Angina pectoris

Angina pectoris er anfallsvis opptreden av brystsmerter av inntil 15 minutters varighet, som skyldes redusert blodforsyning til hjertemuskelen. Anfallene utløses av anstrengelser eller sterke følelsesmessige reaksjoner, avtar raskt og forsvinner etter noen minutters hvile. Inntak av

Nitroglycerin som smelter i munnen, gir smertelindring i løpet av 1-3 minutter. En annen betegnelse på angina pectoris er stabil koronarsykdom.
Smertene ved angina pectoris skyldes at hjertemuskelen får mindre oksygen enn den trenger, og slik oksygenmangel i muskulatur gir smerter.
Når hjertet jobber hardere, krever det mer oksygen, og på grunn av det trange partiet kommer det ikke tilstrekkelig blod til den delen av hjertemuskelen som er avhengig av blod fra denne blodåren (se tegning av hjertet under angina-anfall).
Hjertekrampe skyldes forsnevringer eller tilstopping av hjertets egne pulsårer (kranspulsårer eller coronarterier).
Forsnevringene forårsaker utilstrekkelig blodtilførsel til hjertemuskelen. Ved siden av å lindre hjertekrampen vil operasjonen også kunne hindre hjerteinfarkt og bedre leveutsiktene.
Angina pectoris kjennes oftest som en trykkende, klemmende, sammensnørende eller sviende fornemmelse eller smerte bak brystbenet. Smerten kan stråle opp mot halsen eller kjeven, ut i venstre arm, noen ganger i begge armene eller bak i ryggen. I sjeldne tilfeller kan smerten sitte bare i halsgropen eller i en arm. Noen opplever tung pust eller en generell kraftløshet i stedet for eller sammen med brystsmerter. Det er ikke uvanlig at symptomene er mindre tydelige og annerledes hos kvinner enn hos menn. Kvinner kan for eksempel oppleve symptomer som tretthet, kortpustethet og kvalme.

Nettsteder om Angina pectoris:

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=1500

Angina pectoris
Når vi rammes av plager i hjertet, er det derfor ikke så rart at det skaper engstelse og bekymring. Angina pectoris er en vanlig sykdom når man blir eldre..
www.helsenytt.no/artikler/angina_pectoris.htm

Angina pectoris – «hjertekrampe» – helsenett.no
Angina pectoris er altså en smerte som oppstår i den del av hjertemuskelen hvor det blir for lite surstoff i forhold til behovet.
www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&Itemid=
99999999&id=1949

Angina pectoris – Pasienthåndboka
Angina pectoris er anfallsvis opptreden av brystsmerter av inntil 15 minutters varighet, som skyldes redusert blodforsyning til hjertemuskelen.
www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=1500

Praksisnytt – Akutt hjerteinfarkt og ustabil angina
Akutt hjerteinfarkt (AMI) og ustabil angina pectoris (UAP). Prehospital behandling AMI; Skal UAP legges inn? Invasiv behandling av UAP; Arbeids-EKG før..
praksis.sir.no/PN/pn0307.htm

 

Angina Pectoris
av Hilmar Streibrandt

Dette er en av de mest vanlige hjertesykdommene og det er fakta om denne sykdommen som er viktige. Hensikten med denne artikkelen er å diskutere disse faktaene.

Av hjertesykdommer er den mest vanlige Angina Pectoris, eller som vi bare kaller den, Angina. Angina er enklest sagt en smerte i brystet, men av de som er rammet vil man få forskjellige beskrivelser av smerten. Noen beskriver det som noe tungt eller ubehagelig i brystet mens andre beskriver smerten som om det brenner, klør, presser eller klemmer. Andre igjen beskriver det som om brystet er fullt eller bare en smertefull opplevelse. Angina kan av og til forveksles med sur mage og omvendt. Angina Pectoris merkes som oftest i brystet, men kan også merkes i armer, nakke, hals, ryggen og kjeveområdet.

Hvis du mistenker at du har angina pectoris, men aldri har hatt det før må du ikke ignorere det, men oppsøke lege med en gang. Hvis du har hatt angina før så fortsett å ta medisinen din og kjenn på om anginasymptomene du opplever er verre enn vanlig eller om de er de samme. Kontakt legen din eller dra på legevakten for øyeblikkelig hjelp.

Angina oppstår når det er en begrenset mengde blod som strømmer inn i et spesielt område i hjertet. Det some skjer er at det er for lite oksygen som blir semndt til cellene i hjertemusklene og dette betur at hjertet må se etter drivstoff andre steder. En type drivstoff som tilslutt blir brukt er et stoff som heter lactic acid, det skaper ubehag og bygger også styrken i musklene.

Angina Pectoris kan deles opp i tre grupper. Den første er angina som kommer etter ekstrem fysisk utfoldelse, også mental utfoldelse kan utløse denne. I dette tilfelle er anginaen av den forutsigbare sorten og den vil forsvinne når personen slapper av og får hvile. Den andre typen angina er en type som man skal være merebekymret over da den kan bety at personen er i ferd med å få et hjerteattak. Denne type angina pectoris kan finne sted når som helst, uavhengig av om personen har utført fysisk aktivitet eller ikke. Den har faktisk større sjanse for å slå tll når personen hviler og er ofte sterkere og varer lengre. Denne anginaen er agressiv og kan kureres med tabletter, men som oftest trengs det medisinsk behandling som operasjon. Hvis ikke denne typen blir behandlet fort er det stor sjanse for at det kan utvikle seg til et alvorlig hjerteatakk. Den siste type angina kommer når personen sover eller hviler eller er utsatt for kalde temperaturer. Symptomene på denne type angina pectoris kommer som et resultat av at det blodstrømmen til hjertemusklene er begrenset elle som et resultat av kramper som finner sted i arteriene.

Denne artikkelen er ikke ment som medisinsk råd. Bare følg rådene i denne artikkelen etter å ha snakket med legen din. Denne artikelen er bare ment til å belyse problemet.

 

Hjertekrampe (Angina pectoris)

Hjertekrampe oppleves som smerter i brystet. Smertene viser seg som regel i forbindelse med anstrengelse og forsvinner først, når man holder seg i ro eller tar medisin (nitroglyserin). Årsaken til hjertekrampe er forkalkning i kranspulsårene ved hjertet, og skyldes at hjertemuskelen får for litt oksygen.

Hyppighet
Hjertekrampe treffer fortrinnsvis personer over 50 år, og menn i litt yngre alder enn kvinner. I Danmark er det minst 25.000, som har hjertekrampe eller er i behandling for det. Hit kommer langt flere, som har fått laget ballongutvidelse eller bypass operasjon, men som ikke lengre har symptomer.

Årsaker
Hjertekrampe skyldes oksygenmangel i hjertemuskelen.

Hjertet får blod og dermed også oksygen via kranspulsårene, som er en rekke pulsårer utenpå hjertemuskelen. I friske pulsårer kommer det tilstrekkelig med blod, men hvis det utviklet forkalkning i kranspulsårene , kommer det innsnevringer. I hvile betyr disse innsnevringene i regelen ikke noe, men når hjertet skal arbeide hardt, krever det mer oksygen, og dermed også mer blod i kranspulsårene. Hvis det er innsnevringer, kan hjertet ikke øke blodforsyningen under arbeid, og det oppstår derfor oksygenmangel.
Denne oksygenmangel utløser smertene i brystet, som først forsvinner, når oksygenforsyningen igjen er normal – enten når hjertet kommer i ro, eller når blodforsyningen forbedres ved medisinsk behandling (nitroglyserin).

I noen tilfeller kan innsnevringene likevel bli så vanskelige, at det også kommer smerter i hvile. Dette kalles for ustabil angina pectoris.

Symptomer
I regelen er det verker midt i brystet, men ofte kan smertene stråle ut i armene og videre ut fingrene. I noen tilfeller kan smertene også gå opp i halsen eller i ryggen.

Ofte er det tale om sterke smerter, og mange føler samtidig ubehag og angst. Faktisk betyr «angina pectoris» på latin «snevert bryst», og en del opplever symptomene som «et bånd, som spennes rundt om brystet».

Noen pasienter føler mer symptomene som trykken i brystet eller åndenød.

Faresignal
Smerter i brystet kan ha mange årsaker. Det kan være en ren bagatell, men kan også være hjertekrampe. Hvis man opplever smerter i brystet, bør man derfor alltid søke lege.

Man bør dessuten straks søke lege, hvis brystsmertene er vanskeligere eller varer lengre enn vanlig, også opptrer i hvile, eller hvis nitroglyserin ikke virker, som det pleier. Det kan være tegn på ustabilt angina pectoris eller en blodpropp i hjertet.

Innsnevringene i kranspulsårene kan plutselig lukke til, fordi det oppstår en blodpropp på det innsnevret stedet. Dette kalles «et hjerteinfarkt» eller «en blodpropp i hjertet».
Blodproppen stanser blodforsyningen til hjertemuskelen helt, og det oppstår voldsomme smerter i brystet. Det er risiko for hjertestanser, og for at hjertemuskelen tar varig skade. Man skal derfor øyeblikkelig på sykehuset, hvor man vil forsøke å fjerne blodproppen enten med medisin eller i noen tilfeller med akutt ballongutvidelse.

Hva kan man selv gjøre?
Hvis man har hjertekrampe skal man være særlig oppmerksom på de tingene som har ført til åreforkalkingen. Dvs. man skal opphøre med røyking; blodtrykk og kolesterol skal være under kontroll. Flere er mosjon godt – og man kan mosjonere alt den man vil, så lenge man ikke får smerter i brystet.

Diagnose og undersøkelser
Umiddelbar kan diagnosen ofte stilles alene på grunn av symptomene. Man skal likevel minne på at det kan være mange godartede årsaker til smerter og ubehag i brystet.
Det typiske er, at smertene er i brystet og eventuelt stråler ut i armer. Smertene kommer ved fysisk eller psykisk belastning og forsvinner ved ro eller etter medisinsk behandling med nitroglyserin.

Forskjellige undersøkelser kan hjelpe med å stille diagnosen hjertekrampe:

* Ekg – elektrokardiogram. Hvis elektrokardiogrammet ikke er normalt, støtter det mistanken om at smertene i brystet skyldes åreforkalking – men et normalt kardiogram utelukker ikke sykdommen.
* Arbeids-ekg. Under arbeid på en mosjonssykkel blir hjertet belastet. Hvis man får brystsmerter, og elktrokardiogram viser tegn på oksygenmangel i hjertemuskelen, er diagnosen nesten sikker.
* Koronararteriografi (røntgenundersøkelse av kranspulsårene). Ved denne undersøkelsen kan man på røntgenfilmen tydelig se om det er innsnevringer i kranspulsårene. Det er også en koronararteriografi, som skal brukes for å avgjøre om man kan behandles med ballongutvidelse eller bypass operasjon.

Behandling
Når diagnosen stilles ut fra symptomene, startes straks behandling med nitroglyserin. Når diagnosen blir sikker, for eksempel etter et arbeids-ekg, eller Når nitroglycereing har hatt den ønsket virkningen, startes symptomerforbyge behandling med betabelokere, kalsiumantagonister eller langtidsvirkende nitroglyserin.

Hos alle med forkalkning i kranspulsårene behandles med acetylsalisylsyre. Hvis man ikke tåler acetylsalisylsyre, enten Hvis man får mindre blødinger eller magesmerter, kan man i stedet ta clopidogrel som likevel er en langt dyrere behandling.

Nitroglyserin fås som tabletter, som legges under tungen, eller som spray, som sprøytes inn på tungen. Nitroglyserinen blir tatt opp i kroppen og forbedrer rask blodforsyningen til hjertemuskelen, dels ved å utvide kranspulsårene, så mer blod kan passere, dels ved å avlaste hjertet, så det kan greie seg med mindre oksygen. Nitroglyserin virker på få minutter.

Betablokkere kan forebygge anfall av hjertekrampe. De virker ved å sette ned adrenalins virkning på hjertet – herved kommer hjertet til å «arbeide i et krysser gir». For eksempel er det typisk at pulsen i hvile faller fra 70-80 slag per minutt til 50-60 slag per minutt. På den måten bruker hjertet mindre oksygen, og man kan tåle mer belastning uten å få Hjertekrampe.

Kalsiumantagonister kan også forebygge anfall av hjertekrampe. Kalsiumantagonister virker ved å blokkere noen små kanaler i hjertemusklenes overflate, hvorved hjertemuskelen kan arbeide med et mindre behov for oksygen. Samtidig utvider kalsiumantagonister også kranspulsårene akkurat som nitroglyserin, så blodforsyningen og dermed oksygentilførselen forbedres.

Langtidsvirkende nitroglyserin kan også forbygge anfall av hjertekrampe. Langtidsvirkende nitroglyserin tas som tabletter eller som et plaster, hvor nitroglyserin langsomt tas opp gjennom huden. Virkningsmekanismen er den samme som er omtalt ovenfor.
Betablokkere, kalsiumantagonister og langtidsvirkende nitroglyserin kan godt kombineres. Det er forskjell på noe som virker best hos den enkelte, og ofte må man prøve seg fram.

Ballongutvidelse og operasjon
Hvis røntgenundersøkelsen av kranspulsårene har vist innsnevringer, vil legene i regelen foreslå en ballongutvidelse eller en bypass operasjon. Hvilken type operasjon, man velger, avhenger av hvor mange innsnevringer det er, og hvor på kranspulsårene de sitter.

Ballongutvidelse (PCI) velges som behandling hos 2 ut av 3. Inngrepet ligner en røntgenundersøkelse av kranspulsårene. Via en pulsåre i lysken eller eventuelt fra armen, føres en slange opp til hjertets kranspulsåre. Gjennom denne slangen føres først en mer tynn metalltråd ut i den innsnevret kranspulsåren. Utenpå metalltråd føres et nytt rør, som for enden har en lang ballong, som er fra 2-4 mm i diameter og i regelen 20 mm lang. Ballongen fylles opp med veske, hvorved forkalkningen trykkes ut i kranspulsårens vegg. Ballongen fjernes, og i regelen vil kranspulsåren nå forbli åpen. I de fleste tilfellene innsettes likevel en såkalt «stent», et mindre metallnett, som skal få kranspulsåren til bedre å forbli åpen. I dag er nesten alle stent belagt med en særlig medisin som hindrer fornye innsnevring. Man er i regelen innlagt 2-3 dager og kan være i fullt vigør etter et par dager.

Ballongutvidelse er effektivt til å fjerne hjertekrampe hos de aller flest. 7-8 % vil likevel ha en risiko for tilbakefall innenfor den første årets tid, men så vil man i regelen kunne tilby en ny ballongutvidelse.

By-pas’ operasjon, eller på dansk noen ganger omtalt som «omkjøringsoperasjon», er et inngrep, hvor brystkassen åpnes og nye blodårer – omkjøringer – knyttes mellom legemsspulsåren (aorta) og et sted på hjertets kransspulsårer, som sitter «nedenfor» eller «etter» innsnevringene. Kirurgene anvender ofte blodårer, som tas fra beinet. By-pas’ operasjon er et større inngrep og i de fleste tilfellene er hjertet under inngrepet knyttet til en hjerte-lunge-maskin, som sørger for at blodet blir oksydere og pumpet rundt i kroppen, mens det opereres på hjertet. Nye operasjonsteknikker er under utvikling, og hos en ut av fem kan inngrepet utføres uten hjerte-lunge-maskin. I regelen skal man regne med 7-8 dagers innleggelse og en måneds rekreasjon.

By-pas’ operasjon er effektivt mot hjertekrampe, som i regelen forsvinner. Det er likevel tilbakefall av hjertekrampe hos 2-4 % hver år etter operasjonen, dels fordi de innopererte blodårene forkalker, dels fordi forkalkningene i kranspulsårene forverres.

Annonser:

Legg igjen en kommentar