Diabetes

Tilstand der kroppen ikke er i stand til å ta hånd om sukker.
Et konstant høyt sukkerinntak kan ta knekken på systemet som er ment å skulle regulere tilførselen av sukker til blodet. Et vedvarende høyt blodsukkernivå, kan føre til type 2-diabetes – også kalt ikke-insulinavhengig diabetes eller voksendiabetes.
Diabetes fører til både akutte problemer og problemer på sikt. De umiddelbare problemene som oppstår er de direkte kjemiske konsekvensene av å ha for høye blodsukkerverdier. På lengre sikt fører konstant forhøyede blodsukkerverdier til skader i en rekke av kroppens organer.
Diabetes mellitus er en kronisk stoffskiftesykdom med høyt blodsukker og andre forstyrrelser i stoffskiftet som skyldes mangel på insulin. Type 1-diabetes er insulinavhengig, mens type 2-diabetes ikke er insulinavhengig.
For pasienter som er hardt rammet av diabetes og unge som får akutt diabetes, finnes det ikke noe alternativ til insulin, som de normalt må ha tilførsel av én til to ganger om dagen. Ved hjelp av moderne innretninger, f.eks. sprøyter som ser ut som penner, kan diabetikere i tillegg selv injisere insulin ved behov, og på denne måten til en stor grad oppnå kontroll over egen insulintilførsel. Insulin er et protein man ikke kan ta som tilskudd gjennom munnen. Forskere forsøker imidlertid å komme fram til en behandlingsmetode der en kan unngå at insulinet fordøyes på normalt vis.
Diabetes under svangerskapet kan skape problemer for så vel mor som foster. Lavt blodsukker kan gi føling hos mor. Infeksjoner, særlig i urinveiene, forekommer hyppigere hos gravide med diabetes. Risikoen for spontanabort er økt i første del av svangerskapet. Senere i svangerskapet er risikoen for svangerskapsforgiftning økt, og flere gravide med diabetes føder for tidlig.

Diabetes type 1

De karakteristiske symptomene ved diabetes er:

* økte vannlating
* økte tørst
* økte væskeinntak
* tretthet
* vekttap

Hos personer, som ikke har diabetes, sørger legemet for at innholdet av sukker i blodet hele tiden ligger innenfor en snever grense (4-8 mmol per L). Sukker forekommer i blodet i form av glukose (druesukker).

Det er mange hormoner, som medvirker til regulering av blodsukkeret, og insulin er det viktigste hormonet i reguleringen. Insulin er av betydning for alle legemets celler. Insulin senker bl.a. blodsukkeret ved å øke opptaket av glukose i bl.a. lever og muskler. I forbindelse med inntakelse av føde stiger blodsukkeret, og parallellt hermed stiger innholdet av insulin i blodet. På den måten unngås voldsomme stigninger i blodsukkeret, samt at det atter faller til normalt nivå i løpet av 1-2 timer.

Insulin produseres i beta-cellene i de langerhansk øyer i bukspyttkjertelen. Bukspyttkjertelen ligger i tolvfingertarmens runding like under magesekken. Hvis blodsukkeret blir for lavt, sørger hormonene glukagon, noradrenalin, adrenalin, kortisol og veksthormon for å øke blodsukkeret ved å øke frigjøringen av glukose fra leveren. Glukagon dannes i bukspyttkjertelen, adrenalin og noradrenalin og kortisol i binyrene og veksthormon i hypofysen.

Diabetes viser seg ved for høyt blodsukker pga. for litt insulin i blodet. Man skjelner mellom type 1-diabetes og type 2 diabetes. Flere finnes det noen sjeldnere former. Type 1 diabetes ble tidligere kalt insulin-krevende diabetes eller ungdomsdiabetes, mens type 2-diabetes ble kalt ikke-insulin-krevende eller alderdomsdiabetes. Da unge godt kan få ikke-insulin-krevende diabetes og eldre kan få insulin-krevende diabetes, er man gått bort fra disse betegnelsene. Begge diabetesformer er arvelige.

Under graviditet kan det oppstå forbigående diabetes som forsvinner etter fødselen (gestationel diabetes).

Diabetes kan oppstå som følge av betennelse i bukspyttkjertelen, Cushings sykdom, akromegali og behandling med kortisol (binyrebarkhormon). Diabetes , som oppstår sekundært til andre sykdommer kalles sekundær diabetes.

Ved type 1 diabetes er beta-cellene i de langerhansk øyer ikke lengre i stand til å produsere insulin. Det betyr at blodsukkeret stiger kraftigt etter måltidene, og at det også er forhøye blodsukker i fastetilstanden om morgenen.

Insulinmangelen oppstår pga. en autoimmun betennelsestilstand, som medfører ødeleggelse av beta-cellene. Denne autoimmune prosessen kan framkalles av virusinfeksjon eller giftige stoff i miljøet hos personer, som har de nødvendige arveanleggene for utvikling av type 1 diabetes.

Cirka hver 10 med i sted oppstått type 1 diabetes har minst ett familiemedlem med diabetes.

Hyppighet
I Danmark er det skjønnsmessig 200.000 personer med diabetes. Av disse har cirka 25.000 type 1.

Hos personer under 40 år er hyppigheten av diabetes mindre enn 1 %, og hos personer over 60 år er den 10-15 %.

Årsaker
Personer med diabetes er ikke i stand til å lage tilstrekkelig insulin til å normalisere blodsukkeret. Dette medfører, at karbohydrata i kosten (som i tarmen bl.a. brytes ned til glukose) ikke kan deponeres i vevene i f.eks. lever og muskler. Glukosen forblir derfor i blodet og forårsaker høyt blodsukker (hyperglykæmi).

Hvis blodsukkeret stiger over cirka 10 mmol per L, vil det skilles ut sukker i urinen (glukosuri). Glukosen kan bare skilles ut i urinen sammen med vann, og jo mer glukose, som er i urinen, jo mer vann vil det følge med ut i urinen. Det fører til økte urinmengde, tørst og økte væskeinntak. Kaloritapet pga. utskillelse av glukose i urinen kan føre til vekttap.

Symptomer
Ved type 1 diabetes utvikles symptomene rask enn ved type 2. For øvrig sees de samme symptomene ved begge former for diabetes. Personer med type 1 diabetes er som regel slanke. Ved type 1 diabetes utvikler symptomene seg over dager, uker til måneder. Symptomenes vanskelighetsgrad avhenger av hvor høyt blodsukkeret er.

De symptomer som kjennetegner diabetes mellitus er økte vannlating, som bl.a. gjør at man kanskje må opp flere ganger om natta for å la vannet. Det fører så til økte tørst, og mange har en kanne vann stående på nattbordet ved siden av sengen til å slukke tørsten med.

Kaloritapet i urinen kan gi vekttap, tretthet og mangel på energi. Glukosen i urinen befordrer vekst av sopper i urinen, som hos kvinnen kan medføre kløe i skjeden og på skamleppene, og hos mannen kan det gi det forhudsbetennelse. Noen personer merker stive flekker på undertøyet av den sukkerholdigste urinen.

Noen går til lege eller øyenslege, fordi de får sløret syn. Det skyldes endring i vannsinnholdet i øyets linse i forbindelse med endring i blodsukkeret.

Kramper i leggene særlig om natta og snurrende fornemmelser i hender og fot forekommer også.

Karakteristiske kliniske forskjeller mellom type 1 og type 2 diabetes:

Type 1
– Tynne
– Utvikler seg over dager til uker
– Vanskelige symptomer
– Oppstår særlig hos barn og unge
– Tilbøyelighet til syreforgiftning
– Ofte nærvær av andre autoimmune sykdommer.

Type 2
– Overvektige
– Utvikler seg over uker og måneder
– Lette symptomer
– Oppstår særlig etter 40 års alder
– Mindre tilbøyelighet til syreforgiftning
– Ingen andre autoimmune sykdommer

Faresignal
Hvem sin man plutselig får symptomene:

* økte vannlating
* økte tørst, tretthet
* vekttap

bør man undersøkes for diabetes, særlig hvis andre medlemmer i familien har det.

Hos barn oppstår type 1 diabetes ofte mer akutt. Man må være på vakt, når ens barn f.eks. ikke lengre kan holde på vannet. Hos barn kan sykdommen også begynne med magesmerter og ligne blindtarmbetennelse.

Hva kan man selv gjøre?
Diabetes kan ikke forebygges, men det forskes for full kraft innenfor dette området. Har man type 1 diabetes, kan man selv gjøre utrolig mye for at bedre sin livskvaliteten:

* Vær oppmerksom og reager på høyt og lavt blodsukker.
* Mål blodsukkeret regelmessig.
* Lær selv å ta insulininnsprøytinger.
* Ha alltid druesukker på deg i tilfelle av insulinføling.
* Gå regelmessig til diabeteskontroll hos legen.
* Gå regelmessig til lege med henblikk på kontroll av øyne, fot, nervefunksjon og nyrer.
* Kontakt legen din, hvis du blir syk av annen årsak.

Undersøkelser

* Den endelige diagnosen av diabetes baserer seg på måling av forhøye blodsukker.
* Hvis innholdet av sukker i blodet er høyere enn eller lik med 6,1 mmol per L (eller høyt enn eller lik med 7,1 mmol per L i blodplasma) etter en hel natts faste, har man per definisjon diabetes. Testen bør for en sikkerhetsskyld gjentas en annen dag.
* Hvis innholdet av glukose i plasma tatt på et tilfeldig tidspunkt av dagen (uavhengigt av siste måltid) er høyere enn eller lik med 11,1 mmol per L har man også diabetes. Testen skal likeledes gjentas en annen dag.
* Det er bare sjeldent behov for å stille diagnosen ved hjelp av en sukkerbelastning (glukosebelasting). En sukkerbelastning består i å drikke 75 gram glukose oppløst i vann og få målt blodsukker 5 ganger de neste 2 timene.
* Samtidig med måling av blodsukker undersøkes innholdet av glukose i urinen.
* Legen vil utover blodsukkeret ved de regelmessige diabeteskontrollene også måle sukkerhemoglobin (hemoglobin A1c – blant menigmann kalt «sladreprøven»), som er et mål for hvor godt blodsukkeret har vært kontrollert innenfor de siste 2-3 månedene.

Forløp
Type 1 diabetes kan enda ikke helbredes, men ved korrekt behandling kan man få et normalt liv med mindre risiko for utvikling av diabetiske følgesykdommer.

Behandling

Diett
Allé personer med diabetes skal spise en kost, som den man anbefaler resten av befolkningen dvs.:

* Kosten bør bestå av minst 600 gram grønnsaker og frukt daglig.
* Kosten bør inneholde minst 300 gram fisk – helst fet – per uke.
* Man bør ellers velge magre matvarer ved å minske innholdet av mejeri- og kjøttprodukter i kosten, og høyst 25-30 av energien (kaloriene) i kosten bør komme fra fett.
* Man bør spise 3 hoved- og 3 mellommåltid daglig, og sørge for å få den samme mengden karbohydrat hver dag.

Insulin
Personer med type 1 diabetes krever innsprøyting med insulinunder hud for å oppnå tilfredsstillende diabeteskontroll. Det finnes forskjellige insulintyper, som skiller seg fra hverandre mht., hvor rask virkningen setter inn, og hvor lenge virkningen varer. Det finnes videre blandingpreparater av rask- og langsomvirkende insulin.

For best muligt å etterligne den normale frisetningen av insulin fra beta-cellene gis som regel rask innsettende og kortvarigt virkende insulin forut for de 3 hovedmåltida og middelrask innsettende og middellangt virkende insulin ved 22-23-tiden. På den måten etterlignes den normale frisetningen av insulin i forbindelse med måltidene, og samtidig får man et passende innhold av insulin i blodet om natta.

Som en tommelfingerregel gis 40 % av den samlet insulindosen ved sovetid og resten fordelers til de tre hovedmåltida avhengig av det enkelte måltidets størrelse og sammensetning. Regelmessig mosjon rådes til.

de fleste personene med diabetes anvender insulinpenner til innsprøyting av insulin, mens bare cirka 130 personer i Danmark anvender insulinpumper. Insulinpumpene sørger for konstant innsprøyting av hurtigvirkende insulin gjennom en kanyle, som sitter i mageskinnet.

Man doserer selv en passende mengde insulin i tilslutning til hovedmåltidene. Pumpen er på størrelse med en pakke sigaretter og kan bæres i en lomme eller et belte.

Kontroll
Kontrollen av personer med diabetes er livslang og foregår båter hos egen lege og/eller i diabetespolyklinikk på sykehusene. Formålet med kontrollen er å øke reguleringen av blodsukkeret, oppdage evt. følgesykdommer så tidligere som mulig samt undervisning.

Ved kontrollene tas med diabetesboken, som er en bok, som følger personen med diabetes, og hvor de blodsukkerverdiene som måles der hjemme, skrives ned. I boken er det råd og veiledning, og det står også den behandlingen man får, og hvilke verdier man strever mot.

Rutinekontrollene foregår hver 3-6 måned. Her måles blodsukker og sukkerhemoglobin, vekt og blodtrykk. Samtidig diskuteres og avtales hvordan den fortsatt behandlingen skal være.

Årkontrollerne foregår hver eller hver annet år. Utover de tingene som skjer ved rutinekontrollene, måles «nyretallene» (kreatinin og karbamid) og «salttallene» (natrium og kalium) i blodet, urinen undersøkes for protein (albumin) føttene og øynene undersøkes, og det tas evt. et kardiogram.

Diabetes type 2

* Type 2 diabetes forekommer særlig hos middelaldrende og eldre mennesker.
* Type 2 diabetes er en livsstilssykdom, idet det henger sammen med overvekt og ringe fysisk aktivitet og mosjon. Hyppigheten av sykdommen er sterkt stigende.
* Type 2 diabetes er også en arvelig sykdom og cirka halvdelen av type 2 diabetikerne har et familiemedlem, som også har type 2 diabetes.
* de fleste personene med type 2 diabetes har ikke behov for insulin.

Det er mange hormoner, som regulerer blodsukkeret, og insulin er det viktigste hormonet i reguleringen. Insulin er av betydning for alle legemets celler. Insulin senker bl.a. blodsukkeret ved å øke opptaket av glukose i f.eks. lever og muskler. inne i cellene utnyttes glukose som energi. I forbindelse med inntakelse av føde stiger blodsukkeret, og parallellt hermed stiger innholdet av insulin i blodet. På den måten unngås voldsomme stigninger i blodsukkeret, samt at det atter faller til normalt nivå i løpet av 1-2 timer.

diabetes viser seg ved for høyt blodsukker pga. for litt insulin i blodet. Man skjelner mellom type 1 diabetes og type 2 diabetes. Flere finnes det noen sjeldnere former. Type 1 diabetes ble tidlige kalt insulin-krevende diabetes eller ungdomsdiabetes, mens type 2-diabetes ble kalt ikke-insulin-krevende eller alderdomsdiabetes. Da unge godt kan få ikke-insulin-krevende diabetes og eldre kan få insulin-krevende diabetes, er man gått bort fra disse betegnelsene. Begge diabetesformer er arvelige, men har forskjellig arvelighet.

Under graviditet kan det oppstå forbigående diabetes som forsvinner etter fødselen (gestationel diabetes).

Sekundær diabetes kan oppstå som følge av betennelse i bukspyttkjertelen, Cushings sykdom, akromegali og behandling med binyrebarkhormon. diabetes, som oppstår sekundært til andre sykdommer, kalles sekundær diabetes.

Hyppighet
Her i landet antas, at mellom 150.000 til 175.000 har type 2 diabetes.

Årsaker
Ved type 2 diabetes er beta-cellene fortsatt i stand til å produsere insulin, men its virkningen på vevene er satt ned (insulinresistens). Det betyr at glukosen ikke i tilstrekkelig grad tas opp i vevene etter fødeinntagelse. Det betyr at glukosen har vanskelig ved å komme inn og levere energi til cellene.

En medvirkende årsak til det forhøye blodsukkeret er, at leveren samtidig frigjør glukose fra sitt depotet. I lette tilfeller vil blodsukkeret bare være forhøyet etter måltidene, men normalt mellom måltidene eller i fastetilstanden om morgenen. For å oppnå dette produserer beta-cellene store mengder insulin for å kompensere for den satte ned virkningen av insulin på vevene.

Ved såvel type 1 og type 2 diabetes spiller arvelige forhold en stor rolle.

Symptomer
Som ved type 1 diabetes er hodesymptomene:

* økte tørst
* økte væskeinntak
* økte vannlating
* tretthet
* vekttap

Ved type 2 diabetes kan symptomene være så svake og utvikle seg så langsomt, at det kan gå år, før diagnosen stilles. Personer med type 2 diabetes er som regel overvektige.

Faresignal
Hos eldre setter sykdommen gradvis inn, og det er ofte mer få symptomer. Noen ganger er det eneste symptomet blærebetennelse, sopp i skrittet eller synsforstyrrelser.

Personer som utover type 2 diabetes også lider av overvekt, forhøye blodsukker, for høyt triglycerid (fettstoff) og protein (protein) i urinen, har det såkalte «Metaboliske syndrom». Ved denne tilstanden er det økte risiko for utvikling av hjerte- karsykdom, hvis ikke tilstanden behandles.

Hva kan man selv gjøre?
Hvis det forekommer tilfeller av diabetes i familien, må man være på vakt overfor de symptomene som er nevnt ovenfor. Overvekt og for litt mosjon øker risikoen for å utvikle type 2 diabetes. Derfor bør man unngå overvekt og sørge for regelmessig mosjon.

Undersøkelser

* Ofte oppdages diabetes ved at man finner sukker i urinen ved en rutineundersøkelse.
* Den endelige diagnosen av diabetes baserer seg på måling av forhøye blodsukker.
* Hvis innholdet av sukker i blodet er høyere enn eller lik med 6,1 mmol per L (eller høyt enn eller lik med 7,1 mmol per L i plasma) etter en hel natts faste, har man per definisjon diabetes. Testen bør for en sikkerhets skyld gjentas en annen dag.
* Hvis innholdet av sukker i plasma – tatt på et tilfeldig tidspunkt av dagen og uavhengig av siste måltid – er høyt enn eller lik med 11,1 mmol per L har man også diabetes. Testen bør likeledes gjentas en annen dag.
* Det er bare sjeldent behov for å stille diagnosen ved hjelp av en sukkerbelastning. En sukkerbelastning består i å drikke 75 gram druesukker oppløst i vann og få målt blodsukker 5 ganger de neste 2 timene.
* Samtidig med at man måler blodsukkeret, undersøker man også innholdet av glukose i urinen.
* Ved de regelmessige diabeteskontrollene vil legen utover blodsukkeret også måle sukkerhemoglobin (hemoglobin A1c – blant menigmann kalt «sladreprøven»), som er et mål for hvor godt blodsukkeret har vært kontrollert innenfor de siste 2-3 månedene.

Kontroll
Kontrollen av personer med diabetes er livslang og foregår hos egen lege i samarbeid med diabetespolyklinikk på sykehusene. Formålet med kontrollen er å optimere reguleringen av blodsukkeret, oppdage evt. følgesykdommer så tidligere som mulig og undervisning.

Ved kontrollene tas med diabetesboken, som er en bok, som følger personen, og hvor blodsukkerverdiene, som måles der hjemme, skrives ned. I boken er det råd og veiledning, og det står også den behandlingen man får, samt hvilke verdier man strever mot.

Rutinekontrollene foregår hver 3-6 måned hos egen lege. Ved disse kontrollene måles blodsukker og sukkerhemoglobin, vekt og blodtrykk. Samtidig diskuteres og avtales hvordan den fortsatt behandlingen skal være.

Årkontrollerne foregår hver eller hver annet år i polyklinikk på sykehuset. Utover de tingene som skjer ved rutinekontrollene, måles nyretallene (kreatinin og karbamid), salttallene (natrium og kalium) og fettinnholdet (kolesterol og triglycerid) i blodet. Urinen undersøkes for protein (albumin). Blodtrykk måles, føttene og øynene undersøkes, og det tas evt. et kardiogram.

Egenomsorg
Det finnes forskjellige små apparat i handelen til måling av blodsukker, som er lette og raske å betjene. Mellom de polyklinisk kontrollene er det viktig, at pasienter med diabetes regelmessig måler blodsukker. De målte blodsukkerverdiene skrives ned i diabetesboken eller en annen mindre bok, som pasienten tar med ved enhver diabeteskontroll. Formålet med disse hjemmemålingene av blodglukose er, dels at pasienten får opplysninger om blodsukkeret er tilstrekkelig godt regulert, dels at legen ved de polyklinisk kontrollene kan vurdere hvordan det evt. skal skje endringer i behandlingen. Som en sidegevinst får pasienten også økt sin kunnskapen om hvordan blodsukkeret reagerer på forskjellig kost og mosjon og under sykdom.

Forløp
Akkurat som ved type 1 diabetes kan det etter en årrekke utvikles diabetiske følgesykdommer. Ved stram kontroll av diabetesn minskes risikoen for å få samt utvikle følgesykdommer.

Behandling

Diett
Allé personer med diabetes skal spise en kost, som den man anbefaler resten av befolkningen dvs.:

* Kosten bør bestå av minst 600 gram grønnsaker og frukt daglig.
* Kosten bør inneholde minst 300 gram fisk – helst fet – per uke.
* Man bør ellers velge magre matvarer ved å minske innholdet av mejeri- og kjøttprodukter i kosten.
* Høyst 25-30 av energien (kaloriene) i kosten bør komme fra fett.
* Man bør spise 3 hoved- og 3 mellommåltid daglig, og sørge for å få den samme mengden karbohydrat hver dag.

30-40 % av type 2 diabetikere kan reguleres alene ved kostendring, hvor det bl.a. inngår, at man tar inn færre kalorier.

Mosjon
Da personer med type 2 diabetes som regel er overvektige, anbefales mosjon som ledd i behandlingen av overvekten.

Tabletter
50-60 % av type 2 diabetikere kan ikke greie seg alene ved hjelp av kostomlegging og mosjon, men det må suppleres med tabletter, som senker blodsukkeret.

Tablettene til behandling av type 2 diabetes kan inndeles i forskjellige grupper. De mer anvendt hører til gruppene sulfonylurinstof, glitazon, metiglinid og biguanid.
– Sulfonylurinstoff virker ved å stimulere insulinsekresjonen.
– Biguanid virker ved å hemme frigjøringen av glukose fra leveren, ved å øke vevenes følsomhet for insulin og ved å forsinke opptaket av glukose fra tarmen.
– Glitazon øker vevenes følsomhet for insulin særlig i muskel- og fettvev.
– Metiglinid (postprandial glukoseregulatorer) stimulerer frisetningen av insulin fra betacellene på en måte, som ligner den normale insulinfrisætning.

Insulin
Personer med type 2 diabetes behandles med insulin (se type 1 diabetes ), hvis det ikke lykkes å oppnå tilstrekkelig god regulering av blodsukkeret med kostomlegging, mosjon, vekttap og tablettbehandling.

Nettsteder om Diabetes mellitus:

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=1150

Norges Diabetesforbund: Type 1-diabetes
Diabetes mellitus er vår vanligste stoffskiftesykdom. Diabetes er en kronisk sykdom som skyldes mangel på hormonet insulin og/eller nedsatt insulinvirkning
www.diabetes.no/index.asp?id=23017

Diabetes mellitus
Innholdsfortegnelse. Diabetes mellitus · Diabetes mellitus – 2% · Konsekvenser av DM · Diagnose · Diagnostiske grenser · Tilfeldig ikke-fastende måling
www.uib.no/isf/people/doc/knut/diabetes/

NOVA – Diabetes og livskvalitet
I prosjektet undersøkes hvordan diabetes mellitus påvirker livskvaliteten hos … Data dokumenterer en klar økning i utbredelsen av diabetes mellitus
www.nova.no/index.gan?id=94&subid=0

Norsk selskap for allmennmedisin
Diabetes mellitus. Kontaktperson: Tor Claudi, Bodø. Øvrige medlemmer: Kristian Midthjell Verdal, John Cooper Stavanger, Kristian Furuseth Jessheim
www.legeforeningen.no/index.gan?id=21284

Diabetisk fotsykdom (Fodsykdom ved diabetes)

Fotsår hos folk med diabetes oppstår dels som følge av satte ned følesans på grunn av diabetisk nervebetennelse, dels som ledd i diabetisk karsykdom med satte ned blodforsyning. Sårene kan opptre både på tær og fot. Sårene heler langsomt og krever mange sykedager. Den ytterst konsekvensen fotsår er, at det oppstår koldbrann, hvor vevet dør og blir svart.

Hyppighet
5-10 % av personer med diabetes har fotsår.

Årsaker
Sårene oppstår dels pga. nervebetennelse, dels pga. karsykdom, og som regel er det tale om en kombinasjon av begge deler. Den satte ned følesansen som følge av nervebetennelsen gjør at man ikke så lett legger merke til om det er fremmedlegemer (steiner, spiker etc.) i fottøyet, eller om fottøyet klemmer. Derfor oppstår det lett sår. Hjerte- medfører at det er mindre blodforsyning til tær og fot, hvilket gir en satte ned levedyktighet av huden og vevet i foten.

Symptomer

* Fotsår kan være mer smertefulle, men ofte er det få eller ingen smerter pga. den manglende smertesansen, som kan være en følge av nervebetennelsen. Sårene kan bli betente, og infeksjonen kan spres til resten av kroppen. Hvis kretsløpet er mer satt ned, risikerer man at det oppstår koldbrann. Verker og krampe i legg, lår og baller, som oppstår under gang og letter i hvile er et mer vanlig men sent symptom på satte ned blodforsyning pga. åreforkalking i beina.

Faresignal
Satte ned følesans og kalde fot med blek og glatt hud samt sparsom behåring tyder dels på nervebetennelse, dels på satte ned kretsløp, og er en advarsel om at det er økte risiko for å få fotsår.

Hva kan man selv gjøre?

* Forebyggelse av fotsår er mer viktig.
* Man bør etterse sine føttene hver dag og se etter rødme, hard hud, sår og soppeinfeksjoner. Føttene skal holdes varme og tørke. Føttene vaskes daglig i lunkent vann med såpe, som har en nøytral ph-verdi, og de tørkes grundig etterpå.
* Fottøyet skal være romslig og overlæret mykt. Den riktige skoestørrelsen får man ved å avtegne sin nakne fotens omriss på et stykke papir, mens man støtter på foten og heretter klippe omriss ut. Utklippet skal kunne ligge helt flat i skoene.
* Fottøyet bør etterses med henblikk på skarpe kanter, småsteiner og spiker.
* Røyking frarådes.
* Optimal regulering av diabetesn rådes til.
* Regelmessig kontroll hos fotterapeut er obligatorisk.
* Man bør aldri selv behandle hard hud og liktorner med sakser, kniver, fothøvler eller andre ting, som skader huden.
* Bruk ikke liktornplaster. De kan skade huden.

Undersøkelser
Legen vil regelmessig undersøke ens fot og skotøy. Han/hun vil særlig legge merke til tegn på nervebetennelse (satte ned følesans og fot-deformitet) samt tegn på satte ned kretsløp (kald, blek, og glatt hud, manglende behåring og satte ned eller manglende pulser i fotens pulsårer).

Refleksene vil bli undersøkt med en refleksshammer og vibrasjonssansen med en stemmegaffel. Noen ganger vil blodtrykket på tær og fot bli målt og røntgensundersøkelse av føttene foreta.

Forløp
Forløpet av diabetisk fotsykdom avhenger mer av evnen til å forebygge at det oppstår sår og infeksjon som angitt under «Hva kan man selv gjøre?». Ved regelmessig kontroll hos fotterapeut og lege samt optimal regulering av diabetesn kan man sette ned risikoen for koldbrann og amputasjon. Diabetikere kan etter legehenvisning få 60 % tilskudd til utgiftene til konsulation hos en legeautorisert fotterapeut.

Behandling
Tobakksrøyking frarådes. Forhøye blodtrykk, – blodglukose og – fettinnhold i blodet behandles. Legen vil noen ganger ordinere behandling med stoff, som forebygger blodpropper i beina. Hos fotterapeuten kan årsaken til fotsåret finnes, så ens fot kan avlastes med trykkabsorberende skoinnlegg, nedgrodd negler behandles og liktorner samt hard hud fjernes.

Legen vil behandle eventuelle infeksjoner med antibiotikum, fotsopp med svampemidlerog væskeopphoping med vanndrivende legemidler. Ved fotsår med infeksjon kan det bli behov for avlastning av foten under innleggelse. Kirurgen vil fjerne betent vev og vev med satte ned kretsløp. Det kan oppstå behov for bypass operasjon på beina, så man kan unngå amputasjon.

Diabetisk hjerte-karsykdom (Hjerte-karsykdom vet diabetes)

Åreforkalkingen opptrer særlig i hjertets kranspulsårer, i pulsårene i beina og i hjernens kar. Åreforkalking opptrer hyppigt hos personer med diabetes enn hos personer, som ikke har diabetes. Omvendt er diabetes hyppig forekommende hos pasienter med koronarsygdom. Pasienter med diabetes og koronarsygdom har en økte dødelighet.

Hyppighet
Sykdommer som følge av åreforkalkinger (blodpropp i hjertet, åreforkalking i beina og blodpropp i hjernen) opptrer 2-4 ganger hyppigt hos personer med diabetes enn hos personer uten diabetes.

Årsak
Årsaken til den økte forekomsten av åreforkalkingen hos pasienter med diabetes er ikke kjent, men for høyt blodsukker spiller sannsynligvis en rolle. Tobakksrøyking, fedme, forhøye blodtrykk og forhøye fettinnhold i blodet øker risikoen for åreforkalking.

Symptomer

* Åreforkalking i hjertets kranspulsårer kan gi smerter i brystet særlig ved fysisk anstrengelse. Den kan også medføre at hjertets pumpefunksjon avtar, og man får åndenød og hevet bein. Normalt gir blodpropp i hjertet kraftige knugende smerter i brystet. Hos pasienter med diabetes er det noen ganger ingen smerter ved blodpropp i hjertet på grunn av at pasienten samtidig har nervebetennelse (neuropati).
* Åreforkalking i beina gir smerter ved gang – i form av kramper i leggene. Det gjør, at man må stanse opp, før man igjen kan gå videre. Åreforkalkingen bidrar til risikoen for at det oppstår fotsår.
* Blodpropp i hjernen kan medføre halvsidig lammelse og evt. taleforstyrrelse.

Faresignal
Hvis man får smerter i brystet, får fotsår eller krampe i leggene ved gang, må man være oppmerksom på at det kan være tegn på åreforkalking.

Hva kan man selv gjøre?
Utover å optimere reguleringen av diabetesn er det viktig, at man får behandlet eventuelle risikofaktorer:

* Forhøye blodtrykk
* Overvekt
* For høyt fettinnhold i blodet
* Sigarettrøyking.

Undersøkelser

* Har man tegn på åreforkalking, undersøker legen om man har hevet bein og lytter med stetoskop på hjerte og lunger. Det vil også bli tatt et kardiogram, røntgenundersøkelse av hjerte og lunger og evt. kavet en arbeidsbelastning på en mosjonssykkel, med samtidig registrering av kardiogrammet (arbeids-ekg).
* Pulsene i beina vil bli undersøkt, og det vil evt. bli foreta blodtrykksmåling på beina for å vurdere kretsløpet.

Forløp
Forløpet avhenger helt og holdent av utbredelsen av åreforkalkingen, og hvor tidligere behandlingen settes inn.

Behandling

* Behandling av hjertesykdom pga. åreforkalking i hjertet vil avhenge av hvilke symptomer man har, og hva legen finner ved sine undersøkelsene. Det kan bli behov for forskjellige former for hjertemedisin, som styrker hjertets pumpefunksjon og regulerer hjertets rytme. Åreforkalkingen i kranspulsårene kan bli så uttalt, at det må foretas en bypass operasjon eller ballongutvidelse.
* Åreforkalking i beina kan bli så uttalt og smertefull, at det blir behov for å innoperere nye kar i beina, foreta bypass operasjon eller ballongutvidelse av karene.

Syreforgiftning ved diabetes (Diabetisk ketoacidose)

Syreforgiftning ved diabetes opptrer bare hos personer med type 1 diabetes. Det er en alvorlig tilstand, som ubehandlet kan føre til døden. Ved syreforgiftning pga. diabetes er det høyt blodsukker og blodets surhetsgrad er økt (ph-verdien i blodet er satt ned) Man skiller ut store mengder sukker og syre (ketonstoff) i urinen.

Årsaker
Årsaken til syreforgiftning ved diabetes er akutt oppstått uttalt insulinmangel. Det fører til kraftig dannelse og frisetning av glukose (druesukker) og ketonstoff (sure stoff) fra leveren. Pga.. insulinmangelen blir glukosen og ketonstoffene ikke opptaket og brutt ned i vevene, og hopes opp i stedet for i blodet, hvoretter de skilles ut i urinen. Da det samtidig er en økte dannelse av adrenalin fra binyrene, oppstår det en økte nedbrytning av fettvev med frigjøring av syrer. I leveren blir disse såkalte fete syrene omdannet til ketoner. Disse syrer danner etterfølgende hydrogenioner, og dermed faller kroppens surhetsgrad. Ketonstoff og glukosen skilles ut i urinen.

Symptomer
Ved diabetisk syreforgiftning er man mer syk. Man føler uttalt tretthet og allmenn svakhet og har kraftigt tørst og stor vannlating. Ved uttalt syreforgiftning kan man bli omtåket og til og med helt bevisstløs.

Ved den kliniske undersøkelsen finner legen at kroppen mangler veske at pulsen er rask, blodtrykket satt ned og pusten er rask og dyp. Pasientens ånde lukter av nyslått høy eller fruktkjeller pga. ketonstoff i utåndingsluften.

Noen personer får magesmerter, kvalme og oppkast i forbindelse med syreforgiftning. Det kan føre til at man blir innlagt på kirurgisk avdeling under f.eks. diagnosen blindtarmbetennelse, før man finner ut av at årsaken til magesymptomene er kraftig utskillelse av glukose og ketonstoff i urinen som tegn på syreforgiftning.

Faresignal
Man skal være oppmerksom på om man plutselig får:

* Kraftig tørst og vannlating.
* Føler åndenød og uttalt tretthet.

Hva kan man selv gjøre?

* Hvis man finner høyt blodsukker og ketonstoff i sin urinen, skal man kontakte sin legen med henblikk på råd og ekstra insulin.
* Syreforgiftning kan oppstå i forbindelse med andre sykdommer som f.eks. infeksjoner med feber. I en slik situasjon bør man måle blodsukkeret hyppig og undersøke urinen for ketonstoff, slik at man kan øke sin dosen av hurtigvirkende insulin i samråd med sin legen. Det hender, at personer med feber, kvalme og oppkast feilaktig tar for litt insulin, fordi de mener, de skal ha mindre insulin, når de ikke spiser. Det skal som nevnt i stedet for gis mer enn den vanlige daglige insulindosen, da behovet for insulin som regel stiger under sykdom.
* Syreforgiftning kan naturligvis også oppstå, hvis man av en eller annen grunn holder opp med å ta sin insulinet. Man kan ikke få syreforgiftning ved å smovse i fløtekake og godteri, så lenge man tar sin insulinet, men det er likevel ikke tilrådelig.
* Hvis man behandles med insulinpumpe, skal man være mer oppmerksom på svikt av pumpen. Pumpen inneholder hurtigvirkende insulin, og ved pumpesvikt vil det bare gå 6-8 timer før kroppen er uten insulin, og syreforgiftning vil oppstå, hvis det ikke straks gis insulin.

Undersøkelser
Diabetisk syreforgiftning krever akutt innleggelse. Det vil straks bli undersøkt for sukker og ketonstoff i urinen og tatt blod fra en pulsåre i håndleddet. Det siste er for å se hva blodets surhetsgrad er. Heretter vil man bli undersøkt for evt. andre sykdommer – spesiellt infeksjoner.

Forløp
I langt de fleste tilfellene vil man under behandling være brakt ut av syreforgiftningen i løpet av et par døgns tid. Man kan skrives ud, når diabetesn atter er velregulert.

Behandling
Behandlingen går ut på raskest mulig å tilføre den vesken (ofte helt opp til 6-7 liter) og de saltene (kalium og natrium) kroppen mangler, samt gi hurtigvirkende insulini muskelen hver time. Vann og saltene gis som dropp i en vene (blodårer). Under hele forløpet vil det med jevne mellomrom bli tatt blodprøver for å vurdere blodsukker, surhetsgrad og væskebalanse. Man blir nøye overvåket og får taket blodtrykk, målt puls og temperatur samt mengden av skilte ut urin. Evt.. infeksjon behandles med antibiotikum.

Diabetisk nyresykdom (Nyresykdom ved diabetes)

Nyresykdom ved diabetes kan forekomme som ledd i følgesykdommene. I starten gir den ingen symptomer, men kan vise seg ved utskillelse av proteiner (albumin) i urinen. Hvis sykdommen forverres, kan den føre til satte ned nyrefunksjon med forhøye blodtrykk og hevelse av beina.

Normalt skiller ut man mindre enn 30 mg albumin per døgn. Hvis man skiller ut mellom 30 og 299 mg albumin per døgn, er det et tegn på begynnende nyresykdom. Ved verdier over 300 mg albumin per døgn har man diabetisk nyresykdom.

Hyppighet
20-40 % av dem, som har type 1 diabetes/insulinkrevende diabetes, vil etter mange år utvikle diabetisk nyresykdom. Hos dem, som er type 2 diabetikere/ikke-insulin-krevende, forekommer nyresykdom noe sjeldnere.

Risikoen for å utvikle diabetisk nyresykdom økes med den tiden man har hatt diabetes. Akkurat som dårlig kontroll av diabetesn og for høyt blodtrykk øker risikoen.

Årsaker
Årsaken til nyresykdommen er opphopning av forskjelligartede sukker-proteiner, som gjør nyrene utette for kroppens proteiner. Det opptrer derfor proteiner i urinen. Opphopningen skyldes dårlig kontroll av diabetesn gjennom en rekke år.

Symptomer
Diabetisk nyresykdom gir gjennom mange år ingen symptomer. Når nyrefunksjonen blir påvirket, stiger blodtrykket, og man hoper veske opp i kroppen, samt får hevelse av beina. Hvis nyresykdommen forverres, kan man få kvalme, oppkast, tretthet og hudkløe.

Faresignal
Ringe kontroll av diabetesn gjennom lengre tid er et dårlig tegn, særlig hvis det samtidig konstateres eggehvite i urinen.

Hva kan man selv gjøre?

* Man bør som alltid tilstrebe en optimal regulering av diabetesn.
* Man bør regelmessig få målt sitt blodtrykket.
* Få undersøkt urinen for proteiner.
* Det er viktig å få behandlet evt. forhøye blodtrykk.

Undersøkelser

* Ved mistanke om nyresykdom vil legen måle ens blodtrykk og undersøke om det er tegn på at man hoper opp veske i kroppen, f.eks. i form av hevet ankler.
* Legen vil videre ta en blodprøve og hermed få et mål for ens nyrefunksjon.
* Legen vil måle hvor mye protein, det skilles ut i en urinprøve. Pasienter med type 1 diabetes vil bli undersøkt for protein i urinen en gang om året, når man har hatt diabetes i 5 år. Hos pasienter med type 2 diabetes vil urinen bli undersøkt for protein, så snart diagnosen er stilt og heretter en gang om året. Gravide diabetikere vil også bli undersøkt for protein i urinen.

Forløp
Det er vanskelig å forutsi forløpet av nyresykdom ved diabetes. Tidlig behandling med medisin, som senker blodtrykket, kan forsinke utviklingen.

Behandling
Behandlingen av diabetisk nyresykdom er blitt mer forbedret gjennom de senere årene. Den varierer alt etter symptomene:

* Behandlingen går først og fremst ut på å optimere reguleringen av diabetesn.
* Et likeså viktig element er behandling av et evt. forhøye blodtrykk. Man tilstreber et blodtrykk på under 130/80 mm kvikksølv.
* Hvis det er protein i urinen, vil man også behandle med midler, som senker blodtrykket, også enda blodtrykket er normalt.
* Væskeopphoping i kroppen behandles med vanndrivende medisin
* Hvis det oppstår nyresvikter, behandles det med dialyse og nyretransplantasjon.

Diabetisk øyensykdom (Øyensykdom ved diabetes)

* Diabetisk øyensykdom er den følgesykdommen som forekommer hyppigst ved diabetes.
* Sykdommen angriper øyets netthinne (retinopati) og kan også føre til grønn stær (glaukom). Flere forekommer grå stær (katarakt) litt hyppigere hos personer med diabetes. Netthinnesykdommen fører til utsildring av veske og protein fra netthinnen. I verste fall blir det utviklet nye kar, som vokser borte over netthinnen.
* Den kan føre til blindhet, hvis den ikke behandles.
* Både personer med type 1/insulinkrevende og type 2/ikke-insulin-krevende diabetes kan utvikle diabetisk øyensykdom.

Hyppighet
Etter mer enn 20 år med diabetes har cirka 80 % forandringer i netthinnen. Det er den hyppigste årsaken til blindhet hos voksen i alderen 20-74 år. Ofte er forandringene imidlertid så små, at det ikke er satt ned syn.

Årsaker
Man kjenner ikke årsaken til den diabetiske øyensykdommen. Man vet likevel at risikoen for å få sykdommen økes med den antallet år man har hatt diabetes. Det er også en sammenheng med langvarig dårlig regulering av diabetesn og utviklingen av diabetisk øyensykdom.

Symptomer
Den diabetiske øyensykdommen gir i en lang periode ingen symptomer. Sent kan det oppstå gradvis nedsettelse av synet.

Faresignal
Langvarigt dårlig regulering av diabetesn er et faresignal og bør føre til undersøkelse av netthinnen.

Hva kan man selv gjøre?

* Konstant optimal kontroll av diabetesn er den viktigste forebyggende foranstaltningen. Optimal regulation av blodtrykket setter ned også risikoen for satte ned syn.
* Hvis man får symptomer fra øynene, skal man henvende seg til øyenlegen og få foretatt en syntest, en undersøkelse av øyebakgrunnen (oftalmoskopi) og evt. få tatt et bilde av netthinnen (fundusfoto).
* Enda man ingen plager har, skal man ha foretatt oftalmoskopi eller få tatt et fundusfoto en gang om året.

Undersøkelser
Man bør gå til regelmessig kontroll av øynene i form av oftalmoskopi. Pasienter med type 1 diabetes skal ha undersøkt øynene innenfor de første fem år etter diagnosen av diabetes. Pasienter med type 2 diabetes skal ha undersøkt øynene kort tid etter diagnosen av diabetes. Undersøkelsen foretas fremover for begge typer diabetes med 1-2 års intervall.

* Ved oftalmoskopi kikker man direkte på netthinnen gjennom et oftalmoskop. Det gjøres etter at pupillen er blitt utvidet med øyendråper. Ved å fotografere netthinnen (fundusfoto) kan man få et bilde, som legen kan vurdere netthinnen ut fra – evt. sammen med kolleger. Fundusfoto kan videre brukes til å sammenligne med tidligere foto.

Behandling

* Det er viktig hele tiden å tilstrebe så god en regulering av diabetesn som mulig. Også enda det er oppstått mindre forandringer i netthinnen.
* Det er også av viktighet å få behandlet evt. forhøye blodtrykk.
* Den diabetiske netthinnesykdommen kan behandles med fotokoagulasjon (laserbehandling), hvor man ved hjelp av varme brenner hull i netthinnen. På den måten oppnår man at synet bedre bevares i resten av netthinnen.
* Uklarheten i glasslegemet kan fjernes ved operasjon (vitrektomi).
* Man behandler grå stær med operasjon.
* Grønn stær behandles med enten øyendråper eller operasjon.

Diabetisk hjerte-karsykdom (Hjerte-karsykdom ved diabetes)

Symptomer

Faresignal
Hvis man får smerter i brystet, får fotsår eller krampe i leggene ved gang, må man være oppmerksom på at det kan være tegn på åreforkalking.

Hva kan man selv gjøre?
Utover å optimere reguleringen av diabetesn er det viktig, at man får behandlet eventuelle risikofaktorer:

* Forhøyet blodtrykk
* Overvekt
* For høyt fettinnhold i blodet
* Sigarettrøyking.

Undersøkelser

Forløp
Forløpet avhenger helt og holdent av utbredelsen av åreforkalkingen, og hvor tidligere behandlingen settes inn.

Behandling

Diabetes

Legg igjen en kommentar Avbryt svar