Legionærsyken er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien Legionella pneumophila, som arter seg som en lungebetennelse.
Dette er en lungebetennelse forårsaket av en spesiell gruppe bakterier som heter Legionella. Legionærsykdommen skiller seg i første omgang ikke klart fra andre lungebetennelser. Vanligvis har pasienten høy feber, slapphet, tretthet, brystsmerter og pusstilblandet, grønn-gult oppspytt ved hoste.
Utbruddet skjer vanligvis fra VVS-anlegg, der kjøletårn har det største potensialet for å smitte mange. Bakterien overføres med oppvarmet vann, oftest gjennom dusjanlegg eller luftrenseanlegg i hotell og kjøpesentra.
Diagnosen kan stilles ved dyrking av bakterier fra oppspytt eller halsprøve, en undersøkelse som tar noen dager. Det kan også påvises spor av Legionella-bakterien i urinen (antigener). Blodprøve til påvisning av antistoffer vil gi utslag først etter 3-6 uker. Røntgenbilde av lungene kan også være til hjelp.
Sykdommen ble først beskrevet i juli 1976 i Philadelphia, hvor det var et større utbrudd av sykdommen under årsmøtet til the American Legion (amerikanske krigsveteraner), derav navnet. Dette årsmøtet ble avholdt ved The Bellevue Stratford Hotel, hvor det senere viste seg at ventilasjonssystemet var infestert med Legionella. Både personer som oppholdt seg i hotellet, men også personer som passerte forbi hotellet på gaten ble smittet. Sykdommen ble derfor i en periode også populært kalt «broad street pneumonia».
Legionellose er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel.
Referanser
1. Berdal JE. Legionellapneumoni – viktig differensialdiagnose ved pneumoni etter utenlandsreise. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3128-32.
2. Folkehelseinstituttet. Legionellose i Norge 2005 og 2006, Publisert 20.6.2007.
3. Fang GD, Fine M, Orloff J, Arisumi D, Yu VL, Kapoor W et al. New and emerging etiologies for community-acquired pneumonia with implications for therapy: a prospective multi-center study of 359 cases. Medicine 1990; 69: 307-16.
4. File TM Jr, Tan JS, Plouffe JF. The role of atypical pathogens: Mycoplasma pneumoniae, Chlamydia pneumoniae, and Legionella pneumophila in respiratory infection. Infect Dis Clin North Am 1998;12:569-92,vii.
5. Shands KN, Ho JL, Meyer RD, Gorman GW, Edelstein PH, Mallison GF, et al. Potable water as a source of Legionnaires’ disease. JAMA 1985;253:1412-6.
6. Butler JC, Fields BS, Breiman RF. Prevention and control of Legionellosis. Infect Dis Clin Pract 1997;6/7:458-64.
7. Straus WL, Plouffe JF, File TM Jr, Lipman HB, Hackman BH, Salstrom SJ, et al. Risk factors for domestic acquisition of legionnaires disease. Ohio Legionnaires Disease Group. Arch Intern Med 1996;156:1685-92.
8. Roig J, Aguilar X, Ruiz J, Domingo C, Mesalles E, Manterola J et al. Comparative study of Legionella pneumophila and other nosocomial-acquired pneumonias. Chest 1991; 99: 34-50.
9. Stout JE, Yu VL. Legionellosis. N Engl J Med 1997;337:682-7.
10. Berdal BP, Jenum PA. Serologisk undersøkelse ved mistanke om legionærsykdom. MSIS 2001; 36.
11. Kauppinen M, Saikku P. Pneumonia due to Chlamydia pneumoniae: prevalence, clinical features, diagnosis, and treatment. Clin Infect Dis 1995;21(suppl 3):S244-52.
12. Statens helsetilsyn. Bruk av antibiotika i sykehus. Oslo: Elanders Publishing AS, 2001.
13. Vergis EN, Indorf A, File TM Jr, Phillips J, Bates J, Tan J, et al. Azithromycin vs cefuroxime plus erythromycin for empirical treatment of community-acquired pneumonia in hospitalized patients: a prospective, randomized, multicenter trial. Arch Intern Med 2000;160:1294-300.
14. Gupta SK, Sarosi GA. The role of atypical pathogens in community-acquired pneumonia. Med Clin North Am 2001;85:1349-65,vii.
15. Garåsen H, Sagvik E, Kvendbø J, et al. Legionella i Trondheim – smitteoppsporing og miljøkartlegging. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1791-3.
16. Fine MJ, Smith MA, Carson CA, Mutha SS, Sankey SS, Weissfeld LA, et al. Prognosis and outcomes of patients with community-acquired pneumonia. A meta-analysis. JAMA 1996; 275:134-41.
* Edelstein PH. Legionnaire’s disease. Clin Infect Dis 1993; 16: 741
* Tierney LM, McThee SJ, Papadakis MA (eds). Current Medical Diagnosis & Treatment. Stanford, Appleton & Lange, 1998
Legionærsyken behandles med antibiotika, vanligvis quinoloner (levofloxacin, moxifloxacin, gemifloxacin) eller nyere makrolider (azithromycin, clarithromycin, roxithromycin). Disse preparatene er virksomme fordi de har en god intracellulær penetranse.
Nettsteder om Legionærsyken:
Legionærsyken – Informasjon
Legionærsyken – Informasjon. ykdommen kjent som legionellose eller legionærsyken, ble navngitt etter et utbrudd av en alvorlig lungebetennelselignende..
www.legionellacontrol.com/norge/legion%E6rsyken-informasjon.htm
VG Nett – Helse : Dette er Legionærsyken
Legionærsyken er en form for lungebetennelse som forårsakes av bakterier som typisk finnes i innsjøer, elver og andre fuktige steder.
www1.vg.no/helse/artikkel.php?artid=278278
Hva er legionærsyken?
Legionærsyken rammer menneskelungene og forårsakes av bakterien Legionella pneumophila (Foto: Center for Disease Control, USA). Sykdommen har en dødelighet.
www.forskning.no/Artikler/2003/august/1060260715.08
Legionærsyken – www.nettkatalogen.no
1 gule treff for Legionærsyken – Norge med telefonnummer, adresse og kart. Oppdaterte opplysninger for legionærsyken registrert 07.08.2007.
www.nettkatalogen.no/bransjelist/legion%E6rsyken/1.htm
Annonser: