer uklare invitasjoner som å «finne på noe neste helg». Færre usikkerhetsmomenter tilknyttet tid, sted og hva som forventes av energinivå og lignende gir mindre grunn til bekymring angående den gjeldende sosiale aktiviteten. For dem med så store plager at de har vansker for å selv invitere andre vil idretten altså gjerne gjøre det enklere å ta del i aktiviteter sammen med andre.